Vel, de kan jo jogge, men ikke akkurat når jeg jogger. Jeg blir litt stresset av det kan du si.

Dere som har fulgt meg vet at jeg har hatt et lite “joggeprosjekt” på gang denne sommeren som startet i slutten av april. Det første innlegget kan du lese HER,  eller du kan finne de oppdaterte innleggene mine under Trening.

Gjennom sommeren har det gått ganske så bra, og jeg har med små museskritt blitt bedre og bedre. Jeg sliter enda med litt sosial “joggeangst”, men har klart å overse det så godt det lar seg gjøre.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Før kunne jeg for eksempel stoppe opp å jogge når jeg så et menneske. Det har jeg jo sluttet med.

Etter turen vår til Bordaux, hvor jeg ikke jogget i det hele tatt, måtte jeg ta opp joggingen ganske så fort. Når jeg hadde nesten vært en uke uten hadde det vært lett å bare fortsette med å ikke jogge. En legger seg fort til slike vaner har jeg merket.

Men tross om det var hardt har jeg kommet meg ut 3 av 4 dager. Dagen jeg lot det være regnet det så forferdelig, en god unnskyldning i grunnen.

Den andre dagen startet med at jeg parkerte bilen. Jeg ser ut og ser at en ganske så stilig mann gjør seg klar til å starte på sin joggeøkt. Jeg avventer, siden angsten min slo litt inn her. Tenkte at bare han kom seg avgårde, så slapp jeg å møte på ham. Det varte og rakk, og det så ikke ut som han skulle starte. 

Siden tålmodigheten min tok slutt, hoppet jeg ut av bilen og startet runden. Siden dette er et vann kalkulerte jeg med at det var  50/50 sjanse på at han tok samme vei som meg. Men flaksen var ikke på min side denne gangen.

Etter noen få minutter måtte jeg snu meg, og hvem er bak? Joda – han jeg absolutt ikke ville skulle være der!

Den første 8 minutters økten i “raserfart” ble nedjustert til 7,30, og i et tempo jeg aldri har jogget i før. Kan tenke meg at jeg pustet og peste og pulsen tørr jeg ikke tenke på engang.

For å ikke miste ansikt peilet jeg meg inn på en benk for å strekke ut litt, og han raste forbi, heldigvis. 

Resten av turen gikk greit i mitt tempo. 

Etter denne turen kom en del gamle minner opp. Det var slik jeg kunne gjøre før, ikke slippe folk forbi, og dermed ta meg helt ut. Så heretter skal jeg prøve å la være å falle tilbake til “gamle synder” da det kan gjøre at jeg gir opp hele joggingen.

Men det er jammen ikke lett når en treffer på stilige menn..

#joggekropp #trening #stiligemenn #flau