Kjapt og enkelt – Pad Kee Mao

Hei dere,

Da var det lørdag igjen, og litt vel grått her i Stavangerland. Men tross om jeg må en liten luftetur, så er det prosjektet “helt vekk med jul” som står på agendaen i dag.

Som alltid blir det litt tomt når det er ryddet vekk, men får prøve å friske litt opp for det med noe.

Her om dagen kom jeg over en oppskrift, tror det var på Facebook. Har fått en forkjærlighet for disse Thai rettene, så jeg må jo dele. Og som vanlig smakte denne helt fortreffelig.

Jeg endret litt på oppskriften siden jeg eller vi ikke er så glad i Fish Sauce. Her tok vi og brukte soyasaus i stedenfor, og så til sausen rett før servering puttet jeg oppi en liten med fløte. Jeg vet at det ikke er i oppskriften men jeg synes det så ut som litt lite saus og så var den litt for skarp. Det kan hende det var på grunn av at jeg byttet ut Fisk Sausen. Men resultatet var fantastisk.

 

Pad Kee Mao – til ca. 2 personer (jeg har en 18 åring i hus som spiser mye)

  • 150 g glass nudler (oppskriften står det risnudler)
  • 150 g. kyllingbryst (brukte ca. 200 g.)
  • 1 ss ingefær
  • 1  chili finhakket
  • 3 hvitløksfedd
  • 2 sjalottløk
  • 3 vårløk
  • 2 ss fish sauce (denne byttet jeg ut med soyasaus)
  • 2,5 ss basilikum (fersk)

Saus

  • 3 ss. østerssaus
  • 3 ss. soya saus
  • 2 ss sukker

Først blander du alle indigrenser til sausen og setter denne til siden

Kok nudler som anvist på pakken

Sett en panne på med høy varme, olje til steking. Tilsett løk, hvitløk, chilie, ingefær. Deretter fres opp kyllingen – og stek i fem min.

Sett så varmen på medium, tilsett vår løk, bassilikum og fiskesausen (her brukte jeg soyasaus) + blandingen med saus du laget. Rett før servering blandet jeg fløten inn.

Legg opp nudlene på tallerkener og tilsett blandingen. Vips – så er middagen ferdig.

 

Er nok ikke så flink å ta bilder av retter, men her er mitt eksempel:

Stillhet og refleksjon

I ettermiddag var jeg på en liten tur, og en føler seg heldig at en har dette rett ut fra døren.

Jeg legger ved øyeblikkene mine, og jeg må si at når en får oppleve slike øyeblikk, ja da føler en seg heldig.

Legger ved noen bilder da de sier mer enn ord.

Ha en fortsatt fin kveld.

 

Å glede seg over de små ting, det er en kunst!

 

 

Mads Hansen – en kaffe hadde gjort seg….

Ok, så følger jeg Mads Hansen på Instagram, og synes han er litt morsom og setter ting litt på kanten. Ja han mener mangt om mye og er nok ikke enig med ham i alt, men han klarer å håndtere den kritikken han får. Ellers hadde nok han ikke holdt på slik han gjør. Så Mads – jeg heier på deg.

Jeg kom over et Instagram innlegg fra ham i dag. Der hadde han fått en litt vel på kanten melding fra en som jeg tipper ikke er så særlig fan. Du kan lese om det HER. Og Mads, jeg forstår du reagerer.

Ja det var nok ikke de fineste formuleringene, og tror nok mange hadde fått bakoversveis av mindre, for så usaklig var innlegget. Men hva gjør vi i kommentar feltet? Jo vi er ikke bedre, og gyver løs på punktum, komma og skrivefeil. Hele innholdet som burde vært fokus kommer helt i bakevjen. Så folk: skjerpings.

Og til deg kjære Mads. Jeg tror tilhengeren din trenger en kopp kaffe jeg, spandert av deg. Så kan dere prate om vaksiner og det som verre er. En vet aldri hva en kaffekopp kan løse vet du.

Gleder meg til å høre om kaffebesøket.

