Vi har vært veldig heldig med været, dermed har vi kunnet springe fra den ene begivenheten til den andre.
Sentrum i Newcastle er sentrert, dermed er alt en liten gåtur unna. Gode sko er altså en nødvendighet.
Hele helgen har vi blitt oppvartet som prinser og prinsesser, og vi har vært innom fantastiske restauranter. Historiske og nymoderne i en herlig blanding.
Nå venter faktisk frokost, en liten tur på et marked, så setter jeg nesen hjemover. Legger ved noen matbilder, og håper dere får en fantastisk dag:))
Du vet, når du våkner om morgenen, solen titter inn og du kjenner at du kan nesten ikke vente til dagen begynner. Da har du det bra.
Slik har jeg det i dag. Herlig.
Vi ankom Newcastle i går, og ettermiddagen og kvelden bare føyk av gårde. Når vi steig ut av taxien ble vi møtt med sekkepipe musikk, pluss at de hadde heist det norske flagget. En føler seg spesiell da, for det var på grunn av vår ankomst.
Overraskelsene stopper ikke der. På rommet ligger en håndskrevet velkomsthilsen med en goody bag som rommet alt mulig av spennende ting.
Vi beveget oss ikke utenfor hotellet, men hadde omvisning, middag og et gin kurs. Skal komme tilbake til både hotellet og kurset i et annet innlegg.
I dag gleder jeg til å utforske Newcastle. Jeg vet det venter litt historie fra byen og andre kjekke ting.
Jeg har en liten uvane. Er det travle uker foran meg, stenger jeg av ukene foran meg for å fokusere på uken jeg er i. Ikke det at jeg ikke vet hva som kommer, men for å roe ned på en måte og ikke tenke så mye alt jeg skal gjøre. I denne perioden som kommer nå har jeg gjort dette, og da dukker det jo opp spennende ting.
Førstkommende helg skal jeg til Newcastle i regi med jobben. Reiser på fredag, og hjem på søndag. Program har jeg ikke fått enda, men det kommer vel utover uken.
Fra Stavanger flyr BMI Regional direkte til byen, så det blir kun en kort flytur.
BMI Regional er et lite engelsk flyselskap som driver med passasjerflygninger i Norge, Sverige, Danmark, UK, Tyskland, Belgia, Frankrike og Italia.
Newcastle har jeg ikke vært i på mange år. Jeg har tidligere tatt båten over fra Stavanger når den gikk, på handletur. Så jeg har ikke så mange preferanser om byen.
Det jeg vet er at byen blir kalt byen med de syv broer, og at det er en ypperlig by for shopping, se fotball, dra på pub, besøke gallerier og at det er en del historisk. Ellers er jeg ganske så blank.
Men før turen er uken med hverdagsdager. Poden begynner på skolen igjen etter ferien, og det er alltid spennende. Lurer jo litt på om døgnrytmen kommer i det normale igjen raskt, men han har visst en plan.
Ønsker dere en fantastisk mandag. Her blir det jobb, og så håper jeg at jeg får beveget meg litt også når ettermiddagen kommer.
Håper dere har hatt en fin dag. Her i Stavanger land har det så og si regnet hele dagen, så det er ikke mye til sommer å skimte. Men vi håper jo at det er gjemt noen fine sommerdager til august.
I morges fikk jeg en nyhetsmail fra KLM. Klikket meg inn, og jeg fikk rett og slett litt sommerfugler i magen. De søker etter en reisereporter fra Norge, som har mulighet til å være på reise i 90 dager. De krever jo selvfølgelig litt tilbake, men tror nok det bare kan være gøy for den rette personen.
Tross om sommerfugler, og at jeg nærmest var på vei, må jeg vel innrømme at jeg har forpliktelser her hjemme som gjør at jeg ikke kan søke. Men for dere dette måtte passe for, finner dere all informasjon HER.
Skulle noen av dere være så heldige å bli plukket ut, skal jeg være den første til å heie på dere på hele reisen:)
Den 21. august er dagen du har mulighet til å skue den totale solformørkelsen i USA. Det er et 113 km belte tvers over landet hvor solformørkelsen blir total.
Sist gang en kunne oppleve solformørkelse i USA var i 1918.
En solformørkelse oppstår når månen plasserer seg midt mellom jorden og solen. Langsomt glir månen inn foran solen, og et øyeblikk forvandler et av solsystemets mest spektakulære fenomener dag til natt. Når en formørkelse er total, dekker månen hele solskiven, slik at solens stråler blokkeres. Dette kan ses den 21.august i et smalt belte fra USAs østkyst til vestkyst.
At månen kan dekke for solen, er en kosmisk tilfeldighet. Solens diameter er 400 ganger større enn månen, men avstanden er også 400 ganger større. Sett fra jorden har månen og solen derfor omtrent samme størrelse. Hadde månen vært mindre, ville en total solformørkelse aldri kunnet oppstå.
Månen går som kjent en tur rundt jorden hver måned. Når en solformørkelse ikke finner sted hver måned, skyldes det at månens bane rundt jorden heller en smule i forhold til jordens bane rundt solen. Derfor er det bare under helt unike forhold at en solformørkelse oppstår.
Varigheten på en solformørkelse som en ser fra jorden vare i opptil 7 minutter og 32 sekunder.
Total solformørkelse skjer neste gang i et belte fra Spania til Grønland den 21. august 2026. I Skandinavia vil en ikke oppleve dette før 2126.
Ønsker du å få med deg solformørkelsen i august, må du belage deg på å betale opptil 5 ganger vanlig hotellpris. De fleste hoteller i områdene er fullbooket, og de amerikanske myndigheter varsler unntakstilstander. Tusener av amerikanere og turister fra hele verden kommer til å få med seg begivenheten.
Er du i USA i dette tidspunktet, og tilfeldigvis i områdene, er det verdt å få med seg.
Jeg har skrevet en del innlegg om ferien min på Santorini, og som jeg har nevnt hadde jeg litt gresk idyll og litt luksus.
Tenkte jeg ville tipse dere om hvordan jeg greide å få luksus for en billig penge. Hvem liker vel ikke det?
Normalt skulle disse fire dagene ha kostet meg i nærheten av 30 000,- norske kroner, men jeg betalte kun 4 000,-. Så ja, jeg var litt skeptisk, og ikke helt sikker på om dette var virkelighet. Men jeg bestilte, betalte direkte og tenkte at det i tilfelle ikke var verdens undergang. Hotellet hadde noen nydelige bilder, og gode anmeldelser. Hotellene rundt var og i en veldig høy prisklasse.
Jeg bestilte mitt opphold gjennom Hotels.com. De har innimellom supertilbud som jeg da tilfeldigvis kom over. Har verken før eller siden sett disse prisene på dette hotellet. Jeg er også litt begeistret for at en etter 10 overnattinger får en overnatting gratis. Føler at en vinner litt i tillegg. Merkelig i grunnen hva disse tinga gjør. Jeg vil bemerke at når en bestiller via Hotels.com har de to forskjellige betalingsmetoder. Enten betaler en når en bestiller (tror dette er mer på de store hotellene) eller en gjør opp rommet når en reiser.
Normalt er jeg nok en turist som liker å ha det enkelt, så å komme til denne luksusen, var i grunnen litt spesielt. Når jeg kom med taxi kom en piccolo og møtte meg siden det ikke går an å kjøre i den de trange smugene med klippene. Han tok selvsagt all bagasje, og vi vandret avgårde. Opp trapper, og ned trapper. Med kofferten litt på hodet, og litt trillende etter seg. For meg var dette litt uvirkelig, så jeg var innimellom på nippet til å spørre om han trang hjelp.
Når vi ankom hotellet, var det akkurat som i en drøm. Bygningene var bygd oppover klippene, og frokost salen som også fungerte som en liten cafe hadde den nydeligste utsikten du kan tenke deg. I tillegg var det en stor tak terrasse med basseng, sol stoler og sittegrupper. Jeg glemte jo å nevne utsikten som var her også.
Hotellromma var utstyrt med det mest tenkelige, og gode balkonger eller terrasser med fantastisk utsikt.
Jeg følte meg litt som en liten prinsesse, og må vel innrømme at det er jo litt godt innimellom.
Så min opplevelse med Hotels.com er veldig bra, og jeg anbefaler gjerne videre. Må sies at jeg nå har opptjent mine 10 overnattinger, så ved neste anledning får jeg en overnatting gratis. Hadde ikke vært meg imot at denne hadde vært på Santorini.
Jeg legger ved noen bilder av hotellet, og håper dere koser dere med de.
Utsikt fra takterassen
Fra takterassen.
Hotellet er rett frem. En ser cafeen og frokost salen der hvor det sitter folk.
Dette er det eneste bilde jeg har av hotellrommet, altså av soveseksjonen. Rommet er ganske stort med egen kjøkkendel og et herlig bad. Vannet er som alle andre plasser på Santorini. Dårlig vannforsyning, det vil si at varmt og kaldt om en annen når en dusjer. Slik er det bare.
For om lag en uke siden kom hjem fra min ferie alene til Santorini. Det å reise alene var mitt valg, og noe som jeg har drømt om å gjøre lenge. Helt til nå har det bare blitt med tanken, men i år, ja da gjorde jeg det.
Både før, under og etter reisen har jeg fått mange spørsmål om det å reise alene.
Det har faktisk vært en del ulike reaksjoner. Flesteparten har jo synes at det var tøft gjort og noen har reist mye alene selv og hadde bare godord. Tross dette er det også noen som synes at det virker trist å reise alene.
Uansett tror jeg at når en mentalt er innstilt på hvordan en reiser, tenker en ikke så mye på det.
På forhånd hadde jeg jo valgt at jeg kun skulle være på Santorini. Jeg bestilte fly og hoteller hver for seg. For å få litt variasjon var jeg litt på en roligere plass, og litt på en plass med mer liv. Igjen egne valg.
Normalt trives jeg i eget selskap, og tenkte om det skulle være så forferdelig ille, kunne jeg slå i hjel tiden med strand og bøker. En uke går jo fort.
Den største forskjellen er at på alt du foretar deg må du ta egne valg. Du har ingen å lene deg på. Skal du komme deg rundt, må du undersøke og finne løsninger. For meg var dette helt greit, og jeg merket at jeg var mer “våken” og fikk med meg det meste som rørte seg.
Jeg må nok innrømme at en blir litt mer rastløs enn om jeg reiser med andre. Laget et lite opplegg hver dag, men hvis jeg ønsket ble det endret. Det kunne gjøres på sekunder uten å ha dialog med andre.
Noen har spurt om det var ensomt, og det har jo litt med hvordan en ser det. En er jo på tur alene, men treffer mange personer hver dag. Noen blir en bedre kjent med. Det kan være på stranden, på en restaurant, på en utflukt, ja egentlig over alt. Her kommer det mer an på en selv. En må kanskje ta initiativ, men allikevel ikke føles for påtrengende. Finne en fin balansegang, og ha mot nok til å ta egne valg og avgjørelser. Noen av de jeg traff på veien har jeg i kontaktlisten min i dag, og vi har hatt litt meldinger frem og tilbake.
Jeg vet at det å reise alene er ikke for alle. Hadde det vært meg for noen år siden, tror jeg ikke det hadde vært et alternativ. Men etter min tur, kan jeg virkelig anbefale det. Jeg må si at min første tur var litt “safe” for meg, da jeg kjenner de greske øyer ganske så godt. På den måten kjente jeg til plassene jeg skulle, og kanskje litt enklere å ta seg litt rundt.
Så om det blir alternativ til neste år vet jeg ikke, men er ikke fremmed for tanken.
Tenkte jeg skulle fortelle dere om turen min i et innlegg. Som mange av dere vet har jeg tilbragt en uke på Santorini, helt alene. Det har vært veldig spennende og jeg har fått med meg masse. Når en reiser alene har en i grunnen to valg. En kan være med på en del utflukter, og utforske eller en kan ta den rolige varianten og slappe av på stranden og ta livet med ro. Jeg valgte den første.
