Gikk tilfeldigvis forbi, og bare følte at dette her måtte jeg ha…. Vet at jeg har sagt til meg selv at ingen impuls kjøp nå før jul osv. osv. osv. Men akk. Med hjernen på høygir for å finne en unnskyldning, fikk jeg en lysende ide….. Genialt eller?
Flørli (eller Fløyrli) er en bygd langs sørsiden av Lysefjorden med 13 bolighus. De som tidligere bodde på stedet var kraftverksarbeidere i Flørli kraftverk. I dag er Flørli et turiststed som en følge av nytt kraftverk i 1999. Bygda er sagt å ha verdens lengste tretrapp med 4444 trinn. Trappa følger røyrgata til Troppekosnuten, 740 m.o.h..
Det er flere måter å komme seg til Flørli på. Vi valgte rib båter som gikk fra Stavanger sentrum. Vi møtte opp kl. 16 en fredag ettermiddag i juni. Turen tok ca. 2 timer, men da var vi innom “Fantahålå”, stoppet litt ved Prekestolen, og selvfølgelig var vi på jakt etter bølger hele veien. Vi var jo tross på en rib båt.
Vi var fremme på Flørli rett rundt kl. 18.00. Forberedte oss til turen med drikke, og en lett jakke. Det kunne være kaldt på toppen. Melkesyren kom ganske raskt, og det var veldig fristende gi opp i begynnelsen. Men vi stålsatte oss. Ved 700 trappetrinn er det faktisk mulig å ta en litt lettere tur gjennom skog, med ikke så tøft terreng. Men ikke vi. Vi fortsatte. Enkelte områder var såpass bratt at vi nærmest klatret i trappene. Må sies at vi var heldig med været. Overskyet og greit varmt.
Hele veien opp står det nr. på trappene for hver hundre. Det var en liten motivator på turen. Vi hadde noen korte pauser på veien opp, og brukte ca. en time. Tross om det var tidlig juni var det snø på toppen. Ved varmere vær er det fullt mulig å bade i kulpen her oppe. Har hørt at det skal være fantastisk.
Det er forskjellige muligheter på veien ned. To stier, eller rett og slett trappene. Vi valgte det siste. Dette tok oss ca en halvtime. Følelsen når en kom ned var at beina dirret, rett og slett gele.
Litt mat i magen, så kunne vi kose oss en stund på den lokale baren. Her var det fantastisk stemning. Badestamp, band og yrende liv. Følte at vi var litt tilbake i tid. Med en lokal øl, litt snacks var det fantastisk å bare nyte øyeblikket……
Så var det turen hjemover. Siden vi ikke skulle innom noen plasser tok dette ca. en time til Stavanger by.
Til slutt håper jeg du likte bildene og beskrivelsen. Anbefaler på det varmeste å ta turen til Stavanger. Dette er en av opplevelsene som du må få med deg sammen med Prekestolen, Kjerag, Ryfylkeheiene, jærstrendene og mye mer.
Jeg kommer til å legge ut turer til disse plassene også, så her kan du bare planlegge en tur neste sommerhalvår. Vi i Stavanger ønsker deg hjertelig velkommen.
Sitter her med en kaffekopp og tenker å skrive noen få ord før middagslaging er i gang. Blir nok noe enkelt, da julebakst står på timeplanen.
På vei hjem fra jobb i dag streifet tanken meg at juletradisjoner er noe som hver enkel lager litt til sitt eget. Om det startet i fjor, året før, eller enda lenger siden, har ikke så mye å si. Det som betyr noe er at det får en til å føle at vi er på vei mot julen, det hører til i enten juleforberedelser, eller i selve julen. Plutselig blir det litt tomt hvis det ikke blir inkludert.
Der jeg jobber har vi i noen år nå hatt felles julelunsj. Vi inviterer pensjonister, leverandører og har noen koselige timer med god julemat og ikke minst godt selskap. Siden jeg er med å arrangere blir nærmest hele dagen brukt til forberedelser, innkjøp, selve lunsjen og rydding. Veldig koselig, og kjekt at tidligere kollegaer stikker innom. I tillegg merker vi at hele kontoret er i en litt spesiell stemning. Selvfølgelig julestemning.
Tror nok hvis vi hadde droppet denne lunsjen, hadde det på en måte blitt litt merkelig, og den hadde vært savnet.
Det var bare litt tanker på en tirsdags ettermiddag….. blir det vellykket baking kommer det gjerne noen ekstra kommentarer senere…
Glemte nesten mine uperfekte tabber. Klarte jo ikke unngå de i dag heller. Glemte mobilen hjemme i dag morges. Resulterte bare at jeg måtte hjem og hente den, altså en kjøretur på ca en time. Herlig.
Ankommer Cafe Sting, og hvem møter oss. Jo Ove Rocketroll, smilende og imøtekommende i egen person.
Mellom julerevyen “Nissene på tynn is” og barneboklansering, klarer han faktisk også å presse inn tid til åpning av salgsutstilling av illustrasjoner fra barneboken.
Er du tilfeldigvis i Stavanger bør du ta turen innom. Kan jo være et julegavetips. Både bok og illustrasjon.
Dette er vel den personen i tidsklemma som virker minst påvirket. Livlig og smilende ivaretar han hver enkel av de som kommer innom.
Utstillingen består av:
20 utvalgte illustrasjoner fra barneboken: “Det var en gang et Ove Rocketroll” er brent over på tykke plater av børstet aluminium, med solid oppheng på baksiden. Begrenset antall. 1500kr,- pr. bilde. Rabatt ved kjøp av flere. Kan også bestilles med personlig hilsen på [email protected] / 90513186
Kjære lesere, ja det var slik jeg følte det i morges. Absolutt uperfekt mor, til de grader.
Sønnen min har gått til fysioterapi noen ganger nå på grunn av ryggen. For å redusere fravær har vi lagt disse timene til morgenene, faktisk kl 7.00. Vi må da avgårde et kvarter før. Det er tidlig for en 14 åring skal jeg si dere…
I dag føyk vi avgårde som vanlig, kom inn på venteværelse og satte oss ned. Stusset litt siden det satt en og ventet. Måtte jo spørre forsiktig hvem han skulle til. Joda, til samme fysioterapeut. Begynte å lure litt da, men tenkte for sikkerhet skyld at vi venter vi til han kommer ut.
Det viser seg at vi hadde jo selvfølgelig tatt feil av datoene, litt over en uke. Ikke mandag, men torsdag. Følte meg ikke helt høy i hatten da kan du si. Et øyeblikk følte jeg at vi hadde byttet litt roller, jeg og sønnen, når han trøstende sier – det gjør ingenting mamma. Det går helt fint.
Så det var vår start på uken……… nå kan det vel bare gå bedre..
Det tror jeg faktisk er sant. At de tøffeste tar grep. Det gjelder skoler og mennesker generelt. En mobbesak er en tøff prosess, og mye enklere å overse og/eller bortforklare.
Jeg undrer meg på at voksne klarer å se et skadet barn, et barn som har det vondt. Forsvinner mer og mer uten å ta affære eller ta barnet alvorlig. Jeg vet jo at barna ikke snakker, men de må jo se forandring over tid. Når foreldre, gjerne etter litt tid tar kontakt med instanser, hvorfor velger noen å “dysse” dette ned? Dette er for meg et stort spørsmål. At foreldre og barn som er på randen, må kjempe kampene alene uten å få forståelse og støtte.
Er det her, som mange andre plasser at det er fasaden det gjelder? Vil de ikke se det? Er det kanskje sterke foreldre med en posisjon som står bak de elevene som mobber? Eller ser de det ikke, rett og slett?
Jeg vet det er mange skoler som tar dette alvorlig. Men jeg mener bestemt at det trengs en sterk ledelse, rett og slett tøff ledelse for å ta tak. Det er på en måte en “oppvask”, som krever mot for å stå i stormen. Derfor hedrer jeg de skolene som tørr.
Hører vi noe om disse skolene? Nei, eller hvert fall veldig sjeldent. Utenom “jungeltelegrafen” er det ganske så rolig rundt disse. De som kommer i media er de som ikke tar grep, og dette gjerne fra foreldre som ser sine kjære svinne mer og mer. Kanskje som siste utvei.
Mitt spørsmål er da: Burde de skolene som tar grep, fått heder for sin innsats i større grad?
Jeg er ikke sikker på hva som bør gjøres for at alle skoler tar mobbing like alvorlig. Alle skoler i dag reklamerer med at det er null mobbetoleranse på sin skole. Det som er forskjellig er hvordan de tolker hva mobbing er, og hvor åpne de er om temaet.
Jeg har sittet i to FAU styrer på to forskjellige skoler og ser at alvoret av mobbing tas forskjellig. Den ene ble styrt til å ikke snakke om det, mens i det andre var det full åpenhet rundt temaet. Her gjelder det jo både positive og negative ting. Tiltak og hvordan sakene blir løst. Igjen, det kommer an på ledelsen.
I disse morgentimene går mine tanker til de som er offer i slike situasjoner. Skulle ønske av hele mitt hjerte at alle barn hadde rett til å gå på en “tøff” skole som tar ansvar.
Det snakkes om øyeblikk, huske de gode stundene og hvordan bli den beste utgaven av seg selv. Mye av dette går ut på å leve i nuet og rett og slett være tilstede her og nå. Det samme er hva som gjør oss glad, og hva som varmer hjertet vårt.
Som foreldre er det dette vi ønsker og å overføre på våre barn. Håper at de skal få et rikt liv, selvfølgelig på deres premisser. Jeg er mer bekymret for om sønnen min har det godt med seg selv, og i forhold til andre, enn hva han presterer. Å ha det godt med seg selv er det beste grunnlaget, og da kommer de andre tingene av seg selv.
For to-tre år siden fikk jeg et lite tips om en morgenritual som skulle gjøre en mer bevisst på disse øyeblikkene. Dette måtte jo prøves ut med min sønn som prøvekanin.
Hver morgen (nesten uten unntak) tar jeg meg noen minutters tid til å sette meg på sengekanten hans. Spørsmålet mitt er rett og slett hva han gleder seg til i dag. Vi har en liten prat rundt det, og jeg tror at på grunn av dette får han en positiv inngang til dagen.
For å følge opp dette spørsmålet, har vi en liten prat før han sovner på et oppfølgingsspørsmål. Det lyder hva det kjekke han har gjort i dag.
Det kan kanskje virke som det skulle være unødvendig å ha disse samtalene. Det bør jo være en dialog gjennom hele dagen. Men når sant skal sies så er det ikke alltid 14 år gamle gutter er de som snakker mest om slike ting. Her får vi dele positivitet, noe som jeg setter veldig stor pris på. Dagene når han spør meg de samme spørsmålene tilbake er det som gjør at jeg de små ritualene våre kan ha effekt.
Kort oppsumert:
Start dagene med en positiv tanke, og avslutt dagen med en positiv tanke.
I dag vil jeg dele med dere noen flotte bilder fra Fargegaten i Stavanger.
“En himmel full av stjerner”
Historien om Fargegaten og hvordan den ble til i 2005:
Bare 21 år gammel kom Tom Kjørsvik ene og alene til Stavanger for å starte sin egen frisørsalong, som vi i dag kjenner som Bob Stylister.
Lokalene fant den unge gründeren i den anonyme gaten Øvre Holmegate. En gate med hvitmalte hus og grå asfalt.
Stedet som er så sentrumsnært, var likevel tilsynelatende dødt. Valget av beliggenhet var bevisst, for den unge frisøren ønsket at kundene skulle oppsøke han, i stedet for at ble en drop-in frisør, som lå mitt i Stavanger sentrum
.Den gaten jeg ville være i ikke var her, så jeg laget den.
Tom Kjørsvik
Kjørsvik syntes det var synd å holde til i en så trist del av byen. Han ønsket et mer koselig miljø i gaten sin. .
En gryende ide begynte å vokse i den unge frisørens tanker. Som den kreative og kunstneriske personen han er, slo det han at Øvre Holmegate burde males i sterke farger. Da ville jo folk komme
Ideen ble til allerede i år 2000, men Kjørsvik var ikke kjent med byutvikling. Derfor tok det tid å finne de rette menneskene han skulle snakke med.
Mange var redde for det estetiske uttrykket til gaten. Men etter mye om og men, ble det bestemt at maling er så enkelt å reversere, at Kjørsvik skulle få sin sjanse til å skape nytt liv i Øvre Holmegate ? og nytt liv ble det.
Craig Flannagan ble leid inn for å sette sammen fargene i en logisk rytme. Han er en anerkjent bildekunstner.
Første helgen i September 2005 åpnet den nye gaten. Sakte, men sikkert strømmet mennesker til gaten, alle ville se hva dette var for en gate.
Hvert år er det disse “vanskelige” julegavene som jeg grubler på i evigheter. I fjor kom jeg opp med denne ideèn: Hjemmelaget Baileys.
Dette kan brukes til julepresanger og som vertinnegave. Vil tilføye – det smakte fortreffelig.
Oppskrift:
100 g melis, 150 g rørsukker, 1 klype vaniljesukker, 4 eggeplommer, 3 ss varm sterk espresso, 1 ss kakaopulver, 3 ts honning, 1 liter fløte, 100 ml. whiskey.
Melis, sukker og vaniljesukker blandes med espressoen, og vispes deretter med eggeplommene til sukkeret er oppløst. Så tilsett kakaopulver, honning, fløte og sprit. Fylles på flasker og oppbevares i kjøleskap. Holdbar i ca 2 uker.
Når det gjaldt whiskey smakte jeg meg frem til en god blanding.