Det tror jeg faktisk er sant. At de tøffeste tar grep. Det gjelder skoler og mennesker generelt. En mobbesak er en tøff prosess, og mye enklere å overse og/eller bortforklare.
Jeg undrer meg på at voksne klarer å se et skadet barn, et barn som har det vondt. Forsvinner mer og mer uten å ta affære eller ta barnet alvorlig. Jeg vet jo at barna ikke snakker, men de må jo se forandring over tid. Når foreldre, gjerne etter litt tid tar kontakt med instanser, hvorfor velger noen å “dysse” dette ned? Dette er for meg et stort spørsmål. At foreldre og barn som er på randen, må kjempe kampene alene uten å få forståelse og støtte.
Er det her, som mange andre plasser at det er fasaden det gjelder? Vil de ikke se det? Er det kanskje sterke foreldre med en posisjon som står bak de elevene som mobber? Eller ser de det ikke, rett og slett?
Jeg vet det er mange skoler som tar dette alvorlig. Men jeg mener bestemt at det trengs en sterk ledelse, rett og slett tøff ledelse for å ta tak. Det er på en måte en “oppvask”, som krever mot for å stå i stormen. Derfor hedrer jeg de skolene som tørr.
Hører vi noe om disse skolene? Nei, eller hvert fall veldig sjeldent. Utenom “jungeltelegrafen” er det ganske så rolig rundt disse. De som kommer i media er de som ikke tar grep, og dette gjerne fra foreldre som ser sine kjære svinne mer og mer. Kanskje som siste utvei.
Mitt spørsmål er da: Burde de skolene som tar grep, fått heder for sin innsats i større grad?
Jeg er ikke sikker på hva som bør gjøres for at alle skoler tar mobbing like alvorlig. Alle skoler i dag reklamerer med at det er null mobbetoleranse på sin skole. Det som er forskjellig er hvordan de tolker hva mobbing er, og hvor åpne de er om temaet.
Jeg har sittet i to FAU styrer på to forskjellige skoler og ser at alvoret av mobbing tas forskjellig. Den ene ble styrt til å ikke snakke om det, mens i det andre var det full åpenhet rundt temaet. Her gjelder det jo både positive og negative ting. Tiltak og hvordan sakene blir løst. Igjen, det kommer an på ledelsen.
I disse morgentimene går mine tanker til de som er offer i slike situasjoner. Skulle ønske av hele mitt hjerte at alle barn hadde rett til å gå på en “tøff” skole som tar ansvar.
Bildekilde :
http://jegelskerdeg.biz/wp-content/uploads/2012/06/1516756-11-1340635737190.jpg
#familie #mobbing #barn #mamma #skole #tøff #omsorg #handling #foreldre #trist#ansvar #svak #familie&barn
hater mobbing, det må snart bli slutt på dette:/
er helt enig. Tror nok uheldigvis vi har en lang vei å gå.
Tusen takk for at du følgte meg på bloggen min!
Jeg har vært et mobbeoffer i 13 år! Og jeg ga meg ikke! Jeg dro til den skolen 4 år etter på og holdt et foredrag om hvordan det er å bli mobbet! Hvor jævlig det er! Ja folk studerer innenfor mobbing, men det er ikke det samme som å faktsig gjennomgå det! Vi som har gjennomgått mobbing på det sterkeste vet det 100 ganger bedre enn det som står i bøkene!
Utrolig bra innlegg 😀
Philipp Helle: takk. Det er greit å vite at jeg tenker litt rett i denne saken. Jeg kommer nok med min historie og her når jeg tørr. Det gjelder sønnen min og mine valg. Utrolig tøft av deg. Men regner med at det tar på å gå gjennom de tunge stunder gang på gang. Stor respekt. Ønsker deg en flott søndag:)
Ja, de som får det til burde få tid i rampelyset! Ikke kun fordi de fortjener en god klem og en klapp på skuldra for å ta det alvorlig, men også for å gå fram som et godt eksempel til de som ikke får det til. Man kan gjerne hente innspill og ideer fra hverandre. Skolene bør være mer åpne med hverandre, dele av sin kompetanse.
