Når jeg blir spurt om jeg ønsker å være med til Rott, ja da er jeg ikke vanskelig å be. Jeg har vært der en gang før, og det kan du lese om HER.

Rott er øya som ligger rett utenfor Tananger, som har 3 fastboende og som er bilfritt. (I mitt forrige innlegg fikk jeg beskjed om at det kun var en med postadresse her, men har fått fortalt siden at det er 3) Bilene du ser på bilde er kun her for vei/kai arbeid og ikke noe som en normalt ser på øya.

Rott består av to øyer som er bundet sammen av en landtunge. På den ene er det bebyggelse og den andre er hjemsted for utallige måker. Den sistnevnte er fredet på sommerhalvåret på grunn av fuglelivet.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Rundt 1920 hadde de rundt 50 som bodde her og det var omkring 9 gårdsbruk på øya. Da var det egen skole, butikk og de hadde også postnummer og hadde en egen valg krets.

Fraflyttingen startet etter 2.verdenskrig, og i 1964 var det bare en elev igjen på skolen. Da bodde det 15 stykk her. En liten oppblomstring på folketallet kom på 70-tallet, men fra da  har innbyggertallet sunket fra år til år.

Bygningene som i dag står blir brukt til ferieboliger og øya kan også skimte med egen pub, arrangement lokale og flere utleie enheter.

For å komme seg til dette øyparadiset må du ankomme i egen båt. Fra Tananger tar det om lag en halvtime, men fra Stavanger går det nok om lag en time. Blåser det kraftig kan det være en tøff tur.

 Så har du en egen båt, tilgang til båt eller blir spurt om å være med hit, kommer du ikke til å angre om du tar turen eller takker ja. La mas og tjas ligge, senk skuldrene og bare nyt. Det gjorde vi.

Et annet alternativ er at Hummeren Hotel har guidede turer hit som du finner mer informasjon om HER.

Legger ved noen bilder og så håper jeg du liker de.

Bilde er fra innseilingen. Bilene du ser i bildet er på grunn av noe arbeid som de holder på med rundt kai området.

Denne minen er fint plassert på et berg og har utsikt over innseilingen.

Og hva er en øy uten veiskilt?

Fint og frodig :

Vi stoppet opp her og hadde en liten rast. Tross om ikke eierne av dette flotte feriehuset var hjemme tok vi oss litt til rette som du ser – siden vi kjenner eierne.

Noen koselige detaljer:

Huset du ser er det gamle skolehuset. Det brukes i dag til arrangementer, og ikke minst hovedsete for den årlige Rockefestivalen “Rott Rock” som finner sted hvert år i august. Ta gjerne en titt inn på web siden HER.

Skolehuset ble bygget i 1875 men har blitt rehabilitert de senere årene og satt tilbake i slik det var når det var nytt.

Igjen må vi takke for et herlig besøk Rott. Håper det ikke er lenge til neste gang.

Storafjellet som ligger i Vikeså i Bjerkreim Kommune er absolutt ikke å forakte når været viser seg på sitt beste.

Selve toppen er 537 moh på sitt høyeste, men gapahuken og tur boken er plassert på 489 moh. Her stopper både stien og merkingen.

For å komme til Storafjellet kan du parkere på lageret til Teknisk Etat eller som oss ved barnehagen. Fra Stavanger følger du E39 sørover mot Vikeså, og i bunn av bakken ned til bygda svinger du til venstre med Circle K bensinstasjonen. Følg vei 503 opp mot Vikeså Skole og så kommer både Teknisk Etat og Barnehagen hvor du kan parkere. Da ser du merkingen og hvor du kan starte turen.

Turen opp tok om lag en time og vi valgte den enkleste veien som er Helgestien. Terrenget var fint, med noen få bratte partier. Ned igjen valgte vi rundturen, som tok oss også gjennom noen beiter hvor det gikk sauer. Denne tok litt i underkant av en time. Stiene er godt merket, og så er det koselige skilt hele veien opp.

