Har du opplevd at du har tatt feil valg? Det kan være små ting eller store ting.
Valget du har gjort har føltes rett der og da, men ved senere ettertanke eller ved korrigering fra andre har du forstått at du har tatt feil.
Det er menneskelig. Vi prøver og feiler hele livet.
Her om dagen satt jeg og tenkte på en hendelse som jeg nylig var oppi, som jeg lutrygget måtte innrømme at jeg hadde tatt feil i. Det var heldigvis ikke den store tingen. Men følelsen av å ikke ha rett er ikke god, selv om jeg absolutt lærte noe nytt. Følelsen drog meg litt tilbake til barndommen. Jeg tror ikke jeg var store jenta siden jeg ikke hadde lært å lese og hadde ikke helt kontroll på tall. Her var det størrelsen som gjaldt.
Min far hadde som vane, eller uvane om du vil, å hive alle småpengene oppi handle esken. Ja i den tiden fikk vi esker hvis vi ville. Småpengene, det var ører. Kronene tror nok havnet i lommeboken.
Som du sikker forstår var det alltid veldig spennende når han tok seg av handlingen, om vi var med eller ikke. I tillegg så gikk han ikke alltid etter handlelappen, så litt av hvert kunne være i den esken. Til mors fortvilelse kunne en del fra handle lappen ikke være med.
Denne dagen jeg skal fortelle om var vi ikke med. Når han kom hjem og satte fra seg esken var jeg først til åstedet. Jeg husker enda spenningen som kriblet i kroppen. Vi var jo vant til å dele, så litt måtte være igjen til min bror som var litt eldre. Jeg vurderte nøye ørene som låg der, og “grabbet” til meg de jeg anså var mest verdt. Jeg lot de minste være igjen.
Når min bror kom til åstedet husker at han fornøyd tok det som låg igjen med en fornøyd latter. Da begynte diskusjonen som holdt på helt til en voksen kom og avkreftet at min bror hadde rett. Jeg som hadde forsynt meg med de største, noen 5 øringer måtte se meg slått av min bror som hadde både 10 øringer og 25 øringer. Følelsen av både ha tatt feil og å fått minst, ja den kjenner jeg på enda. Jeg følte meg rett og slett lurt.
Nå er min bror litt over året eldre enn meg, så jeg har en aning om at han hadde begynt å lese og kunne talla.
Så en kan vel si tross om at jeg lærte leksa mi på den harde måten den gang, går jeg av og til på “limpinnen” i dag også. Og følelsen, ja den er akkurat den samme.
Heheheheheh ja det kunne jo tenkes at de største var mest verdt??? Når man er liten og ikke vet verdien helt 🙂 Store penger er fine de 🙂 hehehehehe
Koselig fortelling 🙂
Ja en kan fort ta feil.. he,he. Ønsker deg en flott søndag.
Ha, ha, ha 🙂 Den var kjempegod, og jeg tror nok din bror og du ler godt av episoden den dag i dag 🙂
Der har man det typiske av hvordan unger tenker at størrelsen er det som teller, selv om ordtaket at “det er ikke størrelsen det kommer an på”.
Ønsker deg en kjempefin søndag <3 🙂
Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene
Hehe…Ja, så feil kunne, og kan man ta. 😀 Ikke rart han smilte godt når han så hva som lå igjen. Men det er ikke noe kjekt å ta feil..har gjort det mange ganger i livet jeg ja 🙂
Ikke greit å være liten. Og ganske så irriterende med en storebror som GNIR det inn liksom.. Men du fikk føle på det ja, for du tenkte jo at du tok MEST 😀 Ja, man gjør jo litt feil innimellom, alle mann 🙂
Hihihi…ja det er så sant…det største er ikke alltid best…En dyr lærdom for deg dette…hihih
Absolutt ikke… lærte det da… he,he.