For en del år tilbake tok jeg en personlighets test i forbindelse med et jobbintervju. På denne testen var det ramset opp en del nøkkelord om meg hvor blant annet det ene var “rar”. På en hel A4 side ganske så tettskrevet, var det dette ordet som lyste mot meg. I mine øyne hadde dette ordet kun en negativ klang, og tankene rundt det har blitt tatt frem titt og ofte.

Her om dagen  tuslet jeg tilfeldigvis innom Lendeparken. Denne lille parken ligger helt i begynnelsen av Gamle Stavanger og er oppkalt etter “Lenden”. Han var en kjent person i Stavanger før i tiden.

Han er vel det en kan kalles en “fargeklatt” med egen vilje, og som sto opp for det han brant for. Det var mange som så på ham som litt “rar” da han ikke brydde seg om hva andre mente om ham. Men han hadde et hjerte av gull, og barn og ungdom bare elsket ham. Jeg må få nevne at han ble innkalt til kongen ved to anledninger, så han gjorde seg bemerket, ikke bare i Stavanger.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Etter dette besøket klarte jeg å dra frem tankene på denne personlighets testen min igjen. Tygget litt på ordet, og ble faktisk ganske så fortrolig med det.Stolt at det hadde kommet frem. I hvor stor grad dette gjelder for meg vet jeg ikke helt, men håper det er over middels stor grad. Jo mer jo bedre. Når jeg klarte å fokusere på andre enn meg selv så må jeg jo innrømme at jeg beundrer de som ikke går helt etter boken og tør. De trenger ikke være lik meg i det hele tatt, kan ha andre meninger, kanskje også virke litt rare på sin herlige måte. Av meg får disse personene en fortjent beundring. Å være seg selv kan være tøft i dagens samfunn. En skal ikke skille seg ut, heller ei tro at en er noe. Men så herlig det er når noen tørr.

Lars Serverin Hovland Lende ble født 11. oktober 1882 og døde i 1971.

Lars kjempet for å gi arbeidsledige ungdommer praktisk fagopplæring og mulighet for fast arbeid. Alt for barna var hans slagord. På sin herlige måte brukte han utradisjonelle metoder for å nå ut med sitt alvorlige budskap. Fantasifulle kostymer og påfunn vekket han oppsyn. Han ga også ut avisen Fagamatøren og arrangerte folkemøter der samfunnspolitiske og religiøse temaer på en kritisk men underholdende måte. Selv om han kunne oppfattes som en “klovn” av mange og ble ledd av var det ikke tvil om at han hadde et gjennomtenkt og alvorlig budskap. Han sa om seg selv: “Eg e litt løyen utenpå, men heilt rektige inni”.

Han var en stor dyrevenn, og er kjent med ponniene sine. Men han hadde også hatt geiter i sitt eie. Han hadde et hjerte av gull og det var mange institusjoner og barnehjem som fikk ponnier av Lenden.

To ganger fikk han audiens hos kongen og økonomisk støtte til sitt sosiale arbeid, og til sammen fikk han 1200 kroner.

I 1951 fikk han også tak i en stor motorbåt som han døpte Samfunnsbåten. Han anskaffet denne for at de unge skulle for at de skulle lære seg arbeid ombord samtidig som de kunne bli kjent med fjordene rundt Stavanger. Og ikke minst at de kom seg bort fra gatene. Et annet prosjekt han hadde var at han bygget opp et mekanisk verksted hvor han lærte opp ungdom også i denne kunsten.

Så alt i alt kan en vel si at Lenden var forut sin tid når det gjalt barne og ungdomsarbeid.

Så at han har fått sin egen park i Stavanger – ja det skulle bare mangle.