Da har jeg kommet hjem etter to innholdsrike dager som jeg har tilbragt rett utenfor Stockholm på en Herregård som heter Tamsvik.
Dette var en nydelig plass, og hotellet ligger fint til ved Malaren. Hotellet eller Herregården kan friste med et nydelig kjøkken, moderne møtefasiliteter, temperert utendørsbasseng, badstue, stort aktivitetsområde og egen brygge ved innsjøen.
Det er en hoveddel omkranset av flere bygninger. Hovedhuset er omgjort til restaurant og bar.
Jeg synes også det er spennende å grave litt i historien, og Herregården ble oppført i 1921 og var bosted for familien Tamm. I senere tid har Herregården huset finske soldater og kvinner. Det går også historier om at det spøker på Herregården. Det er en svart rytter som galopperer på natten. Hotellets ansatte forteller dere gjerne historien.
I 1976 ble Herregården renovert og gjort om til et et konferanse anlegg. Frem til i dag har hotellet blitt modernisert og utviklet med moderne konsept.
Tross streikevarsler, så gikk turen helt knirkefritt. Jeg kom både frem og tilbake uten de store problemene. Det ene strekket fra Oslo – Stockholm var forskjøvet litt, men ikke mer enn en time.
Uansett har jeg hatt en veldig fin tur. Truffet mange kjekke kollegaer, og fått med meg masse godt faglig stoff. Så det har vært noen lærerike og kjekke dager.
På vei hjem, rett før innflygningen til Stavanger fikk jeg tatt dette fine bildet. Synes det var litt spesielt siden skyene speiler seg i vingen.
Nå sitter jeg her og følger nøye med på mine flygninger i morgen. Jeg har selvfølget booket meg på noen SAS fly som i grunnen skulle ta meg til Stockholm. Om de går, det vet jeg ikke enda, men det har vært visse endringer i løpet av dagen.
Skulle jo gjerne hatt endringene på starten av ruten, siden det er så tidlig, men skal vel ikke klage bare jeg kommer meg av gårde, eller helt frem.
Uansett, Jeg må stå opp i fire tiden for å se om flyet går klokken seks. Men slik er det.
Blir det streik lurer jeg også på hvor jeg kommer til å tilbringe helgen siden jeg skal hjem på fredag. Alternativene er: Stockholm, Oslo eller Stavanger. Kan det bli mer spennende?
Jeg tenkte at jeg ville informere dere om hva dere skal gjøre hvis dere kommer i samme situasjon som meg. Hva har dere rett på? Jeg vil bemerke at dere ikke har disse rettighetene kun ved varsling om en mulig streik.
Blir flyet ditt kansellert, har du krav på enten å få pengene tilbake, eller kreve alternativ reise så snart som mulig.
Ønsker du å booke om reisen, kan du kreve å bli ombooket til en annen flyvning så fort som mulig eller til et senere tidspunkt. Reisen skal være av samme kvalitet som den du opprinnelig kjøpte det vil si at økonomi forblir økonomi ved en ombooking.
Det tar inntil syv dager å få penger igjen, hvis du velger det alternativet.
Forbrukerrådet har laget en enkel oversikt over dine rettigheter angående forskjellige hendelser som kan oppstå når du er ute og reiser. Den finner du HER.
Ordtaket: “Ingen vet hva morgendagen bringer” får liksom en litt annen betydning i kveld. Jeg kan vel endre lett på den nå : “Ingen vet hvor morgendagen bringer deg!”
Ønsker dere en fantastisk kveld…. må nok snart finne loppekassa jeg:)
Har du hørt setningen fra dine søte små: “Jeg kjeder meg”?
Må nok innrømme at hjemme hos oss er dette en setning som blir sagt litt for sjeldent. Når den derimot blir sagt har han fått svaret: Så bra!
Jeg får et forundret blikk tilbake, en liten oppgitthet kan du si. Kanskje han tenker at typisk mamma, hun liker ikke at jeg har det bra, eller noe i den duren.
