Hei dere.

Visste dere at fra gammelt av var Valgdagen en dag hvor en kledde seg opp?

Det er i grunnen ganske så forståelig, da det er en stor og viktig dag. Vi skal jo velge hvem som styrer landet vårt de neste 4 årene. 

Det er kanskje den eldre garde som praktiserer dette nå til dags, men det fikk meg til å tenke litt.

I dagens samfunn er det viktigst at en avgir en stemme, ikke hva en har på seg. 

I løpet av dagen lekte jeg litt med tanken på å ikke stemme, liksom bare “glemme” det ut på en måte. Men jeg klarte ikke å gjennomføre det. Så noen heldige har fått min stemme og.

Jeg tror at grunnen til denne  tanken var at i jeg har stemt helt motsatt av det jeg tidligere har stemt. Så Erna & Co, jeg må skuffe dere i år. Stemmen min gikk ikke til dere.

Det er en litt merkelig følelse og var det rett?

Når en tar helomvendinger, da tror jeg en  virkelig har tenkt og følt på budskapene. I år føltes det rett for meg og mine verdier.

Hvor mye min stemme teller er vanskelig å si. Men jeg føler at med å avgi denne stemmen, formidler jeg mine verdier, hva jeg står for og hva som er viktig for meg. Jeg bidrar og jeg føler at jeg har noe jeg skulle sagt. Det har noe med selvfølelsen min å gjøre.

De jeg velger får jo også en ekstra stemme, som jeg velger å tro har betydning.

Så kjære dere, håper dere har benyttet stemmeretten. I finklær eller ei. Jeg selv troppet opp i dongeri, og vet dere – det gikk helt greit:)

Nei og nei…. jeg stemte ikke på Piratpartiet – men har ikke sett det før…….