Er du i Stavanger Sentrum og ønsker å få med deg byens historie? Sjekk ut kubene som står plassert i bykjernen. Det skal være 9 stykker rundt om og de er lette å få øye på.
Kubene står i barns høyde, og gir en enkel og lett leselig innblikk i byens rike historie fra Steinalderen og frem til i dag. De er satt ut av Barnemuseumet i Stavanger og tanken er en Sporløype. De ble satt ut i 2017.
Lek deg gjennom sentrum, finn kubene og få med deg litt kunnskap i tillegg. Like godt egnet for barn som for voksne. Jeg kan røpe såpass at du finner en i nærheten av Victoria Hotell og en ved Breiavannet. Så hvor mange finner du?
Her om dagen kom jeg over en tur Stavanger Turistforening reklamerer for. Vel, en ungdoms tur. Og hvem er ikke på bildet? Jo meg!
Ble litt forundret, og tenkte hva hadde skjedd her. Men tror jeg har sendt det inn til en konkurranse og at de har klarert at de kan bruke bildet. Så de har lov. Selv om jeg hadde glemt det.
Så hvis du har kommet over turen og bildet og lurt på om det er meg. Så stemmer nok det. Er litt stolt over denne. Og turen som går fra Flørli til Månefossen kan jeg tenke meg er helt magisk. Tror jeg må sette den på listen over turer jeg har lyst å ta. Kanskje får jeg være med ungdommene?
Bildet er tatt fra en fantastisk tur vi hadde i fjor sommer, og på toppen av Flørli trappene kommer du til denne belønningen. Sjekk gjerne ut turen HER.
“Kvitsøy ja, vel jeg har aldri vært der. Sikkert fint, vel det er det jeg har hørt. Om jeg vil være med? hm. Ja kanskje det?”
Dette var mine utsagn i går morges.
I dag derimot. “Skal vi til Kvitsøy? Nå? Jeg blir med!”
Som du sikkert forstår hadde jeg en herlig båt tur i går som endte opp på Kvitsøy. Lite visste jeg om idyllen som møtte meg.
Innseilingen gjorde at jeg måtte hoppe opp på baugen for å få hedersplassen til å beundre den vakre øya. Små hus, brygger, hytter og masse folk. Folk som badet, padlet eller bare hadde en koselig stund på brygga.
Været var overskyet når vi kom, men etterhvert tittet solen frem. Varmt og godt var det. En nydelig dag.
Kvitsøy er en øy, og en egen kommune i Rogaland. Den omgis av de ytre delene av Boknafjorden, og mot nord ligger Karmøy og Bokn mens Randaberg og Rennesøy ligger mot øst.
Dette er også landets minste kommune målt i areal, hele 6,17 kvadrat kilometer.
Øya har litt over 500 fastboende, i tillegg til at mange har ferieboliger her. I dag kommer en til øya med ferje fra Mekjarvik som ligger i Randaberg Kommune, ca. en mil utenfor Stavanger.
Når en er på øya kan en heller ikke unngå å få øye på sauene som går og beiter over alt. Øya er kjent for sine gode “kvitsøylam”.
Tettstedet heter Ydstebø, og det er her vi la til kai. Her finnes det en butikk, kommunesenter, fotballbane, gjestehavn og skole.
Kommunen har en rik historie og en finner blant annet et 3,9 meters steinkors fra kristendommens første dager i Norge. Ved korset ligger også ruiner av St. Clementskirken. Den ble revet i 1270. Døpefonten er funnet og fungerer i dag som døpefont i dagens kirke som ble bygget på 1600 tallet.
Kommunen har og et tusenårssted, en modell av vippefyr som står ved siden av det nåværende fyret. Modellen som vises nedenfor på bildet er av vippefyret som bl reist i år 1700.
Et godt kjennemerke på øya er fyret som rager og vises nesten hvor en er. Dette er fra innseilingen.