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.

Utsikt fra Gapahauken:

Litt stemningsbilder

Nydelig utsikt når en kommer litt opp:

Flotte løyper:

Og så kommer belønningen. Nydelig utsikt i alle retninger:

Traff på denne karen på veien:

Og disse koselige:

Takk for turen, og er du i området er dette absolutt en tur å anbefale.

Befinner du deg i Haugesund og ønsker en litt annerledes opplevelse anbefaler jeg virkelig at du tar turen til Røvær. Dette øysamfunnet ligger en kaffekopp unna (ca. 20 min.) Haugesund sentrum hvis du hopper på Rutebåten som går direkte flere ganger daglig.

På Røvær har du alt du kan drømme om. Museer, strand, turer med ribb båt, volleyballbane, hotell, vandrerhjem, lekeplass, ballbinge og masse flott natur. Det er merket løyper som en kan følge, som tar deg til øyas høyeste punkt eller om du ønsker litt historie og tar turen til Viking tuftene som er en fin gåtur unna. Ellers er det trange flotte kanaler som gjør øya lun og spennende.

I dag bor det i underkant av 100 fastboende, og øy befolkningen ønsker deg hjertelig velkommen hvis du ønsker å bosette deg her. Her på øya har de skole, egen døgnåpen butikk, vakker natur, god atmosfære og ingen bil støy da øyriket er bilfritt.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

I dag er havbruk en viktig næring for øysamfunnet. Røvær Fiskefarm startet med kveite i 1997, og i 2002 fikk de konsesjon for oppdrett av laks. De endret da navn til Røvær Fjordbruk. I dag produseres det 4-5000 tonn laks hvert år, og de har 5 ansatte og 1 lærling.

Men er du som oss som kun ønsker  en titt og følelse av å bare være, kan en enkelt dra på en dagstur til øya. Jeg garanterer at du kommer til å stortrives og at dagen går fort.

Jeg legger ved noen bilder fra turen vår og håper du liker de.

Så langt tilbake som Steinalderen har det vært bosetting her, og dette vites da det er funnet rester fra boplasser, grav røyser stein legging, rydnings røyser, hellere og offerfunn fra den tiden. I Grønavikjo ble det funnet rester av et forhistorisk fiskevær med 14 hustufter, og de eldste er fra yngre jernalderen. Dette vises også at det har eksistert et organisert sesong fiske langs kysten. Øya har lune viker og er i nærheten av gode fiskeplasser og det er dette som har gjort øya attraktiv for bosetting.

På 1800-tallet, da det var et kraftig økning i folketallet i Norge, var folk stadig på flyttefot og på jakt på det utkomme. Røvær med sin korte vei til fiskeplassene samt en ypperlig havn gjorde at folk slo seg til her, i tiden når det var rikt sildefiske i distriktet.

En dato som gjorde øya kjent landet rundt og som har satt dype spor i befolkningen på øya er 13. oktober 1899. Av øyas da 130 innbyggere, omkom 30 på vei hjem fra en begravelse på Udland kirkegård i Skåre Kommune (nå Haugesund). 12 enker med 36 farløse barn satt igjen. Nesten alle på øya mistet noen av sine.

Befolkningen nådde en topp på 1950, da bodde det ca. 170 på øya. Men når sildefiske minket, ble båter ble solgt og familier flyttet. Nå bor det i underkant av 100 på øya, og flere pendler blant annet til Haugesund daglig på jobb.

Trange viker gjør at de største Hurtigbåtene akkurat kommer seg klar gjennom kanalene:

Her er det ikke mye å gå på.

Rett frem ser du butikken på øya. Denne er åpen 24-timer i døgnet. Er det ikke betjening, åpnes døren med kortet. Finn det som du skal ha, og betal. Genialt på en slik liten plass.

Litt stemningsbilder på øya:

Tross om øya er bilfri så har de Røvær Taxi. Genialt for slitne ben:

Øyas Restaurant, og her får du kjøpt øyas Komler. Enten en enkel Komle eller en hel middag. Prøvde meg på den enkle Komlen med Bacon, og kan anbefales:

Røvik Havbruks senter er en av øyas hovedattraksjoner. De senere årene har det drevet havbruk på øya, så her får en innblikk i næringen. Her lærer barn og voksne om hvordan Norge har blitt en verdensledende produsent av laks. Det er aktivitets pakker med spill, film og besøk i akvariene. Det hele kan avsluttes med en rib-tur ut til anleggene.

Vi måtte på en Rib-tur – og anbefaler virkelig å være med på en av turene når du først er her ute. Det er en farts full tur, med et stopp underveis med litt informasjon om øya og Havbruksnæringen.

Stemningsbilder:

Hva er en øy uten buss stopp?

På vandring til Viking tuftene:

Koselig kar vi traff på:

Takk for oss Røvær. Utrolig koselig tur som jeg anbefaler alle som er i nærheten av Haugesund til å stoppe innom. Husk – det tar kun en 20 minutters båttur.

I helgen hadde Hafsfjordkaupangen årets Vikingmarked ved Hafrsfjord i Stavanger for å feire at det er 1150 år siden slaget ved Hafrsfjord sto.

Harald Hårfagre vant slaget og det gjorde ham til den første Kongen over Norge i 872. Så dette er jo absolutt noe å feire.

Denne feiringen ble markert på ekte Viking vis. De tok  oss med 1000 år tilbake i tid med “ekte” vikingmarked hvor en fikk både lyder, lukt og andre sanseinntrykk inspirert av Vikingetiden. Her traff vi på den vanlige Vikingen i vakre klesdrakter, krigere i kamp, håndverkere som stilte ut hjemmelaget og hjemmesnekret ting som du bare kan drømme om. Så jeg sier bare, dette var bare helt fantastisk.

Årets marked var det største noen sinne med rundt 100 telt og nesten 300 Vikinger i landsbyen. Av disse var det ca. 30 krigere som viste sine ferdigheter i kamparenaen og det var flere bueskyttere.

På fjorden seilte ikke mindre enn 10 flotte Vikingskip som publikum kunne få en tur med.

Så tross om Hafrsfjordkaupangen normalt har marked her hvert år, så var det ekstra feiring i år.

Litt stemningsbilde av Vikingskip som prydet fjorden ved Hafrsfjord:

Dette markedet har nå blitt en tradisjon den tredje helgen i juni. Verdt å merke seg datoene til neste år. Dette er en opplevelse

En ekte kriger som presenterer sine “krigere” for folkemengden:

En håndverker ved dreiebenken. Denne overlot han til publikum for å teste ut :

En Viking som viser triks til publikum:

Stemningsbilder – rett etter klokken 11 da dørene åpnet:

Noen som vil være med på moroa:

Fortellinger, og Tre Sverd i Bakgrunnen:

Litt av håndverket:

Piler

Garn som var naturlig farget:

Forskjellige kniver:

Kjekke ting til barna:

Historie:

«Sverd i fjell» er et monument  innerst i Hafrsfjord. Monumentet er laget av skulptøren Fritz Røedd fra Bryne og ble avduket av Kong Olav i 1983. Det er tre store sverd er satt ned i svaberget til minne om slaget i Hafrsfjord i 872, da Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike.

Det største sverdet representerer den seirende kongen, mens de to andre symboliserer de tapende småkongene. Minnesmerket er også et freds symbol. Sverdene er satt ned i fjellet for at de aldri mer skal brukes. Sverdene er opptil 9,2 m høye, og er utformet over tre typer vikingtidssverd som er temmelig vanlige å finne over hele landet.

Hei og god morgen dere.

Når en bor i et område og tror en kjenner til alle attraksjonene som finnes i mils omkrets, og oppdager tilfeldig via sosiale medier at vi har en ekstra, som de færreste av oss kjenner til. Da må en rett og slett sjekke ut.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Denne grotten som ligger helt i sjøkanten noen minutters gåtur fra “Københavnerbukta” som stranden i Kvernevik heter. Når du er på stranden følger du stien som går mot Sunde eller Kiwi om du vil. Du går ned bakken, og kommer da til to naust som har en egen kai. Ser du mot Sunde da ser du rett på klippene. Du må ned steinrøysa, men kan gå tørrskodd til grotten.

Min sønn kunne fortelle meg  at besteforeldrene hadde fortalt om denne grotten som var et skjulested under krigen. Om det er tilfelle vet jeg ikke, men tross om grotten er liten kan det godt hende.

Mens vi var der var det veldig mange som tittet innom, så den ene posten på Instagram har nok gjort sitt til at den har blitt populær.

Jeg legger ved noen bilder jeg og håper du liker de.

Fra innsiden av grotten, og et og flere bilder er et must:

Her ser en grotten fra litt avstand. Så er du god i litt stein hopping kommer du deg tørrskodd til attraksjonen:

Kvernevik er et delområde i Madla bydel i Stavanger. En kjent attraksjon som ligger her er Aleksander Kjelland-momentet, Brutt lenke, til minne om de omkomne i Alexander L. Kjelland-ulykken i 1980.

En finner også helleristninger som minner om historien fra en svunnen tid, og en har oversiktskart hvor en får en ide om hvor disse kan være når en går turstien.

Bydelen har også en lang historie og det er kjent at det har vært bosteder siden ca år 5000 f.kr., og flere funn er blitt gjort.  En finner også Norges eldste jakthytte her fra steinalderen. Københavnerbukta ble også brukt som mellom havn før de skulle videre til Hafrsfjorden, Stavanger eller nedover Danmark. Under svartedauden ble de fleste gårdene på Nordre-Sunde som det hette på denne tiden lagt øde.

Så er en i området, anbefaler jeg virkelig å gå turen langs sjøen. Her får du fin natur, historie og trim i samme tur.

I går etter vårt lille “julemarked” tok vi turen til Fjøløy som ligger kun et steinkast fra Utstein Kloster på Mosterøy og Klosterøy. Fjøløy er i grunnen et nytt friluftsområdet med turstier og minner fra andre verdenskrig. Øya ligger mot Kvitsøyfjorden og en får med seg minner fra norsk krigs- og etterkrigshistorie kombinert med nydelig natur. I grunnen kan en kombinere både tur, fiske, bad, dykke, havkajakk samtidig som du kan studere installasjonene fra den militære perioden. Bunkere, løpegraver og deler av militær hinderløype er det som møter deg. Jeg må ikke glemme at på toppene er det fantastisk utsikt.

En annen attraksjon som og ligger på øya er Fjøløy Fyr som jeg hadde et innlegg om tidligere. Det kan du lese om HER.

Jeg legger ved noen bilder fra turen, og tross om solen tittet frem var det en kald vind, så godt og friskt på toppene.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Fantastisk utsikt og ikke minst solgløtt:

Anlegget er Tysk bygget i 1941 og bestod opprinnelig av 3-21 cm mobile/flyttbare kanoner av eldre type. Da krigen sluttet i 1945, overtok det norske forsvaret området på Fjøløy og i 1950 årene ble det hovedfort i Rogaland. Rennesøy Kommune overtok siden driften og omgjorde det til et friareal. Skipsleia mellom Stavanger og Karmøysundet ligger vest for fortsområdet. Det ligger sentralt i forhold til farvannet mellom Tungenes-Kvitsøy og Kvitsøy-Skudenes/Karmøy. Et farvann for skipstrafikk til Ryfylkebassenget inkludert Stavanger og Sandnes.

Noen stemningsbilder:

Turistforreningshytte som ligger flott til på toppen:

Fjøløy Fyr –

Fjøløy fyr ble bygget i 1849, og eies av Kystverket. Det ble automatisert i 1977. Det ligger ved Kvitsøyfjorden og det er utsikt nord til Karmøy, vest til Kvitsøy og sørover til Tungenes og Randaberg.

Det var sildefiskeriene på midten av 1800-tallet som gjorde at folk presset på for å få anlagt fyr. Fyret brant bare om nettene under sildefisket de første årene. Det var en bonde i nærheten som stod for driften. Litt etter litt ble driften utvidet og i 1866 ble det satt bolig for fyrvokteren.

I år har jeg hatt et mål. Det er å gå på jule marked på Utstein Kloster, og jeg har sett at de har annonsert på Facebook. Som dere kanskje vet er jeg ikke så flink til å sjekke nøye så jeg tenkte jo at dette markedet var hver helg frem til jul, når det i grunnen kun var siste helgen i november.

Men en liten titt innom Klostergårdens Juleutsalg fikk jeg. Det har og vært på listen min, så jeg er glad og fornøyd.

Klostergården ligger like i nærheten av Utstein Kloster som jeg har tidligere hatt innlegg om HER og HER.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Klostergården eller Utstein Gard som den er et utspring fra er nærmeste nabo til Utstein Kloster. Utstein Kloster er Norges eneste bevarte middelalderkloster. Bygningene har opp gjennom tidene både vært høvdingsete, kongsgård, kloster, herregård og slektsgård. I dag drives garden av 11. generasjon, Inger Lise og Anders Schanche Rettedal. Gården har vært i slekten siden 1700-tallet. På gården finnes i dag omkring 600 sau, 1600 slaktegris, 15-30 utegående gris og 30 ammekyr. På gården er det også et stort kulturlandskap å holde ved like. På gården er det også et gardsutsalg som ligger like nedenfor klosteret, i sjøhuset som du ser på bilde her.

Gården ble i år medlem av Visit Region Stavanger, som har som mål å synliggjøre hva som gjøres i regionen innen mat, kultur og natur.

Kan absolutt anbefale en titt hvis du er i området.

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.

Sjøhuset som gardsutsalget er i:

Se denne utsikten. Føler nesten at en er på sjøen:

Og et sjøhus må romme en båt. Fint plassert med glass mellom utsalget og selve båthuset:

Litt av utvalget du finner:

Stemningsbilder:

På Utstein Kloster har en utsikt rett ned på Sjøhuset som du ser med sjøen.

Ulstein Kloster ligger kun 30 minutters kjøring fra Stavanger Sentrum. Du kjører utover mot Rennesøy. Rett etter den første undervannstunnellen svinger du til høyre inn mot Mosterøy. Herfra er det godt skiltet.

Ulstein Kloster er bygget i 1260, men det er mulig at noen bygningsdeler er eldre og kan være fra Kongsgården til Harald Hårfagre på om lag 800-tallet, siden den skal ha ligget her.

Kirken er enestående med tårnet plassert midt mellom kor og skip.

Det har bodd mellom 20-30 munker her, i tillegg til dobbelt så mange legfolk som stod for gårdsstell, bygningsarbeid og matlaging. Klosteret eide betydelige jordeiendommer og kunne brødfø om lag 250 personer årlig.

Etter reformasjonen var klosteret ubebodd lenge, helt til Christopher Garman satte det i stand i 1750. Da ble klosteret brukt som våningshus til garden.

I 1900 ble kirkens tårn og kor restaurert, og resten av anlegget i 1950-60 åra. I dag blir det benyttet som museum, kurs og konferansested, selskapslokale og til konserter.

Er du i nærheten av Sandnes og trenger litt julestemning kan jeg absolutt anbefale å ta turen innom byen. Kommer du ikke i julestemning, vel da blir jeg temmelig overrasket.

Her kan du kose deg med pynta julegater og kjøpesenter, Vinterland hvor du kan boltre deg på isen, pariser hjulet eller finne noe fint i en av de utallige bodene. Eller hva med å ta en tur i karusellen?

Dagen i dag har vi tilbragt her, og kan absolutt si at dette var flott. Veldig imponert over byen som har overgått seg selv.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.

Er det ikke flott?

Vinterland i Sandnes kom til da Sandnes Sentrum AS fikk godkjent søknaden til å lage til arrangementet for å bidra til sentrumsutvikling, stimulere lokalt næringsliv og å øke trivselen i byen. Dette arrangementet vil øke attraktiviteten for besøkende og styrke sentrumssatsingen.

Vinterland er plassert på Ruten i Sandnes Sentrum som er byens nye “Festplass”. Fra gammelt av er det den gamle bussholdeplassen og en har og togstasjonen i umiddelbar nærhet.

Er ikke disse bodene koselige? Minner meg om et gammelt marked:

En ekte gammeldags karusell:

Mye spennende å titte på og å smake på:

Bilde er tatt i Langgaten i Sandnes som er byens handlegate. Gaten er om lag 1 kilometer lang.:

Hest og kjerre preget gaten, og hadde en hatt snø hadde illustrasjonen vært perfekt:

En pust i bakken:

Takker for titten og opplevelsen og håper flest mulig er innom i disse siste dagene før jul. Kan anbefales på det varmeste. Aktiviteter for både liten og for stor.

Vi fortsetter å utforske Rennesøy, som jeg har hatt noen tidligere innlegg om. Du kan lese om de her:  Bø til Knott ,Ulstein Kloster, Pilå og Rennesøyhodnet.

For å finne nye turområder så bruker vi enkelt google, og det var der denne turen dukket opp på anbefalinger.  Her fikk en alt ser det ut som. Natur og kultur i en herlig forening – på Bru. Enstemmig vedtatt og vi legger av gårde.

Bru Kultursti var laget i forbindelse med kulturåret 2008 i Stavanger og de omliggende kommunene. Og slik ble denne turen til, og omtalt som noe av det mest spesielle som ble laget. Det står også at den eksisterer i dag, men i dag var i 2012 så vi etterpå. Frem til 2012 og sikkert litt lenger  var det lokalfolk i området som holdt stedet ved like.

Det har vært en del elementer eller kunst plassert ute i naturen, som en bru, en ufo, en stol og mye annet. Vi hang oss litt opp i stolen for dette var sikkert et flott utsiktspunkt tenkte vi. Så da var vi på jakt etter stolen og tenkte at vi kunne se på de andre innslagene som dukket opp etter hvert.

For å komme til Bru fra Stavanger kjører en gjennom den første undersjøiske tunellen i retning Rennesøy på E-18. Ta av ved den gamle bomstasjonen på Sokn, skiltet Bru. Følg veien helt ned til kaien på Bru og hold mot høyre. Det siste stykket er skiltet. Turen fra Stavanger tar omlag 20 minutter. Helt i enden er det en parkeringsplass. Og fra der er det skiltet med kun Tursti og piler. Turen skal ta omlag halvannen time.

Og som dere ser – vi fant stolen omsider.

Når en starter fra parkeringsplassen går en på en grusvei i starten. Veien deler seg og en kan da velge øvre eller nedre del og begge veiene er merket med Tursti. For å komme til stolen må en velge veien til høyre, altså den nedre veien mot sjøen, noe ikke vi gjorde da vi antok at stolen sto på den høyeste toppen i området.

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.

Tross om vi fikk en litt lengre tur, vandret vi i flott natur. Vi traff et på noen som hadde vært i området noen ganger, og de kunne fortelle at nå hadde de tatt vekk en del av elementene for de hadde blitt ødelagt. Men stolen i sten besto. Den kunne vi finne hvis vi fortsatte på stien og gikk opp til fjellet. Fjellet kan jo være så mangt så vi antok igjen at det ville være den høyeste toppen, så vi gikk stien, og satte av gårde til den høyeste toppen vi så. Ikke på sti men ulent terreng. Hoppet over noen myrer og tross om ikke stolen kom til syne så fikk vi noen herlige utsiktspunkter underveis. Blant annet til innseilingen til Stavanger.

Litt skuffet over at vi ikke fant stolen kom vi oss ned på stien igjen, og gikk denne helt til vi kom til et området hvor det florerte av kyr. Da snudde vi. I det fjerne helt nede ved sjøen så vi en liten fjellknaus hvor det var noe på toppen. Kunne det være stolen og varden som var omtalt?

Vi gikk tilbake og tok den nedre veien utover. Heldigvis kom det en mann som kunne fortelle at vi var på rett vei til stolen, og gleden var stor. Så vi fant jo skatten til slutt.

Her er starten på ruten – med parkeringsplassen. Som du ser så heter det Bruhalsen.

Grusveien i starten:

Landskapet:

På hele veien var det sauer, og noen plasser kyr. Det ser ut som de går litt om en annen, alt ettersom dag. Vi er litt skeptisk til kyr, så vi valgte å snu når vi kom til deres beiter.

På en av toppene når vi var på leit etter stolen. Stolen finner du på den siste holmen som de vi traff omtalte som fjell. Du ser noen forhøyninger på bilde som er en varde, og lenger ute var stolen.

Utsikt fra en av toppene:

Dagens sau som beiter på toppen:

Utsikt over innseilingen til Stavanger:

Se dette lille området. Var det ikke koselig? Litt usikker på hva det er – sjøhus, hytte?

Detaljbilder – en hjertestein?

Lurt. Blåbær på stolpe.

Litt hopp og sprett. Vi er jo nære nå.

Her ser en “fjellet” med stolen og varden:

Rett før oppstigningen fant vi denne koselige og herlige stranden. Være her helt alene?

Nesten oppe:

og der:

Bru er en liten øy i Stavanger Kommune, nord for Stavanger by. Arealet er ikke mer enn 3 kvadratkilometer. Den østlige delen er veldyrket, mens den vestlige består av lyngheier. Navnet kommer fra norrønt brun, og sikter til at øya ender bratt mot vest. Det høyeste punktet er Brufjellet og er 92 moh. Bru grenser også til Soknasundet, hvor flere kamper ble utkjempet i Vikingtiden. Bru har egen barnehage, et skolekorps og et bedehus som fungerer som øyas forsamlingshus. Bru var tidligere en del av Rennesøy Kommune, men nå er også Rennesøy Kommune innlemmet i Stavanger Kommune.

Hei dere.

Som sagt i går hadde vi bestemt en litt anderledes feiring av dagen enn andre. Jo vi fikk med oss både bålbrenning, griller og det som var, men bare som forbipasserende. Vi gikk fra Viste Strandhotell på Randaberg og kysten ut til Vistnes Fyr.

Været viste seg fra sin beste side, og langs hele ruten var det folk som feiret dagen. Noen på sin egen strand, noen i fjæra, ja det var til tider litt folksomt. Jeg er jo på mine barndomstrakter her, så det var mye kjentfolk, og skikkelig koselig.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Målet, Vistnes Fyr var når vi kom litt forblåst, slik det pleier. Overkommelig å være der ute, men å sette seg ned kunne vært kaldt. Derfor fant vi en lun plass på baksiden hvor vi hadde utsikt inn mot Viste og St.Hans bålet der.

Det var rene idyllen både med gode venninner og været viste seg fra sin beste side.

Jeg legger med noen bilder og håper du liker de.

En liten skål for kvelden – med noe å bite i. Her på rasteplassen vår med Vistnes fyr.

Når jeg gikk til Viste Strandhotell fikk jeg et oversiktsbilde over St. Bålet som de i tradisjon tro har. Det var så kjekt at de fikk til en feiring her for her samles Randaberg til en koselig feiring med bål med heks som eksploderer. Har mange gode minner herfra.