Heder til heltene … i Stavanger

Går du gjennom Stavangers gater, og kommer til Nygaten er det absolutt tid for en liten mimring fra en tid hvor Mods, Asfalt, Stavangerensemblet toppet de lokale listene. Eller foretrekker du heller de mer nye som Morten Abel eller Stavangerkammeratene?

Titler av slagere henger som lysskilt over Nygaten.

Vi gikk nedover gaten og kikket opp og klarte faktisk å komme på alle. Litt stolt av det.

Morsomt påfunn, og en fin hyllest til våre Sangfugler.

Fikk fanget noen av kameraet, men ikke alle.

 

Thorsens Bageri & Cafe – se gjerne videoen HER

 

 

Stavangerkammeratene:

 

 

Morten Abel:

 

 

Stavangerensemblet:

 

Stavangerensemblet:

 

Asfalt:

Jørpelandsholmen – en lekeplass for alle

I går var vi en tur over til Jørpeland, og målet var i grunnen Jørpelandsholmen som vi hadde sett noen bilder av. Etter en svipptur til Prekestolen som du kan lese om her, svingte vi innom. Og vi ble ikke skuffet.

Jørpeland er et tettsted som fra 1998 fikk by betegnelse, og ligger i Strand kommune i Ryfylke. For omlag et år siden ble det landfast med Stavanger med en undersjøisk tunell. Fra Stavanger tar det omlag 20 minutter å kjøre nå.

Jørpelandsholmen ligger rett ved sentrum og i 2017 ble det laget en rød betongbru som er 140 meter lang som binder den sammen med fastlandet.

Holmen er benyttet som friluftsområdet og har helt siden 2009 har tilrettelegging av området pågått. Det er fjernet fjell og i dag går det villsau i området. De treffer du på litt her og der. Det er tursti rundt hele øya og mange sitteplasser for grilling. Store lekeområder og bane for frisbee-golf finner du også. Det er også laget trefigurer i motorsag, og disse er et syn. De er laget av mestere i carving.

Flere plasser var det påbegynt arbeid med samlingssteder og annet, så de arbeider videre og det blir spennende og se ferdig produkt.

Her kan både store og små kose seg, leke og ha en fantastisk stund. Anbefales virkelig hvis du er i området.

 

 

Utsikt mot Jørpeland sentrum:

 

Lekeplass så langt øye kunne se. Det var så masse folk ute at det var kun et lite folketomt område:

 

 

 

Noen av trefigurene som er sagd ut av motorsag:

 

 

Stemningsbilder:

 

 

… Plutselig var vi på Prekestolen

En vet aldri hva dagene bringer, og i dag stemte det ordtaket på en prikk. Dagen i dag var egentlig tiltenkt på Jørpeland. Når vi kjørte forbi skilte som forteller at en har kommet til Jørpeland – the “village of Prekestolen”, da var tanken sådd. Og spørsmålet som kom opp var: Skal vi til Prekestolen?  Og klart vi skulle det! Så tenkt så gjort.

Vi ankommer parkeringsplassen og får orientert oss litt rundt. Ikke så mange biler, men litt. Før vi tok fatt på turen var det en hyggelig kar som fortalte oss at det var temmelig iset på toppen, og anbefalte å leie brodder. Vi ble litt i tvil om vi hadde tatt på oss for mye, for hvem vil vel komme skøytende til platået, men bestemte oss for å få med oss hvert sitt par og prøve.

Litt isete oppover på enkelte plasser men i grunnen helt greit. Vi fikk ikke brukt for broddene men greit å ha med seg som en sikkerhet.

Jeg legger ved noen bilder fra turen og håper dere liker de.

 

Se det nydelige været vi hadde. Idyll og for en utsikt. På toppen av Prekestolen:

 

Skiltet som gjorde at vi tok valget om å gå turen:

 

Helt i starten. Tøft og fint føre, og det var rundt 2 minus:

 

Lenger oppover viser det seg at det blir et snø og isdekket. Ikke verre enn at det var ok å gå med gode sko:

 

 

 

Utsikt underveis med Stavanger i det fjerne:

 

Det er satt opp noen hytter som ikke helt er ferdig. Sto ikke hva de skulle brukes til men tipper det har noe med Sikkerhet:

 

Når vi nærmer oss:

 

 

 

Litt koselig på et gjerde rett før platået:

 

Og så. Prekestolen i all sin pakt og ikke minst i strålende sol:

 

.

