En sommerkveld ved sjøen ble ikke helt som jeg hadde tenkt. Jeg dro dit for ro og stillhet – men fikk noe helt annet. Et enkelt spørsmål fra en fremmed ble sittende i meg lenge. Kanskje det kan minne oss alle på noe viktig?

Det var en av de varmeste sommerkveldene vi her i Stavanger distriktet har hatt i år. Du vet, en sånn kveld der luften står stille, både ute og inne og en lengter etter en bris fra nord. Jeg tok meg en rusletur – mest for å lufte tankene – og endte nede ved den lille bade viken vi har her i nabolaget.

Solen var på hell, luften mild og god, og det var noe nesten arktisk fredelig over det hele. Noen måker, noen svake krusninger på vannet og ikke minst tankene mine. Det er noe med kombinasjonen sjø og stillhet – det gjør noe godt med hodet. Jeg satt meg på en av svabergene, lente meg tilbake og lot tankene fly.

Så kom de.

Først en, så flere. Badegjester som skulle ha sin daglige dukkert. Med håndklær, latter og plasking. Midt i min meditasjon, tenkte jeg først småmuggen. De skal sikkert bare duppe seg raskt og gå, trøstet jeg meg med. Men nei da – det ble svømming og prating, og flere kom til.

En av mennene som enda ikke hadde kommet seg uti, kastet flere blikk i min retning. Jeg tenkte at kanskje så jeg litt alvorlig ut der jeg satt og myste mot horisonten, eller kanskje han bare lurte på om jeg skulle hoppe uti selv. Men så skjedde det noe uventet.

Han kom bort.

“Går det bra med deg?” spurte han.

Jeg ble satt ut. Altså – jeg var jo bare litt irritert fordi jeg ikke fikk ha stillheten for meg selv. Skulle jeg si det? Neppe. Jeg smilte og sa det gikk fint, og takket ham for han spurte.

Men denne setningen, det spørsmålet – det har sittet i meg siden.

For hva om det faktisk ikke hadde gått så bra? Hva om jeg hadde sittet der og kjempet en indre kamp, følt meg alene i verden eller vært på kanten av noe mørkt? Den ene setningen kunne kanskje vært det som vippet det hele over til noe bedre.

Det fikk meg til å tenke på hvor lite som skal til. Et blikk. Et spørsmål av omtanke fra en fremmed. Og hvor stor forskjell det faktisk kan gjøre.

Så til deg badegjest – og til alle  dere som tør å bry dere litt mer enn bare med dere selv:

Takk for at du bryr deg!

Verden trenger flere som deg.