Det skal godt gjøres å målbinde 10 snakkesalige damer, men det var det som var tilfelle i går. Vel, ikke hele kvelden da, men innimellom var det helt tyst, og det var når maten var blitt servert. Vi var nemlig og gjestet restauranten Kød Stavanger, som absolutt får full pott fra meg.
Vi stilte alle med godt humør, raushet – for det er slik vi er, men når dere i Kød Stavanger toppet det hele med utrolig herlig mat, god service og herlig atmosfære kan det nærmest ikke bli bedre.
Kød Stavanger ligger i Kongsbergbakken 3, veldig sentralt siden det er rett ved torget i Stavanger. Lokalene er innbydende og varme. Absolutt en plass jeg anbefaler hvis dere er i Stavanger.
På torsdag var jeg så heldig at jeg fikk være med på Førpremieren på 3. sesong av Lykkeland på Oljemuseet i Stavanger. Olje eventyr, høyt hår, festing og høy sigar føring er det som går igjen da denne sesongen tar for seg olje eventyret på slutten av 80 – tallet.
Midt i glamouren, “det sorte gullet” som renner i gatene er det også tragedier. På slutten 80- tallet kom de første tegnene på senskadene på dykkerne som hadde foretatt dype dykk, og dette får en et innblikk i her.
Nå skal jeg ikke fortelle alt hva denne episoden handler om, men den er verdt å få med seg. En kommer bak fasadene, ser det harde arbeidet som ligger bak, og ikke minst hvor kynisk og uvitende en var, mens andre tenkte mer på menneskeverd enn profitt. Litt i grunnen som verden er i dag også.
Og ikke minst – visste du at sesongen ble sluppet i dag tidlig på NRK – så har du tid. Få den med deg. Det er 8 episoder.
Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de:
Vi fikk en smakebit av to episoder, og etterpå var to av skuespillerne, Ole Christoffer Ertvaag og Per Kjerstad i salen og fortalte litt fra innspillingen, tanker og “oljå” som vi på fint kaller det på Stavangersk. Dette var ledet av Museumsdirektør Bjørn Lindberg.
Og som det var sagt… dette er hvordan det var, altså fortid. I dagens arbeid er det på de fleste arenaer, også i oljå utrolig mye fokus på HMS og sikkerhet.
Et lite glimt fra sesongen:
og ikke minst Oljemuseet i Stavanger som jeg anbefaler deg å ta en titt på når du gjester byen. Du kan lese et innlegg jeg har laget fra Museet her.
På lørdag var jeg så heldig og fikk besøke Det lilla Galleri som ligger i Fargegaten i Stavanger. Jeg har tidligere vært innom for å beundre de flott bildene, vært på Paint and Sip og også vært med på noen flotte utstillinger fra Kjersti Dirdal som du kan lese om her. Hun har også sin egen hjemmeside som du finner HER.
Selv om formålet med besøket var litt skravling, litt godt i glasset kommer en ikke forbi å beundre de flotte mesterverkene Kjersti lager.
Kjersti sine bilder skaper undring. Hun har en visjon om at det finnes et indre landskap som enda er uoppdaget. Dette bunner i en ny nysgjerrighet for hennes medmennesker og tiden vi lever i. Dette gjenspeiles i kunstverkene hennes.
En kan gå runde på runde, og en blir ikke lei. Nye ting dukker opp i nesten hvert et bilde, som om det ligger litt gjemt ved første øyekast. Så titter du innom, noe jeg anbefaler, ta deg god tid. Du finner Det lilla Galleri i Nedre Holmegaten (Fargegaten) 25, 2. etasje i Stavanger.
Så tusen takk for en koselig kveld Kjersti!
Jeg legger ved noen bilder jeg av galleriet, noen av kunstverkene og stemningen. Håper du liker de.
Som du ser er mange av verkene konsentrert om mennesker, altså det å se mennesker. Det er hennes store lidenskap. Men hun har også landskapsbilder både fra Jæren, fjelltopper og Prekestolen. Så her får du litt av hvert.
Og ikke minst – når du entrer døren kan du ta deg en lapp. Her er min:
Stemningsbilde fra inngangsdøren til Galleriet, ned mot Fargegaten.
Selv om høsten har latt vente på seg værmessig kan vi kose oss med de flotte fargene. I Sandve parken som er byparken til Sandnes er ikke noen unntak. Har du vært der noen gang?