 

Og før nedturen er det godt med noe varmt i koppen:

 

 

 

 

Prekestolen er en meget spesiell fjellformasjon som ble oppdaget omkring 1900. Den er Rogalands og Ryfylkes mest besøkte attraksjon og naturopplevelse, den har loddrette fjellsider som stuper ned i Lysefjorden ca. 600 meter ned. Toppen er nesten helt plan og er ca. 25×25 meter i areal. Det er en sprekk mellom selve Prekestolen og fjellet, og lenge var man redd for at den en dag ville falle ned og forårsake en enorm flodbølge. Sprekken har blitt undersøkt og Prekestolen henger sikkert nok. Fra Stavanger kan en nå kjøre gjennom to undersjøiske tuneller og er turen tar omkring 40 minutter. Det er godt skiltet.  Det er ca. 2 timers tur på en flott tilrettelagt sti opp til Prekestolen. Stien er steinsatt og over myrene er det kavla med store stokker som kan minne om flotte broer. På det mest luftigste langs stien er det satt opp gjerder. I feriene er det så mange som tar turen hit at man kan risikere og gå i kø. På engelsk heter Prekestolen “Pulpit rock”.   

Tekst hentet fra Forsand Kommune sine hjemmesider.    

En kråke på isen……

Hei og god morgen.

Ny dag og nye muligheter. Her er det igjen kaldt, iset og solen kommer nok til å titte frem i dag og. Herlig, men farlig.

De senere dagene har jeg tuslet mye rundt her og der, og det som slår meg er at jeg glemmer meg ut innimellom, og hopper rundt som bare det. Helt til, ja jeg får en liten skli variant. Da kommer kråkegangen i takt. Og jeg fortsetter på den helt til den er glemt.

Vi har ikke snø her, men frost. Så det er vanskelig å se innimellom at det er glatt. Heldigvis, sikkert på grunn av denne gangen min har jeg klart å holde meg på beina.

Og du, har du sett de andre i samme situasjon?

Ønsker deg en flott dag. Gjør den bra, husk. Smil og verden smiler til deg.

Takknemlighet, godfølelse og at livet smiler

Hei dere.

Håper dere har hatt en flott dag. Våknet, tross litt forsovelse, til et nydelig vær. Sola var nok ikke kommet helt opp, men det er litt slik om dagene at en er spent. Blir det sol, og hva bringer dagen.

Ja det var med kaffekoppen godt plantet i fanget jeg satt og funderte på det.

Når jeg ser at været kommer ikke til å skuffe, er det på med klær og ut på tur. Vel, sendte en melding for å spørre om noen ville være med og fikk svar, snakkes om ti minutter eller så. Herlig.

Og tur ble det, og været skuffet absolutt ikke. Målet var Hålandsvannet som lå badet i sol og med et teppe av frost rundt på både trær og marker. Ja det var idyll.

Jeg har gått og fundert på et tema noen dager, fra jeg skrev innlegget mitt om året som har gått. Hva setter jeg pris på når det kommer til mine venner. Alle har ulike roller i livet mitt, og ikke alle jeg forteller alt i detalj til. Men felles er at de alle får meg til å føle meg bra når jeg er med dem. På sine unike måter. Ikke med å løse problemene mine eller utfordringene mine, men at energien deres gir meg mot og pågangsmot. Håper jeg bidrar på samme måte for dem.

 

Legger med noen bilder av en morgentur her og håper dere liker de:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hålandsvatnet er en innsjø i Stavanger og Randaberg kommuner i Rogaland fylke. Hålandsvatnet ligger i Madla i Stavanger og Goa/Leikvoll og Goa/Viste hageby grunnkretser i Randaberg. Vannet har et areal på 1,2 km².

 

 

Steinansiktet på Vigdel – Jærstrendene

Endelig fikk jeg og oppleve eller  klarte å finne Steinansiktet på Vigdel. Jeg har vært i området mange ganger før, men ikke klart å finne den.

