Luksus i hverdagen på “Private Cruise” i Stavanger

Reklame | Private Cruise

Har du noen gang følt at, ja her hører jeg hjemme. Dette er meg?

Det var følelsen jeg satt igjen med i går når jeg og den flotte jentegjengen min var så heldig å få en kveld på “Private Cruise” i Stavanger.

Vi koste oss i luksus, bobler, fruktfat og herlig mat servert fra Déjà vu. Og ikke minst så fikk vi titte på sengen hvor selveste Justin Bieber hadde overnattet. Husker ikke om det var en natt eller to, men han hadde ligget der, det er jo det viktigste.

Normalt er jeg ikke på slike flotte besøk, men jeg var så heldig før jul og vinne en helaften på “Yachten”. Jeg kalte det båt i går og fikk litt kjeft fra ei i følge. Så nå har jeg lært.

Så jeg legger ved noen bilder, og sier på fint Stavangersk: “Yes, det er her eg høre til! ”

 

Private Cruise er Stavangers ledende luksuriøse private cruise- og charterselskap. De tilbyr cruise til familier og små grupper  på deres eksepsjonelle yachter. Det er gjerne ikke en hemmelighet at mange av turene går innover Lysefjorden, men du står fritt til å bestemme destinasjonen skreddersydd til deg. Sjekk gjerne ut sidene deres HER. De har to fantastiske yachter – en som tar opptil 12 personer og en som tar opptil 7.

 

Av og til sier bilder mer enn ord:

 

 

 

Herlig mat servert av Déjà vu

 

 

Stemningsbilder:

 

 

Og så den berømte sengen som Justin Bieber har overnattet. Dette er et av tre soverom på denne Yachten (Den største av de to)

 

Selveste kapteinen som tar noen bilder. Det var en fantastisk himmel.

 

Så litt reklame for turene. Se etter denne, og vips så er du ombord.

 

Tusen takk Private Cruise. Vi jenter hadde en fantastisk kveld, og plutselig er vi der igjen. Fantastisk yacht, ypperlig service, nydelig mat og utrolig hyggelig mannskap. Virkelig tommel opp fra oss og dere får terningkast 6 +++ !

En Sjørøver Anbefaling -Skatten på Sjørøverøya

Reklame | Stavanger Konserthus, Taran AS, Kulturværste AS, A-live Produksjoner

I dag har vi hatt en kjærkommen forsmak på hva som venter oss når pandemien er over. Musikk, sang, kultur, latter og fantastiske show for barn i alle aldre. Vi gjestet Kuppelhallen i Stavanger hvor Skatten på Sjørøverøya spilte.

Historien er om Jim Hawkins som drar på skattejakt til Sjørøverøya. På veien møter han sjørøvere, skumle gjenferd og den skumle piraten Long John Silver. Så er du som oss som liker sjørøvere, skatter, skumle gjenferd, ja da er det absolutt en forestilling du må få med deg.

Det er Taran AS som er arrangør, og det kan være at de nettopp kommer til ditt område når de turnerer rundt om i landet. Da anbefaler jeg at du tar turen.

Legger med noen bilder som viser scener fra forestillingen. Må bemerke at det var fantastisk show med noen utrolig fine sceneoppsett.

 

 

 

 

 

 

 

 

Fra Bø til Knott – Rennesøy

Den siste tiden har jeg fått utforsket Rennesøy, og lite visste jeg at de har så mange flotte turer. Rennesøy er i dag, fra 2020 innlemmet i Stavanger Kommune og er ei øy i Boknafjorden. Øya huser i underkant av 3000.

Ei i foreningen har lenge snakket om Knott, og jeg har sett noen nydelige bilder. Når hun spurte om vi ville være med, var det umulig å si nei, både på grunn av turen og selskapet.

Turen går fra Bø på Rennesøy, som ligger helt vest på øya. En svinger av mort Sørbø fra veien som fører deg til Mortavika, og kjører frem til Sørbø Grendahus hvor du kan parkere. I sensong kan en kjøre helt opp til tunet på den siste gården hvor det er laget til en parkeringsplass for turgåere.

Vi gikk først til  Knott som har en fantastisk utsikt, en liten avstikker til Hesthammeren som ligger sørvestvendt, og tilbake til utgangspunktet. Rundturen tar ikke mer enn halvannet time.

Løypa er merket og en finner lett frem. Når en står med starten kan en velge om en vil følge nedre trase frem til Hesthammeren først, for så å gå opp til Knott, eller som vi gjorde, gå over beitemakene og langs den særpregete brattkanten.

Landskapet er helt fantastisk, og en forstår fort hvorfor øyene kalles “de grønne øyene”, som og kan minne om irsk inspirert. Flott landskap og en utrolig flott utsikt, og en må ikke glemme alle de koselige sauene og lamma som vi passerte.

Utsikten en ser er til Mosterøy og Klosterøy, og en kan skimte Utstein Kloster Hotell, mens selve klosteret ligger skjult bak Ramnafjellet.

 

På toppen av Knott:

 

Her parkerte vi:

 

I starten av løypen, når vi begir oss inn på dyrket mark. En føler en går litt i en drøm, grønt og frodig.

 

 

Den siste knausen er Knott:

 

 

 

 

Når vi har gått ned, siden vi tok rundturen, tar vi  her til venstre for å besøke også Hesthammeren:

 

Hesthammeren ligger sørvendt, og ligger flott til i terrenget. Sjøen er like nedenfor. Her har det vært to huser, hvor det ene lå opp under fjellet inn mot et lite v-formet skar. Huset var 26 meter langt, sju meter bredt og hadde fire rom. Det andre huset lå lenger mot sørøst, og var 24 meter og bare delt i to rom. Til sammen var det her bebygd 350 kvm. En kan skimte åkrene i terrasser oppover og en rekke steingjerder, innhengninger og rydningsrester.

I dette området er det også fire gravlunder, hvor den største har et tverrmål på åtte meter. Det er ikke gjort utgravninger her så en kan ikke datere bosetningen mer enn det. Men det vitner til førkristen tid, kanskje folkevandringstiden omkring 500 e Kr. Hustuftene tyder også på bosetning også i middelalder.

 

 

 

 

Noen stemningsbilder på vei tilbake:

 

 

Og så måtte vi plukke litt Ramsløk, som det sto på et skilt at var lov å ta litt, men at de brukte det til å selge eller produsere ting med:

 

 

Jeg avslutter med et lite sauebilde siden de var så søte, og de var overalt.

 

En absolutt tur jeg vil anbefale, med en grei vanskelighetsgrad, vakker natur og utrolig utsikt.

 

Bør de “misunnelige” få hjelp?

I dag vil jeg rette blikket på oss og “misunnelse”. Ikke det at alle i hele verden trenger hjelp, tross om jeg tror nok at følelsen av å være misunnelig har streifet innom de fleste av oss til tider, ja til og med meg.

I disse dager må jeg innrømme at jeg er litt misunnelig på de med de “Super Grønne fingrene”. Jeg ser at det begynner å ta form, det spirer og gror  og det er mange som er utrolig flinke. Jeg skuer på min lille hageflekk og ser at jeg skulle trengt både de fingrene og entusiasmen, tiden og evnene til å lage den lille flekken om til rene oasen. Men den misunnelsen jeg føler her lar jeg være og jeg går ikke og saboterer i alle disse flotte hagene for det. Trekker et sukk, og ja så tenker jeg nok, en dag….

Det er nok de som gjør denne misunnelsen til noe mer enn det som jeg synes er litt skummelt og disse burde få hjelp. For denne form for misunnelse bør være et varsku. Enten at det spiser en opp innvendig, saboterer for å unngå at andre får suksess og ikke klarer å håndtere at andre får annerkjennelse. Usikkerhet kanskje? Kan det være grunnen? Jeg tror nok ikke de  er ondskapsfulle, men når det gnager som mest tror jeg at de fleste kan gjøre det meste, som også kan være uforklarlig for de og den det gjelder.

Her i huset er vi midt oppi Russetiden. Ikke det at den ligner så mye på vanlig Russetid i tiden vi har hatt. Men poden har vært med på en Russebuss. Tross om det har kostet så har han og resten av gjengen hatt et samhold nå gjennom to år. De har hatt arrangementer før corona med hele gjengen, og redusert antall etter gjeldene regler. Dugnader har de vært på, organisert både aktiviteter og ikke minst holdt styr på økonomien. Jeg synes tross om jeg var skepsis til å betale så mye penger at lærekurven de har vært med på har vært fantastisk. Så kanskje kan det være verdt pengene? Har ikke helt blitt enig med meg selv her. Men han har betalt selv av egne penger som han har tjent på ulike jobber, og det vet jeg at det er flere av de som har gjort.

Forrige fredag var bussen klar, og den skulle på “rulling” som de fint kaller det. Stemningen sto i taket, Stavanger Aftenblad var til stede for å dekke “slippet” på bussen og det var høy stemning. Som dere forstår er denne bussen i “toppskikte” når det gjelder busser i området, og ligger an til å vinne pris i år. Så ja den kan gjøre noe med alle som ikke er med på bussen.

Det er jo det som skjer også. Ikke nok med at hele russen er i karantene etter den helgen, men og bussen. Noen skal ha  matet bensintanken med noe den absolutt ikke skal ha og ødelagt motoren. Ny motor må på plass og selvfølgelig en ekstra kostnad for gjengen. Skal en se litt lyst på det var det rett tid da flesteparten er i karantene, men likevel.

Hvem og hvorfor får vi nok aldri vite, selv om det er politianmeldt, men jeg tipper det er en eller noen som burde hatt litt hjelp her.

Denne hendelsen, tross om den er irriterende er nok ikke det verste en kommer ut for og jeg må si at de involverte har taklet dette veldig bra og lært masse til og med her. Men de som innehar denne sjalusien synes jeg at en må ha mer søkelys på. Hva kan vi gjøre som samfunn for å unngå det?

Hvem har skylden her? Samfunnet? Foreldrene?

Tror nok ikke noen er syndebukker, men at en forebygger selvfølelsen og fanger opp dette og å være litt på vakt på signaler. For den som har det verst er nok “den eller de misunnelige”.

En liten tur rundt Frøylandsvannet…

På søndag var vi en flott tur rundt halve Frøylandsvannet, og vi fikk gå over den populære Midgarsormen. Dette er en bro som ble bygget i 2016 og er 230 m lang, og som gjør turen rundt vannet overkommelig. Hver del blir da ca. 10 kilometer og den binder sammen Sandtangen og Njåskogen som er to viktige turområder på hver sin side av vannet.

Frøylandsvannet grenser til  Bryne, Kverneland og Kleppe i Rogalandfylke.

Jeg har gått fra Bryne før, men nå valgte vi å gå fra Klepp Stasjon som ligger ved Kverneland ute på Jæren, dermed fikk jeg se andre halvdel av vannet.

Klepp Stasjon ligger om lag 20-30 minutters kjøretur fra Stavanger, så det er ikke så langt å kjøre.

Jeg legger med noen bilder og håper du liker de.

 

Dan fantastiske broa:

 

 

 

Dette er tatt før vi kom til broa, nærme Klepp Stasjon:

 

 

 

Når vi kom over kom vi til varierende terreng, store områder hvor de hadde felt en del trær:

 

 

 

 

Noen kreative sjeler hadde laget denne fine som sto midt i hoggsten:

 

Synes denne grinda var litt morsom:

 

På Kverneland måtte vi opp på veien og gå denne et stykke. Her er det rett etter vi har kommet ned til vannet igjen og vi gikk inn i et aktivitetsområdet:

 

Et kreativt hus:

 

Håper du likte bildene og kan absolutt anbefale turen.

Fotspor i sanden…

Når jeg går og tusler på en strand, som kan til tide være ofte, er jeg så fasinert og av og til irritert over fotspora noen har lagt igjen. Irritasjonen går nok mer på at det ødelegger bilder, så den sitter ikke så veldig dypt.

Tankene går mer over på hva fotspor ønsker jeg å legge igjen her på jorda. En liten bølge, og vips er jeg glemt? Og ikke minst hva følelse sitter folk igjen med når de tenker på meg?

På mine eldre dager har jeg nok funnet ut at det viktigste er nok at jeg liker meg selv, for jeg tror vi er vår verste kritiker. Tror du ikke?

Så med disse ord ønsker jeg deg en fantastisk dag.