Stemningsbilder ved innseilingen:
Litt gatelangs:
Tenk egen badestrand:
Og hvem trenger ikke en liten strekk etter litt trasking:
Og ikke minst. Noen sannhets ord på veien:
Det er også populært å ta med seg sykkelen ut hit. Da kan øya glimte til med en herlig plass til campere. Bål panner står på plassen, og egen strand får du med. Her hadde vi en herlig lunsj/picknik.:
Etter et herlig måltid tuslet vi ned til kaien og satte snuten hjemover, vel viten om at det ikke blir lenge til neste besøk:
Av og til kommer en innom perler som en ikke trodde eksisterte. Hvor en kjenner at all mas og tjas i hverdagen forsvinner, skuldrene senker seg og en bare er. Rott er en slik plass.
Ute i havgapet, rett utenfor Tananger som ligger i Sola Kommune, finner du denne øya. Et paradis for de som ønsker seg ro, late dager og føle seg i takt med naturen. Øya har også et rikt fugleliv.
Rott består av to øyer som er bundet sammen av en landtunge. På den ene er det bebyggelse og den andre er hjemsted for utallige måker. Den sistnevnte er fredet på sommerhalvåret på grunn av fuglelivet.
I dag kan øya reklamere med en fast boende, men det har ikke alltid vært slik. Rundt 1920 hadde de rundt 50 og det var omkring 9 gårdsbruk på øya. Da var det egen skole, butikk og de hadde også postnummer og hadde en egen valg krets.
Fraflyttingen startet etter 2.verdenskrig, og i 1964 var det bare en elev igjen på skolen. Da bodde det 15 stykk her. En liten oppblomstring på folketallet kom på 70-tallet, men fra da har innbyggertallet sunket fra år til år.
Bygningene som i dag står blir brukt til ferieboliger og øya kan også skimte med egen pub, arrangementlokale og flere utleie enheter.
For å komme seg til dette øyparadiset må du ankomme i egen båt. Fra Tananger tar det omlag en halvtime, men fra Stavanger går det nok omlag en time. Blåser det kraftig kan det være en tøff tur.
Et oversiktsbildet over innseilingen:
Når vi ankommer så støter en på dette kjekke båt skuret som forteller at en har ankommet øya, og med et kart som viser øya i sin helhet.
Innseilingen:
Fra kaien går det en grusvei. Det må nevnes at det finnes ingen biler på øya.
Huset du ser er det gamle skolehuset. Det brukes i dag til arrangementer, og ikke minst hovedsete for den årlige Rockefestivalen “Rott Rock” som finner sted hvert år i august. Ta gjerne en titt inn på web siden HER.
Skolehuset ble bygget i 1875 men har blitt rehabilitert de senere årene og satt tilbake i slik det var når det var nytt.
Litt pynt utenfor det gamle skolehuset.
Når en går rundt på øya finner en mange gamle hus og bygninger som i dag brukes til feriehus.
Det eldste huset som er her i dag er fra 1850 tallet.
Første gang Rott er nevnt i historien er helt tilbake til 1187 i Sverres saga, fra et lite slag som fant sted mellom Jon Kuvlungs folk og Kong Sverres Birkebeinere. Det sies på munne at det er dette som satte Tananger på kartet i sin tid.
Som nevnt innledningsvis er det kun en person som bor fast på øya. Denne personen deler hjem med over hundre sauer som en treffer på overalt.
Vi var så heldig å treffe på betjeningen for “pubben”, selskapslokalet og utleieleilighetene og fikk en fin omvisning her. Lokaler ligger helt i sjø skorpen, og har en fantastisk beliggenhet. De har en egen facebook side som du finner HER:
Selskapslokalet:
I slike omgivelser blomstrer også kreativiteten. Her var vi så heldig å få et innblikk i en snekker sin hverdag. Hans spesialitet er bord som er utformet som en robåt i alle former og fasonger:
Stemningsbilde fra kaia:
Øya ligger i det fjerne:
Turen ble avsluttet med en herlig solnedgang.
Tusen takk Rott for en herlig opplevelse. Ro, koselige folk og en spennende titt.
