Å møte “netthets” med kjærlighet?

Det skrives og ikke minst oppleves daglig personer som blir utsatt for “netthets”. Jeg er som de fleste enig at dette er en feig og unødvendig handling som ikke burde forekomme.

Jeg ønsker å bemerke at å komme med sine meninger på en saklig og fin måte, uten å være enig med artikkel eller bilde-skriveren må absolutt være lov. Men både i kommentarer og artikler synes jeg at vi skal bruke “trø varsom plakaten”, selv om det virker som den blir mer og mer utvannet.

Jeg kom over et innlegg på “Linkedln” her om dagen, fra ei flott dame fra USA som hadde vært og er også i dag utsatt for en del kommentarer som ikke egner seg på trykk. Dette kom fra hennes Istagram, blogg og Prodcaster som for det meste handlet om “Livsstil”. Disse kommentarene gikk mer på hvordan hun så ut, kledde seg osv. De var ikke positive.

I begynnelsen gikk dette hardt inn på henne, og hun silte også ut kommentarene. Jeg vet ikke hvor hun fikk ideen fra, men om litt begynte hun å svare på “haterene”, men brukte en litt annerledes taktikk enn vi vanligvis gjør. Istedenfor å forsvare seg, kom hun med rosende kommentarer som: Du var virkelig nydelig på profilbildet ditt, leppestiften som du har på deg på bildet var skikkelig fin og passet deg perfekt, hva merke er det? Kommentarer som gikk mer i den gaten.

Og hva skjedde? Det ble mindre og mindre av disse kommentarene. I tillegg fikk hun forskjellig respons på sine kommentarer. Noen svarte jo selvfølgelig ikke i det hele tatt, noen takket for de fine orda, mens andre takket samtidig som de beklaget tidligere kommentarer de hadde hatt.

Det rettferdiggjør selvfølgelig ikke slike kommentarer, men det kan kanskje hjelpe de som til stadighet må finne seg i å få disse kommentarene. Det er også litt vanskelig med de anonyme, jeg ser den. Hvorfor ikke prøve på de det er mulig på?

Nå er jeg så heldig at jeg har ytterst få av disse kommentarene og håper at det vedvarer.

Hvis du prøver dette trikset, lykke til. Hadde vært fint å høre om det hjelper på.

 

 

 

 

 

Når statistikk er viktigere enn kundeservice…

Vel, jeg skal ikke påstå at det var det som skjedde i dag, men på grunnlag av opplevelsen lurer jeg.

Du skjønner. Jeg var nødt til å ringe et kundesenter med en utfordring eller spørsmål som jeg hadde. Jeg taster nummeret, og kommer da til en hyggelig svarer som ønsker meg velkommen, etterfulgt av flere tastevalg. Trykk 1, 2 osv.

Utfordringen min kom ikke opp i klar tekst, så dermed måtte jeg ta et raskt valg om hvor jeg skulle trykke. Det sto mellom to valg.

Deretter ventet jeg en liten stund før en hyggelig dame som introduserte seg for Kari (navnet er oppdiktet) tok telefonen. Jeg forklarte ærendet mitt. Jeg hadde selvfølgelig tatt feil vurdering i henhold til tastevalg, for hun ba meg om å ringe opp igjen og taste inn det andre nummeret.

Jeg hadde til da brukt flere minutter for å komme gjennom til henne, så jeg kjente at jeg ble litt irritert på hvorfor hun ikke kunne sette meg over til riktig avdeling. Men jeg gjorde som hun sa. La på, ringte opp igjen og tastet inn det riktige nummeret.

Etter en liten stund, etter litt musikk og fortellinger om hvor jeg står i køen blir telefonen tatt. Jeg hører den kjente stemmen til Kari fortelle meg om hvor jeg hadde kommet og om hun kunne hjelpe meg med noe.

Selv om jeg var litt irritert, ble jeg litt lattermild av det hele. Kari, ja hun ble litt flau på vegne av bedriften og seg selv, men jeg lot det være med det. Hun var hyggelig, og hun har jo sikkert bare gjort som hun skal.

Men etter denne hendelsen lurer jeg. Har vi blitt litt for opphengt i tall, statistikker og systemer til at vanlig kundeservice blir satt i andre rekke?

Jeg brukte ufattelig mye tid på denne telefonsamtalen, som i grunnen kunne blitt redusert til halvparten. Må jo også si at jeg hater å stå i telefonkø.

Hvis du nå tenker at jeg er en sur gammel dame som ikke liker innovasjon, så tar du litt feil. Jeg elsker nye måter å tenke på, effektivisere hverdagen på og ønsker teknologi som kan føre til det hjertelig velkommen. For det er mye der ute som gjør det, og jeg tror også at mye mer kommer galopperende til oss i månedene og åra som kommer.

Men av og til lurer jeg på om systemene er for systemene sin skyld. Når jeg tenker det kan det komme snikende tanker som at det var bedre før. Av og til kan det faktisk være sant også, tror jeg.

Har du opplevd noe lignende?