Kom over en artikkel i Illustrert Vitenskap som ramset opp 4 ting intelligente personer gjør. Er litt usikker på om en må ha alle disse uvanene da det ikke sto nevnt. Men en litt morsom artikkel for det.
Mennesker som bruker mange kraftuttrykk og skjellsord, har generelt et langt større og mer utviklet ordforråd, noe som samtidig er et tegn på en høyere intelligens.
De roter
Kreative mennesker føler seg fri for begrensninger i rotede omgivelser. Det hjelper dem til å bryte den tradisjonelle tankegangen og skape nye vinkler, mens ordnede omgivelser krever trygge løsninger, sies det.
De hater smaskelyder
Ledende forsker i undersøkelsen, Darya Zabelina, forklarer at mennesker med høy kreativ intelligens suger til seg inntrykk med samtlige sanser, og derfor blir de langt mer påvirket av distraherende lyder fordi de ikke er i stand til å stenge ute, slik mennesker med lav kreativ intelligens er det.
De er late
Ifølge forskerne kan det skyldes at folk med høy intelligens ikke er så følsomme overfor kjedsomhet og derfor heller ikke trenger fysisk aktivitet for å avlede kjedsomheten.
Dagen i dag har i grunnen vært en fin dag. Vi har kost oss både med kake og koselig prat. Sønnen spiller kamp i dette øyeblikk, og til en som alltid pleier å være med er det merkelig å ikke se på. Han spurte om det var greit at jeg ikke kom på denne kampen, for da var det mindre press. Istedenfor å ta meg nær av det, er jeg takknemlig for at han tørr å være så ærlig.
Isteden har jeg fått en liten ettermiddagsblund, som til meg å være er av en sjelden vare. Men gu så herlig det var. Må kanskje innføre det litt oftere.
På slike dager som morsdag eller egentlig alle høytider, kjenner jeg en liten tristhet. Mine foreldre gikk bort for om lag 6 år siden. Tomheten etter dem kan ikke beskrives. Tross om jeg har vært heldig, med en fantastisk oppvekst, som ikke er en selvfølge, kjenner jeg at savnet gnager. Prøver å skyve det vekk med minnene, men tror at en bør kjenne på savnet innimellom. Tross om det er sårt.
Så på denne dag mor, har jeg skrevet ned noen tanker, som jeg skulle ønske jeg kunne
overrekt deg personlig:
Mor,
tankene mine går til deg i dag
Det er sårt og godt på samme tid.
Sårt fordi du måtte dra så altfor tidlig
Godt for at jeg har gode minner jeg kan ta frem, igjen og igjen
Jeg vet
Du måtte dra
Det var din tur
Jeg har tenkt mang en gang
Tenk om
En dag mer
En samtale til
Bare for igjen å kjenne følelsen av å ha deg nær
Bare for igjen å kjenne følelsen av kjærligheten
Men du lever i minnene
De kan ingen ta fra meg
Et lys har jeg tent og med det vil jeg si
Gratulerer med dagen mor, du er dypt savnet
Har du en tenåring i hus, går du kanskje som meg inn i en “gruble” boks innimellom.
Når en tror alt er på stell, med gode miner det ene minuttet til at du er det verste som kunne skjedd poden i den neste. Og ja, det kan være de minste ting. Må nok innrømme at jeg ikke alltid får med meg grunnene heller. Noe som selvfølgelig ikke tas så veldig positivt. Det bare underbygger det faktumet av at jeg ikke forstår noen ting.
Jeg kjenner meg godt igjen fra min ungdom, og har innsett at en tenåring, med hormoner ikke skal være lett alltid.
Som jeg har nevnt i tidligere innlegg var jeg på et møte med skoler i bydelen her i uken. I følge undersøkelser gjort på landsbasis viste faktisk det ene punktet at 82 eller 83% av landets ungdom var fornøyd med sine foreldre. Så en liten hyllest til oss.
Jeg håper jo at min skjønne skatt har svart dette da, for en kan jo lure innimellom. Men jeg velger å tro det beste.
Så kjære tenåringsforeldre, tross om det ikke alltid føles slik, så er våre tenåringer egentlig veldig fornøyd med oss. De pakker det bare ekstra godt inn en periode.