Tenk nå går vi inn i vintertiden her i Stavanger. I noen års “tradisjons tro” tenner Fargegaten vinterlysene sine torsdagen i oktober når Høstmarkenen finner sted. Og det er faktisk i morgen presis klokken 20.
Har du tid og anledning, og selvfølgelig er i området, anbefaler jeg virkelig å ta turen. Her blir det liv, og så er det et fantastisk og magisk syn.
For dere som ikke kjenner til Fargegaten er dette en av de mest kjente og populære gatene i Stavanger. Historien om gaten ligger under bildet.
Historien om Fargegaten, og hvordan den ble til i 2005:
Bare 21 år gammel kom Tom Kjørsvik ene og alene til Stavanger for å starte sin egen frisørsalong, som vi i dag kjenner som Bob Stylister.
Lokalene fant den unge gründeren i den anonyme gaten Øvre Holmegaten. En gate med hvitmalte hus og grå asfalt.
Stedet som er så sentrumsnært, var likevel tilsynelatende dødt. Valget av beliggenhet var bevisst, for den unge frisøren ønsket at kundene skulle oppsøke han, i stedet for at det ble en drop-in frisør.
Gaten som han egentlig ville være i fantes ikke, dermed har han laget den i følge ham selv.
Han ønsket et mer koselig miljø i gaten sin, og dermed begynte en ide å vokse. Ideen var at husa i gaten burde males i sterke farger, slik at folk ville komme.
Ideen fikk han allerede i år 2000, men det tok altså 5 år før gaten ble begynnelsen på hva Fargegaten er i dag. En anerkjent bildekunstner ble leid inn for å sette sammen fargene i en logisk rytme – og første helgen i 2005 åpnet den nye gaten.
I helgen var vi en overnattingstur til Flørli som ligger i Lysefjorden. Kikk gjerne innom innlegget om denne turen HER. For å komme ut dit inkluderer det et aldri så lite cruise på Lysefjorden. Dagen vi valgte kunne ikke vært bedre, heller ikke tidspunktet på dagen.
Formiddag med sol, og ganske rolig. Det blåste litt opp utover, men ikke verre enn at vi kunne sitte i shorts og kortermet.
Avgangen starter med Lauvik som ligger omlag 40 minutters kjøring fra Stavanger.
Flørli ligger ganske langt inne i Lysefjorden, så en får med seg en del severdigheter og sagn. Både ferjen til Kolumbus og turistferjen The Fjords går denne ruten. Forskjellen er at Kolumbus er adskillig billigere, de forteller om plassene over høytaler men går ikke innom for å kikke nærmere.
Vi tok turistferjen bort siden Kolumbus ikke går på lørdager, og ferjen til Kolombus hjemover.
Ved kaien i Lauvik. Se denne idyllen:
Når vi kom på ferja klarte vi å få plass på første rad. Veldig god utsikt:
Fantehola er en kjent plass i Lysefjorden. Historien forteller at et fantefølge på flukt fra lensmannen seilte inn her. De hadde ikke betalt skatt. Lensmannen fulgte etter, og fantene sprang i land og klatret opp i fjellsiden. Da lensmannen prøvde å nå dem igjen kastet de stein på lensmannen som fant det best å flykte. Fantene slapp unna.
Dette ikonet trenger kanskje ikke noe forklaring, men det er Prekestolen. Det første bilde har jeg zoomet inn, og bilde nr. to er slik det i virkeligheten ser ut. Den ser ikke så stor ut.
Prekestolen er på en høyde herfra på omlag 600 meter. Fjellplatået er 25×25 meter.
Prekestolen har og en historie som sier at når syv søstrer gifter seg med syv brødre fra samme distrikt, faller Prekestolen ned. Så da håper vi at dette aldri skjer.
Toppen som du ser på bildet heter Hengjaren. Dette er også en kjent og populær topp å gå til i Lysefjorden.
Fossen du ser på bildet kalles Wisky fossen – eller Hengjanefossen som den opprinnelig heter.Grunnen for navnet er at det fortelles om en bonde som laget hjemmebrygg, ulovlig selvfølgelig. Når han fikk besøk av lensmannen helte han hele brygget I fossen. Derfor fikk den navnet. Turistbåter kommer innom, og går tett til fossen. De som ønsker kan ta frem glassa å få seg en liten skvett av brygget.
Mellom attraksjonene og fortellingene fra forskjellige plasser er det bare å nyte. Jeg la merke til en spesiell fortelling fra Bratteli som ligger rett etter fossen. Her er det en går som ligger langt oppi lia som i dag er fraflyttet. Da den var bebodd pleide de å binde ungene med tau for at de ikke skulle falle ned. Litt spesielt.
Og så var det målet vårt. Flørli med sine 4444 trapper – rett opp.
Selv om du gjerne ikke vil bestige toppene kan du få med deg en spennende tur på fjorden.
I helgen var vi på en herlig tur til Flørli som ligger i Lysefjorden i Rogaland. Vi reiste inn på lørdag morgen og hjem søndag ettermiddag.
Har du noen dager til overs, er dette absolutt en plass jeg kan anbefale. Her får du senket skuldrene, du blir godt tatt imot av betjeningen og ikke minst kan du nyte fantastisk natur i form av både fjord og fjell.
Flørli er mest kjent for den lange tretrappen på 4444 trappetrinn, som er og kommer til å være den største attraksjonen til plassen. Men foruten trappene er det flere løyper du kan gå, både kortere eller lengre.
Er du ikke personen som liker å gå, er det også muligheter til å leie utstyr til vannaktiviteter i den flotte Lysefjorden som er nærmeste nabo.
Hele dagen er det åpen kafeteria som serverer herlige retter. På kveldingen kan du ta deg en tur på pubben som ligger kun et steinkast unna i det gamle skolehuset.
Så tross om du lar klokke være klokke, er det masse å finne på. Jeg tror ikke du kommer til å kjede deg.
I sommerhalvåret når Flørli har åpent er det lurt å bestille plass hvis du vil overnatte. De kan gjeste omtrent 50 personer foruten en liten campingplass del.
I tillegg til de som velger å overnatte er Flørli gjestet av omtrent 200-300 dags turister pr. dag gjennom sommersesongen.
Når vi ankom Flørli på lørdag formiddag valgte vi å gå i trappene for deretter ta “Rallarveien” nedover igjen. Turen tok omlag halvannen time trappe gåing for deretter omlag 3 timer ned som også inkluderte en lang lunsj stopp.
Ettermiddagen og kvelden ble tilbragt med andre koselige gjester på plassen, og avsluttet på puben. Vi hadde i grunnen planlagt å gjeste kafeen for middag, men tiden gikk litt i fra oss. Dermed ble det alternativ middag denne dagen.
Søndag sto vi opp tidlig. Når vi hadde sjekket ut var det på tur igjen. Da tok vi turen Flørlineset opp som ligger forbi det gamle skolehuset og utover. På høyden fikk vi en fantastisk utsikt over Lysefjorden og Flørli. Dagen ble avsluttet med en herlig og velfortjent fiskesuppe fra kafeteria.
Jeg legger ved noen bilder og håper dere liker de.
Dette bildet er tatt på toppen når vi så vidt hadde begynt på nedstigningen. Lysefjorden i all sin prakt.
Flørli sett fra fjorden. Den hvite store bygningen er kraftstasjonen som nå er laget om til kafeteria. Helt til høyre i bildet ser du et rødt hus. Dette er det gamle skolehuset som nå er pub. Husa er til dels privat eid og noen blir brukt til utleie. Vi bodde i det lange gule huset litt til høyre i bildet – på postrommet som de kalte det.
Flørli og 4444 trappetrinn hører jo alltid med. Noen bilder fra trappe turen:
Dette bildet er tatt ganske i starten.
Men det blir raskt mer stigning:
Måtte jo innom og skrive i boken:
Og selvfølgelig nyte utsikten underveis:
Trappene er merket for hver 500. Det er litt greit og gir en liten motivasjon når en kjenner det i beina. Her har vi kommet opp. Alltid litt kjekt.
