Fra den dagen jeg fikk min sønn har barns øyne forfulgt meg. Det vil si, når jeg hører om et barns nød i form av mobbing, pedofili, vold, krig, sult – ja rett og slett noe som kan skade og ødelegge et barn. Da kommer øyne til et barn på netthinna mi. En litt bedende versjon.
Det river meg i hjerte.
Så uskyldig. Med håp og drømmer. Som stoler på oss, og regner med at vi skal være beskyttere.
For meg er det helt ufattelig at noen kan gjøre et barn noe vondt.
Så mitt budskap til verden i dag er – ikke la meg få mer av disse blikka på netthinna mi. Det er nok nå.
Kvelden startet på Thon Hotel Stavanger. Litt kveldsmat og noe godt i glasset. To timer med spising og “mingling” gikk fort. Deretter fortsatte ferden i egen buss til Stavanger Konserthus og til kveldens høydepunkt – konsert med Ole Edvard Antonsen med gjestene Didrik Solli-Tangen og Stine Hole Ulla.
For en stemning, og for noen stemmer. Det var bare å lene seg tilbake, nyte og drømme seg vekk.
En stor takk til Thon Hotel Stavanger for en koselig kveld. Hotellet åpnet 1. august i år, Legger bilder under av interiøret.Hotellet ligger i hjertet av Stavanger med kort vei til alt. Virkelig å anbefale. Går under kategorien urbant design hotell. Vil bemerke at kveldsmat er inkludert i prisen.
“How long do I put a 25lb turkey in the microwave for?”
& screenshot their reply……
Vil til informasjon si at 25lb er om lag 11 – 12 kg. Bare det i utgangspunktet er jo litt unormalt.
Svarene var jo veldig varierende, og de trodde jo at deres “stoltheter” hadde glemt alt av kokkelering. Noen bemerket jo størrelsen på denne kalkunen må jeg jo bemerke, og hvordan de skulle få den inn i en vanlig mikrobølgeovn. Den fineste var vel bemerkningen om de skulle dele opp hele kalkunen i biter.
Uansett, jeg fikk meg nå en god latter. Kalkun i mikro eller ei.
Har vært en herlig og romantisk uke. For meg som er singel, så er en time og to på kvelden alt som skal til for at vi føler at jeg får litt av følelsen. Forelskelsen, spenningen, romantikken og ikke minst blikka. Det sitrer.
Ja, jeg har sittet nærmest klistret til skjermen når disse herlige romantiske julefilmene har rullet på tv, rett inn i min egen stue.
Blir jo litt forvirret da når jeg “våkner” ved filmens slutt, og tusler alene ned for å få meg litt søvn.
Vil bare dele noen bilder fra Gamle Stavanger som ble tatt i dag.
Julepynt, kaffepause og bare kos.
Når en går i gatene kan en skimte liv i husene. Vinduene er så lave at en klarer å se gjennom. Mange hadde pyntet så fint til jul. Å tusle i de brosteinlagte gatene er bare en fryd.
Gamle Stavanger, eller Straen som området også kalles, er Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse. Det er den eldre bebyggelsen i skråningen vest av Vågen i Stavanger, som i dag omfattes av begrepet. I tall utgjør dette 173 vernede og restaurerte trehus som ble oppført på slutten av 1700- og i løpet av 1800-tallet. De fleste husene er hvitmalte, men byr på variasjon i størrelse, stil og utforming. Husene er plassert på tomtene slik husbyggerne og eierne syntes det passet best.
Kjøpmenn og redere holdt hus i Nedre og Øvre Strandgate i området nærmest Vågen og Torget. Utover mot 1840-årene ble tidligere jorder og åpne områder bebygget. Låver ble revet og erstattet av bolighus. På kort tid ble området utover i Øvre og Nedre Strandgate, Sømmegaten, Klausegaten og de andre gatene på Straen befolket av sjøfolk, håndverkere og arbeidere. En deling i samfunnslag viste seg også i utbyggingen av husmassen i Gamle Stavanger: Nærmest de rike kjøpmenn- og rederfamiliene innerst i Vågen bygget de mest velstående skippere, styrmenn og håndverkere. Deres hus var litt større enn matrosenes og håndverkernes, som bygget og bodde i mindre stuer lenger utover i gatene på Straen. Å si at de rikeste bodde innerst i vågen, og at dette i hovedsak var redere og kjøpmenn, og at rikdom og sosial status minket jo lenger vekk fra Vågen man beveget seg, er likevel en kraftig forenkling av bildet. Beboerne fordelte seg på et vell av yrker, det bodde velhavende skippere og styrmenn også langt utover på Straen. Strøket var også preget av småhandlere som brukte kjelleretasjen i huset som utsalgssted for varene sine.
På begynnelsen av 1800-tallet var det stort sett en familie per bolig i dette strøket. Etterhvert som større hus erstattet de eldre og mindre boligene, ble det vanligere at flere husholdninger bodde i samme hus. Utover fra 1840-årene ble etterspørselen etter husvære enorm. Det resulterte i at all mulig plass måtte nyttegjøres på en måte som ga flest mulig tak over hodet. I et enkelt hus kunne det bo opp mot 25 mennesker. I et hus på mellom 40 og 70 m² kunne det bo 4-5 familier. Da delte gjerne familiene på viktige fasiliteter som kjøkken.
Sitter her med en god kaffe kopp og lar tankene fly.
Minner dukker opp, og jeg må smile litt for meg selv. Det er gode minner.
Jeg hadde nettopp kjøpt min første leilighet. Jeg var vel rundt 25 år tipper jeg. Jeg hadde en kaffe trakter, men den ble kun brukt når min mor kom på besøk. Uten å ha noen ide på hvor mye kaffe som skulle oppi, ble kaffe laget. Selvfølgelig forskjellig hver gang, med ymse resultat.
I dag har dagen gått til forberedelse og gjennomføring av årets Nissefest. Dette er en tradisjon vi har hatt i mange år, og ja for meg et av julens høydepunkt.
Til og med ungdommen storkoser seg.
Venner og familie samles til en koselig samling med julegrøt, nøtt selvfølgelig og pakkelek. Innimellom mye “lått og løye”. De siste er nettopp gått ut dørene her, og mens de tar på sko og jakker funderer vi på hvor alle 7 timene hadde tatt veien.
Må jo nevnes at ei venninne av meg var den heldige finneren av nøtten, og trippet stolt hjem med sjokolade fra sjokoladepiken.
Ønsker dere alle en god natt. Tror nok jeg kommer til å sovne med et smil rundt munnen i kveld:) PS. beklager de dårlige bildene, men glemte helt ut kamera i dag.
Jeg var på et arrangement hvor Petter Stordalen hadde et innlegg. Et av punktene hans var kultur innad i bedrifter. Som den stolte “Choicer” han er, siktet han selvfølgelig til kulturen og visjonen i Choice:
” Med Energi, Mot og Begeistring skaper vi en bedre verden. WeCare! “
Jeg som jobber i bransjen vet at dette har de klart å gjenspeile i hele organisasjonen. Fra topp til bunn. De har et spesielt engasjement, glede og ikke minst er de veldig glad i arbeidsplassen sin. De stråler på en fantastisk måte.
Det er jo mange som har en kultur eller visjon på arbeidsplassen som fungerer på samme måte. Men som Petter sa, det ikke bare å skrive ned eller si at vi har kultur eller visjon i bedriften . Det trenger handling og forståelse. Alle ledd i organisasjonen må være bevisst og knallhard jobbing. Alle må være drillet på organisasjonens visjon, vite hva det innebærer, vite hva de skal gjøre osv. Det kommer ikke av seg selv. Et viktig element er at ledelsen viser vei.
Petter klarte å formidle disse orda på sin engasjerende måte, som faktisk bare han kan. Men det er faktisk noen ord til ettertanke, mener jeg. Ikke bare på arbeidsplasser, men også hjemme, vennegjenger, foreninger og lag. Kulturen eller visjonen kan være forskjellig og det er selvfølgelig opp til de enkelte. Et viktig moment er at det trengs gjennomføringskraft og engasjement fra de enkelte medlemmene for å gjennomføre.
Har dette koselige skiltet hjemme. Forteller hvordan vi skal være med hverandre hjemme hos oss. Dette er jo gode leveregler, men uten en “fast hånd” og engasjement kan dette “renne ut i sand”. Tror vi er på god vei, men vi må ta noen justeringer. Det jobber vi iherdig med nå – så snart er vi der…… ¨Må bemerke at det siste punktet gir oss litt slingringsmonn.
I dag var jeg innom en av mine favoritt butikker i byen. Sjokoladepiken.. Fristelser i kø……. må jo bare dele noen bilder med dere.
Under bildene deler jeg historien om butikken.
Mine innkjøp. Finneren av nøtt i grøten gave pluss julete.
Historien om Sjokoladepiken:
Sjokoladepikens blomstring startet i 1933 på Arnes konditori i Stavanger. I sin ungdomstid hadde farfar reist rundt i Europa, og fra Østerike og Belgia tok han med seg eksklusive former som han støpte håndlaget sjokolade i. Blant disse var sjokoladepiken. Figurene ble etterhvert et varemerke og en spesialitet for konditoriet. En tur innom Arnes var et eventyr i seg selv for både små og store.
Ved Arnes død ble konditoriet lagt ned og sjokoladeformene stuet bort. Mange år senere dukket minnene om sjokoladepiken igjen opp hos Elise. Sammen med sin far Dag, som også er utdannet konditor og sin bedre halvdel Eivind, ble de gamle figurene og tradisjonene hentet fram med ønske om å skape en helt unik naturlig sjokolade produksjon basert på ekte råvarer og håndverk.
Firmaet ble kalt «Sjokoladepiken» oppkalt etter barndommens klenodium på øverste hylle.
Med Sjokoladepiken ønsker vi å spre størst mulig sansefryd gjennom gode sjokoladeopplevelser.
Prøv å få dine kjære til å bruke refleks, eller klær som har reflekselementer på!
Jeg vet, det er jammen meg ikke lett. Dere har utstyrt de med reflekser, klær osv. som gjør at de skal være synlige. Men hva gjør de? Tar på seg de mørkeste klærne de kan finne. I tillegg er de så distre at de vimser både i veier og over veier på kryss og tvers.
Jeg hadde et tilfelle i morges i skumringen. Det var mørkt, og ut fra ingenting kommer det en mørk skikkelse springene rett over veien. Hadde jeg fulgt fartsgrensen kunne dette gått veldig gale. Heldigvis låg jeg litt under. Det var sekunder om å gjøre.
Kanskje klær med reflekselementer er årets julegave til de søte store?
Jeg vil til slutt påpeke at refleks er viktig på alle. Små barn godtar mer opp til en viss alder, så her synes jeg at vi er kjempeflinke.