Ja du leste riktig. I tillegg er jeg ganske stolt av det.
Nærmest hver uke har vi i min bransje invitasjoner til arrangementer og tilstelninger. Ofte flere hver uke også.
Før laget jeg en rekke unnskyldninger på hvorfor jeg ikke kunne være med, i tillegg til at jeg av og til var med da jeg rett og slett heller kunne tenkt meg kun å vært hjemme.
Jeg har for lengst innsett at å være alene med barn, da har man ikke alltid muligheten til å bli med på alt. Så hvorfor unnskylde seg? Det er jo slik at en alltid føler at en må forklare seg, og å bortforklare grunnen. Å velge å tilbringe fritiden med sønnen, hvorfor skulle jeg bortforklare det?
Det høres kanskje lett ut, men for meg var det vanskelig i begynnelsen. Jeg måtte ta meg i å stoppe etter nei . Var på nippen til å fortsette, selvfølgelig med bortforklaringen min. Øvelse gjør mester, så nå er jeg nesten der.
Vet dere, det funker. I tillegg slipper jeg å bruke energi på å finne bortforklaringer. Spør noen hvorfor, sier jeg som sant er, ingen hvite løgner fra meg lenger.
Når jeg virkelig ønsker å være med, da sier jeg selvfølgelig ja. Men til gjengjeld av hele mitt hjerte.
Dette gjelder jo i alle settinger hvor man sier nei, og kommer med lange unnskyldninger. Men en må jo starte en plass. Dette var hvor det startet for meg:) Ønsker dere en flott fredag….. det er jo helg:)
Er du som meg som ønsker egentlig å være en person som er omgjengelig, lett å snakke med og god på alle måter?
Da tenker du gjerne denne tanken mange ganger etter møte med folk. Det må sies, at en må bare godta at en kan ikke gå godt med alle. Noen personligheter passer bare ikke sammen.
Når jeg tenker på personer som gjør positivt inntrykk på meg, er det ikke det at jeg husker hva de har sagt eller hva de har gjort. Det at jeg føler meg godtatt, hørt, respektert og involvert er noe som gjør at denne følelsen kommer.
Det er vanskelig å beskrive hva dette inneholder, eller hva som utløser denne følelsen i meg. Tror nok også at det er forskjellig fra person til person. Det kan også være forskjellig fra hva sinnsstemning jeg er i, og selvfølgelig de er i, akkurat i møte.
Derfor tror jeg at svaret på spørsmålet er: Hvordan du fikk dem til å føle seg.
Kan jo virke som om det er en litt egoistisk konklusjon, men i grunnen er vi jo ganske enkle vi mennesker. Er vi ikke?
I følge en artikkel i “i Form” er alderen en har best sex, 46 år. Så til dere som ikke har kommet så langt enda, kan dere i følge de som er i 50-60 årene, glede dere.
Har vel tidligere nevnt at jeg er singel, og var vel det i mitt 46 år også. Så jammen meg har jeg gått glipp av noe stort. Kanskje er det litt slingringsmonn også her, så hvis jeg rasker på, kan det kanskje være håp.
Får vel sette meg ned å fundere på hvordan treffe Mr. Right. Blir det Tinder, Sukker eller rett og slett på Kiwi…… , eller bruker jo mest “Æ” appen, så kanskje det må blir Rema 1000.
Har noe å tenke på da altså…… og i mens, dere som enda ikke er rundet 46 har visst noe å glede dere til, mens til dere som er, sier jeg bare NYYYYT!
Glemte jo nesten å nevne det. For dere som venter på å bli 46, og til dere som har passert, var det nevnt at regelmessig sex gjør deg glad:)
Jeg må bare dele dette med dere. Det er så herlig at det finnes så ærlige sjeler, og de trenger en skikkelig hyllest.
I går etterlyste Stavanger Aftenblad en person som hadde byttet inn en Kähler vase, i en butikk på Jæren. Vedkommende hadde lagt en del penger inni esken og sikkert glemt de ut.
En ærlig sjel hadde kjøpt denne vasen og funnet pengene. Gikk tilbake til butikken, for så å la de etterlyse eieren av pengene.
