Følger du opp barnet ditt?

Ja dere, nå er snart skoleferien over for våre søte små, og hverdagen begynner for fullt både for dem og for oss.

Skole, jobb og aktiviteter om en annen.

Jeg har fått med meg litt diskusjoner om det å ha barn og oppfølging. Her går det mer i oppfølging og å være med i forskjellige verv som har tilknytning til skole og aktiviteter. Hvem gjør hva, og hvem gjør ikke hva. For å ikke glemme hva alle burde ha gjort.

Jeg tror at de aller fleste av oss følger opp på vår egen måte, og at om en har et verv eller ikke har så mye å si på akkurat det.

Jeg selv har en sønn, og har involvert meg litt i forskjellig rundt skolen og i aktivitetene hans. Ingen heder til meg for det, for faktisk så gjør jeg dette for min egen skyld. Er ego kan en vel kalle det, hvis en setter det litt på spissen.

Selv om det har vært travelt til tider har dette gitt meg mye. Jeg vet hva som rører seg på skolen, kjenner lærerne, rektor, klassekameratene, har blitt kjent med foreldrene og ikke minst hatt mye kjekt og moro sammen med dem. I tillegg gir det meg en liten trygghet at jeg kjenner miljøet min sønn vanker i.

Jeg må også tilføye at det er veldig mange foreldre som er mer involvert enn meg, og at det jeg har vært med på er over mange år.

Tross dette har jeg aldri tenkt tanken eller irritert meg over de som ikke gjør akkurat det jeg gjør. De som ikke baker den kaken, om jeg må ta en ekstra telefon for å få noen til å ta noen vakter, ikke har anledning til å kjøre på for eksempel bortekamper osv. osv. Jeg tenker at de har sine grunner, og at de ikke har anledning eller mulighet. 

Så kjære dere som henger dere opp i dette, vær heller snille med hverandre og aksepter at det ikke passer for alle. Alle kan ikke gjøre alt, og det kan være grunner som vi ikke kjenner til. Til syvende og sist går det ut over barna.

Ikke la irritasjon overskygge gleden av hva du får være med på, og at du å får muligheten til å være med på denne reisen med barnet ditt. Det er jo grunnen for at du gjør det? Er det ikke?

Nyt denne tiden, og tenk over hvor heldig du er som har mulighet, og ikke minst anledning til akkurat dette. Du kan kanskje også gjøre en forskjell?

Livet er skjørt. En gang kan det hende at det er du som sårt trenger andres forståelse og respect.

Bildet er lastet opp fra Pixabay.

#foreldre #barn #barnogforeldre #mamma #pappa #ungdom #samhold #aktiviteter #skole #familie #idrettslag #barneidrett

 

 

 

 

10 kommentarer
    1. Helt enig med deg. Jeg har jo ikke barn selv, men jeg mener det gjelder i mange andre situasjoner også. Alle kan ikke gjøre alt, og folk kan bidra på ulike måter. Ikke noe poeng å irritere seg.

    2. Så godt skrevet,..og ja..det er ikke alle som får til alt..og som klarer å følge opp så godt som man kanskje selv ønsker..og det behøver ikke folk å legge seg opp i..for som du skriver..alle har jo SIN grunn..og den vet man ikke hva er…kan være sosial angst..plager, redsel..ja..man vet ikke..og det må jo ikke gå utover barnet…så tommel opp..Jeg tror de fleste stiller opp alt hva de kan og klarer for sine barn!

    3. dvergpinschere i mitt hjerte: Takk skal du ha. Ja tror alle gjør så godt de kan, og nå har jeg kun en. Det er flere som skal springe både med 2, 3 og 4 – er en alene da… ja da har en problemer med å følge opp. Ta vare på alle – og vis respekt. Tror ingen har vondt av det. Ha en fin kveld:)

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg