Her om dagen kjørte jeg forbi den gamle skolen min, og til min forskrekkelse var det full aktivitet på taket og rivearbeid av bygget var i full gang.
Tenk, der har jeg tilbragt dager, uker og år av min barndom. Lært min ABC, pluss og minus og masse annet.
Jeg var jo klar over at Randaberg har fått en ny flott skole, men i mitt hodet så skulle nok gamle skolen bestå. Det er jo her vi litt oppi åra har alle minnene fra. Vennskapsbånd ble knyttet, lærere som har satt sine spor og ikke minst lærdommen både faglig og sosialt.
Jeg var som sagt forskrekket, og fikk en merkelig sorg i meg.Tross om jeg vet bedre, kunne jeg ikke forstå at den nye skolen skulle være så mye bedre. Vel, nå er det noen få år siden jeg har vært inne. 4-5 tror jeg det kan være.
Da som for noen å tyve år siden, hadde garderoben til gymsalen den samme stramme lukta, gymsalen hadde de samme flotte 70-talls gardinene, ja det var på en måte litt hjemmekoselig.
Når det er sagt er det kanskje ikke den fineste bygningen, men det er merkelig hva minner gjør. Det kan omforme det stygge til det mest fantastiske. Er ikke det merkelig?
Jeg må nok bare innse at de gode minnene om skolen må jeg nok bare ta godt vare på. For det er gode minner.
Så om det er litt vemodig må jeg nok innrømme at å få ny skole var på høy tid. Gratulerer Randaberg, regner med at den er helt topp.
Har du det også slik at bygninger med minner blir trist å kvitte seg med?
Rivearbeid i gang:
Randaberg sin nye skole:
#skole #foreldreogbarn
Ja det er trist når gamle skoler må rives..vi hadde også en “gamleskolen” som ble revet…MEN minnene kommer opp bare jeg ser plassen…så det går bra…Så, minnene dine blir ikke borte..og noen bygg må bare vike har jeg forstått..men trist..:-(
Toini: ja det er merkelig at det skal være så sårt… men forstår jo at de gamle bygga ikke er så brukervennlige lenger… ønsker deg en fin kveld:))
Så spesielt og trist.. den skolen jeg trivdes mest på, vurderes lagt ned fordi det er en liten skole. Men, også den beste!! Slt skal jo legges ned, for å flytte til storbyene.. Skjønner godt hva du mener! Veldig trist…
Jeg har ei gammel skomakerstue som kanskje burde vært revet, men skomaker Bergenius Fjeld likte kun et barn og det var meg så jeg har mengder med minner der.
Det blir å restaurere stua så minnene består.
Atle Lundhaug: Ja det er noe med de gamle bygningene. Jeg er en liten fan av de… Ønsker dere en fin dag.
Victoria Larsen: Ja det er en liten “sorg” om en kan kalle det det. Den nye er jo sikkert veldig bra og det var på høy tid… men alikevel:))) Ønsker deg en flott dag.
Vemod fordi man drar på årene og snart er man borte selv.
Jeg er eldre enn deg, men skolen min består.
Det som er forsvunnet fra min oppvekst, er omtrent hele skogen og heia vi lekte i. Tilhørte en gård. Jordet der kuene gresset, ligger under asfalt. Blåveissteden likeså. Heia der blåbærene stod tett i tett, er skutt bort. Samt sideelva til elva, – fylt igjen, asfaltert og bebygget med stygge firkantede fabrikkbygg. Bonden måtte jo bare selge ut alt, han, fordi politikerne drev på med sine reguleringsplaner. Dessuten kunne man neppe leve av en slik gård i dag. Ikke stort nok areal.
Noe var faktisk bedre før. Men ikke alt, det har selvsagt kommet til nye ting som er bra også 🙂
I går fant jeg mimresang på youtube. Anna-Lena Löfgren sin flotte Lyckliga gatan. Gjett om teksten gjelder fremdeles?
Å – det er trist! Minner skal jo ikke rives….. 🙂
Margrethe: Ja det er litt sørgmodig…. får bare huske de…:)) Ha en fortsatt fin kveld.
Glom: he,he. herlig. Ja det er litt vemodig.