Midtlivskrise og grå hår

Ja jeg vet at grå hår og å være i midten av livet hører litt sammen. Men jeg klarer allikevel ikke helt å venne meg til tanken.

Det startet vel for omtrent ett år siden. Jeg tror jeg ante at det kunne være ett eller annet grått hår innimellom, men jeg lukket liksom øynene litt for det. Faktisk til jeg plutselig oppdaget midt iblant alt det andre, ett som lyste opp.  Jeg kjente nærmest panikken ta meg. Selvfølgelig måtte det fjernes, men det har liksom ikke blitt helt det samme etterpå. Grå hår og kakkelakker har noe felles. Finner du en eller et, vær sikker på at det er en del mer. Sier det bare slik at du vet.

Det stemte nok her også. Innimellom har det dukket opp ett og annet, som selvfølgelig har blitt fjernet. Jeg kan jo ikke holde på slik i det uendelige, for da har jeg plutselig ikke mer oppe på hodet. Må nok snart komme til en enighet med meg selv snart. Grå hår eller ikke hår. Blir nok grå hår kjenner jeg meg rett, eller en farge. 

Håper du ikke misforstår meg, for jeg synes at hver alder har sin sjarm, og grått hår kan være fint det og. 

Men når en får den brutale sannheten at en ikke er i 20 åra lenger, ja da må en venne seg til tanken. Og ja, jeg holder på med det. En liten tilvenning som til nå har tatt litt over året. Det siger sakte men sikkert inn.

Jeg tror også at jeg er litt preget fra poden var liten. Jeg hadde en litt vel frittalende sønn som hadde sine ideer om ting. Lurte han på noe, ja da spurte man. Det var ikke helt bra alltid.

Han hadde en periode der grått hår var noe som han var opptatt av. Han hadde konkludert med at de med grått hår måtte minst være over hundre, og når han da i tillegg spurte  hvor mye over hundre de var. Ja da kan du tenke det at mora holdt på å synke gjennom jorden. Det skjedde kun en gang, for jeg måtte jo fortelle ham noen sannhetens ord da.

Så denne lille historien, eller perioden kommer opp hver gang jeg ser mine grå, uten at jeg tror at jeg er over hundre.

Ja det er mye en må tenke på når en begynner å nærme seg visse aldre…… og igjen… hver alder har sin sjarm…..

 

 

 

 

    1. Ja, de grå hårene er et synlig tegn på at vi har nådd en viss alder, men noen begynner jo å bli grå allerede før de er 40. Jeg har en hårfarge som er slik at de grå håra ikke synes så godt. Dessuten blir vi sent grå i min familie. Søstra mi er 62 og har knapt et grått hår. Broren min er 65 og han har heller ikke så mye grått i håret. Jeg har imidlertid fått enkelte stive hår på overleppa, og DE har blitt grå! Det er jo nesten bare fint, for da synes de ikke så godt når langsynte meg har oversett dem slik at de har blitt laaaaaange! 😉 Vi får prøve å ta alderdomstegnene med humør, tenker jeg! 😉

    2. Du har jo nydelig hår! med striper av grått…DET var det jeg ville ha..men jeg har bare fått grått ved ørene…foreløpig…hihih..Jeg gidder ikke farge det..er så mye jobb med ettervekst..Men vi alle er forskjellige..og syns forskjellig..sånn er det bare…Men en ting er sikkert…det blir ikke færre av dem nei…hihihi..lykke til!

    3. Hihi, ja vi har mye å tenke på…. jeg er ikke spes glad i mine grå hår… men lys som jeg er, tar jeg lysere striper innimellom og håper det hjelper å være litt “melert”….. <3

    4. Jeg farget håret når datteren min maste litt, men nå har hun lært at det er hun som må gjøre jobben, så hun maser ikke lenger og jeg lar mine grå hår være i fred det meste av tiden. Farger litt i blant for forandringens skyld, men da bruker jeg sånn som vaskes gradvis ut igjen. Jeg orker ikke hanskes med ettervekst. 😀 😀 😀

    5. Mitt første grå hår oppdaget jeg for snart 15 år siden 😉 Nå har jeg gitt opp å nappe de ut altså….da hadde jeg vært skallet 🙂 Så her er det farge eller bleking som gjelder 😉
      Men helt ærlig…..grått hår er ikke det værste som kan skje 😉

    6. Heldigvis er de lett å skjule om man tar seg bryet verdt….:)
      Jeg kjøper farge hos frisøren og gjør det selv. Sånn ca hver tredje måned

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg