“Fuglekvitter” og “joggekropp”

Hei dere og god morgen.

Først av alt vil jeg si at solen som står høyt på himmelen i dag var hjertelig velkommen. De siste dagene har vi hatt litt høstlig vær og med en kald vind fra nord. Men i dag, sol og blå himmel. En ørliten bris kanskje.

Jeg har i dag som så ofte den siste tiden vært på en herlig joggetur langs kysten her. Enda ikke den største løypen, men det kommer seg. 

Å springe, eller også å gå en tidlig morgen er en herlig måte å våkne på. Lyden av fuglekvitter og lukten av sjø og blomster gjør noe med meg. Det gir meg en indre ro.

Oppstarten på joggingen min startet 30. april. Det hadde gått noen måneder med tenking, men det var da jeg var klar. Jeg har alltid trent litt, så formen er helt grei utenom når det kom til jogging. Bare tanken gjorde meg trøtt og uvel. Når noen nevnte joggekropp plukket jeg opp begrepet og brukte det for det det var verdt. Mitt første innlegg om dette kan du lese om HER.

Når jeg da startet hadde jeg laget en indre plan for at dette skulle fungere for meg. Det måtte være så enkelt at jeg kom meg ut neste dag også. Slik ble det. Jeg startet med 2×2 minutter løping/gåing i 20 minutter. 

Ikke de store utfordringene kanskje, men for meg var det nok. Dette klarte jeg, og de to minuttene gikk så fort at det ga meg motivasjon til å gå ut neste dag også. 

Til nå har jeg endret litt etter litt, og er nå oppe i 4 minutter løping for deretter 30 sekunder gåing. Dette gjentas 5 ganger. Men veien hittil har gått gradvis.

Jeg vet jeg har mye mer å gi, men gjør jeg det for fort vet jeg av tidligere erfaringer at da blir dørstokkmila fort vanskelig å komme over. Det er grunnen til at jeg holder igjen og ikke gir alt. Men kanskje kommer jeg der en gang? Hvem vet.

Så er du som meg. Ønsker å jogge, men får det ikke helt til å fungere? Anbefaler jeg måten jeg startet på. Du trenger ikke bli helt utslitt i starten, men gjennomføre. Deretter kan du øke på slik det passer for deg. Men ikke for raskt. Du skal ut neste dag også. 

Ja jeg må også fortelle om min største angst når det gjaldt jogging før. Rett og slett, skal vi kalle det sosial angst. Tenk om noen så meg jogge? Jeg har enda litt igjen av den, men det har også blitt mye bedre. Før kunne jeg finne på å stoppe opp hvis jeg så folk kommende, men det har jeg sluttet med. Det var tøft i starten, men jeg klarte det. Enda en seier, og gjett om det booster selvtilliten. Så litt kry må jeg få være synes jeg.

Jeg har nok ikke kommet der hvor jeg vil involvere andre i joggingen. Dette har til nå vært min greie. Kommer det til å fortsette med det vet jeg ikke, men som jeg sier kanskje en dag?

Jeg håper at dette gir deg som leser dette en motivasjon hvis du leker med tanken på enten å starte å jogge eller andre ting som du kunne tenkt deg. Lag deg din plan som fungerer for deg og prøv. Det viktigste er å gjennomføre. Når jeg klarer å jogge, ja da kan du klare det du vil. Setter utrolig pris på om du forteller meg så kanskje vi kan heie på hverandre sammen? 

Ønsker deg en fantastisk dag.

 

 

 

#joggekropp #trening #treningsmotivasjon #stavangerinmyheart 

 

 

 

12 kommentarer

Siste innlegg