Ja det var slik i dag. To dager på jobb før en liten nyttårs langhelg.
Merkelig at dagen etter fridager kommer så brått, hver gang. I år føler jeg at jeg er blitt frarøvet noen fridager. Dermed har det vel også vært litt vanskelig å erkjenne disse to dagene på jobb i romjulen. Regner med at jeg ikke er helt alene der. Kan fort bli vant med å ha litt fri.
Det verste er jo egentlig å få sove dagen før. Ligger og vrir meg, og tenker at nå må jeg sove. Men det er jammen meg ikke lett. Flere som kjenner seg igjen?
Ellers har jeg fått luftet meg en liten tur rundt kysten her, samt vært på et lite besøk til eks svigerforeldrene mine på litt julesnadder. Så alt i alt har det vært en kjekk og koselig dag. Må nesten snart hoppe til sengs her hvis jeg skal komme meg opp i morgen. God natt.
I løpet av juletiden har jeg kost meg litt med en del bloggere her inne som har vært inne på det med “nettdating”. Litt ulike vinklinger, som jeg både har vært enig og uenig i.
Jeg har også vært på noen av disse sidene før, og har vel opplevd for det meste kjekke menn som er ærlig, oppriktig og er på leten etter noe. Ikke alle er på let etter det samme som meg, men respekterer det, når de er ærlig. Det har de for det meste vært det.
Jeg har som sagt ikke funnet drømmemannen, tross om jeg har vært på disse sidene. Men det kan jo være av ulike årsaker.
Må jo ærlig innrømme det, at tross om en tror en er klar, så kan det stikk motsatte være tilfelle. Tror det faktisk har ligget litt der for meg. Får litt panikk, og før jeg finner ut av om det er noe, er det jo mye enklere å ikke utforske det mer. Et møte, en kopp kaffe eller et glass vin, koselig mann men ikke drømmetypen. Dette er konkludert før vi har blitt kjent. Litt feigt, du tenker kanskje det, men som meg så har jeg ikke vært helt klar over det. Det er jo tryggest å bare trekke seg, er det ikke? Blir ikke såret, slipper å involvere meg osv. osv. Listen over ting som taler imot det jeg har gjort er lang.
Dette tror jeg skjer begge veier. Med både menn og kvinner. Vil så gjerne, men er så redd for å bli såret. Innrømmer det ikke så klart, men tror rett og slett en ikke vet det selv. Så ligger det gjerne det med drømmemannen eller drømmedamen bak og murrer. Men for å møte ham eller henne så må en jo være åpen for å møte noen.
Vel, er jo en drømmer, men såpass realist at jeg tror ikke at drømmemannen detter ned i fanget på meg.
Så hvis du lurer, er jeg ikke nå på noen datingsider nå. Jeg må diskutere en del med meg selv tror jeg, og håper jo at jeg en gang blir klar til å møte drømmemannen. Da kan det være at jeg smyger meg innom disse sidene igjen. Men det kan jo hende jeg treffer ham på Kiwi også en gang – hvem vet?
Tross om det er flere kvinner som gråter (5,3 ganger i måneden) mot menn (1,3 ganger i måneden), gråter menn mer i kulturer med høyere grad av ytringsfrihet og med mer sosiale resurser.
Føler du for det, gråt en skvett – det gjør underverker.
Jeg må bare fortelle om i dag, og en vanlig vaskedag, tross om det er romjul. Jeg vet at jeg ikke er så strukturert disse dagene. Daffer rundt i koseklær, og gjør litt nå og litt da. Ikke den perfekte husmor med andre ord.
Uten sminke, håret i en dult. Ja, jeg ser vel ut som jeg nettopp har stått opp, hele dagen.
Nå nettopp var jeg i butikken. Ja jeg vet at jeg burde kanskje ha ordnet meg litt, men rufset meg litt på håret, trer en litt lang jakke over og setter meg i bilen. Er en slik dag en bare vil være litt usynlig – dere kjenner sikkert følelsen.
Jeg stopper litt opp ved blomstene. Tenker, ja jeg burde vært på graven til mine foreldre. Litt frem og tilbake om hva jeg skal velge. En dame står på siden av meg og er i samme ærend. Vi er nok like opptatt begge to. En av oss bryter isen, jeg husker ikke hvem, men det har noe med blomstene å gjøre. Vi småsnakker litt, hun forteller at å gå på graven er litt fælt, jeg nikker enig. Vi har en felles forståelse, tross om ikke mange orda blir sagt.
Denne lille seansen gjør noe med meg. Jeg føler at de få høflige orda vi utveksles, gjør at jeg på en måte svever gjennom butikken. Alle jeg treffer er smilende og imøtekommende. På en måte hadde jeg lyst å være i butikken lenge, tross om når jeg gikk inn ønsket jeg å være usynlig.
Tenker jeg på den handleturen nå, får jeg en liten godfølelse. Et godt lite minne.
Det er utrolig hva noen høflige ord, et smil, et blikk og forståelse kan gjøre med en, og gjør en vanlig dag helt perfekt.
