På lørdag var vi i Østre Bydel i Stavanger, og måtte bare innom Tou Scene. Det er et “hippt” bygg, som er som et lite kråkeslott inni. Veldig fascinerende.
Her arrangeres der konserter, stand ups, barne arrangementer, teater, kunst utstillinger og private arrangementer som f.eks bryllup. Et levende hus. Under bilde er det litt mer utfyllende informasjon hentet fra deres hjemmeside.
Er du i Stavanger er det verdt å ta turen innom sidene og se om det er noe som frister: http://www.touscene.com/
TOU SCENE er en total kunstfabrikk under utvikling, i Stavanger Øst og holder til i et unikt bygg med over hundre års historie. Det var opprinnelig Tou Bryggeri som holdt til i bygget, en nøkkelbedrift i Stavanger. Bryggeridriften stoppet cirka 1980. Etter dette var bygget stengt. Fra 2001 ble det skrittvis tatt i bruk igjen, og dette var starten på utviklingen av Tou Scene AS.
Tou Scenes publikumslokaler består av scener og ulike prosjektrom som benyttes til program og utleie og Tou Scene presenterer hele året et program for publikum innenfor et mangfold av kunstformer. Programmet har satt Tou Scene på kartet som en av Norges mest framtidsrettede og dynamiske kultur-arenaer. Tou Scene bygger sin virksomhet på et nettverk av skapende kunstnere. En rekke kunstnere og organisasjoner/firmaer leier lokaler og driver sin produksjon på huset.
Senteret er organisert som non-profit aksjeselskap eid av kunstnere og støttespillere. I 2009 ble Gamle Tou Bryggeri kjøpt av Stavanger Kommune med 11.500 kvm.
En mulighetsstudie er laget under tittelen “Nye Tou”. Tou Scene har hånd i hånd med dette utviklet Tou Visjonen. Tou Scene er medlem av nettverket for uavhengige kunstsentere Trans Europe Halles.
Breiavatnet (historisk navneform: Brede-vandet) er et lite vann midt i sentrum av Stavanger
Ved vannet ligger blant annet Stavanger domkirke, Byparken, Kongsgård, Kiellandshagen, Atlantic hotell, Josefinestiftelsen, Byterminalen og Stavanger jernbanestasjon.Fontener har det vært i vatnet siden 1924.
Breiavanet er kjent for sine svaner, men også for ender som følges av politiet fra Vågen til Breiavannet.
I tidligere tider var det ålefiske i Skolebekken og i Breiavatnet, og det ble også fisket regnbueørret i vatnet. Kongsgård skole har fra gammelt av hatt fiskeretter i Breiavatnet, og i 1854 hevdet rektor ved skolen at bare han hadde slike rettigheter. Han tapte imidlertid en rettssak mot de andre grunneierne langs vatnet.
Litt historie: Naturvitenskapelige undersøkinger utført av Asbjørn Simonsen har vist at Breiavatnet ble dannet for ca. 3000 år siden da en del av Byfjorden ble avsnørt fordi strandnivået i området endret seg. Breiavatnet fikk avløp mot nord gjennom Skolebekken, som gikk om lag der Klubbgata går i dag, og nådde fjorden ved Jorenholmen.
I 1770 fortalte Hans Smidt og i 1777 prokurator Høyer et sagn om at fra de eldste tider skulle Stavanger by ha vært så stor at Breiavatnet lå midt i byen. Smidt legger til at det på Hetland prestegård eller Lagård ikke var funnet spor etter gater eller hus. Det er tvilsomt om disse sagnene er riktige.
I dag var sofaen herlig å innta. Kose klær på og et godt pledd…. og ikke minst så er det snart helg.
Dagen i dag har vært helt fantastisk. Etter jobb har vi hatt personalmøte.
Heldige oss fikk æren av å ha dette på Scandic Stavanger Forus, etterfulgt av en herlig to retters, som smakte himmelsk. Kalvefilè til hovedrett, etterfulgt av creme brulee til dessert.
Har du vært i Stavanger? Da har du kanskje lagt merke til tårnet som preger sentrum?
Valbergtårnet heter det, og er Stavanger sitt høyeste punkt. Fra torgområdet ses tårnet i bakgrunnen, og om kveldene vises det godt da det er opplyst. Jeg vil nærmest si at det er prikken over i’en i bybildet.
Når en er oppe ved tårnet, føles det som en er et langt stykke fra selve byen. Det er luftig, og på en måte litt landlig. En liten idyll, midt i kjernen av Stavanger.
I tårnets 2. etasje er det i dag et lite museum som dokumenterer og formidler stavangervekternes historie. Vel verdt et besøk.
Valbergtårnet er et tidligere branntårn på Valberget i Stavanger. Tårnet ble bygget i årene 1850?1853 som utkikkstårn for byens vektere, og er 26,66 meter høyt. Byggeomkostningene var opprinnelig satt til 3 200 specidaler, men endte på 9 000, noe som tilsvarte kr 36 000 etter den tids valuta. Det nye tårnet erstattet et nesten to hundre år gammelt falleferdig tretårn. Fra Valbergtårnet hadde vekterne oversikt over hele byen så langt bebyggelsen strakte seg den gang. Herfra kunne de oppdage branntilløp og varsle innbyggerne ved hjelp av klokkeringing og kanonskudd.
Etter hvert gjorde nye brannvarslingssysteme at vekterne ble overflødige. Den siste vekteren i Valbergtårnet, Tobias Sandstøl, ble ansatt i 1904 og sluttet i 1922.
I dag rommer tårnet vektermuséet, og det er mulig å se byen fra toppen av tårnet.
Før dagens tårn har det også vært eldre vakttårn. Fra 1787 omtales byens vakttårn på Valberget. I 1837 var tårnet med klokke taksert til 320 riksdaler.
Er du i Stavanger og treffer på statuer av menn som kikker mot nord, da har du truffet på Kunstprosjektet “Broken Column”. På folkemunne i Stavanger kalles de “De Rustne Menn”, og har vært en del av Stavanger sitt bybilde siden 2003. Det er i alt 23 stk. , og plasseringene er ikke tilfeldig.
De rustne menn er 195 cm høye statuer basert på kunstneren Antony Gormley selv. Statuene er utført i sandblåst jern og har fått en jevnt rusten overflate, slik meningen var. Fascinerende nok er de plassert 195 cm under hverandre, litt hulter til bulter i byen. Derav kommer også navnet som på norsk kan oversettes med «brutt søyle». Det ville jo uansett ha blitt en meget markert søyle, på høyde med en 12-etasjers boligblokk. (I Osaka, Japan står forresten Gormleys Mind-Body-Column, en søyle av ni lignende jernmenn.)
Den høyestliggende statuen står inne i Stavanger Kunstmuseum ved Mosvatnet. Den laveste er for det meste under vann ved holmen Natvigs Minde i havnebassenget.
Det morsomme er å la statuene tjene som utgangspunkt for en eller flere vandre- eller sykkelturer i byen. Ikke alle statuene er like tilgjengelige. En er plassert i et klasserom, en annen i et bolighus. Statuene er identiske, så har du sett en, har du sett alle. Det er heller selve konseptet som fascinerer, det at de samlet sett framstår som en svær søyle ? dersom man kun hadde tatt for seg kartkotene. De står alle vendt i samme himmelretning, mot nord.
Og dessuten: Her får du en god anledning til å bevege deg mellom Mosvatnet, Vestre platå, sentrum, Våland og Storhaug.
Lignende statuer fra samme kunstner har tidligere stått på Solastranden fra 1998 til 1999. Prosjektet ble da kalt “Another Place”. Det ble fjernet da det stod rett i innlflygningen til Sola.
Bydelen ligger nydelig til, tett ved sjøen som dere ser på en av bildene. Bolig og næringsutbygging har nå gjort at bydelen er en forlengelse av Stavanger sentrum. På fine dager kan en gå sjøveien som er fint opparbeidet.
En skikkelig “must” å oppleve hvis du er i Stavanger. Her finner du koselig kafeer, Matmarked med kortreist mat, spesialbutikker, konsertscener ….. ja her kan du riktig kose deg.
Stavanger øst – en urban, kreativ og levende bydel
Stavanger Øst, Østre bydel, Varmen, Urban Sjøfront! Områdets mange stedsnavn gjenspeiler på en god måte dette innholdsrike og egenartede området sentralt i Stavanger.
Stavanger Øst er inne i en omfattende byutviklingsprosess. På få år har området gradvis skiftet status fra å være «byens bakgård» til å bli en verdifull ressurs for utvikling av Stavanger Sentrum.
Gjennom grunneierorganisering og offentlig-privat samarbeid, er det skapt rom og vilje til realisering av et mangfoldig byområde solid forankret i områdets egenkarakter og kvaliteter.
Den sentrale beliggenheten med korte avstander, gode kommunikasjonsforbindelser og et betydelig utbyggingspotensial, gjør området til den viktigste arealressursen for Stavanger sentrum. Samtidig er det ikke en ny bydel vi bygger, ? vi resirkulerer og videreutvikler en eksisterende bydel med de fortrinn, utfordringer, egenskaper og potensial det innebærer. Dette gir Stavanger Øst helt spesielle kvaliteter som et mangfoldig byområde der stadig flere ønsker å bo- og arbeide.
Samarbeid mellom kulturaktører, næringsliv og det offentlige har bidratt til å utvikle en bydel med gode offentlige rom, interessant ny arkitektur, lokale tjenestetilbud og et mangfoldig kulturliv.
Kvelden startet på Thon Hotel Stavanger. Litt kveldsmat og noe godt i glasset. To timer med spising og “mingling” gikk fort. Deretter fortsatte ferden i egen buss til Stavanger Konserthus og til kveldens høydepunkt – konsert med Ole Edvard Antonsen med gjestene Didrik Solli-Tangen og Stine Hole Ulla.
For en stemning, og for noen stemmer. Det var bare å lene seg tilbake, nyte og drømme seg vekk.
En stor takk til Thon Hotel Stavanger for en koselig kveld. Hotellet åpnet 1. august i år, Legger bilder under av interiøret.Hotellet ligger i hjertet av Stavanger med kort vei til alt. Virkelig å anbefale. Går under kategorien urbant design hotell. Vil bemerke at kveldsmat er inkludert i prisen.
Vil bare dele noen bilder fra Gamle Stavanger som ble tatt i dag.
Julepynt, kaffepause og bare kos.
Når en går i gatene kan en skimte liv i husene. Vinduene er så lave at en klarer å se gjennom. Mange hadde pyntet så fint til jul. Å tusle i de brosteinlagte gatene er bare en fryd.
Historien om Gamle Stavanger:
Gamle Stavanger, eller Straen som området også kalles, er Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse. Det er den eldre bebyggelsen i skråningen vest av Vågen i Stavanger, som i dag omfattes av begrepet. I tall utgjør dette 173 vernede og restaurerte trehus som ble oppført på slutten av 1700- og i løpet av 1800-tallet. De fleste husene er hvitmalte, men byr på variasjon i størrelse, stil og utforming. Husene er plassert på tomtene slik husbyggerne og eierne syntes det passet best.
Kjøpmenn og redere holdt hus i Nedre og Øvre Strandgate i området nærmest Vågen og Torget. Utover mot 1840-årene ble tidligere jorder og åpne områder bebygget. Låver ble revet og erstattet av bolighus. På kort tid ble området utover i Øvre og Nedre Strandgate, Sømmegaten, Klausegaten og de andre gatene på Straen befolket av sjøfolk, håndverkere og arbeidere. En deling i samfunnslag viste seg også i utbyggingen av husmassen i Gamle Stavanger: Nærmest de rike kjøpmenn- og rederfamiliene innerst i Vågen bygget de mest velstående skippere, styrmenn og håndverkere. Deres hus var litt større enn matrosenes og håndverkernes, som bygget og bodde i mindre stuer lenger utover i gatene på Straen. Å si at de rikeste bodde innerst i vågen, og at dette i hovedsak var redere og kjøpmenn, og at rikdom og sosial status minket jo lenger vekk fra Vågen man beveget seg, er likevel en kraftig forenkling av bildet. Beboerne fordelte seg på et vell av yrker, det bodde velhavende skippere og styrmenn også langt utover på Straen. Strøket var også preget av småhandlere som brukte kjelleretasjen i huset som utsalgssted for varene sine.
På begynnelsen av 1800-tallet var det stort sett en familie per bolig i dette strøket. Etterhvert som større hus erstattet de eldre og mindre boligene, ble det vanligere at flere husholdninger bodde i samme hus. Utover fra 1840-årene ble etterspørselen etter husvære enorm. Det resulterte i at all mulig plass måtte nyttegjøres på en måte som ga flest mulig tak over hodet. I et enkelt hus kunne det bo opp mot 25 mennesker. I et hus på mellom 40 og 70 m² kunne det bo 4-5 familier. Da delte gjerne familiene på viktige fasiliteter som kjøkken.