Jeg bestilte fly og hoteller hver for seg. Hotellene jeg valgte ble litt tilfeldig, og jeg valgte å bytte plass. 4 dager først i Perissa etter anbefalinger fra ei venninne, deretter 4 dager på et hotell i Firostefani som ligger 5-10 min. gåtur fra Fira hovedbyen. Jeg var veldig heldig med begge hotellene, og fikk oppleve gresk gjestfrihet på det første hotellet, samt litt luksus på det andre hotellet. Hver hadde sin sjarm.
Reiser en alene er det noen utfordringer fant jeg ut. Det å få tatt bilde av seg selv i idyllen må enten gjøres på selfies, med selfiestang eller rett og slett spør tilfeldige om de kan ta et bilde av deg. De fleste er jo villige til det. Her fikk jeg ei herlig fransk dame til å ta et bilde av meg. Hun kunne ikke engelsk, men med peking fikk vi det til.
Er du litt usikker på hvor du skal bo på Santorini, kan du lese under her hvor jeg har en liten oppsummering av plassene. Søker en på hotell får en opp tusener av forslag, og det er ikke så lett å vite hva en skal velge. Bildene kan være fine, men som regel får en ikke helt riktig forståelse på hvordan de er plassert. Det er også litt viktig å tenke på hva type ferie en reiser på. Skal det være rolig, litt mer liv, sentralt, nære strand, være basseng på hotellet og selvfølgelig standard. Du finner alt det nevnte i jungelen, men dog litt vanskelig.
Perissa:
Jeg velger å kalle “byen” en søvnig badeby. Flott lavastrand, hvor det er veldig fint for barnefamilier. En kan få hoteller rett over “veien” for stranden i alle standarder. Stranden er over 10 km. lang, og er utstyrt med det meste. På kveldene stenger de av gaten for trafikk slik at det blir behagelig støynivå og rolig atmosfære. En har i grunnen det en trenger av restauranter, barer og butikker, men ønsker en tur til hovedbyen Fira går bussene direkte inn hvert 15 min. Turen tar om lag 15-20 min. Prisnivået er lavere her enn de fleste steder på øya.
Plasseringen av hotellet jeg bodde på i Perissa. Det heter Ostria Studio Apartments. Kan anbefales, men det har ikke basseng.
Kamari:
Litt lik Perissa, men mer liv og støy. Stranden er litt større rulle stein, som kan gjøre det litt vanskeligere for både barn og voksne å gå ut i vannet. “Byen” har også en direkte bussrute til hovedbyen Fira hvert 10-15 min, og det tar ca. 15-20 min. Prisnivået er hakket over Perissa.
Kamari
Fira (hovedbyen på øya):
Ønsker du å bo nær der det skjer, liv og røre er dette plassen. Trange smug og utallige butikker, restauranter, barer – egentlig det du trenger. Du finner hoteller i alle prisklasser. Byen ligger ikke nær strand som de to over, men en har direkte bussruter til en rekke muligheter. Prisnivået er høyere enn de to over.
Firostefani (landsby 5-10 min gåtur langs klippene fra hovedbyen Fira)
Fantastisk utsikt over øya da en bor på klippene. En ser Oia i nord, øyene som tilhører Santorini samt helt til den andre siden av øya til Mesa Pigadia. En får også med seg solnedgangen, så det er en del turister som går i gatene her, tross om det er en rolig plass. Prisnivået er høyere en Fira.
bildet er tatt en litt skoddet dag når jeg satt og spiste frokost. Fantastisk utsikt. Jeg kom over et supertilbud på hotels.com og betalte rundt 1000 kr. natten mot 7-8000 som er normalt. Hotellet heter Vallas Villas & Apartment
Imerovigli
Går en forbi Firostefani kommer en til denne landsbyen. Her er det luksus, og hotellene klynger seg til klippekanten og ligger ca. 20 min. spasertur fra hovedbyen Fira.
Oia
Byen som ligger på nordspissen av øya. Denne byen er berømt for sine praktfulle solnedganger. En flott og idyllisk by, med trange gater og smau. Byen ligger ikke direkte ved strender, men det er ikke lange avstander her på øya. Prisnivået er høyt.
Det finnes selvfølgelig flere plasser å bo, da hotellene ligger over alt. I små landsbyer, små havnebyer, på en av de mange klippene med fantastiske utsikter eller veldig “landlig” med kun noen få hoteller i klynger. Valget er stort, men jeg håper at oversikten over er en grei pekepinn på de mest vanlige plassene.
Bor du på Kamari, Perissa eller i Oia anbefaler jeg virkelig at du tar en liten runde med disse toga. jeg kaller de “Thomas toga”, men de heter Santorini Train Tour. Disse støter du garantert på, og en betaler en sum, og kan hoppe av og på hele dagen. Hvor som helst. Jeg tok dette toget i Perissa, og det tok meg til Havnebyen Vilchada som var endestasjonen. Fra her har du mulighet til å nå flotte strender til fots.
I Kamari har de tre ruter. Disse går til Monolithos, Episkopi Gonias og Ancient Thira.
I Oia tar toget deg til strendene Paradisos, Baksedes og Kolumpos.
Når en reiser en uke er det begrenset hva en kan få med seg. Noen synes det bare er greit å slappe av med basseng og strand, for deretter få seg en god middag på kveldingen.
Ønsker du å se litt av øya, har jeg noen anbefalinger. Jeg valgte en dag å ta en båttur til øyene som tilhører Santorini, bading i “Hot Springs” for deretter ankre opp ved Amoudi Bay som ligger ved fotenden av Oia, gå opp trappene (her har du mulighet til å ta esler opp) og avslutte dagen med solnedgangen i byen. Dette var et opplegg som Kamari Tours arrangerte og de hadde flotte båter som kunne ta opp til 300 personer, gode guider som kunne flere språk og busser som kom og hentet og bragte deg til plassen du bodde etterpå. Turen kostet 35 euro pr. stk.
Denne turen kan også gjøres på mindre båter eller at du leier en båt.
Red og White Beach er også verdt å få med seg. Det er disse to strendene de reklamerer for, men det finnes en de kaller Black Beach også.Den første har du mulighet til å gå til, mens White og Black når du kun med båt. Denne båten kan også ta deg til Red Beach. Den siste stranden som de kaller Black Beach og som er endestoppet var veldig fin, og her tilbragte jeg noen timer. Vannet var krystallklart, og det var litt bølger. Stranden var alla rulle stein og veldig behagelig.
Det arrangeres en del båtturer i alle prisklasser ut til disse strendene. Da ankrer de opp utfor stranden og kanskje en tur innom Hot Springs på vei bort eller tilbake. Båtturene får du i alle prisklasser, det er opp til deg hva du ønsker å betale.
Jeg valgte å ta buss fra Fira, hovedbyen. Bussen stoppet helt ved kaien, så det var ikke lange biten igjen. Ved Akrotiri ligger det også et velkjent forhistorisk museum som er verdt et besøk. Jeg valgte ikke å ta turen innom, men de sa at å gå gjennom her tok cirka en time, og var veldig interessant.
Vinsmaking på Santo Wines:
Hotelleieren på Ostria i Perissa tok meg med en dag for å vise meg Santo Wines. Vi hadde ikke vinsmaking, da vi hadde litt liten tid. Vi tok en sen lunsj, og jeg fikk smake på hvitvinen som kelneren anbefalte.
Denne attraksjonen ligger helt på toppen, der en kjører ned til havnen for å ta båtene ut til Hellas videre øyverdenen. Altså Athinios Port. En fantastisk utsikt, og her arrangeres mange brylluper.
Litt generell informasjon:
En har utallige muligheter når en skal ta seg rundt på øya. En kan ta båtturer, leie bil, leie andre motorkjøretøyer, leie sjåfør, kjøre taxi eller ta buss. Jeg synes det er litt sjarm med å ta bussen, tross om det til tider kan være trangt om plassen. Det koster lite, og går veldig raskt.
Jeg var der fra 22.juni til 29.juni. Det var mange turister, men ikke så fullt som det pleier å være i juli og august. På denne tiden er det litt billigere. Prisene skrus opp fra slutten av juni og ut august.
Jeg traff ikke på så mange fra Skandinavia. Det er overtall av kinesere og disse kommer gjerne i store grupper. Ellers var det mange engelskmenn, fra USA og Australia.
Det virket som flere av de som jobbet her nede egentlig kom fra Aten. På grunn av mangel på jobb, jobbet de her i sesongen og reiste hjem de få månedene november – mars. Derfor var det ikke alltid de kunne så mye om øya.
Grekerne er et varmt folkeslag med temperament. Kommer du over en diskusjon de imellom, kan det gå høylytt for seg. De viker ikke og holder på sitt. Skulle ønske innimellom at jeg kunne språket. De er normalt blide og imøtekommende, men kan virke litt avvisende innimellom. Jeg fant ut at dette var når de ikke helt forsto, siden det ikke er alle som er så flinke i engelsk.
Rundt i hovedbyen Fira og på vei ned fra Firostefani traff en på en del tiggere som satt på veien. Noen med barn, andre alene. Jeg fikk fortalt at dette ikke var grekere men personer fra andre land som Romania osv. Litt av det samme som vi har i våre storbyer her i Norge.
På utsiktsplasser kan en se begge ender av øya. Det ser ut som avstandene er små, noe som de er i luftlinje. Skal en kjøre eller gå tar det lenger tid da en kjører en del opp og ned. På grunn av dette kan en bli litt forvirret over avstander og hvor ting er plassert. Veldig lurt å få med seg karta som de leverer ut overalt.
Når du er ute og spiser, anbefaler jeg deg virkelig til å spise som en greker. Mange småretter. Det er fantastisk, og alle de ulike smakene passer som regel godt sammen. I hovedgatene ligger det tavernaer på rekke og rad. Har du mulighet til å gå litt utenom, spise på små tavernaer i de små landsbyene, da får du kanskje husets spesialiteter, og det lille ekstra. Råvarene her kan også være dyrket i landsbyen.
Jeg håper dere likte min lille oversikt, tross om det er sikkert mye informasjon jeg har utelatt. Jeg har ikke lagt ved noe historie, men dere er velkommen til å spør hvis det er noe dere lurer på.
Skal dere til Hellas og en av øyene anbefaler jeg varmt Santorini.
Da er jeg ganske så motvillig på vei hjemover. Føler at jeg har fått gjort mye og ikke minst truffet enormt mange herlige mennesker. Men, jeg vil egentlig ikke hjem.
Prøver å trøste meg selv med at i dag skulle det være over førti grader, og jeg hadde sikkert krepert.
Når jeg ankommer Perissa i går, møter en stor klem meg. Føler seg litt spesiell. “Bestefar” som eier hoteller forteller hvor glad han er for å se meg, og ber meg på en øl på kveldingen. Selvfølgelig takker jeg ja:)
Dagen ble tilbragt på stranden, og på ettermiddagen tok jeg “Thomas toget” som jeg kaller det langs hele strandpromenaden og til en liten fiskelandsby som heter Vilchada. Stranden er ca 11 km. lang og flotte hoteller og plasser suste forbi. Hvis du er i området fikk jeg tips om en fin liten strand som kun er en liten gåtur unna fiskelandsbyen. Den heter Eros og var vel verdt et besøk.
På toget traff jeg en herlig gresk dame som jobbet der. Følte jeg fikk litt spesiell behandling, og hun fortalte og guidet underveis.
Var faktisk i seng klokken ti, da jeg måtte opp klokken to i natt. Men en liten prat med Niko før leggetid fikk jeg tid til. Legger ved litt bilder, og ønsker dere en flott dag videre:)