Men jeg har en liten formening at når vi kjeder oss kommer også kreativiteten. Vi har godt av å tenke og finne på ting som vi normalt ikke gjør. Det gjelder i alle aldre, ikke bare barn og unge.
Fra morgen til kveld har vi “underholdere” som jeg velger å kalle dem. Tv, data, mobiltelefoner, nettbrett, ja listen er lang. Gjør vi ikke noe er det så enkelt å ty til en av disse. Hvor ofte sitter vi bare uten å gjøre noen ting? På et venteværelse, på bussen, i stuen? Alt for sjeldent!
Vi har vært på noen hytteturer, uten innlagt strøm. Alle får bruke opp sitt, og dermed er det stopp. Ikke bare barna og ungdommen, men også oss voksne blir litt forundret den første tiden, så glemmer en ut dingsene. Aktiviteter av alle slag blir gjort både ute og inne. Jeg har tilgode å høre at noen nevner at de savner disse tingene etter endt opphold.
Jeg må selv ta meg i det innimellom. Ta meg sammen, legge vekk alt og bare være. Men det er ikke lett, for det er en vane jeg har lagt meg til. Og vaner er vanskelige å endre…..
Men jeg prøver iherdig, og det skal jeg også prøve på i dag. La noen timer av dagen være uten “underholdere”. Så det er min oppgave i dag. Å la det skje.
Nå har Frodith vært ute med utfordringene sine igjen. Jeg er kanskje ikke den store dikt skriveren, men en utfordring kan jeg nesten ikke gå forbi. Du kan lese om utfordringen hennes HER.
Jeg har tatt for meg livets mange sider, som kan svinge dag for dag. Tross om vi er en og samme person, kan to dager være helt forskjellig i vår sinnstemning.
Igjen kan vi krysse av en uke. Det går jammen meg fort synes jeg. Høsten har kommet for fullt her i Stavanger, så sommeren er nok forbi. Høsten en fin tid, og jeg forbinder den med fine farger, lys og masse kos.
Uken som har vært rolig og fin, det samme har helgen. Merker at jeg trenger det av og til, bare å være faktisk, dermed er det ikke de store aktivitetene jeg har å fortelle dere.
Jeg har fått ny bil, og når den var hentet, den andre levert. Det var en god følelse.
Øyeblikk:
Fotballkamp med gutta boys. De vant, og hele gjengen var i strålende humør. De øyeblikkene er så kjekt å få med seg.
Nedtur:
Ingen nedturer, vel… når jeg leverte min gamle bil var det litt vemodig og trist.
Flause:
Tror faktisk jeg har klart meg uten noen flauser denne uken. Igjen er det jo helt fantastisk.
Trening:
Tre rusleturer, utenom det har det vært null trening. Litt labert kanskje, men har brukt uken på å komme meg etter forrige ukes sykdom.
Innkjøp:
En bukse til poden som rett og slett ikke falt helt i smak. Tror nok at han bør være med på disse innkjøpene fremover.
Personer som har gjort inntrykk på meg:
Jeg hadde en dag hvor jeg tok bussen litt over alt egentlig. Som den uerfarne busseren jeg er var jeg meget imponert over buss sjåførene i distriktet som var så behjelpelige med alle mine spørsmål.
Visste dere at fra gammelt av var Valgdagen en dag hvor en kledde seg opp?
Det er i grunnen ganske så forståelig, da det er en stor og viktig dag. Vi skal jo velge hvem som styrer landet vårt de neste 4 årene.
Det er kanskje den eldre garde som praktiserer dette nå til dags, men det fikk meg til å tenke litt.
I dagens samfunn er det viktigst at en avgir en stemme, ikke hva en har på seg.
I løpet av dagen lekte jeg litt med tanken på å ikke stemme, liksom bare “glemme” det ut på en måte. Men jeg klarte ikke å gjennomføre det. Så noen heldige har fått min stemme og.
Jeg tror at grunnen til denne tanken var at i jeg har stemt helt motsatt av det jeg tidligere har stemt. Så Erna & Co, jeg må skuffe dere i år. Stemmen min gikk ikke til dere.
Det er en litt merkelig følelse og var det rett?
Når en tar helomvendinger, da tror jeg en virkelig har tenkt og følt på budskapene. I år føltes det rett for meg og mine verdier.
Hvor mye min stemme teller er vanskelig å si. Men jeg føler at med å avgi denne stemmen, formidler jeg mine verdier, hva jeg står for og hva som er viktig for meg. Jeg bidrar og jeg føler at jeg har noe jeg skulle sagt. Det har noe med selvfølelsen min å gjøre.
De jeg velger får jo også en ekstra stemme, som jeg velger å tro har betydning.
Så kjære dere, håper dere har benyttet stemmeretten. I finklær eller ei. Jeg selv troppet opp i dongeri, og vet dere – det gikk helt greit:)
Nei og nei…. jeg stemte ikke på Piratpartiet – men har ikke sett det før…….
Da har jeg fått ny bil i hus. Ikke direkte i hus kanskje, men den står fint utenfor huset når vi er hjemme.
Det er jo veldig stas, men det skaper litt frustrasjon med nye funksjoner og muligheter. Dere har kanskje lest mine tidligere innlegg om min kunnskap på teknologi. Hvis ikke kan dere lese om det HER og HER.
Selgeren gikk jo gjennom hva bilen kunne gjøre. Det er jo rett og slett ikke måte på. Jeg husker jo ikke halvparten, men har fått med meg de viktigste som å få bilen til å gå frem og tilbake. Så jeg klarer å kjøre med bilen.
Men oppi all denne informasjonen beit jeg meg merke i at bilen gir beskjed hvis jeg kommer for nærme kanten på veien. I begynnelsen gir den litt vel ofte beskjed før den lærer meg å kjenne. Dermed er bilen på en måte på en liten opplæring på meg. Er ikke det helt fantastisk.
Tror nok denne opplæringen går begge veier. Siden jeg har hatt bilen noen få dager, har jeg oppdaget nye ting. Det siste er at når det kommer biler eller skikkelser i blindsonen, varsler bilen om dette i sidespeilet med et lys og så piper den. Kan jo være ganske så greit.
Alt I alt er jeg Ganske fornøyd. Bilen går fremover, bakover, har lys og radioen virker. I tillegg er den veldig god å kjøre.
Hotellet ble bygget i 1900 og bare tanken over hvem som kan ha overnattet i dette historiske bygget er spennende.
Når jeg kommer inn dørene her, føler en at en trer inn i en litt svunnen tid. Jeg må rette meg litt opp i ryggen, trekke pusten og bare innta synet av det litt høytidelige og historiske som bor i veggene her.
Hotellet har i dag 107 rom og gode møte og konferanse fasiliteter. Det er høyt under taket, så her er det mulighet til å arrangere de fantastiske selskaper. Frokosten er et konsept fra Tina Nordstrøm, og har et bredt utvalg.
Hotellet ligger i midt i Stavanger, og beliggenheten er fantastisk i innseilingen til Stavanger.
Hotellet har også en flott bar som de nettopp har pusset opp i friske farger, Holmen bar.
Så er du i Stavanger, ønsker et litt annerledes hotell med historisk preg, da er dette hotellet du bør velge.
Jeg legger ved noen bilder av hotellet på utsiden. For vet dere, tror jeg glemte meg helt ut og var så opptatt av selskapet og maten at jeg ikke tok et eneste bilde inne.
Tekst hentet fra Byhistorisk forening:
I over hundre år har Victoria hotell vært et iøynefallende landemerke ved innseilingen til Stavanger by. Dette bygget ble reist i overgangen fra ett århundre til det neste i rød og gul tegl, på et område som i sin tid var en holme.
På slutten av 1890 tallet var Stavanger preget av vekst og optimisme. Det var likevel tre herrer fra Bergen som valgte å satse penger på et hotell av første klasse i vår by; spesielt med tanke på et bestemt klientell: Handelsreisende og turister. Bergens herrene hadde stor tro på turismen som en vesentlig, økonomisk faktor i fremtidens samfunn. Dersom byen og regionen skulle makte å trekke til seg flere turister, var det nødvendig med et hotell som holdt en skikkelig standard.