Selv ble jeg alvorlig mobbet igjennom hele barneskolen, noe som har gitt utslag som ungdom/ung voksen. Ikke visste jeg at slikt kunne komme hoppende å bite deg i baken så lenge etter! Noe som gjør situasjonen til de som blir mobbet enda mer alvorlig. For selv om det går over der og da, så kan de få føle på det senere i form av f.eks angs og depresjon. Senskader som psykologen kalte det. Når jeg ble mobbet var det ikke slike kampanjer, skolen brydde seg ikke. Og de små samtalene med mobberne gjorde vondt verre. Jeg håper og tror det er litt annerledes idag, at de ikke overser det så totalt! Lov å håpe 🙂
Ha en kjempefin dag! Beklager wall of text, blir lett engasjert 😀
Mia – Alt annet enn A4: takk for du deler. Det er mange skoler som tar det alvorlig, og endel som tror det. Men det er lett å si hvis de ikke har vært i stormen. Som jeg nevnte i forrige kommentar så har jeg vært mor i stormen. Når jeg tørr skal jeg dele mine tanker og opplevelser der. Senskader tror jeg det kommer tross om jeg tror noen kan bli sterkere av det. Men er det et skall? Ja jeg er nok lik deg mange tanker om det. 🙂
Jeg er så enig så enig. Det er dessverre altfor mange som ikke tør å si sin mening, særlig hvis den står alene om det. Jeg var på et veldig interessant seminar en gang hvor det faktisk er forsket i og påvist at 90% av oss velger å ta et skritt tilbake og gjemme seg blant massen. Ikke stikke hodet sitt fram. Nå jobber jeg i en offentlig og politisk styrt instans og har vært i utallige møter og arbeidsgrupper. Det er så mye tid som blir kastet bort fordi ingen klarer eller tør å fatte en beslutning fordi den er redd for motstand og/eller bli upopulær.
Mobbing er en forferdelig situasjon som verken barn eller voksne bør oppleve. Særlig ikke barn som er forsvarsløse, voksne kan til en viss grad “ta igjen”. Hva får man gjort med det? Jo få det belyst og at skolen har fokus på det hele tiden, hvilket de heldigvis har på den skolen sønnen min går på. Og det hjelper også at frivillige foreldre står sammen om saken, og er tøffe nok til å ta tak i det om noen blir utsatt for mobbing.
Jeg er helekstrem og jeg vet at mange syns jeg er en psykomom og syns jeg er en litt “ubehagelig” person fordi jeg sier ting som det er, jeg er direkte – men jeg har selvsagt lært på livets vei at det er ikke Alt som Må Ut, særlig ikke hvis det sårer noen.
Når det gjelder yngstemann og “mobbing” så reagerer jeg bare noen sender en ufin melding eller skriver noe som ikke er hyggelig – da reagerer jeg momentant og foreldrene og barnet får vite Hva jeg mener om den saken. Ja jeg er klar over at folk har sin mening om det, men det er helt greit. Jeg prøver alltid å gå fram på en saklig og fornuftig måte slik at det ikke skal gå utover sønnen min. Nå skal det sies at jeg har en viss innflytelse her jeg bor av diverse grunner, så jeg blir ikke upopulær så fort – men det betyr ikke at jeg kan “gå fram” som det passer meg fordet.
Og jeg er også “på” skolen når det gjelder å følge med yngste sønnen for å gi meg beskjed om han blir hold utenfor eller går alene. Jeg spør hver dag om “hvordan har du hatt det på skolen idag?” Og jeg kan finne på å kjøre «tilfeldigvis” forbi når sønnen min er på vei hjem fra skolen for å “sjekke” 🙂
Nå høres jeg sikkert helt paranoid ut, men jeg er så redd for at sønnen min skal bli mobbet. Særlig fordi vi er innflyttere på et lite sted hvor alle kjenner alle, men også fordi sønnen min er en samvittighetsfull og sjenert gutt. Og han har allerede blitt utsatt for utfrysning og vold i barnehagen da han var 4 år. Det viste seg at det var noen gutter som frøs ut sønnen min og ba han gå bort, og det hadde pågått over lengre tid. Innimellom hendte det uhell som at sønnen min ble slått, “men det kan jo hende alle” var svar jeg fikk. MEN NÅR HAN BLE SLÅTT MED KNYTTNEVEN MIDT PÅ NESA SÅ ALLE KLÆRNE VAR TILSØLT AV MASSE BLOD 2 GANGER PÅ EN UKE – DA SKAL JEG SI JEG REAGERTE 😡 4-åringer skal leke med biler og lego eller dukker for den sak skyld, ikke sloss!!?! Nå skal det sies at den guttungen som slo sønnen min – satt som 4-åring og spilte Call of Duty og GTA…… Etter den hendelsen har jeg vært på vakt og i dialog med personalet i barnehagen, SFO og nå skolen. Men som sagt så er jeg påpasselig og prøver og gå fram på en saklig og høflig måte så det passer og at det blir en balanse slik at det ikke går utover sønnen min. Men jeg er ikke perfekt jeg heller.
Linda M. Karlsen: jeg synes at vi må ta ansvar. Vi voksne. Synes ikke det er merkelig, våre skatter er det kjæreste vi har. Det som ofte er at de mest godhjertede som det går ut over. Men skal sant sies så er de som mobber som regel de som har problemer selv. På vår skole tar de tak. De er faktisk ikke redd for å fortelle. Gjerne småepisoder det begynner med. Der elevene ikke helt forstår utfallet av det de gjorde. Det er jo dette de skal lære. Tier de tror jeg at disse episodene kan få fatale følger. Heier på deg og håper dere klarer å ta innersvingen på de som plager. Blir imponert over at du er uredd og står opp. Skulle vært flere som deg:) ønsker deg og dine en flott søndag videre. PS. Ble det litt usammenhengende dette svaret er grunnen at det er skrevet på mobil:)
tror dessverre ikke mobbing vil forsvinne, men noe forhindrende og holdningskapende arbeid kan alle bidra med.
Dumt at sånne saker dysses og ikke blir tatt på alvor og snakkes om. Trist at mange skoler tillater at liv ødelegges av mobbing, fremfor å la ryktet deres svekkes av mobbingen. For ja, mange vil være skeptiske til en skole hvor man vet det er mye mobbing. Likevel ville jeg vært mer skeptisk til en skole der det ikke er “noen ting” av det. Er som regel alltid noe som kan forbedres.
Marlene Lindtner: det stemmer. Tror alltid det er litt dessverre . Men det har jo litt med hva de gjør med det når det oppstår. Overser, eller gjør tiltak.
Birgitte: helt enig. Åpenhet er viktig.
Utrolig bra innlegg! Etter 9 år med mobbing har jeg blitt så psykisk sliten at legene ikke skjønte hvor de akutte magesmertene kom fra.. De ble så ille at jeg tok forskjellige typer morfin daglig.. for 2 måneder siden hengte noen opp et tau på døren min, ferdig med løkken og dessverre følte jeg at jeg nesten måtte ta i bruk denne for å stoppe det.. Hvorfor måtte det gå så langt og hvorfor sa ingen i fra for meg? det har jeg lurt på lenge..
Victoria Grøtting: oisann. Det skjærer meg i hjerte å lese dette. Jeg tenker at er det mulig. For det første forstår jeg ikke hvordan noen kan gjøre slik, jeg forstår heller ikke hvordan voksne ikke klarer å fange det opp og være tøffe nok til å ta grep. Hjertet blør for deg. Håper du har noen rundt deg som du kan snakke med?