Steinansiktet er en stein som ligner på en brysk mann, og det var målet vårt.

En kan ta utgangspunkt i flere plasser men vi valgte å parkere på Vigdelstranden. Dette er en strand som ligger litt sør for Sola stranden i Sola Kommune.

Stranden er liten med finkornet sand. Vi gikk sørover, delvis ved sjøen, nedbeitet kulturlandskap og i noen steinrøyser så var vi der. Det var blå merkinger og kommer til et skilt som sier at du er der. Da er det bare å lete i steinene. Steinen er ikke merket.

Landskapet her rundt minner meg litt om klippene en ser fra Irland.

Jeg legger ved noen bilder og håper dere liker de.

 

Som kan ses er jeg temmelig fornøyd når denne fyren dukker opp.

 

For å være helt ærlig overså vi Steinansiktet og suste nedover ura, nærmere bestemt klatrer oss nedover. Var litt overrasket da jeg har hørt dette skulle være en fin tur for barn og voksne.

Tross feilberegning var det interessant å gå nedover. Vi traff på – som vi fant ut etterpå, Den hvite presten som den kalles. Utenom denne hvite ligger den midt mellom mange sorte steiner og fjell. Den stiger opp og minner om marmor.

 

 

Den hvite Presten:

 

Videre nedover røysa får vi øye på denne karen, i større format enn Steinansiktet, men vi trodde jo det var denne:

 

Litt landskapsbilder fra turen vår.

 

 

 

 

 

Og ikke minst. Den herlige Vigdelstranden, og et varmt velkommen til 2021

 

 

Året som vi helst vil glemme går mot slutten….

På årets siste dag vil jeg kommer med noen få refleksjoner over året som har gått. Det har vært et følelsesladet år som har gitt meg mye på både godt og vondt.

Jeg har fått kjenne på redsel, ydmykhet, hjelpeløshet men og takknemlighet og glede. Jeg har “gått på hodet”  flere ganger inn i ukjent farvann, og jeg har tross av redsel kommet meg helskinnet gjennom.

Jeg har gått fra å være ansatt som jeg trodde var en sikker jobb, til å bli delvis permittert, til å si opp jobben og å stå i køen med andre til å søke nye jobber.

Tatt valg som jeg ikke trodde jeg skulle ta og ikke minst forlate en bransje  jeg elsker over alt på jord – Reiselivet.  Bare det i seg selv var vondt, sårt og uvirkelig.

Alt gjort for å overleve, men igjen på usikkert grunnlag.

Når dette er sagt så har jeg lært mye om meg selv dette året. Hva som er viktig for meg, hvor godt det er å hive seg på utfordringer og ikke minst hvor godt det er å senke skuldrene innimellom og ikke la livet gå i 100. Jeg har skolert meg, testet mine evner på arenaer som jeg ikke hadde drømt om og ikke minst jeg har fått så mange klemmer jeg bare ønsket i desember. Ene og alene for jeg tok sjansen på å bruke desember på å jobbe i en barnehage.

I all dette surret rundt meg og mitt, har jeg nok ikke vært den beste vennen i året som har gått. Men jeg har prøvd så godt jeg kunne. Takk alle dere som har holdt ut med meg. Jeg vet dere vet hvem dere er. Uten deres oppbakking, oppmuntring og tro på meg vet jeg ikke hvor jeg hadde endt. Så jeg er evig takknemlig. Jeg føler meg heldig.

Jeg vet at jeg ikke er alene om å hatt et slikt 2020, og det er mange andre som har hatt det, og har det verre enn meg. Men jeg er nok ydmyk til å si takk 2020. Tross motgang har jeg lært utrolig mye, men jeg håper ikke du kommer igjen.

Det nye året bringer nye spennende utfordringer for meg, og jeg er klar. Let`s Rock.

 

Og med dette ønsker jeg dere en flott Nyttår og et godt år som kommer. Året som Covic-19 forsvinner.

Takk igjen til alle som har heiet på meg.

Legger med et bilde jeg tok av Scandic Forum i Stavanger. Der det er hjerterom får en litt annen betydning i disse dager.