Må si jeg blir mektig imponert over så ærlige sjeler. Hvor mye penger det var, ble ikke nevnt. Bare en del.
Håper at eieren blir funnet…..
Tenkte litt på hva hadde jeg gjort? Men hadde nok gjort det samme, hadde ikke hatt samvittighet til noe annet.
Blir så glad når jeg leser om slike hendelser, og at tross om vi av og til lurer på hva verden vi lever i, finnes det ærlige og redelige folk enda. Det varmer.
Det jeg skal fortelle om skjedde på lørdag. Jeg skulle ut et ærend, og endelig klarte jeg å ta med meg de småtinga jeg trengte. Du vet, de som en glemmer i farten som spesielle lyspærer osv. Den ene tingen var et beslag til en dør, som har brukket rett av.
Jeg entret byggevare butikken, og tenkte at måtte jo finne denne delen der hvor dørene var plassert. De hadde en hel vegg med forskjellige varianter, og jeg ble vel stående og kikke i ca. 10 min. tid. Frem og tilbake, og ingen av de lignet i det hele tatt på den jeg hadde med meg.
Ca. 5 meter fra meg sto to ekspeditører og skravlet. Tenkte, de hadde jo tid til å hjelpe meg. Jeg gikk bort til han ene og spurte om han var ledig. Noe han dro veldig på, og spurte litt uvillig hva jeg så etter. Jeg viste ham hva jeg var på utkikk etter, så pekte han rett på reolen som jeg kom fra. Kjente at jeg ble litt irritert siden han var så motvillig, og uhøflig, men smurte på meg mitt fineste smil og sa jeg hadde sett i den reolen men fant det ikke.
Han fulgte motvillig, daffende etter meg og plukket etter en liten stund frem en pakke med noe som lignet litt. Så at disse var nærmest en cm. eller to for store, og bemerket dette. Som svar himlet han med øynet og slapp fra seg et skikkelig sukk. Nærmest som om jeg var den dummeste personen på denne jord. Satte disse på plass igjen, kikket litt til før han fant en som var mindre. Jeg takket ham fint, smilte og fikk bare noen grynt tilbake.
Denne hendelsen gikk ikke særlig innpå meg, siden jeg var i strålende humør i utgangspunktet. Derfor tenkte jeg vel mer humoristisk på det.
Tror det var på søndag at jeg begynte å tenke på hendelsen igjen.
Hva om jeg hadde hatt en dårlig dag, som alle kan ha innimellom. Hva da? Kunne jeg gått rett i kjelleren etter en slik episode?
Eller han hadde, eller har oppført seg slik mot personer som sliter fra før.Hvordan hadde de opplevd en slik behandling?
Alle kan jo ha dårlige dager. Men trenger en trykke personer ned for det?
Disse dagene fra søndag har jeg tenkt at hvor mye det har å si hvordan en behandler andre personer. En trenger ikke være venner med alle, det er ikke alltid kjemien er tilstede, men uansett har alle rett til å bli behandlet med respekt.
Litt tanker fra meg, og håper dere er enig med meg. Hvem du enn er, eller hvem du enn treffer – alle bør møtes og behandles med respekt!
For en del år siden var jeg på et foredrag med Gerard, verdens beste selger fra USA. Snakkesalig, engasjerende og med stor selvsikkerhet. Det er vel den beste beskrivelsen av ham.
Jeg beit meg spesielt merke i tanken han hadde om morgenen. Det har kommet til meg innimellom, når jeg helst vil ligge under dyna, bare litt til.
Han likte heller ikke morgenene noe særlig. Når han gikk ut døra hadde han en tanke i hodet som han gjentok til seg selv, og det var:
Det var rett og slett innstillingen han hadde, hver morgen, og som drev ham gjennom dagen, og ikke minst gjennom salga. Må nevne at han solgte biler, i haugevis. Hans motiv var penger til å kunne fø familien.
Så hva med å ha dette som et motto om morgenene, for å nå mål og drømmer. Som en indre motivator. Grunnen til at du har stått opp er å oppnå de måla du har satt deg, og ingenting skal stoppe deg i det. Litt formidlet versjon av Gerad rett og slett. Da er kanskje ikke nyttårsforsetta så langt unna.