Viste Strandhotell:

Hotellet ligger ved Viste Stranden i Randaberg Kommune. Julen 2015 gikk hotellet konkurs på grunn av oljekrisen som herjet i landet. I dag driftes hotellet av Krikens Bymisjon, Ventilene.

Litt historie:

Viste Sjøbad A/S I 1934 gikk tre av byens rike menn sammen om å få i gang turisme, badeliv og resturant ved Vistestranden. I spissen for det hele stod Joachim Berner (1891-1976). Under sak 28, 14 mai 1934, ble Berners søknad om bevilgning til å drive resturant og få innskrenket øl og vinrett behandlet i Randaberg Herredstyre. Enstemmig ble det besluttet å innvilge alminnelig kaffe og bevertningsrett, men øl og vinrett ble nedstemt med 8 mot 4 stemmer. I en fart fikk en oppført sjøbadet i perioden mai-juli.
Viste hotell under krigen For å øke lønnsomheten ble sjøbadet omgjort til hotell i 1936. En bygget ut for å få flere overnattingsgjester. I august 1938 ble en ny attraksjon, en 25 meter lang bowlingbane, innviet,og høsten 1939 og våren 1940 pågikk et stort utvidelsesarbeid. 8.april ble siste trappetrinn lagt ved hovedinngangen. Nye møbler var satt på plass og en hadde fått anbrakt et nytt og komplett servise beregnet for 500 personer. Så rekvirerte de tyske soldatene hele bygningen og området rundt. Under okkupsjonen ble det gjort betydelige om- og påbygninger.En utvidet bla. kjøkkenet, fikk en ny stor kjeller og et mønetak. Samtidig ble hotellet også påført store skader. I 1942 ble solterassen, også kalt ?Båtdekket?, og hotellets mest populære oppholdssted, lagt tak over. I tillegg boret en hull i det slik at en fikk fester for de store radiomastene som ble reist ved hotellet. Dette var bare en av mange ting Berner tok opp med oppgjørsnemnden da han etter frigjøringen ønsket erstatning for ulike skader. Etter 1945 måtte en nemlig i gang med en ny oppussing. F.eks kom det tennisbane og nytt vannanlegg. Noe av det som stod igjen etter tyskerne kunne også brukes.En tysk brakke på 28×10 meter ble innredet for personalet.

Viste Strandhotell frem til julen 2015

Ved årtusenskiftet havnet hotellet i rampelyset da fotballagent Einar Baardsen og tvprofilen Dan Børge Akerø investerte penger i driften. Foretaket varte imidlertid bare noen år, og i 2005 overtok bedriftseier og eiendomsutvikler Helge Bie og reiselivsgründer Martin Stangeland hotellet. I 2010 kjøpte Bie ut Stangeland og han eier det i dag gjennom sine selskaper i Habi-gruppen. Hotellet har i dag 38 rom, og opp til 250 restaurantplasser. I tillegg er det konferanserom i ulike størrelser.
tekst hentet fra Randaberg historielag på Google.

Vistnes Fyret i flott solnedgang. Visste du at at fyr har blitt som seilmerker helt siden oldtiden?.

Vistnesvågen som ligger flott til. Her er det både Randaberg og Stavanger folk som har hytter. Et utrolig koselig lite samfunn som minner meg om en liten sørlandsk idyll.

Ja måtte ta bilde av denne flotte oppdekningen på en av hyttene. Var det ikke flott?

Bål rester i fjæra på veien tilbake.

Ivrige fotografer og noen sauer vi traff på veien.

Stemningsbilder

Randaberg Kommune  er nabokommunen til Stavanger. Når du ser på kartet og finner Stavanger, er Randaberg helt ytterst på tuppen, helt nord med hav på alle sider. Vistnes fyret er faktisk helt på tuppen.  Nordsjøen står rett inn, så er det rette vindretningene kan det være ganske så værhardt. Kommunen  kalles “Den Grønne Landsby”, og er absolutt verdt et besøk hvis du er i Stavanger området.