Så skritta helt til topp går lett, så når jeg tenker meg om så er det litt flere enn 4444:
Når en kommer opp er det fullt mulig å ta seg en dukkert. Det var litt vind akkurat når vi var der, dermed gikk vi videre uten dukkerten:
Etter den første nedstigningen fant vi oss en flott plass og slappet av med noe godt. Vel fortjent.
Flotte farger. Turen nedover er ganske bratt så her kjenner en det i beina. Spesielt knærne.
Noen koselige sauer vi traff på. De ville ikke hilse på oss så de gikk en stor omvei:
Nesten nede:
Når ettermiddagen og kvelden senket seg var vi en tur innom pubben. Herlig stemning. Det var til og med et brudepar som hadde bryllupsfesten her. Bruden i brudekjole og brudgommen i smoking, men med tur sko. Fikk lov å ta bilder – så da gjorde vi det:
Kveldstemning:
Noen stemningsbilder søndag morgen:
Turen til Flørlineset tok oss først forbi den lille “hytta” som inneholder en seng med en fantastisk utsikt. I tillegg får du din egen strand hvis du leier denne:
Deretter begynte vi på turen:
Noen av stigningene var det laget trapper – så vi kom ikke unna de på denne turen heller.
På toppen fikk vi belønningen. En fantastisk utsikt over Flørli.
På vei nedover:
Dermed takker vi for oss. Vi har hatt noen herlige dager og kommer gjerne igjen. Vi avsluttet med en fantastisk fiskesuppe – med masse god fisk. Helt hjemmelaget.
Kort om Flørli:
Flørli (eller Fløyrli) er en bygd langs sørsiden av Lysefjorden med 13 bolighus. De som tidligere bodde på stedet var kraftverksarbeidere i Flørli kraftverk.Kraftstasjonen ble bygget privat i 1917-1921. Bak kraftstasjonen ser en ledningen som forsynte kraftstasjonen med vann, og på siden av ligger trappene. I dag er Flørli et turiststed som en følge av nytt kraftverk i 1999. Bygda er sagt å ha verdens lengste tretrapp med 4444 trinn. Trappa følger røyrgata til Troppekosnuten, 740 m.o.h..
For å komme inn hit må en ta båt, hvis en ikke kommer gående. Båten går fra Lauvik som ligger ca. 40 minutters kjøretur fra Stavanger. Her går det ferjer til Flørli som tar omlag 50 minutter. Jeg anbefaler å bestille billetter på forhånd da det kan være fulle båter. Det anbefales ikke å ta med bilen inn til Flørli siden du ikke kommer videre. Men er du på en rundtur kan du parkere på oppmerkede plasser.
Ønsker du mer informasjon om Flørli kan du gå inn på sidene deres HER. Og igjen – jeg anbefaler virkelig plassen.
I går var vi en tur til Bakernes Paradis som ligger på Lauvik ved Høgsfjorden. Det er rett før ferjen over til Forsand, og inngangen til Lysefjorden.Det er omtrent 40 minutter med bil fra Stavanger.
Jeg har hørt mye positivt om plassen, men aldri vært der. Og jeg kan fortelle at det svarte til forventningene.
Den gamle gården er laget om til en besøks gård med gammeldags landhandel og kafè med god kaffe og hjemmebakst. Det er en flott plass å nyte dagen med fiske fra kaien, lekehus, stylter og masse andre kjekke aktiviteter.
Stedet har vært et gårdsbruk som bestod av hovedhus og løe. Hovedhuset er fra 1800-tallet. De som bodde her emigrerte til Amerika i 1909 og i 1920 overtok bakerne stedet. Bakersvennene bygde Reisehuset og Litlahuset som de kaller det som i dag står på tunet.
Mellom aktivitets øktene kan du også fordype deg i historien til plassen, for den har sin unike historie.
Hver søndag nå i sommer har du også mulighet til å være med Veteranskipet MS Riskafjord ut på en liten 2 timers tur i Lysefjorden. Så her kan du slå to fluer i ett smekk. Oppleve Lysefjorden som kan by på severdigheter på rekke og rad, samt den koselige gården.
Heimahuset ble bygget tidlig på 1800 tallet og var husmannsplass til garden Selvig som på den tiden var en storgård med mange husmannsplasser tilknyttet.
Husmann på garden var Hans Thoresen Løvig. Han arvet plass og stilling etter sin far som også var husmann her.
Hans giftet seg med Anna Thormodsdatter Ims, som kom fra Ims. Sammen fikk de 7 barn, hvor minstegutten døde ved fødsel. Anna døde i 1878, 41 år gammel og minstebarnet var da 4 år gammel. Året etter Annas død giftet Hans seg på nytt med den 18 år yngre Berta Endresdatter Ådnøy. Hun kom fra Ådnøy. Sammen fikk de 5 barn, så totalt hadde Hans 11 levende barn i kosten. Hans døde i 1892 og veslejenta, Ingeborg er 1 år. Sønnen Hans Bartenius Løvig tar så med mor, Petra og sine søsken og emigrerer til Amerika. De reiste med Amerikabåten fra Kristiansand og gikk i land i New York den 5 mai 1909. De bosatte seg i Ohio. Der bodde allerede 2 av de eldste brødrene, Rasmus og Reinert som emigrerte i 1886.
Hans gikk fra å være husmann i Norge til å bli farmer i Amerika. Var litt mer status i det. Mor kom tilbake til Norge i 1920. hun dør i 1940, og er gravlagt på Høle. Familien greide seg fint i Amerika. Etterkommere har vært tilbake i Norge flere ganger. Etterkommerne vet mye om forfedrene og viser stor interesse for oppgraderingen av den gamle husmannsplassen.
Bakerlauget overtar i 1920. Bakerlauget i Stavanger kjøper eiendommen og stedet blir kalt Bakersvennenes feriested.
Bakerne bygget Litlahuset og Reisehuset mellom 1922 og 1926. De bygget om hus og fjøs, samt at de anla kaianlegget. De bygget om husene til små boenheter for familiene, og stedet kunne romme 11 familier samtidig. De kokte mat på primus og levde det gode og enkle sommerlivet. De fikk den gamle lokalbåten til å gå anløp til kaien mot en slant ekstra. Dette ble også benyttet av feriefolk på landstedene rundt. Bakerne hadde egne robåter som de brukte til fiske, turer og til å handle på Høle. Melk hentet de hos gårdene i området.
De hadde bærbusker og frukttrær som var ganske vanlig at byfolk hadde på landet.
Historiene er mange om det gode liv, samhold, gleder, intriger, forelskelse og lek. Det er ofte barnets historie som kommer fram i samtaler med mennesker som har opplevde ferieminner fra plassen. Opplevelsene er mange og varierte, men så strekker de også nesten 100 år i tid. Felles for alle tider er at barna på nabogårdene og landstedene trakk til Bakernes feriested. Her var det alltid liv og røre, og spennende å være. Bakerne holdt bingo på låven og hadde dans på tunet innimellom. Da kom gjerne lokalbefolkningen og feriefolket innom.
Krigen kommer til Stavanger. De fleste bakerne hadde sitt virke på bakeriet, Samhold som lå i Østre bydel i Stavanger. Mange bodde også i området rundt Storhaug.
Den 9 april 1940 ble Stavanger okkupert av tyske tropper, og byen fyltes med tanks og soldater. 2 dager etter, den 11 april ble et engelsk bombefly skutt ned og sneiet Storhaug skole og bygninger rundt. Skolen brant ned sammen med 6 bolighus i nærheten. Heldigvis var der ingen barn på skolen, men 3 mennesker omkom og mange ble alvorlig såret. De 6 engelskmennene i flyet døde momentant. Krigen var blitt alvor og radiobiler kjørte rundt i byen med beskjed om at folket burde dra på landet pga. sikkerheten.
Bakerne samlet sine barn og familier og dro til Lauvvik.det bodde i denne perioden over 60 mennesker på stedet. Der var uro og usikkerhet da krigens kamper også foregikk i fjorden inn mot Dirdal. Det var mye bombing i havet fra Helle og innover, og ryktet gikk om at en ubåt lå gjemt der. Kampene toppet seg mot hendelsene i Gloppedalsura den 22 april 1940. Igjen får vi barnets historie, men denne gang om engstelse og redsel. Folk i Selvikvåg kunne opplevde at vinduer sprakk av bombingen, og det satte spor i barnesinnet. Barna senset og at de voksne drev med hemmeligheter som ikke kunne snakkes høyt om. Ingen sa noe, men de visste at noe foregikk. Det var slik at alle måtte oppgi hvor mange frukt trær de hadde og hvor stor avlingen ble. Dette skulle leveres til tyskerne. Byfolket på Lauvvik smuglet derfor frukt i robåter vekk om natten for å sikre mat til familien.
I dag er det Kronen gruppen som eier den idylliske plassen. Det er gruppen som blant annet eier Kronen Gaard Hotell, Jæren Hotell, Gamlaverket, St.Svithun Hotell, Matværket, Thon Sandnes og Hotell Sverre.
MS Riskafjord:
Her ligger MS Riskafjord som er Veteranskipet som tar deg med til vakre Lysefjorden. En kan enten sitte ute på dekk eller benytte den gamle salongen inne. Skipet har historie tilbake fra 1864.
Fra Landhandelen. Blant varene fant en noen historiske ting. Denne vognen for eksempel synes jeg var spesiell.
Synes også denne var litt morsom:
I skogkanten ligger denne hånden. Litt skummel.
Når vi er på et slikt besøk hører litt godt med.
Vi avsluttet besøket med en tur i området. Flere flotte hytter dukket opp og vi forelsket oss helt i denne eiendommen:
Blir det utlandet? ferie i Norge? Vel – det får tiden vise. Noe må vi finne på.
Skal du ut å fly vil jeg tipse deg om et lite triks om pakking. Hvis du, jeg og alle andre i verden som flyr pakker 2 kilo mindre i kofferten hver gang vi flyr vil det spare miljøet totalt for 9,5 millioner tonn CO2-utslipp i året.
Så er du som meg som har mye “i tilfelle” med meg på tur, skal det ikke så mye til. Noe klær mindre, et par sko, ikke de største flaskene av hygieneprodukter for eksempel.
Det er som med alt annet. Gjør alle litt får det store effekter.
Så fly gjerne dit du skal, men tenk allikevel litt på miljøet.
Ønsker du en litt tøffere tur enn Prekestolen er Kjerag å anbefale. Denne turen er ikke like kjent som Prekestolen, men ligger også i Lysefjorden. Den er kjent for bolten eller steinen som er kilt mellom fjella, som du sikkert har sett bilder fra.
Kjerag er et fjellplatå på sydsiden av Lysefjorden, Ryfylke i Rogaland, og ligger 1110 moh. Dette er den høyeste toppen i Lysefjorden.
Turen er ca. 4,8 km. i varierende terreng en vei. For å komme hit kjører en fra Stavanger – forbi Sirdal og videre mot Øygardstøl. Det er ikke så veldig godt skiltet, så følg med. Kjøreturen beregnes til ca. 3 timer.
Her går du på mye stein eller berg, så gode sko er viktig. Der er en del bratte stigninger. På disse er det satt opp kjetting rekkverk som gjør det enklere både opp og ned.
Det har og blitt mer turister her etter hvert, men ikke i den grad som Prekestolen.
Før du legger ut på turen, sjekk været og hør event. på anbefalinger. Absolutt en tur å anbefale, i varierende terreng.
bildet er hentet fra Google.
Helt i begynnelsen av løypen finner du dette skiltet. Da vet du at du er på vei.
Litt variert terreng.
Litt poseringer på vei opp……
Når du kommer til dette skiltet er det ikke så langt igjen….
