Det å kunne tilgi ett annet menneske for små eller store handlinger som er gjort mot en, krever mot. Det er rett og slett beundringsverdig.
Når det er sagt tror jeg også det kan være den beste medisin for en selv. Kjenne på følelsene, stå opp for seg selv for deretter å legge det hele bak seg. Ikke la det bli en verkebyll som bare blir større og større.
I dag har jeg gått rundt og tenkt på akkurat dette. Det å tilgi.
Grunnen er at i går var jeg på et fantastisk foredrag med Silje Marie. Silje Marie ble mobbet og oversett på barne og ungdomskolen. Deretter fulgte det ca. 10 år i psykiatrien hvor hun ble feil diagnosert og feil medisinert. Jeg hadde et innlegg om Silje Marie etter jeg så en dokumentar på TV som gjorde sterkt inntrykk på meg. Innlegget kan du lese om HER.
I løpet av denne tiden var det flere personer som gjorde urett mot Silje Marie. De som mobbet og utestengte, lærere, foreldre og helsepersonell.
Historien hennes er sterk, og jeg kan forsikre dere om at jeg felte en tåre og to under foredraget. Jeg begynte også å lure på disse personene. Hvor og hvordan hadde de det i dag.
Rett før vi skulle gå fikk jeg en liten prat med Silje Marie, og da anledning til å spørre om akkurat det.
Hun bar ingen nag, og hadde et godt og greit forhold til alle i dag. Tidligere klassekamerater, venner, familie og helsepersonell. Hun håpet også at de kunne gå videre med sine liv uten at dette ble en stor byrde for dem. Det viktigste var at hun hadde fått forklart sin historie, og å få forståelse. Og ikke minst at de godtok henne slik hun var. Hun kunne også fortelle at de personene dette gjaldt ikke visste bedre da det skjedde, og ikke selv helt visste hvordan de skulle takle det.
Svaret hennes var så beundringsverdig, men jeg tror også at når en opplever urettferdige ting fra andre er det å ikke bære nag det beste en kan gjøre mot seg selv. Enkelt å si, men verre å gjennomføre. Så hatten av for Silje Marie.
Initiativtageren til foredraget var Elisabeth på Fargeklatten. I tillegg til foredraget var det en kunstutstilling hvor overskuddet av salget går til “Sommerfugleffekten”. Du kan besøke facebooksiden hennes HER og se de flotte kunstverkene hennes. Mangler du et bilde eller to er det fullt mulig å være med på auksjonen som hun holder gående akkurat nå.
Denne buketten var spesielt laget for kvelden. Nydelig med sommerfugler som skulle representere Silje Marie.
Arrangementet ble holdt på Jacobs Brød som holder til i Innovation Dock som ligger i Østre Bydel i Stavanger. Hjemmekoselig lokaler. Vi ble servert en nydelig Rødbetsuppe, godt brød og ikke minst herlig sjokoladekake etterpå.
Silje Marie som holder foredraget. Nydelig og skjønn dame.
#sommerfugleffekten #mobbing #psykiskhelse #helse
Viktig tema. Og viktig at selv om hun har det fint nå, så er det folk som trenger å høre historiene så det kan unngås på nytt.
frodith: Ja det er så sant. Skulle hatt disse foredraga på skolene rundt om…….
Jeg husker innlegget du skrev om henne. Jeg så et tv-program om henne for noen år siden. For kort tid siden leste jeg også en ukebladartikkel om henne! Flott jente, men skremmende det som skjedde med henne! Budskapet er jo viktig. Jeg har ikke klart å legge ALT nag bak meg, Det dukker opp innimellom. Absolutt ikke slik at det ødelegger hele tilværelsen, ,men det hadde vært best for MEG om jeg hadde sluppet HELT taket i det! Så er det kanskje meg sjøl jeg helst må tilgi, fordi jeg ikke maktet å sette grenser. Jeg tror at det å få mulighet til å prøve ut hvor jeg står i dag vil være vesentlig, og jeg har fått flere “Pekepinner” om det. Ser helt klart en fremgang! 😉
karidansen: Ja første skrittet er å tilgi seg selv….. men det er vanskelig. Ja det er skremmende det som har skjedd med henne. Men for en tøff jente…. tårene kom innimellom når hun fortalte. Jeg håper du også klarer å slippe taket, men det er tøfft….. Ønsker deg en fortsatt fin kveld.
Det er nok gjerne lettere sagt enn gjort, og for mange helt umulig, men det er nok helt avgjørende for å få en best mulig livskvalitet selv. Beundringsverdig <3
Stine Jensen: Ja det var et rørende foredrag. Jeg tror som du sier – vanskelig tross om det er lurt.
Så utrolig sterkt å lese og se at hun klarer å reise seg,, så mye sterkere enn de som klarte å ødelegge så mye av et ungt liv. Det vitner om en indre styrke og en skjønnhet som man bare må bøye seg i støvet for. 🙂 Tusen takk 🙂
Godt og viktig innlegg. Så det forrige innlegget ditt også om saken. Også det godt skrevet om en viktig sak. Tror dette er ting som MÅ tas opp med jevne mellomrom. Vi mennesker er visst ikke så gode på å huske alt over tid.
Jeg så selv Silje Maries historie på Vårt lille land. Hennes historie er like vakker og lys som den er mørk, skremmende, avskyelig og uverdig, nettopp i det at hun bærer sin egen historie på den måten hun gjør. Hun erkjenner alt det vonde, men lar det ikke oppta hverdagene sine, men benytter heller sjansen til å leve et godt liv NÅ. Jeg tror det at hun faktisk reiser rundt og holder foredrag om sin historie vil kunne være en mulighet for å få spesielt fagpersonale, psykiatere, psykologer, leger og lærer til å se nærmere på hvor det er blitt gjort feil i hennes tilfelle – og slik kan de kanskje unngå å gå i samme fella.
Helga Sriskantharajah: Ja det er en veldig viktig historie å få ut. Jeg synes også kanskje med en liten vri at dette kunne vært noe for elever. For å fortelle hva som kan skje med personer som blir mobbet og utestengt. Med en liten vri mener jeg at ved å endre litt på foredraget slik at det hadde passet til denne gruppen.
dedicat: Ja det var veldig sterkt, og det dryppet en tåre og to i løpet av foredraget.
Ja, det er nok en mulighet for det. Det er i hvert fall viktig at temaet mobbing og utestengelse i skolen blir satt på agendaen. Og et virkemiddel som ofte viser seg å ha litt tyngde er når et menneske som har gått gjennom et slikt helvete forteller om livet sitt. Har selv en søster som har vært tøff nok til å reise seg og snakke med elever om sin tøffe vei fra første klasse til videregående. Hun fikk masse tilbakemeldinger på at hennes innlegg hadde vært viktig for dem.
Helga Sriskantharajah: Så bra gjort. Jeg synes og jeg er imponert over de som klarer det. Det må være tøft å stå og fortelle slik fra sitt inderste.
Viktig..og ja..det å ikke bære nag, er nok lurt for en selv…Det tærer på å gå med verkebyller….Jeg tror jeg er flink til å tilgi, og gå videre…Jeg mener at særlig de som mobbet i ungedager…de hadde det ikke godt selv…Så jeg ser på det som et svakt tegn hos de…Men jeg har jo ikke opplevd så mye av det da…så kan kanskje ikke uttale meg…
Toini: Er nok i samme båt som deg. Men merker at jeg kan i enkelte tilfeller ha vanskelig å tilgi….
Jeg begynte å skrive her i går kveld…
Jeg har ikke lest om denne damen, men jeg kjenner jeg blir så sint så sint! Jeg har hele tiden tenkt at de som blir mobbet får varige arr i sjela. Har selv ei datter som sier at mobbingen alltid vil sette form for sperringer og såre tanker.
Fy flaten for en styrke de har klart å opparbeide seg? Og da med tanke med hun du har vært på foredrag med? Å tilgi og tenke slik som hun? Ja det er unikt spør du meg!
Kjente jeg ble nysgjerrig og har lyst å lese om dette ja!
Utrolig viktig tema dette!
Ønsker deg en super duper lørdag <3
klemmer
Marianne Kaspersen Dignes: Ja jeg ble også så fasinert av at hun er der hun er. Og måten hun forteller på… har ikke ord. Ingen nag preget historien. Skylder på ingen bare forteller sin historie hvordan hun opplevde det fra hennes ståsted. hun snakket om noe som lå på nettet. Mitt land hadde kun vist halvparten….. Husker ikke hva det heter.