Bru Kultursti – som ikke var kultursti

Vi fortsetter å utforske Rennesøy, som jeg har hatt noen tidligere innlegg om. Du kan lese om de her:  Bø til Knott ,Ulstein Kloster, Pilå og Rennesøyhodnet.

For å finne nye turområder så bruker vi enkelt google, og det var der denne turen dukket opp på anbefalinger.  Her fikk en alt ser det ut som. Natur og kultur i en herlig forening – på Bru. Enstemmig vedtatt og vi legger av gårde.

Bru Kultursti var laget i forbindelse med kulturåret 2008 i Stavanger og de omliggende kommunene. Og slik ble denne turen til, og omtalt som noe av det mest spesielle som ble laget. Det står også at den eksisterer i dag, men i dag var i 2012 så vi etterpå. Frem til 2012 og sikkert litt lenger  var det lokalfolk i området som holdt stedet ved like.

Det har vært en del elementer eller kunst plassert ute i naturen, som en bru, en ufo, en stol og mye annet. Vi hang oss litt opp i stolen for dette var sikkert et flott utsiktspunkt tenkte vi. Så da var vi på jakt etter stolen og tenkte at vi kunne se på de andre innslagene som dukket opp etter hvert.

For å komme til Bru fra Stavanger kjører en gjennom den første undersjøiske tunellen i retning Rennesøy på E-18. Ta av ved den gamle bomstasjonen på Sokn, skiltet Bru. Følg veien helt ned til kaien på Bru og hold mot høyre. Det siste stykket er skiltet. Turen fra Stavanger tar omlag 20 minutter. Helt i enden er det en parkeringsplass. Og fra der er det skiltet med kun Tursti og piler. Turen skal ta omlag halvannen time.

Og som dere ser – vi fant stolen omsider.

Når en starter fra parkeringsplassen går en på en grusvei i starten. Veien deler seg og en kan da velge øvre eller nedre del og begge veiene er merket med Tursti. For å komme til stolen må en velge veien til høyre, altså den nedre veien mot sjøen, noe ikke vi gjorde da vi antok at stolen sto på den høyeste toppen i området.

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.

 

 

Tross om vi fikk en litt lengre tur, vandret vi i flott natur. Vi traff et på noen som hadde vært i området noen ganger, og de kunne fortelle at nå hadde de tatt vekk en del av elementene for de hadde blitt ødelagt. Men stolen i sten besto. Den kunne vi finne hvis vi fortsatte på stien og gikk opp til fjellet. Fjellet kan jo være så mangt så vi antok igjen at det ville være den høyeste toppen, så vi gikk stien, og satte av gårde til den høyeste toppen vi så. Ikke på sti men ulent terreng. Hoppet over noen myrer og tross om ikke stolen kom til syne så fikk vi noen herlige utsiktspunkter underveis. Blant annet til innseilingen til Stavanger.

Litt skuffet over at vi ikke fant stolen kom vi oss ned på stien igjen, og gikk denne helt til vi kom til et området hvor det florerte av kyr. Da snudde vi. I det fjerne helt nede ved sjøen så vi en liten fjellknaus hvor det var noe på toppen. Kunne det være stolen og varden som var omtalt?

Vi gikk tilbake og tok den nedre veien utover. Heldigvis kom det en mann som kunne fortelle at vi var på rett vei til stolen, og gleden var stor. Så vi fant jo skatten til slutt.

 

Her er starten på ruten – med parkeringsplassen. Som du ser så heter det Bruhalsen.

 

Grusveien i starten:

 

Landskapet:

 

På hele veien var det sauer, og noen plasser kyr. Det ser ut som de går litt om en annen, alt ettersom dag. Vi er litt skeptisk til kyr, så vi valgte å snu når vi kom til deres beiter.

 

På en av toppene når vi var på leit etter stolen. Stolen finner du på den siste holmen som de vi traff omtalte som fjell. Du ser noen forhøyninger på bilde som er en varde, og lenger ute var stolen.

 

Utsikt fra en av toppene:

 

Dagens sau som beiter på toppen:

 

Utsikt over innseilingen til Stavanger:

 

Se dette lille området. Var det ikke koselig? Litt usikker på hva det er – sjøhus, hytte?

 

Detaljbilder – en hjertestein?

 

Lurt. Blåbær på stolpe.

 

Litt hopp og sprett. Vi er jo nære nå.

 

Her ser en “fjellet” med stolen og varden:

 

Rett før oppstigningen fant vi denne koselige og herlige stranden. Være her helt alene?

 

Nesten oppe:

 

 

og der:

 

 

Bru er en liten øy i Stavanger Kommune, nord for Stavanger by. Arealet er ikke mer enn 3 kvadratkilometer. Den østlige delen er veldyrket, mens den vestlige består av lyngheier. Navnet kommer fra norrønt brun, og sikter til at øya ender bratt mot vest. Det høyeste punktet er Brufjellet og er 92 moh. Bru grenser også til Soknasundet, hvor flere kamper ble utkjempet i Vikingtiden. Bru har egen barnehage, et skolekorps og et bedehus som fungerer som øyas forsamlingshus. Bru var tidligere en del av Rennesøy Kommune, men nå er også Rennesøy Kommune innlemmet i Stavanger Kommune.

12 kommentarer

Siste innlegg