De voksne på skolen snudde seg ofte, noen kommenterte ting selv.. De sa til og med til min mor at det ikke var mobbing på skolen jeg gikk på, selv om jeg hadde spytt av snus i håret med noe annet… Klarer egentlig ikke å snakke om det værste til noen, men tar det gradvis til psykolog, iallefall de mindre tingene 🙂
Victoria Grøtting: Det har jeg stor forståelse for. Det er lang tid – og selvfølgelig setter det spor. Er ikke utdannet innen området selv – men har en sønn som ble utestengt i ca. ett år. Såg hvordan han visnet hen… og det etter ca. ett. Byttet skole – og jeg fikk en ny gutt. Men det sitter i enda. Dette er 3-4 år siden. Nå er han 14.
Absolutt.. Det sitter veldig.. Er vel enda vanskeligere å prate om det når de ba meg om å være stille, at jeg måtte slutte å være så følsom og hårsår.. Trudde vel til slutt at det skulle være slikt..
Victoria Grøtting: Det samme skjedde med sønnen min. Alt han sa ble brukt mot ham på en måte. Akkurat som om det var han som hadde startet alt. Ble aldri nevnt noe om hva de hadde sagt. Ble vridd på hele tiden…. og fra de voksne. Både lærere og foreldre. Var vel litt uerfaren i situasjonen jeg og kan jeg tenke meg – for hadde ingen hjelp på veien…. Det er jo det vanskeligste i situasjonene tror jeg.
Helt feil og sinnsykt at de kan komme med noe slikt. Gutten sin feil at andre oppfører seg helt ræva ? Latterlige lærere.. De fortalte meg at jeg burde ha gått i mer enn en topp og en genser, da hadde jeg ikke bedt om å bli seksuelt trakasert..
Victoria Grøtting: Beklager sent svar. Måtte i seng… Det er ikke ord. Håper på at du får det bedre og at ting blir bedre. Kommer nok til å tenke litt på deg i dag. Lykke til…….
Kjempebra innlegg 🙂 Har du sendt det til noen aviser? Hvis ikke, er det verd et forsøk, for det er altfor mange – i alle aldre – som blir ødelagt, og mye av grunnen er at de som kunne gjort noe med det – enten pga sin styrke eller sitt antall – ikke gjør noe….
Sarah Nazeem: hei. Nei det har jeg ikke tenkt på. Vet ikke helt hvordan det gjøres heller. Hver gang det kommer opp en sak i media i regi av foreldrer knytter det seg hos meg. Forferdelig at de må gå veien alene….
Veldig bra skrevet!
Jeg tror nok cluet ligger i hvordan hver enkelt definerer hva som er mobbing eller ikke.
Er det null-toleranse så er det 0, da er det ikke rom for synsing og mening om hva som kan være mobbing eller ikke. Selv om enkelte klarer å stå opp for seg selv, så bør det allikevel slåes ned på. Mange er nok også flinke til å skjule det, hvem vil vel egentlig vise seg frem som en svak og sårbar person…?
Tom Redder: Det er nok sant det. Alltid vanskelig å fange alle – og som barna sier ofte i etterkant så vil de skåne foreldrene. Men ære være de som tar barna på alvor.
Ble mobbet fra Barneskolen til Ungdomsskolen.. Og litt på videregående,men ikke så mye som da jeg var yngre. Mobbing må stoppe nå
CamillaMH: Det er absolutt ikke greit. Er enig med deg. Tror det er viktig med informasjon om håndtering av dette. Tror det rett og slett mangler en del kunnskap, og guts rett og slett. Håper det går greit med deg nå. Klemmer fra meg.
Ja,det går bedre med meg nå. 🙂 Enig.
CamillaMH: så bra:)
Ja:)
Man skulle jo tro at når det tas opp med lærere og skole at man burde få hjelp til å hjelpe sine barn, men der er vi altså ikke – i hvert fall ikke over alt. Godt innlegg. Jeg håper jeg kan få være blant de tøffe en dag – og få være noen til hjelp <3
Ja er så enig. Dette fungerer bra på min sønns skole. Men det er takket være en tøff rektor. Jeg bøyer meg i støvet for henne. Åpenhet, og sier aldri at det ikke forekommer. Ønsker deg en fin kveld:))Helga Sriskantharajah: