Selvmord er i dag enda et litt tabubelagt tema. Jeg tror nok at om du er som meg som ikke har noen i min nære vennekrets som har tatt det drastiske steget, så kjenner du noen som har benyttet seg av denne utveien.

Tall viser at vi mister omlag 500 – 600 personer hvert år i selvmord. Hvis en sammenligner med tall fra trafikkofre som ligger på litt over 100, så er det høye tall.

I disse tallene kommer det heller ikke frem mørketallene som kanskje kan være ulykker hvor en ikke kjenner til den egentlige grunnen eller de som blir reddet.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I går var jeg på et interessant, sårt og tankevekkende foredrag om tema på Fri Bar som ligger i Fargegaten i Stavanger. Arrangementet hette En samtale om selvmord. Storebroren til Øystein Geithus Huseby forteller om tragedien som rammet Øystein og familien. Øystein var savnet i to uker før de fant ham.

Bjørn Tore som er storebroren forteller sin historie, og møte med det offentlige. Hvor alene han følte seg og hvor lite det offentlige har å tilby familier som blir rammet av en slik krise.

Han var klar i hele foredraget at dette var hans historie, og synspunkter fra hans ståsted.

Sammen med Bjørn Tore var også klinisk sosionom og VIVAT-instruktør Ine Haver.

I salen var det en blanding av personer. Pårørende, politikere, vanlige folk, styrker fra politiets kriseteam og helsepersonell fra ulike etater.

Etter foredraget gikk debatten og spørsmål ble stilt. Det som gikk igjen var hvorfor er vi så redde for å snakke om selvmord? Fagpersoner samt Bjørn Tore var klar i sin tale at vi måtte tørre å spørre om det vanskeligste spørsmålet av dem alle, hvis vi må. Nemlig om personen dette gjelder har tenkt å ta selvmord.

Kanskje kan personer reddes om vi bare bryr oss litt mer om hverandre? Stopper opp og lytter?

Når det er sagt kommer selvmords ofrene i alle aldersgrupper og fra alle samfunnslag. De er like forskjellige som deg og meg, og har ulike mønstre før hendelsen inntreffer. I slike situasjoner er det ikke lett å være medmenneske og vite tegnene en skal se etter.

Pårørende kunne fortelle at i ettertid kunne de se at personene kanskje hadde prøvd å fortelle dem noe, uten at de hadde visst det da.

Bjørn Tore har engasjert seg politisk de siste to årene for å gjøre samfunnet mer åpen om problemet selvmord, og å få på plass et hjelpeapperat som virker bedre når det gjelder psykisk helse.

Ine Haver opplyste også at de hadde kurser som gir kompetanse til å oppdage og å gi hjelp til mennesker i selvmordsfare. Hun ville sammenligne det litt med kurser som gikk på HMS, men selvfølgelig med et litt annet formål. Helsevesenet og flere etater hadde allerede tatt kursene. Det er Vivat som arrangerer kursene, og kan fint arrangeres på hvilke som helst arbeidsplass. Vi er alle medmennesker. Du finner kurstilbudet HER.

Jeg må si at jeg er mektig imponert over Bjørn Tore som deler og som får dette viktige temaet opp på dagsordren. Så tusen takk for et interessant, lærerikt og tankevekkende foredrag.