I fjor sommer og høst ble Lefsvos i Hellas hyllet. Foreslått til Nobels fredspris for sitt heltemot i forbindelse med flyktningestrømmen som ankom øya. De hjalp til, startet med å gi de mat, gav de ulltepper og brukte tid og egne penger på å hjelpe. Dette var alt på frivillig basis.
I høst leste jeg en artikkel i VG.
Hva gjør vi sommeren 2016? Jo vi unnlater å reise til Lesvos, ene og alene for vi er redde for å treffe en flyktning!
I mai hadde de 65% nedgang, i juni 70% nedgang, og juli enda verre. Butikker, restauranter og hoteller har måtte avvikles på grunn av økonomiske årsaker.
Jeg mener ikke at alle skal reise til Lesvos, men ikke unnlat øya som et alternativ hvis du har tenkt å reise til Hellas i sommer. De har enda noen av de fineste strendene i Hellas, og den greske idyllen . Jeg tror at de som “våger” seg til øya i løpet av sommeren 2017, blir varmt mottatt.
bilder hentet fra Google.
På grønne Lesvos får du oppleve det ekte Hellas med både gresk dagligliv og fine strender.
Må dele dette bilde med dere. Jeg gikk forbi skolen til min sønn i går, og så dette sitatet som jeg faktisk ikke har lagt merke til før. Enten er det nytt, eller jeg som rett og slett ikke har sett det.
Synes det var gode ord å ta med seg nå i julen, og ikke minst inn i det nye året 2017.
På julaften fikk jeg en ekstra presang. Venninna mi hadde tagget meg på et innlegg hvor det var mulig å vinne massasje, en julestrømpe, et fint kjøkkenhåndkle og et velvære produkt. Siden de ikke tagget meg i innlegget hentet venninna mi dette, så var det en ekstra pakke under juletreet. Gleden var jo selvfølgelig stor……
Tusen takk Landsbyklinikken på Randaberg. Gleder meg til å bruke gavekortet.
Landsbyklinikken Randaberg:
Tilbyr ulike behandlinger;blant dem er Klassisk massasje,Vakuumkoppemassasje,Terapeutisk stretching,Hotstonemassasje og avspenningsmassasje.
I gaten rundt der jeg bor var det så rolig og fredelig i dag når jeg i 12 tiden gikk ut. Det så ut som husa begynte å “livne” til, og familier enten inntok frokost eller satt samlet rundt tv og peis og bare nøyt julefreden. Det var noen få som tuslet stille i gatene som meg.
Nede ved sjøen var det dog litt livligere, med sjøen som skvulpet opp mot land. Herlig. Jeg legger ved noen bilder fra turen i dag. Det var balsam for kropp og sjel. Ønsker dere alle en flott 1.juledag:)
Kjære lesere, som jeg har nevnt før i et innlegg, har jeg feiret julen uten sønnen min. Han er hos sin far, som han er annet hvert år. Tanken streifet meg at i år kunne jeg godt tenkt meg å feire jul hjemme, alene, under et pledd med tv og kanskje en god bok.
Jeg har fått flere invitasjoner, men takket nei til alle utenom til min venninne og hennes familie. Må vel ærlig innrømme at jeg verken har sagt ja eller nei. Litt uhøflig egentlig, men var litt i tvil om hva jeg ville. Siden hun ikke spurte mer, tenkte jeg at da kan jeg tenke på det.
Dagene gikk, og på torsdag lurte jeg litt på om hun hadde avskrevet meg på julaften. Tenkte ikke så mye på det da, men fredagen kom og jeg hørte ingen ting. Det var en rar følelse, og jeg fikk litt panikk på en måte. Måtte jeg feire jul alene? Ingen å være med på julaften? Ja det var mange tanker som fylte meg. Følelsen var litt vemodig, trist og sår. Jeg fikk en klump i magen som ikke ville helt vekk. Bare tanken på at ingen ville være med meg på jul var veldig sårende. Tror en tenker litt ulogisk når en er i en slik situasjon, for jeg hadde jo fått mange invitasjoner tidligere. Men den følelsen var ubeskrivelig vond.
Sent fredags kveld tikket meldingen inn. Kommer du i morgen, har kjøpt inn mat til deg og.
Å få den meldingen betydde veldig mye. En føler seg elsket, ønsket, og ikke minst at noen vil være med deg.
Jeg kan vel ikke si at jeg kjenner følelsene om å måtte feire jul alene, uten å bli bedt. Men den “lille” dagen jeg følte på det, tross om det var litt falskt, var ubeskrivelig vond. Så til dere som har en slik jul, jeg tenker på dere, tross om jeg ikke vet hvem dere er.
Som dere sikkert har forstått har jeg hatt en koselig julekveld, med god mat og godt selskap. I løpet av kvelden har jeg sendt noen meldinger for å sjekke om folk jeg kjenner har det bra og har hatt noen å være med. Fikk bekreftelse at det hadde de, og da klarte jeg å slappe helt av.
Ønsker dere alle en flott dag. Har dere noen som dere kjenner som kanskje kan ha en litt tøff jul, ta kontakt med de. Det kan varme mer enn du tror.