Det er yrende liv, og små og store koser seg med boller og andre snacks kjøpt i den koselige boden som ligger i starten av parken. Og de er gode, det kan jeg underskrive på siden en kanel bolle med en kaffekopp ble inntatt før vi startet selve turen rundt.
Er en i Sandnes sentrum kan en nå parken med en lett gåtur. Vi parkerte ved Skeiane stasjon og gikk derfra. Parken kan foruten fin natur tilby lekeområder og læringsområder, så når en da inkluderer boller, må det vel være en perfekt park?
Er du her i september arrangeres det også Eventyr uke, og da forvandles parken til et magisk eventyrland. Elever fra Sandnes kulturskole, Vågen videregående skole og profesjonelle musikere, skuespillere og dansere skaper en magisk stemning som det sies en ikke glemmer. Verdt å få med seg har jeg hørt.
Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.
Som nevnt startet turen med en kaffe og en bolle:
Plantestien som den er kalt har informasjonstavler på flere steder oppover elven. Det er en tavle pr. planet, plassert i en avstand fra hverandre som korrespnderer med plantenes avstand fra solen. 1 meter i terrenget tilsvarer 1 million kilometer i verdensrommet. Plantestien starter med solen, og tar planetene for seg oppover.
Se de fine fargene:
I parken er det og en scene. Det var en mote fotografering når vi gikk forbi, så det var jo et spennende skue.
Og denne stammen gjorde inntrykk på oss. Var den ikke fin?
“Skomakernibbå” som ligger i Hjelmeland Kommune har lenge vært på listen over topper jeg har hatt lyst å bestige, og endelig har jeg fått den med meg.
Foruten at det er en fin tur, har navnet sin opprinnelse fra sagnet som forteller at en omvandrende skomaker var dømt til døden. Noen gode folk fikk ham benådet på betingelse av at han skulle sitte på fjellets ytterste spiss og sy ferdig et par sko. Han kravlet seg utover den smale eggen og begynte arbeidet.
Da han skulle ta hammeren og slå den siste nagle fikk han øye på et brudefølge som rodde utover fjorden under han. Han ble svimmel og mistet balansen og styrtet utenfor og forsvant i avgrunnen.
Derfor navnet. Og det sies at når 7 søstre gifter seg på samme dag, ror utover fjorden, ja da skal nibben ramle ut i fjorden.
Så har du planer om å ta turen og ønsker bilder av “nibbå” med deg eller andre utpå, ikke la det bli feil dag!
Skomakernibbå henger på sørsiden av Jøsenfjorden, og er 700 meter over fjorden. Turen starter ved Hagalid, og en må kjøre forbi Hjelmeland Sentrum, deretter tar du mot Vormedal og like etter brua står det et skilt mot Hagelid og Skomakernibbå. Helt i enden av veien er det en parkeringsplass. Da har en kommet opp til en høyde over havet på ca. 300 meter.
Vær litt obs på sauer i veien, men det virker som de er godt vant og hopper vekk når det kommer biler.
Selve turen er beskrevet som krevende, og det tar omlag 5 -6 timer tur/retur med pauser for bilde taking, en liten rast og noe å bite i.
En starter turen på en traktor vei for deretter videre gå over til en skogsti som fører mot fjellet.
Det er en fantastisk natur og når vi i tillegg får høstfargene, gikk vi bare og koste oss.
Det er en del myr, dermed vått. Så husk gode sko. En må hoppe litt fra tue til tue som kan være litt utfordrende hvis en ønsker å være tørr skodd hele veien.
Den siste biten før en kommer opp er det en del stigning og i enkelte tilfeller litt klatring. Turen sies å være krevende, og jeg tipper det er på grunn av stigningen med klatring som gjør dette.
Vi var der på en våt dag, dermed veldig glatt. Her ramlet jeg så lang som jeg var. Landet mellom stener på en myk mose eng, så ikke ei skramme. Men det satte mer støkk i de som var med enn meg:)
Er du heldig finner du også hjerte steinen som ligger i løypen på stigningene.
Men når en kommer oppover, ja da forstår en at det er verdt det. Det ene utsiktspunktet etter det andre:
Først kommer en til en knaus som stikker ut som en lurer på om er Skomakernibbå, men fra der må en gå et lite stykke til for å komme til det virkelige punktet. Men måtte jo utpå her også:
og så selve Skomakernibbå.
Absolutt en tur jeg kan anbefale, men igjen – husk gode sko!