Dette skjønte bergenserne , murmester Johan Gustav Nilsen, direktør Waldemar Stoud Platou og sakfører Hans Bonnevie Angell. Disse tre hadde i mars 1899 etablert Arktieselskapet Skansen som hadde som formål at utnytte selskapets eiendom i Stavanger. Eiendommen det var tale om, lå på Kuholmen som nå var fastland, omkranset av Bådegaten og Skansegaten. For å kunne makte å realisere prosjektet sitt, å bygge byens første luksushotell, lånte de 250.000 kr av Stavanger mannen Jonas Sømme.
Høsten samme året startet arbeidet med å reise hotellet, etter tegninger av arkitekt Henry Bucher fra Kristiania; like ved stedet hvor den gamle festningen hadde ligget. Dette området, fra Holmen til Østervåg, var ikke bare byens innfallsport for handelsreisende som kom sjøveien, men også for de utenlandske turistene som gjerne kom med skip som la til her ved Skansekaien.
Innvielsen fant sted lørdag den 14. juli 1900 i nærvær av over 100 innbudte gjester. Byens autoriteter, formannskap, presse og representanter fra byens konsulater. Den påfølgende mandag kunne så avisene bringe sine lesere referat fra begivenheten. Man skrøt uhemmet av hvor flott hotellet var blitt.
Eierne hadde ikke akkurat brukt sparekniven. Her var det både elektrisk lys og sentraloppvarming. Det mest imponerende var kanskje en elektrisk heis.
Den prektige bygningen ruvet godt blant trebygningene og sjøhusene på Skansen, og den ble noen dager før åpningen taksert til 290.000 kr.
På den tiden var hotellet også det største murbygget i byen, større enn Stavanger Turnforening, Stavanger Privatbank og Stavanger Museum som alle var reist en del år tidligere. Sammen gav de et visst preg av storby. Etter hvert fulgte flere store murbygg, men ingen av disse kunne måle seg med Hotel Victoria som med sin strategiske plassering på Skansekaien var det mest iøynefallende objektet i bykjernen.
Stavanger hadde endelig fått et etterlengtet luksushotell som tilfredsstilte de strengeste krav til komfort og velvære, og som skulle sette byen i stand til å ta opp konkurransen med Kristiania og Bergen om det økende antall turister som kom til landet.
Hotellet huset også byens første kino i 1905, og var hovedkontor for Chr. Bjelland & Co AS.
Normalt bruker jeg bil, så det å kjøre buss rundt omkring er ikke det jeg gjør oftest, så det var en ny opplevelse.
Om det var jeg som var ekstra heldig, eller om det faktisk er så greit vet jeg ikke. Men min opplevelse var helt fantastisk.
Her i Stavanger satt jeg min nye bil på jobb, og reiste med buss for å hente den gamle som sto et stykke unna. Kjørte opp til Haugesund, tok Kystbussen tilbake og buss ut til Forus for å hente bilen min igjen. Hele turen tok 5 timer totalt.
Både busser og båter kom kun et minutt etter jeg hadde kommet på plassen. Så det gikk slag i slag. Jeg tenkte tanken faktisk at de kom litt vel raskt.
Som nybegynner på å busse var jeg sikkert litt forvirret, og måtte spørre litt, og buss sjåførene var fantastisk service innstilte.
Så hva gjør en på en buss? En får tenke, studere folk og fundere på alt mulig. Det passer jo meg utmerket. Det var faktisk ganske så avslappende, utenom selvfølgelig når jeg skulle av. Jeg måtte jo passe på å gå av på de plassene jeg skulle.
I forhold til bil, så følte jeg meg også mer friere, og litt mer levende. Rett og slett for at det var sosialt, selv om en ikke snakket med personer.
Om jeg bytter ut bilen med det første tror jeg ikke, men jeg er litt misunnelig på de som kjører kollektivt – hvis det er så enkelt.
Ikke minst er det mye mer miljøbevisst kontra at alle sitter å humper i hver sin bil.
