Det er sikkert mange som har tenkt og gjort det samme som meg.
I barnehage, og på skole lager våre søte små de fineste kreasjoner som de stolt kommer hjem med. Så hva gjør vi med disse har jeg tenkt. De er jo så fine, i lystige farger, og laget med omhu og kjærlighet.
Siden jeg hadde en ledig vegg i spisestuen på kjøkken kom ideen. Hva med å lage en billedvegg med disse? Fant frem de gjemte kreasjonene, kjøpte inn rammer og her er litt av resultatet. Sønnen min var litt uenig i begynnelsen, men tror nå at han synes det er litt pent og:)
Det å be om hjelp, og å ta imot hjelp har alltid vært vanskelig for meg. Har rett og slett vært elendig på det. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det, og har vel følt at jeg påfører andre en ekstra byrde.
Derfor har jeg stort sett klart meg selv, til og med på de merkeligste oppgaver. Skal ikke ramse opp her, men det er faktisk en del ting som ikke ligger helt innenfor mitt kompetansefelt. Men det har jo gått bra, egentlig.
En av de siste samtalene jeg hadde med min far, så sa han faktisk. “Husk Sølvi, å ta imot hjelp kan være lurt av og til. Du får hjelp, samtidig kan du gjøre et annet menneske glad for at de får lov til å hjelpe deg.” Dette kom fra en mann som aldri snakket noe særlig om følelser, bare det sier litt.
Som dere sikkert har forstått er dette noe som jeg har gått og tenkt på lenge.Det er så sanne ord. Hver gang noen spør meg om hjelp, blir jeg veldig glad. Bare det at de spør meg, noen setter pris på min kompetanse og ikke minst så gir det meg en godfølelse å hjelpe andre.
Jeg har etter hvert lært meg å spørre om hjelp innimellom. Ser at de jeg spør lyser opp, blir glad og takknemlig for jeg spør. Er nok ikke helt der, men jeg har fått et helt annet syn på det.
Hvis du har samme problem som meg – prøv. Det funker – bare husk, alt med måte.
Ja det klarte jeg i dag. Ikke det at jeg skulle noe spesielt, men føler jeg blir litt “snytt” for morgenstundene som jeg elsker. De rolige morgenene med en god kopp kaffe og sitte å se at nabolaget våkner. Herlig.
Dagen blir på en måte litt forskjøvet når dette skjer. Litt tregere på en måte, og klokken går så veldig fort. Men har nå hatt en fin dag for det….. fin tur i godværet, innom ei venninne på litt skravling……. så har hatt en fin dag:)
Ute har det regnet hele dagen. Det blir liksom ikke helt lyst. Rått, kaldt og gufset. Tross om det er 5-6 grader så føles det kaldere.
Tror kanskje og det kan ha noe med at jeg har en formeining om at det skal være snø på denne tiden av året, selv om det er en sjeldenhet her vest. Merkelig det at vi lager våre egne forhåpninger som kanskje ikke alltid stemmer med virkeligheten.
Stryke over skjorten, er det eneste som mangler – tror jeg.
“Mamma – du må jo lage slipsknute hører jeg han sier. “
Ups, tenker jeg . Nå er jeg på tynn is igjen. Blir litt varm bare med tanken.
Men poden vet råd: “du kan jo bare gå på Google som du alltid gjør”.
Etter utallige forsøk blir det en noenlunde knute. Ikke perfekt, men ligner.
Et blikk som sier mer enn tusen ord: “Mamma fikser alt blikket”. Det er belønning nok, og jeg føler meg faktisk litt stolt siden jeg klarte det denne gang også.
Denne meldingen ramlet inn på chatten til min sønn i går. Sterke ord, men jeg er så skyldig. Hvem ønsker vel å ha med mor på juleball når en er 14? Denne jenta må!
Min jobb dette året som klassekontakt var å finne vakter til skolens juleball. Så da skjønner dere sikkert.
Før jeg går videre vil jeg si at sønnen min og denne jenta er venner, så det var ikke et uttrykk i “stygt” æren. Hun måtte vel bare få ut det hun følte. Noen ungdommer i den alderen kan jammen uttrykke seg.
Dette opptrinnet ga meg noe å tenke på. Tenk nå er de så store, og selvfølgelig ønsker de ikke å ha med oss overalt. Jeg har dog vært heldig. Jeg har fått vært med både i skolesammenheng og i idrett oppgjennom alle år. Det har gitt meg veldig mye, samtidig som jeg har blitt kjent med flott barn/ungdom og ikke minst foreldre.
Mens disse tankene svirret kommer sønnen min opp. På en fin måte spør han om jeg hadde tenkt på et verv i fotballen hans. Njaj sier jeg, hva mener du? Ikke gjør det sier han, jeg tror ikke du har tid…..
Jeg tok hintet! Så nå blir det ikke flere verv på meg. Men jeg kommer fortsatt til å stå på sidelinjen å heie… hele veien.
