En dose tålmodighet – og en dose til….

Å ha tenåringer i hus kan by på både tålmodighet og noen gåturer rundt omkring for å tenke på hvordan en skal takle situasjonen. 

Som regel er valga – le eller grine.

Jeg har også fått med meg at å krangle med en tenåring, det er nytteløst.

Forrige helg, etter jeg hadde tatt den populære helgevasken ymtet jeg til poden at romma hans kanskje trang litt rydding. Han var jo enig så jeg øynet et lite håp. Timene gikk, og tross om jeg innimellom var innom romma, prøvde jeg å lukke øynene så godt jeg kunne.

Du vet. Hele huset lukter nyvaska, alt er helt striglet. Men.

To rom som jeg må innom av og til ødelegger hele idyllen. Men jeg klarte å holde meg.

Minuttene, timene og til og med dagene gikk. Nevnte det selvfølgelig hver dag, og fikk samme svaret. Skal bare, og så skal jeg gjøre det. Glemte det ut i går.

Plutselig her om dagen merket jeg at noe var på gang nede. Vaskebøtte og støvsuger var i sving. Tross om det hadde gått en stund siden vi i grunnen avtalte, følte jeg meg ganske så fornøyd. Det kunne jo ha tatt lenger tid.

Godfølelsen kom, og den varte vel så lenge helt til jeg kom ned i gangen. Den skulle jo være ganske så ryddig og ren, men….. Alt fra romma som han mente var rot og ikke skulle være der var plutselig plassert i her. Romma var jo selvfølgelig striglet. Han hadde plassert rotet sitt til meg i gangen på en måte. Er det mulig? 

Så var det da å gå en runde eller to med meg selv. Skal jeg reagere? Eller skal jeg bare la det bli forbigått i stillhet?

For og imot, for og imot…… Slike avgjørelser må tas i rekordfart.

Jeg valgte å overse det for jeg tror at utfallet på en reaksjon hadde blitt så mye verre. Utfallet etter en reaksjon kunne vært at de romma ikke kommer til å se verken en støvsuger eller klut på uendelig lang tid.

Så ja en må ha en ufattelig dose med tålmodighet når en har tenåringer i hus. 

#ungdom #tålmodighet #familie #mamma

 

 

 

 

22 kommentarer

Siste innlegg