Har du noen ganger tenkt på det?
Er du som meg som ønsker egentlig å være en person som er omgjengelig, lett å snakke med og god på alle måter?
Da tenker du gjerne denne tanken etter møte med folk?
Det må sies, at en må bare godta at en kan ikke gå godt med alle. Noen personligheter passer bare ikke sammen.
Når jeg tenker på personer som gjør positivt inntrykk på meg, er det ikke det at jeg husker hva de har sagt eller hva de har gjort. Det at jeg føler meg godtatt, hørt, respektert, sett og involvert. Da kommer en følelse som sier meg at jeg har det godt og at jeg liker vedkommende.
Tror nok også at det er forskjellig fra person til person. Det kan også være forskjellige sinnsstemninger, og selvfølgelig de er i, akkurat i møte.
Derfor tror jeg at svaret på spørsmålet er: Hvordan du fikk dem til å føle seg?
Kan jo virke som om det er en litt egoistisk konklusjon, men i grunnen er vi jo ganske enkle vi mennesker. Er vi ikke?
Ønsker dere en fantastisk søndag.
Et lite stemningsbilde fra en kveldsstund i Hafrsfjord, Stavanger
Tror du har helt rett. Og det er noe med hvis jeg har surna HELT i forhold til noen, pga dårlig behandling, så er ikke JEG særlig til å gi god-følelsen til dem heller, og sånn blir det jo ikke akkurat bedre..
Absolutt. Vi er jo bare mennesker også da…. må ikke glemme det. Av og til tar vi jo faktisk litt feil og i forhold til enkelte….. det kan jo være at de hadde en dårlig dag? stresset? ja ett eller annet. Gi folk flere sjanser sier nå jeg….:)
Bra innlegg. Du har ett godt poeng, og jeg tror også det har mye med hvordan den andre føler seg. Flott bilde:-)
Fint innlegg, og du har så rett. Tror det ofte er slik at hvordan vi har det, eller den vi møter har det kan si mye om hva vi føler etterpå.
Vakkert bilde! 🙂❤