Tidligere i dag postet jeg et innlegg fra utfordringen til Kristin om hva jeg forbinder med å være A4. Dere kan lese utfordringen HER og mitt bidrag HER.
I løpet av dagen kom jeg over en artikkel, som snudde litt mitt perspektiv på saken. Ikke det at jeg endrer min oppfatning, men at jeg rett og slett hadde uteglemt noe.
Artikkelen handlet om en liten gutt som ikke hadde det så godt hjemme. Han kunne ikke huske om moren eller faren noen gang hadde gitt ham en klem. På skolen ble han mobbet og utestengt. De synes han var ekkel. Gjennom hele artikkelen ble det igjen og igjen fortalt at han var veldig glad i foreldrene sine, og i de på skolen. Han forsto ikke hva galt han gjorde.
Hans eneste ønske var å ha foreldre som var glad i ham, og å være en del av en familie.
Det må sies at det sto skrevet i slutten av denne artikkelen at de ikke kunne gå god for kilden, men at det var mange som ikke hadde det så bra.
Jeg har tygget litt på denne artikkelen i dag. Her skrev jeg et innlegg hvor jeg absolutt ikke ville være A4, og at jeg på en måte ser på det som litt negativt.
Denne gutten derimot. Hans største ønske er å være A4. Være en del av en vanlig familie, være en del av et vanlig sosialt miljø på skolen. Rett og slett ha en normal oppvekst.
Ting ble satt litt i perspektiv, og jeg endrer min oppfatning. Å være A4 kan være noe positivt, og det kan være noe som noen skulle ønske de var, eller er fornøyd med at de er det.
Denne gangen er det Due som har en liten konkurranse på bloggen sin. Hvem klarer å motstå å være med når “Morratryne” skal kåres?
Er du rask har du også anledning til å være med. Trykk HER for å komme til konkurransen.
Jeg hadde kanskje vunnet med dagens uttrykk, men velger heller å ta et lite dyp dykk i albumet mitt. Hva fant jeg?
Joda herlige meg for noen få år siden. Rett og slett fra den tiden der noen synes det var kjekt å ta bilde av meg til alle døgnets tider. Ser jo ganske så trett ut her eller?
Nå har Frodith vært ute med utfordringene sine igjen. Jeg er kanskje ikke den store dikt skriveren, men en utfordring kan jeg nesten ikke gå forbi. Du kan lese om utfordringen hennes HER.
Jeg har tatt for meg livets mange sider, som kan svinge dag for dag. Tross om vi er en og samme person, kan to dager være helt forskjellig i vår sinnstemning.
Jeg har de siste dagene vært litt opptatt og skygger og skyggebilder. Ikke så lett når det ikke er sol, men hva venter en ikke på når Frodith steller til utstilling. Hun har laget en herlig utstilling som du kan gå inn og kikke på HER .
Når Frodith har utstilling, ja da sparer hun ikke på noe og de herligste bildene har kommet inn fra kjente fra nært og fjernt. Det er jo en liten konkurranse også, så her kan du jo også avlegge din stemme.
Jeg har satt meg på første rad, og nyter hvert minutt.
Jeg har ikke bidratt med noe bilder denne gang, for jeg fikk det rett og slett ikke helt til. Vi har jo hatt litt små sol innimellom, og i går når jeg tuslet en liten tur tenkte jeg at nå skulle jeg slå til og fange de herligste skyggene. Jeg har nå konkludert med det at noe skyggefotograf blir jeg vel neppe, men når vi har så mange fra før av tror jeg det er like greit at jeg kun er publikum denne gangen.
Når jeg da tuslet på denne turen min i går, med nesen ned i bakken, var det jo mye morsomt en kunne forestille at disse skyggene kunne være. Bildet under for eksempel fikk jeg for meg var en liten spurv. Ser du den? Eller synes du at det ligner på noe annet?
Lykke til Frodith, og alle skyggefotografer. Nå begynner dagen å røyne på, så der er nok noen slitne ben ute å går. Heier på alle og tusen takk Frodith for igjen en kjekk utfordring. Du er bare god.
Jeg tok et bilde av en humle her om dagen, og var ganske så fornøyd. Når jeg nå skulle laste opp bilde slo det meg. Er humler insekter?
Etter en liten runde på google fant jeg ut at det er de. De er i slekt med store hårete insekter som tilhører biene, og er plassert i familien Apidae, sammen med blant annet honningbien.
Så da blir mitt bidrag i dag en humle i en blomstereng.
Til slutt vil jeg takke Frodith igjen for å holde oss inspirert og våken på ellers late sommerdager. Takker også for alle de jeg har fått tittet innom med kjekke innlegg. Dette er gøy, og jeg gleder meg til Frodith finner på neste sprell……….
Da har vi kommet til dag nr. 8 i Frodiths sommer utfordring, og i dag var utfordringen is. Lurer du på hva hun har på gang, og kanskje du har lyst å være med? Klikk deg inn på innlegget hennes HER.
Må vel sies at jeg ikke har spist all verden med is i år, tross om det er noe jeg liker veldig godt. Her som med alt annet skylder jeg på været. Er det ikke det vi gjør?
Måtte jo finne frem en is i fryseren, og da ble det nå denne vann isen. Når jeg pakket den ut kom jeg til å tenke på første gang poden spiste is. Vi var på en tilstelning, og jeg tror han var omlag 10 mnd. gammel. Det var sol, en del vind og i grunnen ganske kaldt. Han satt jo godt plantet i vognen, og godt inntullet.
Det er jo slik at en gleder seg til de første tinga. Så denne dagen var det is, en såkalt vann is av den enkle sorten.
Han var kjapp til å “grabbe” isen, men han hadde en annen formening om hvordan den skulle spises enn oss. Opp ned. Pinnen opp i været, og små lubne barnehender hadde et godt tak om selve isen. Vi prøvde etter beste evne å snu isen, men sekunder etter var den igjen på hans måte. Tror vi måtte gi opp til slutt, og det resulterte i noen ganske så kalde barnehender.
Innimellom kommer slike minner opp, og det er jo til å smile av. Hvis dere lurer, har han klart å lære dette nå:)
Det har vært litt grått og trist i Stavanger de siste dagene med regn og atter regn. Plutselig innimellom kan vi få noen solgløtt, og litt skyer. Disse tok jeg på tirsdag. Det første er ved solnedgang, mens det andre er tatt på ettermiddagen.
Synes vi fikk noen flotte øyeblikk på himmelen, så derav bildene:)
Da har vi kommet til dag nr. 6, og jordbær står på menyen til Frodith. Så da må hun vel få noen fristende jordbær, og selvfølgelig norske. Tror nok hun kommer til å kose seg med disse, for de ser fantastiske ut. Jeg velger å servere uten noe spesielt tilbehør, slik at Frodith kan drømme seg vekk, og jeg tipper at drømmene denne gangen går til jordbæråkeren…….
Er du litt spent på hva Frodith og oss andre holder på med klikk deg inn HER.
Tross om vi hadde en liten solgløtt i går, som jeg bestemt mener er på grunnlag av regndansen min, er det lenge siden jeg har tatt solbilder herfra.
Men det finnes alltid en løsninger.
Jeg var jo nettopp i Hellas, eller rettere sagt Santorini.
Hva er vel bedre med et bilde av når solen står opp i Perissa, eksakt kl. 06.03, og en herlig solnedgang fra Oia kl. 20.40? Så dette blir mine bidrag i dag til SOLEN:
