Er det så f* fantastisk?

Her om dagen var jeg på en liten busstur. Vel det var nok til sentrum her i Stavanger  og jeg innrømmer gjerne at bussturen var et valg på grunn av gratis buss. Når en tar buss slipper en bompenger og parkeringsavgift når en gjester byen. Penger spart, ikke sant?

Men på turen gikk tankene til denne gratis bussturen. Burde jeg betalt likevel? Rett og slett for å ikke være med på å tømme denne kassen på  ca. 200 millioner som kommunen har satt av til dette prosjektet. Er denne gratis bussturen virkelig beregnet for meg selv om jeg bor i Stavanger Kommune?

Det er greit at likt er likt og alle skal få, men burde alle benytte seg av dette?

Tankene mine gikk også tilbake til en tidligere kollega som i sin tid irettesatte kammeraten som hadde klart å kapret seg billige flybilletter til en ferie destinasjon. Han fikk i klar tale at disse burde han ikke kjøpt, siden i hans posisjon burde han være en av dem som kjøpte billettene til full pris. Det hadde resultert i at andre som ikke var så godt stilt som han også kunne komme seg på tur. Fin tanke.

Vi er jo litt egoistiske når det kommer til slike ting, meg inkludert som du ser over her.

Noen reiser gratis med buss, andre kaprer billige flybilletter og andre flytter til Sveits – men burde vi?

 

 

 

 

Rar Jeg?

For en del år tilbake tok jeg en personlighets test i forbindelse med et jobbintervju. På denne testen var det ramset opp en del nøkkelord om meg hvor blant annet det ene var “rar”. På en hel A4 side ganske så tettskrevet, var det dette ordet som lyste mot meg. I mine øyne hadde dette ordet kun en negativ klang, og tankene rundt det har blitt tatt frem titt og ofte.

Her om dagen  tuslet jeg tilfeldigvis innom Lendeparken. Denne lille parken ligger helt i begynnelsen av Gamle Stavanger og er oppkalt etter “Lenden”. Han var en kjent person i Stavanger før i tiden.

Han er vel det en kan kalles en “fargeklatt” med egen vilje, og som sto opp for det han brant for. Det var mange som så på ham som litt “rar” da han ikke brydde seg om hva andre mente om ham. Men han hadde et hjerte av gull, og barn og ungdom bare elsket ham. Jeg må få nevne at han ble innkalt til kongen ved to anledninger, så han gjorde seg bemerket, ikke bare i Stavanger.

Etter dette besøket klarte jeg å dra frem tankene på denne personlighets testen min igjen. Tygget litt på ordet, og ble faktisk ganske så fortrolig med det.Stolt at det hadde kommet frem. I hvor stor grad dette gjelder for meg vet jeg ikke helt, men håper det er over middels stor grad. Jo mer jo bedre. Når jeg klarte å fokusere på andre enn meg selv så må jeg jo innrømme at jeg beundrer de som ikke går helt etter boken og tør. De trenger ikke være lik meg i det hele tatt, kan ha andre meninger, kanskje også virke litt rare på sin herlige måte. Av meg får disse personene en fortjent beundring. Å være seg selv kan være tøft i dagens samfunn. En skal ikke skille seg ut, heller ei tro at en er noe. Men så herlig det er når noen tørr.

 

Lars Serverin Hovland Lende ble født 11. oktober 1882 og døde i 1971.

Lars kjempet for å gi arbeidsledige ungdommer praktisk fagopplæring og mulighet for fast arbeid. Alt for barna var hans slagord. På sin herlige måte brukte han utradisjonelle metoder for å nå ut med sitt alvorlige budskap. Fantasifulle kostymer og påfunn vekket han oppsyn. Han ga også ut avisen Fagamatøren og arrangerte folkemøter der samfunnspolitiske og religiøse temaer på en kritisk men underholdende måte. Selv om han kunne oppfattes som en “klovn” av mange og ble ledd av var det ikke tvil om at han hadde et gjennomtenkt og alvorlig budskap. Han sa om seg selv: “Eg e litt løyen utenpå, men heilt rektige inni”.

Han var en stor dyrevenn, og er kjent med ponniene sine. Men han hadde også hatt geiter i sitt eie. Han hadde et hjerte av gull og det var mange institusjoner og barnehjem som fikk ponnier av Lenden.

To ganger fikk han audiens hos kongen og økonomisk støtte til sitt sosiale arbeid, og til sammen fikk han 1200 kroner.

I 1951 fikk han også tak i en stor motorbåt som han døpte Samfunnsbåten. Han anskaffet denne for at de unge skulle for at de skulle lære seg arbeid ombord samtidig som de kunne bli kjent med fjordene rundt Stavanger. Og ikke minst at de kom seg bort fra gatene. Et annet prosjekt han hadde var at han bygget opp et mekanisk verksted hvor han lærte opp ungdom også i denne kunsten.

Så alt i alt kan en vel si at Lenden var forut sin tid når det gjalt barne og ungdomsarbeid.

Så at han har fått sin egen park i Stavanger – ja det skulle bare mangle.

 

Meg på Hummerfiske

Det må være første gang for alt, og nå når hummerfiske er i gang klarte jeg å snike meg med på en tur. Jeg må innrømme at jeg er nok ikke den som gjør alt jobben her, men jeg må si at jeg forstår at det er en spennende hobby. Foruten herlig mat er det også spenning forbundet med hvor mange eller om en får noe oppi teinene.

Her i Norge er det strenge regler når det gjelder hummerfiske. Sesongen for hummerfiske starter i hele landet 1. oktober klokken 8.00. Fra svenske grensa til og med Vestland kan du fange til og med 30. november og resten av landet kan du fange til og med 31. desember.

Utenom denne tiden er hummeren total fredet i hele landet.

Visste du forresten at den europeiske hummeren kan bli opptil 70 år? Det er hunnene som lever lengst. Hannene blir kun rundt 40 år. Den største som er blitt fanget er 9,3 kilo. Tenk det du.

Vi var heldig med fangsten. Vi fikk hele 7 stk. i teinene, men 3 måtte vi hive på sjøen igjen siden de hadde utvendig rogn. Så vi fikk med oss 4 stk. hjem.

Utenom tiden du kan fiske, er det regler som må holdes. Noen av disse er at hvis du er en hobby fisker får du ikke ha mer enn 10 tegner i sjøen på samme tid, det er minimum størrelse på hummeren du kan ta med deg (25 cm) , hunner med utvendig rogn må også hives i sjøen igjen og størrelse på rømningsvei er viktig å holde seg innenfor reglene. Blir du tatt for å bryte noen av reglene får du en bot på 10 000,- pr. hummer.

De fleste fiskere er jo nøye med reglene og det er bra, for det er jo for å bevare bestanden og til alles beste.

Foruten spenningen med fiskingen hadde vi en herlig dag på sjøen. Det var fint vær, strålende sol og så og si blikkstille.

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.

 

Meg med en av de uheldige:

 

Vi måtte sette på strikk på klørne for ellers hadde de sloss når de ligger sammen i bøtten:

 

Her er plassen for den ene teinen:

 

Så er det å heise opp:

 

og her kommer fangsten:

 

Dette er rømningsveiene som settes på teinene:

 

Her har vi fått en hunn og en hann. Klarer du og se hvem som er hvem? Ps. hunnen er breiere på halepartiet.

 

En av de vi måtte hive uti på grunn av utvendig rogn.

 

Og ikke minst, litt stemningsbilder av været, sjøen og hele idyllen.

 

Takk for følge. Håper du likte innlegget mitt og legg gjerne igjen en kommentar.

 

Må jeg trene?

Hei. I dag ble jeg litt inspirert av Kjerringtanker og innlegget hennes om 5 tips mot høstdepresjon. Hun hadde trening oppe på lista som noe hun blir deprimert av., ja bare tanke på trening.

Så jeg funderte litt her på hva er i grunnen trening. Må en hive på seg de mest fancy treningsklærne og enten farte av gårde til et treningsstudio eller løpe som bare det en lang tur. Er det det som er trening eller holder det at en holder seg i aktivitet. Ja gjerne en gåtur, husarbeid eller har en jobb som krever fysisk aktivitet. Slike ting, er det trening?

Alle vet jo at fysisk aktivitet, samme hva det er, er godt for både kropp og sjel og fremmer psykisk helse. Men det å måtte trene kan også være et stress moment for de som har en travel hverdag. Dette har jeg kjent på selv i småbarns tiden med jobb og alle oppfølginger. Jeg valgte da å kutte ut alt som hadde trening, og fikk det faktisk mye bedre med meg selv. Må nevne at jeg ikke kuttet ut daglige gjøremål som husarbeid og slik, men det å gå på treningsstudio.

Jeg mener jo bestemt at istedenfor å lage et stress av om du “trener”, så tenk heller over om du er i aktivitet eller ikke. Har du tenkt på det at hvis du vasker huset, så får du rent hus, du har trent på en måte og du får en lykkefølelse av faktisk å ha et skinnende rent hjem. Ja det er mange fluer i en smekk det. Er det ikke?

Så gå høsten i møte og kos deg, med og uten “trening”.

 

Bilde er tatt ved sjøen her jeg bor – en ti minutters gange  hjemme fra.

 

Sjarmen med Farmen på Randaberg

I går var jeg på et lite besøk på et gårds utsalg på Randaberg som har kalt seg Sjarmen på Farmen. Det er Torill Vistnes med familie som har startet et lite men koselig utsalg i en av driftsbygningene på gården. Her dyrker de, de sylter, de strikker og av og til har de noen kurs både for foreninger og lag, men også åpne kurs. I fjor hadde de jule krans kurs blant annet. På utsalget kan du kjøpe syltetøy, honning, rødbeter, hjemmestrikket, egg og grønnsaker for å nevne noe.

Ønsker du å booke kurs eller gjerne også få de til å komme med produktene på et utsalg er det bare å ta kontakt.

Adressen er Vistnesveien 77, og mer om gården finner du både her på Facebook og Instagram.

Er du i området er det absolutt verdt å ta turen ut for å kikke, og jeg er sikker på at foruten en fantastisk velkomst i hyggelige omgivelser kommer du nok hjem med noen godsaker også.

Jeg dukket opp helt uventet, men fikk en utrolig hjertelig velkomst, og ikke minst en skikkelig omvisning på hele gården. Ja jeg er vokst opp i område og har nok vanket litt her i mine barndomsår. Så det ble en koselig stund.
Legger ved noen bilder slik at du kan se hva som møter deg. Håper du liker de.
Dette er utsalget, rustikk, hjemmekoselig og en utrolig hjemmekoselig atmosfære.

 

 

En liten titt ut av vinduet:

 

Jeg beit meg merke i ranselen. Var den ikke fin?

 

 

 

Utstilling på hjemmestrikket som er til salgs.:

 

Utvalget av syltetøy med mer:

 

Skilt må man ha:

 

Og ja, jeg måtte snope litt:

 

Gardskatten som jeg ville skulle sitte fint men den var mer opptatt med å komme og få kos:

 

Selve gården:

Mijako – Japansk restaurant i Stavanger

I dag igjen vil jeg ta dere med inn i Pedersgata i Stavanger som har et uttalelig av fristelser når det gjelder å mette magen og ikke minst sansene. Her finner du  ulike konsepter fra alle verdenshjørner. Valget denne gangen, tross om det er vanskelig når du entrer gaten med alle de gode luktene, falt på Mijako. Grunnen var nok at vi kunne ønske oss Sushi, og det hadde de på menyen. Sushi og Wok.

Som du ser så valgte vi flere småretter, samt limonade til drikke. En utrolig god opplevelse på både mat, drikke og ikke minst utmerket service. Lokalene er intime og koselige som også setter en god preg på opplevelsen. Så her kommer jeg gjerne igjen, og anbefaler virkelig Mijako hvis du er i nabolaget og ønsker deg en matbit.

 

Jeg vil bemerke at flere av restaurantene her i Pedersgata ikke har  alkohol servering, så vær litt obs på det hvis du ønsker det som drikke til maten.

Men du kan jo gjøre som oss, ta den biten på den koselige baren Matros etterpå.

 

 

 

 

Hvor mye klarer du å bære?

Hei og god morgen.

Jeg vet ikke med deg men har du det samme målet som meg når du er i butikken? Kjøpe minst mulig poser?

Foruten at de er dyre, så er det jo som alle vet ikke det beste for miljøet all plasten som er. Mitt prosjekt startet faktisk for omkring et år siden. Jeg fant ut at ved siden av å spare miljøet, så hadde jeg så mye plastposer i skuffer og skap at det bugnet over. Jeg bruker de jo flittig til boss, men jeg klarte liksom ikke å kaste nok til at det nærmest gikk i null. Så derfor prøvde jeg å redusere innkjøpet.

Selv om jeg har holdt på så lenge med dette prosjektet hender det jo at jeg ankommer butikken uten et nett, og jeg kjenner det på hele meg. Må jeg kjøpe pose? Det har liksom nesten blitt et nederlag for meg selv hvis det er tilfelle. Dermed har jeg prøvd å unngå det.

Og jammen meg klarer jeg å bære mye ut i bilen uten en pose, tross om det kan være vanskelig av og til. Og jeg har faktisk blitt veldig flink synes jeg selv. Både til å bære uten pose og til å huske å ta med nett. Men jeg kan jo selvfølgelig bli bedre på begge. Og tross prosjektet mitt har jeg enda mange poser igjen i skuffer og skap.

Visste du at i 2022 brukte vi nordmenn 722 millioner plastposer, som når vi deler det på oss blir 132 plastposer pr innbygger. Det er en nedgang på 12% fra året før. Målet er at vi innen utgangen av 2025 skal redusere til 40 plastposer hver pr. år. Klarer vi det tror du? Er du med og bidrar?

 

Ha en flott mandag – og husk å ta med handlenettet hvis du skal i butikken. En pose her og en pose der. Ja det hjelper:)

 

 

 

Stavangers koseligste nabolags bar? – Matros

På hjørne av Pedersgata og Langgata finner du kanskje Stavangers koseligste bar eller pub som heter Matros. Du må nesten kjenne til, eller hørt om den før du entrer for den ligger litt gjemt. Men jeg garanterer at har du vært der en gang, kommer du igjen, og igjen og igjen.

Her nede i kjelleren har Stian Robbestad gått etter drømmen sin og laget den koseligste og mest intime baren du kan tenke deg. Her kan du nyte et glass eller to, ta med deg medbragt mat fra en av du utallige kjekke restaurantene i Pedersgata og bare nyte.

Det står også et stativ med “vintage” klær hvor du kan ta et plagg, vippse pengene til den som eier det du tar, og vips har du noe nytt i garderoben.

Til og med på toalettene føler du deg helt hjemme, og mens du sitter og gjør ditt nødige, kan du beundre de mange detaljene som er plassert i dette rommet.

Jeg vil nok plassere denne baren på en av de plassene du bare må innom hvis du er i Stavanger.

Jeg legger ved noen bilder og ja da kan du se selv. Men selve stemningen og atmosfæren må du oppleve selv.

 

Stemningsbilder:

 

 

 

Her står salgs stativet med klærne som kan bli dine:

 

Bardisken:

 

og ikke minst toalettet:

 

 

 

 

Smaken er som baken….

Hei dere.

Tidligere i uken hadde jeg et innlegg om Talgje Kirke. Som jeg bemerket da og som jeg har fundert på siden jeg var der er disse stolene som jeg følte ikke passet helt inn i omgivelsene. Jeg hadde nok forventet noen av de benkene som sikker du og kjenner til fra litt eldre kirker som gjør at baken og ryggen blir sår etter en liten stund. Eller rett og slett noe annet som passet bedre inn i omgivelsene.

Jeg googlet litt og kom over en utrolig spennende side fra Erling Jensen – ta gjerne en titt. Han har også en side som omhandlet kirken,  så sendte jeg han en mail om det jeg lurte på.

Visste du at i middelalderen var det bare benker langs veggene for de gamle og skrøpelige. Etter reformasjonen ble kirkerommet fylt av benker og gallerier slik at menigheten kunne sitte i ro og lytte til prekenen..Her i Talgje kirke forsvant det i 1870 20 stoler og 2 kirkebenker laget av Lauritz Snekker i 1620.  

I denne kirken har de da altså ikke erstattet med harde benker, men med litt kjedelige stoler. Men til forsvar  er de sikker gode å sitte på. Tror du ikke?

 

 

La husene “snakke” – i Pedersgata i Stavanger

Har du som meg lurt på og fundert på gamle hus sin historie? Ja du går forbi et hus som du ser er gammelt og lurer på hvem har bodd her og hvordan levde de?

Nå er det nettopp det du kan gjøre på enkelte hus i Pedersgata i Stavanger.  Totalt 19 hus har til nå fått en Qr-kode på veggen, og du blir tatt til en side med historie om huset du står foran.

Nå skal jeg ikke røpe så mye om disse husene, men det er små hus som har hatt titalls beboere, et tidligere skomakerverksted som nå er omgjort til en av Michelin-restaurant, sjømenn og livet deres og mye mer.

Johanna som er omtalt som forteller på skiltene er en kjent figur fra Stavanger forfatterens Ajax sine historier om Stavanger.

 

Hvor er Pedersgata tenker du kanskje?

Vel denne gaten ligger bare et steinkast fra sentrums kjernen. Jeg må nevne at de senere årene har gaten fått et lite løft, og kan by på sjarmerende restauranter og spiseplasser, koselige butikker med mye rart og ikke minst en avslappet atmosfære. Ja jeg må jo og nevne at nettopp i denne gaten finner du og to av Stavangers Michelein restauranter.

Gaten har et urbant preg, og en del graffiti  på husvegger og murer. Gaten ble innlemmet byen i 1848 og fikk navnet sitt i 1861. Det er totalt 143 husnummer i gaten.

Husene i gaten er en del av trehus bebyggelsen i byen og er bygget mellom 1820 til 1860 antas det.

Så absolutt en plass å besøke hvis du er i Stavanger.

Sjekk gjerne ut mine tidligere innlegg om gaten og området  HER, og HER