Når jeg tenker tilbake til påsken når jeg var liten kan jeg ikke huske at vi involverte påskeharen noe mer enn en pyntegjenstand eller to. Påske eggene hadde vi, men jeg har aldri forbundet de med påskeharen. Mitt første skikkelige møte med påskeharen var nok når jeg bodde i USA ett år i min ungdom.
På grunn av dette måtte jeg sjekke litte grann opp, for å få sammenhengen med hvor påskeharen hadde sin opprinnelse fra. Så her kommer historien:
Påskeharen dukket første gang opp i Heidelberg i Tyskland på slutten av 1600-tallet. Men harer og kaniner var symboler på fruktbarhet og spirende liv i hedenske vårfester, lenge før kristendommen ble innført. Tyske utvandrere til USA tok med seg tradisjonen, og den fikk stor suksess på midten av 1800- tallet. Etter hvert kom den også med søtsaker til barna, og det å legge egg. Tross om det er en litt uvanlig egenskap for en gnager.
På grunn av at harer og kaniner ble betegnet som skadedyr i Skandinavia kom ikke tradisjonen til oss før i begynnelsen av 1900-tallet. Danmark var første land ut, og deretter så smått til Norge. Det er mer i de senere årene det har blitt mer og mer vanlig her.
Australia har holdt påskeharen litt på avstand siden bestanden er så stor og utgjør en trussel mot økosystemet. Dermed er påskeharen byttet ut med punggrevlingen (easter bilby) som kommer med eggene.
I disse påskedager, og resten av april kan det lønne seg å ta seg en kvelds- eller natt tur. Da har du muligheten til å nyte synet av kongen av solsystemet vårt Jupiter som lyser tre ganger kraftigere enn noen stjerne.
Det beste tidspunktet er like etter solnedgang. Med en stjernekikkert kan du også se noen av Jupiters mørke og lyse belter.
Jupiter stiger opp over horisonten omkring kl. 21, og du bør se mot øst-sørøst for å oppdage den. Den lyser sterkere enn alle stjernene, og mer stabilt. Den har et sølv-hvitt skjær, og blinker ikke som de andre stjernene ofte kan gjøre. Synet kan nytes til kl. 01.00.
De siste dagene lurer jeg på om jeg er helt med mine fulle fem. Tror det har skjedd fem ganger at jeg ikke kjenner folk igjen som enten har hilst på meg med et nikk og et hei, eller til og med sagt “Hei Sølvi”. Det har heldigvis bare vært i forbifarten, så har jo ikke stoppet opp og jabbet.
Hilser jo fint tilbake, men føler meg ikke særlig høy i hatten. Hvem var det? Var det noe kjent? Deretter starter grublingen. Greit med en person i ny og ne, men hele fem stykker på så kort tid.
Det verste er jo at tross grublingen min så kommer jeg ingen vei. Har enda ikke en ide om hvem disse kan være. Hvis dere skulle lese dette så beklager jeg på det sterkeste. Jeg prøver så godt jeg kan, og jeg er sikker på at jeg bare har truffet dere i en setting som jeg normalt ikke treffer dere.
Håper jo for all del at jeg ikke begynner å bli så glemsk. Krysser fingrer og det jeg har for at dette er noe som går over like raskt som det startet………
I følge en rekke undersøkelser gjort oppover har det vist seg at de morsomste menneskene har en spesiell hjerne som også scorer høyest i generell intelligenstest. Personer som er ekte bevis på dette er Albert Einstein og Stephen Hawking. (iflg. en artikkel i ill. vitenskap)
For en tid tilbake ble det gjort en undersøkelse blant komikere. På IQ tester viste det seg at her scoret de en del høyere enn den generelle befolkningen. Mens den gjennomsnittlige ligger mellom 90 og 110, hadde de mannlige komikerne i gjennomsnitt 138, og de kvinnelige 126.
I tillegg hadde komikerne også en overlegenhet når det gjelder utfoldelser på det kreative plan.
Slike artikler synes jeg er spennende og interessante siden vi plasserer mennesker etter kategorier. Enten vi vil eller ikke. Så kanskje personene som vi kaller “klassens klovn” er den smarteste av oss alle? Hvem vet?
Kom over denne morsomme saken her på facebook. Tenkte litt videre på den. Hva med å lage dette til en forretningside? Hadde det funket?
Det vil si, den måtte jo selvfølgelig nådd ut til ungdommen, snakket deres språk og ikke minst måtte dette vært nettbasert. De liker seg jo best hjemme, etter som jeg forstår.
Mulige vinklinger kunne jo vært: “Få de foreldrene du fortjener”, “Slik får du dine foreldre til å forgude deg” osv. osv. Gått gjennom hver punkt modulbasert. Så hva hadde skjedd? Joda, foreldre med tenåringer hadde plutselig fått mye mer tid til overs og ikke minst mer fornøyd. Hm… Det var jo bare en tanke i morgentimene.
I dag er det jammen meg ikke lett å lese nyheter. Ikke det. Nyheter har vi, men i vår verden der alt kan skje, blir det vanskelig å skille spøk og alvor.
Så – ja. Jeg har gitt opp. Lar nyheter være nyheter resten av dagen.
Jeg har jo fanget opp noen godbiter da. El biler som får halvert fartsboter i fremtiden, og det varme været som kommer til å prege Norge i påsken. Det har sikkert vært andre og som jeg har lest, men har ikke helt reagert på de, skal jeg være ærlig.
Thon Hotel har nå som første hotell tatt i bruk Vipps som mulig betalingsmulighet på kjedens nettside. En får enkelt valget mellom å betale med Mastercard, VISA eller Vipps. Det blir spennende om resten av hotellkjedene følger etter.
Betalingsappen Vipps har mer enn to millioner brukere i Norge, og forenkler i dag betalingen på en rekke varer, tjenester og mellom privatpersoner.
Jeg må innrømme at jeg er en person som i grunnen ikke klarer å slappe helt av før alt er helt ferdig. Jeg har vel blitt bedre med årene, men merker at jeg ikke helt trives når ting ikke er helt på G. Dette gjelder for eksempel i huset eller i hagen.
Dette gjør jo at det ødelegger litt av den gode følelsen når en har gjort en del ting, setter seg ned og skal slappe av. Hva gjør jeg da? Joda da tenker jeg på det jeg ikke har gjort. Isteden for å være glad over det jeg har gjort.
Jeg har et vennepar som jeg elsker å besøke. De er begge slik at de koser seg over de tinga de har gjort. For eksempel en sommer så startet de å male et gjerde. Det var første målet, noe som de faktisk klarte å få ferdig på en dag. Resten av hagen så ikke ut, men hva klarer de? Joda, setter hagestolene med utsikten mot gjerdet, en kopp kaffe, og bare nyter synet av det de har gjort. Så fornøyd. Det de ikke skulle gjøre den dagen ofrer de ikke en tanke.
Bare denne ene handlingen er for meg beundringsverdig. Tenk å hatt det slik. Hva hadde jeg gjort? Jeg hadde vel satt stolene andre veien og tenkt på alt det som burde gjøres.
Kan jo håpe at jeg kan bli litt mer slik etterhvert, men føler jeg er litt på vei når jeg innser problemet mitt. Så kanksje en gang……
Ønsker dere en flott tirsdags ettermiddag og kveld.