 

 

 

Jærstrendene – fra strand til strand

I går bestemte vi oss for å gå fra strand til strand på Jæren. Vi parkerte på Hellestø, og hadde i grunnen ingen mål, uten å være på stranda. Så vi gikk fra Hellestø og sørover til Sele og rett over til Bore stranden. Der snudde vi og gikk tilbake. En fin tur som tok et par timer.

Hellestø stranden er i grunnen en liten strand, men veldig populær både til soling og vannsport. Hvis du ønsker kan du låne deg brett og surfe på bølgene. Og bølger kan jeg love deg at du finner her. Bore stranden er også en fin sandstrand og et eldorado for surfere mens Sele er mer stener og mer kupert.

Været var strålende, men er en på kysten med Nordsjøen rett inn er det alltid en frisk bris om vi kan kalle det det.

Jeg legger med noen bilder og håper du liker de.

 

Dette er i starten av Hellestø stranden. Ved redningsbøylen har de og denne kroken. Er det for å dra opp surfere?

 

 

 

Feistein fyr ble opprettet i 1859 og automatisert og avfolket i 1989. Nå er det fredet og inngår som kulturminne.

 

På veien mot Sele stranden – her gikk vi fra Sola Kommune over til Klepp Kommune

 

 

 

 

 

Her på disse sjøhusene er det toaletter og normalt selges det vafler, men ikke når vi var der. Måtte nok bare leve med tanken. Disse ligger på Sele og her er det en liten småbåthavn. Moloen er innrammet av mange rullestein.

 

Stranden du ser her er Bore Stranden.

 

 

 

Denne hytta har blant annet blitt gjestet av Kong Olav og Kong Harald når den tidligere tilhørte Christian Bjelland. Den ligger helt ytterst på Selestranden, nærmest på grensen til Bore Stranden. Elven som renner ut her er Figgjo Elven som er en populær elv å fiske i.

 

Bro over Figgjo elven fra Sele til Bore. Bore Stranden er et eldorado for surfere.

Jærstrendene er et langstrakt strandområde langs kysten av Jæren i Rogaland som er hele 70 kilometer langt. Området strekker seg fra Sør-Jæren,  helt til nordspissen som er Randaberg. Her ligger strendene på rekke og rad, og er en variasjon av sand eller morenestein som har blitt fraktet med isen under istiden og vasket reine for sand av havet.

Der hvor havet står rett inn vil du kunne se store samlinger av rullesteiner.

Store deler av strendene er vernet området, og har et rikt fugle- og planteliv.

Det sies at strendene på Jæren er blant de vakreste i landet. Kritthvit sand, «turkisfarget» hav, det helt spesielle lyset og de voldsomme bølgene fra havet som aldri blir stille.

 

 

 

 

Utgått på dato?

Hei og god morgen til deg.

En flott helg er forbi, og det er vår. Herlig og det kribler i hele kroppen kjenner jeg. Faktisk er det min favoritt tid. Ting spirer og gror og når været vises fra sin fineste side er det bare å nyte.

Som dere sikkert vet er jeg passert 50, tross om jeg føler meg temmelig ung i hodet enda. Jeg har engasjement, elsker utfordringer og klarer til tide ikke å sitte stille, men tankene har vært innom, hva tid er jeg utgått på dato når det gjelder arbeidslivet? Ikke det at jeg føler det selv, men hva tid mener andre at jeg er?

Jeg tipper når jeg har vært i søken etter nye utfordringer er dette noe som har gjort at jeg har blitt forbigått enkelte ganger. Ikke fordi jeg tror det er bevisst av de som sitter i andre enden, men mer ubevisst. Jeg kan tippe at de gjerne ikke vet det selv. Vi er jo litt slik vi mennesker.

Når jeg da leser om noen som tenker litt annerledes og ansetter folk litt oppi åra som meg, ja da blir jeg glad og imponert. Som Arne på 85 som har fått jobb i et Nors it-selskap som Rådgiver. Ja du hørte riktig, du kan lese det i denne artikkelen HER. Og vet dere hva? Han har ingen erfaring innen IT, men firma mener at de har bruk for ham.

Så folkens, nå håper jeg at flere der ute som ansetter ser nytten og kunnskapen som vi “litt eldre” sitter med og ser at mangfold og ulik erfaring kan skape noe fantastisk.

Ønsker deg en flott mandag – lag dagen din god.

 

 

Gamle Stavanger – vårblomstring

Jeg har fortalt det før, og jeg kommer sikkert til å fortelle og vise dere flere ganger. Men min dose av Gamle Stavanger må jeg bare ha innimellom. Jeg kjørte poden til byen i går, og dermed øynet jeg sjansen til å få en liten sjekk på bydelen jeg elsker og se hvor langt på vei våren er her.

Det var nok litt for tidlig, men litt blomstring er så vidt startet. I tillegg fikk jeg tuslet litt rundt og kose meg i gatene. Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.

 

Synes disse kum lokka er så flottte:

 

Se her. Ikke lenge igjen nå.

 

 

 

Historien om Gamle Stavanger:

Gamle Stavanger, eller Straen som området også kalles, er Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse. Det er den eldre bebyggelsen i skråningen vest av Vågen i Stavanger, som i dag omfattes av begrepet. I tall utgjør dette 173 vernede og restaurerte trehus som ble oppført på slutten av 1700- og i løpet av 1800-tallet. De fleste husene er hvitmalte, men byr på variasjon i størrelse, stil og utforming. Husene er plassert på tomtene slik husbyggerne og eierne syntes det passet best.

Kjøpmenn og redere holdt hus i Nedre og Øvre Strandgate i området nærmest Vågen og Torget. Utover mot 1840-årene ble tidligere jorder og åpne områder bebygget. Låver ble revet og erstattet av bolighus. På kort tid ble området utover i Øvre og Nedre Strandgate, Sømmegaten, Klausegaten og de andre gatene på Straen befolket av sjøfolk, håndverkere og arbeidere. En deling i samfunnslag viste seg også i utbyggingen av husmassen i Gamle Stavanger: Nærmest de rike kjøpmenn- og rederfamiliene innerst i Vågen bygget de mest velstående skippere, styrmenn og håndverkere. Deres hus var litt større enn matrosenes og håndverkernes, som bygget og bodde i mindre stuer lenger utover i gatene på Straen. Å si at de rikeste bodde innerst i vågen, og at dette i hovedsak var redere og kjøpmenn, og at rikdom og sosial status minket jo lenger vekk fra Vågen man beveget seg, er likevel en kraftig forenkling av bildet. Beboerne fordelte seg på et vell av yrker, det bodde velhavende skippere og styrmenn også langt utover på Straen. Strøket var også preget av småhandlere som brukte kjelleretasjen i huset som utsalgssted for varene sine.

På begynnelsen av 1800-tallet var det stort sett en familie per bolig i dette strøket. Etterhvert som større hus erstattet de eldre og mindre boligene, ble det vanligere at flere husholdninger bodde i samme hus. Utover fra 1840-årene ble etterspørselen etter husvære enorm. Det resulterte i at all mulig plass måtte nyttegjøres på en måte som ga flest mulig tak over hodet. I et enkelt hus kunne det bo opp mot 25 mennesker. I et hus på mellom 40 og 70 m² kunne det bo 4-5 familier. Da delte gjerne familiene på viktige fasiliteter som kjøkken.

Kilde: Wikipedia

Tips! Det enkle er ofte det beste

Når jeg så dette så tenkte jeg. Hvorfor ikke? Hvorfor må det alltid gjøres på min måte liksom?

Denne geniale ideen kommer fra poden. Enkelt, og helt genialt med mange fordeler. Når en skal tilberede så deler du bare melonen i to, bruker en bolle slik at melonen passer inni, en skje i melonen så er den klar til servering. Fordelen er jo at det er like fargesprakende som oppskåret og en kommer garantert ikke til å søle.

Andre fordeler er at istedenfor å hive skallet kan en gjenbruke det. Ja, da blir du plutselig miljøbevisst også.

Tenk deg at du serverer denne herligheten til forrett og skal ha suppe etterpå. Vips så har du skål til gjestene.  Gjenbruk, og mindre oppvask. Tipper at gjestene blir imponert.

Andre bruksområder er jo hjelm, skål og ja det er sikker mye annet også. Her er det bare å bruke fantasien.

Så hva sier du? Genialt?