Hjelmeland ligger i indrefileten i Ryfylke og kommunen grenser i nord mot Suldal, øst mot Bykle, i sør mot Sandnes og Strand og i vest mot Stavanger. Det er ca. en og en halvtime og kjøre fra Stavanger Sentrum
Navnet har kommunen fått av den karakteristiske åsen Hjelmen som ligger like ved kommunesenteret.
Her om dagen var vi en tur nedover mot Egersund, og Eigerøy var hovedmålet. Eigerøy ligger i Egersund kommune og en kjører over Eigerøy bru for å komme her.
Øya er nærmest delt i to av en stor bukt, så det er Nordre Eigerøy og Søre Eigerøy. Vi hadde en fin tur til Eigerøy på den nordre delen, og på jakt etter en spesiell hjerte jettegryte på den søre delen. Den sistnevnte fant vi ikke, men vi fikk se mange jettegryter som låg på rekke og rad.
Jeg har aldri vært på Eigerøy før, men må si at jeg ble imponert. Kystlandskapet, idylliske viker, havet som slo inn, ja det er absolutt en fin plass å besøke hvis du er i området. Ønsker du deg en dukkert kan øya også tilby både strender som ligger fint til.
Her er jeg med en av de utallige jettegrytene vi fant, og dette er nok den som var mest hjerteformet. Det var en liten nedtur at vi ikke fant den vi lette etter. Dette er på sørsiden av øya.
Ved parkeringsplassen fant vi dette skiltet men fikk beskjed at målet vårt lå andre veien enn pilene viste. Så det gjorde vi. Vi skulle gå på en sti, som førte oss direkte til plassen, men den mistet vi på veien, men vi kom til bestemmelses stedet, eller området rundt siden vi ikke fant det vi lette etter.
Og her er jettegryten vi fant:)
På nordre delen av øyen finner du Eigerøy fyr, så vi tok turen innom her. Det er godt skiltet til fyret, så det var lett å finne frem til parkeringsplass, og så gikk vi den siste biten:
Eigerøy fyr ble opprettet i 1854, og var i sin tid en nyvinning innen fyrtårn siden denne er bygget i støpejern. Flere av modulene ble laget på Bærums Verk og fraktet hittil.
LItt av landskapet på turen, som var litt på fin grus sti, og litt i ulent terreng:
Så er du i Egersunds området, vil jeg virkelig anbefale deg til å ta turen innom Eigerøy. Dette er en skikkelig idyll.,
Du vet, du kommer kjørende og skal parkere og det er null ledige plasser til deg. Hvor irriterende er ikke det? Kjenner du følelsen?
Vel, da har jeg testet ut noe som fungerer som bare det, og jeg deler det gjerne. Må sies at det var litt ubevisst, men fungerer det så har ikke det noe å si. Har det?
Jeg benyttet meg av disse store blomsterpottene som du ser under, jeg vet ikke om det var fargen eller størrelsen som gjorde susen, men jeg er sikker på at du kan bruke det du har for hånden.
Finn den perfekte plassen du ønsker å stå, så plasserer du disse helt i enden av den hvite stripen, litt innpå parkeringsplassen. Så lar du de stå der. Tross helt full parkeringsplass opplevde jeg at denne plassen sto ledig litt over et døgn til jeg fjernet de. Det er litt som håndkle mafiaen på hoteller når vi er i Syden, irriterende for andre, men genialt for den som gjør det.
Vær sikker på at folk legger merke til de, tenker på de, men de kommenterer ikke, helt til du tar det opp selv.
Det skjedde med meg. Jeg hadde fått disse to pottene på jobb for jeg trengte de til hagen hjemme, og gjenbruk er jo bra. Når jeg mottok disse hadde jeg ikke nøklene til bilen tilgjengelig, så jeg plasserte de foran bilen min for å ta de med meg når jeg kjørte hjem. I farten glemte jeg dem, så da sto de der godt synlig helt til langt utpå dagen neste dag. Og ingen parkerte på plassen, selv om det var helt fult.
Jeg nevnte dette i lunsjen, og da åpnet det seg opp en diskusjon om at det var noen som trodde det var plassert der for å holde av plassen, og flere hadde gitt det en del tanker, men ikke parkert der. Høflig hadde de latt plassen stå ledig.
Genialt for den som gjør det, men sikkert temmelig irriterende hvis en er høflig og det er eneste plassen tilgjengelig. Men det fungerer!
I helgen var vi en herlig tur til Flørli som ligger i kjente Lysefjorden.
Flørli er kjent for trappene som har hele 4444 trappetrinn langs rørgaten opp Troppekosnuten, og trappa er faktisk verdens lengste tretrapp. Foruten tretrappen er bygda kjent for sin vasskrafthistorie helt tilbake til 1918. Det er en egen utstilling på den gamle kraftstasjonen som du har mulighet til å se som anbefales.
Før kraftstasjonen sies det at det allerede på 1600-tallet var fast bosetting på Flørli. De antar at bygda ble grunnlagt rundt sagen og sagbruket som gikk i Flørliåna. Men et steinras som gikk i 1708 gjorde at bygda lå øde i nesten hundre år, til rundt 1800 da Flørli ble skilt ut fra Kallali gård som egen gård. Gården ble drevet til 1915-1920, nærmest til vasskraftet kom.
Jeg har vært her noen ganger, som du kan lese om HER, HER, HER, og HER, . I år som før så leverte Flørli på alle punkter. Vertskapet med Hessel i spissen kan jeg ikke få rost nok. De klarer å få oss alle til å føle oss hjemme og lager en koselig og god atmosfære på sin unike måte.
Vi reiste inn med ferjen fra Lauvik på fredag kveld, entret halv syv på kvelden og startet trappe vandringen klokken syv. Med oss opp hadde vi utstyr til å overnatte i hengekøye og siden vi hadde været med oss ble det en helt fantastisk opplevelse selv for litt uerfarne hengekøye sovere. Fordelen med å gå opp på kveldingen er at du får med deg en herlig solnedgang, hvis været tillater det.
Lørdag morgen gikk vi nedover og entret bygda Flørli rundt klokken 12. Fra lørdag til søndag overnattet vi på Flørli Hostel som ligger rett nedenfor Stavanger Turistforening sin hytte.
Flørli har flere turmuligheter som klippevandring, fossvandring og Førneset opp hvor du får et godt skue over Flørli, men vi valgte heller aktivitet på fjorden på søndagen som kano tur på noen timer når vi ventet på båten hjem.
Så tusen takk for oss vertskap Hessel & Co, dere leverte og anbefales varmt videre. Plutselig er vi der igjen!
Ønsker du å booke et opphold her anbefaler jeg deg å besøke nettsiden HER. Her er også omtaler om plassen og vertskapet.
Jeg legger ved noen bilder som jeg tok på turen og håper du liker de:
Belønningen med å ta en ettermiddag/kvelds tur – herlig lys. Her er vi nesten på toppen, er det ikke flott?
Vi har nettopp startet turen, og nå i år var det et godt stykke merket hvert tiende trinn, når det stoppet var det et savn:
Stemningsbilder:
Ikke lenge igjen:
Det er en flott utsiktsplass nesten ved toppen. Her er det fantastisk skue utover Lysefjorden:
På toppen:
Her er starten på Rallarveien. Flott utsikt her også:
De har startet med litt stein trapper som gjorde det litt enklere å gå nedover:
Når vi hadde gått ned Rallarveien, krysset grusveien så fant vi en fin plass til overnatting ved elven:
På veijnedover søndag morgen:
Stavanger Turistforening sin hytte som ligger på veien ned: Flørlistølen. Du finner mer informasjon om hytten HER.
Der kan vi endelig se Flørli, men et lite stykke igjen.
Dette er Flørli Hostel som vi bodde på:
Rommet – Kjøkken rommet som det kalles.
Stuene:
Utsikt fra stue vinduet:
Nede ved Flørli og ved flagget er resepsjonen, inngangen til museet, butikk og restaurant:
Fiske suppen måtte prøves, og den smakte også i år fantastisk:
Og blåbær pai med ingefær sirup. Alltid godt med noe søtt:
En liten kano tur på søndag. Vi var innom Kallali, som ligger litt sør for Flørli. Det er heller ikke her noen bilvei, så en må inn med private båter.
Lysefjorden er faktisk meisla ut og forma av isbreer under istiden. Mange steder kan en se spor etter menneskelig aktivitet og eroring av den ville naturen. Kjente attraksjoner som ligger i Lysefjorden er Prekestolen og Kjeragbolten. Innlegg om disse kan du lese om HER og HER.
Helgen gikk nok altfor fort, og vips var vi klar for hjemturen:
Som du forstår er jeg veldig glad i Flørli. Utrolig bygd og vertskap, en får testet trappe kunsten og formen, samt herlig natur. Så ønsker du en koselig tur, i trapper eller ei, kjenne roen senke seg og bare være. Ja da er Flørli plassen!
Nå har du en utrolig mulighet på jærstrendene. Tenk at Surfschool.no holder “dropin” kurs hver dag i sommer som du har mulighet til å delta på. Det er bare å møte opp.
Vi måtte jo teste dette og møtte opp søndag spente, litt skremte men mest forventningsfulle. Vel, tanken på hva hadde vi gitt oss ut på streifet vel oss litt innimellom fra beslutningstidspunktet til vi prøvde å “catche” bølgene, men jeg kan forsikre deg at det ikke var skremmende i det hele tatt.
Vi hadde en utrolig flink og kunnskapsrik instruktør som viste og forklarte oss alt vi trengte å vite før vi gikk ut i vannet. Han hjalp oss med å finne bølgene, og hvordan vi skulle gjøre det. Først liggende på brettet, og deretter hvordan vi skulle reise oss opp.
Det var små bølger denne dagen, men vi fikk innføring i hvordan de grunnleggende tingene, slik at når vi neste gang låner et brett og det er mer bølger så tipper jeg at jeg også å ri bølgende stående. Jeg klarte kun å komme meg opp på huk denne gangen, før jeg seilte av brettet. Øvelse gjør mester, så jeg kommer absolutt til å prøve igjen.
Surfschool.no opererer slik at de forflytter kursene og utlånet etter bølgene. De sjekker forholdene dagen før for endelig å bestemme seg hvor de beste forholdene er. Vi endte på Hellestøstranden som er en strand i Sola Kommune og ligger sørvest for Stavanger Lufthavn. Den er litt mindre enn Solastranden, men utrolig fin. Sjekk gjerne innlegget mitt HER og HER om stranden. Ellers ser jeg at de ofte også er på Bore stranden.
Hver dag om sommeren har du mulighet til å delta på kurs, og de starter normalt klokken 10. og er drop inn kurs. For 390,- får du være med på et to timers kurs, låne utstyr og så kan du ha utstyret resten av dagen hvis det frister. Fantastisk tilbud må jeg si. Er du ikke enig?
Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.
Oss spente og forventningsfulle:
Et stemningsbilde
Etter kurset:
De holder til ved nedgangen til Hellestø stranden, og enkle og se.
Ønsker du deg en snev av høyfjells følelse, men ikke ønsker å gå så veldig langt kan absolutt Underknuten anbefales.
Denne toppen ligger i Sandnes Kommune og starter ved friluftsområdet ved Tengedalsvannet. Turen tar omlag 2,5 time står det, og er omlag 6-7 kilometer lang på rundturen. Vi brukte i underkant av 2 timer og holdt rolig tempo med en liten stopp på toppen.
Terrenget opp er en kombinasjon av grusvei, sti, beitemark, ur og på for å komme til toppen må en klatre litt. Så ha gode sko.
Når en når toppen har en utrolig utsikt over området, og kan skimte Lysefjorden, samt fjord og fjell i mils omkrets. Så turen opp er absolutt verdt utsikten.
For å komme deg til Tengedalsvannet hvor turen starter, kjører du på motorveien (E39) fra Stavanger i retning Sandnes. Når du har passert avkjørelsen til Sandnes Sentrum kjører tar du av på 516 mot Hommersåk. Helt til du kommer til en rundkjøring med skilt til Høle mot høyre. Her kjører du mot Høle, og holder deg på denne veien helt til du har Tengedalsvannet på venstre hånd. I enden av vannet er det et friluftsområdet som du kan parkere. Her er det som regel en del biler, telt og bobiler parkert.
Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.
Her er utsikten fra toppen:
På veien opp er det en del grusvei som er lett å gå:
Men og traktor veier:
Se denne karen jeg møtte på. Var han ikke søt?
Her ser du Undeknuten, og det er her du skal opp. Du må gå rundt, for da blir det litt slakere og litt mer fremkommelig.
Her følger du bare jordet bortover hvor pilen viser. Det går litt kuer og gresser, men de var fredfulle og litt nysgjerrige.
Her er gjengen:
På dette området her er det mulig å tråkke i skitt – som jeg gjorde. Så vær litt obs.
Starten på stigningen mot toppen:
…. og gevinsten. Det første bilde er tatt mot høyre og dette mot venstre. Fantastisk utsikt:
På vei ned igjen valgte jeg rundtur istedenfor å gå samme vei tilbake. Her var det en del fine utkikksposter:
Litt terreng, som kan være vått. Gikk greit å hoppe fra stein til stein:
Jeg håper du likte turen. En tur jeg virkelig kan anbefale.
