Her for noen måneder siden oppdaget vi Randaberg Kebab. De holder jo selvfølgelig til i Randaberg Sentrum, og serverer de herligste kebabene du kan tenke deg. I tillegg har de veldig bra service.
Jeg var litt i tvil første gangen, men når jeg etter endt måltid skulle ønske at det var mer…. ja da er det bra.
Når han i går skulle få velge hva vi skulle ha til middag, ble min kokkelering valgt bort til fordel for kebab. Tja, enkelt for meg, og i grunnen gledet jeg meg.
Tross om maten er god, foretrekker jeg å ta den hjem av den enkle grunn at lokalene er litt kalde.
Så i går ble det enkelt, men godt.
Ikke så ofte det blir bestilt mat her hjemme. Men de få gangene vi gjør det er det herlig.
Selvfølgelig kommer jeg med frasen: Uff, det ser forferdelig ut her.
Høflig som han var svarer han at det ikke gjorde noe for slik hadde de det hjemme også.
Om det stemmer vet jeg ikke helt, men enten det, eller at det var av høflighet eller medlidenhet.
Etter denne hendelsen slo det meg at det er noe som jeg til stadighet gir beskjed om. Vet ikke om jeg vil unnskylde meg og advare gjestene eller om jeg rett og slett er litt flau. Men hvor ofte er det det egentlig helt strøkent?
Når jeg tenker etter er det en ren fornøyelse å komme til noen som ikke har alt på G. Da slapper jeg av, senker skuldrene og slipper å tenke på alt jeg skulle ha gjort hjemme. Det er liksom litt mer hjemmekoselig synes jeg.
Forstå meg rett, jeg svinser med vaskekosten jeg og innimellom. Rydder litt hver dag. Men allikevel er det sjeldent det er helt strøket lenge om gangen.
Jeg kjenner jeg må begynne å ha et litt mer avslappet forhold til dette nå. De som kommer bryr seg som regel ikke, men jeg!
Jeg vet ikke hvor lenge jeg har vært fasinert over turist strømmen som for fullt har inntatt Norge, men en stund er det. Når en nå går i fjellheimen, spesielt på de mer populære løypene høres språk fra alle verdenshjørner.
Litt interessant er det å ta en prat med turistene og høre hvor de kommer fra? Hvor de har vært? Hvor turen går videre osv. Det som er et stort fellestrekk er at de ikke er lenge på hver plass. De får med seg kanskje en attraksjon den ene dagen, så forflytter de seg til en ny dagen etter. Et veldig tett program, som får meg til å tenke at de ikke kan ha den store roen på turen. Men det er jo deres tur.
Det viser seg at flesteparten av turistene som kommer til Norge kommer fra Tyskland, andre Europeiske land, USA og Australia. Kineserene har begynt å komme også, og dette markedet har vi stor forventning til. Fra 2005 til i dag har det vært en økning her på omlag 600 %. Men det sies at det kun er begynnelsen.
Helt til nå i sommer har jeg hatt en formening om at det har vært veldig mange Kinesere som allerede har funnet veien til Norge. Selv om jeg har lest at det bare er begynnelsen hadde det ikke helt gått opp for meg.
Jeg fikk derfor en liten a-ha opplevelse når jeg var på ferie i Santorini nå i sommer. Der var det store reisefølger av kinesere, og de var overalt. Restauranter hadde menyer på gresk, engelsk og kinesisk. I hovedbyen var det veldig mange eksklusive butikker og de som kom ut med poser fra disse var som regel kinesere.
Det er kanskje ikke så merkelig med dette, men jeg kan ikke huske at det var slik når jeg var der for 3 år siden.
Dette markedet, og andre sør-europeiske land har hatt en større strøm av kinesiske turister en vi oppe i nord. Det er flere grunner til det og den ene er økonomi. Det er dyrere med selve reisen til Norge og det er dyrere å få innreisepapirene til Norge. Derfor er Norge i dag mer beregnet for de litt mer eksklusivt.
På Santorini snakket jeg med noen kinesere, og de visste veldig lite om Norge. De hadde så vidt hørt om oss, men en ting visste de. Nordmenn var flotte utseende messig. Det gikk igjen. De nevnte verken fjordene våre, midtnattsolen, Oslo eller Nordlyset, som er det vi markedsfører oss med i utlandet.
Det blir spennende å se utviklingen fremover, og hvem som kommer til å besøke oss. Klarer vi å styre litt av trafikken til andre litt mer ukjente attraksjoner, eller blir det stor utfart til de mest kjente. Det gjenstår å se, men jeg tror nok at med rett markedsføring, og små drypp av litt mer ukjente attraksjoner kan det gå, sakte men sikkert.
Har du merket noe til turistene der du bor? I tilfelle – hva ønsker de å oppleve i ditt distrikt?
På lørdag hadde jeg en koselig handletur med noen venninner i Stavanger Sentrum. Selvfølgelig med litt cafe besøk. Herlig bare gå og daffe, jabbe, fjolle og le.
Øyeblikk:
På søndag hadde vi en magisk tur ut til Borestranden. Sol, strand, bølgeskvulp og Euro-Surf. Fantastisk. Du kan lese om det HER.
Flause:
Tror faktisk jeg har klart meg uten noen flauser denne uken. Igjen er det jo helt fantastisk. Begynner å bli ganske så god til å ikke ha flauser nå.
Trening:
Jeg har vært på en spinningtime, pluss noen småturer i nabolaget. Uff, begynner visst å bli lat. Full skjerpings.
Innkjøp:
Ble litt kleskjøp i helgen. En ny bluse, og en ny dressjakke. Kjekt å freshe seg opp litt av og til.
Håper dere har en fin morgen. Her har jeg funnet frem kaffe, og sitter egentlig bare å venter.
Dere skjønner. I går ettermiddag kommer sønnen min opp og sier at han regner med at det er greit at han går til en kammerat på “LAN”. Hæ sier jeg, litt overrasket for det er i grunnen ikke det jeg er vant med. Tror faktisk ikke jeg svarte ham på om det var greit engang, men spurte vel i grunnen hvor, hvem som skulle og hva tid. Han antok vel bare da at det var greit.
Det var jo greit, men ble litt stresset kjenner jeg. Måtte forhøre meg med hun ene moren som også hadde fått det samme spørsmålet fra sønnen. Følte meg litt “høy på pæra” da hun spurte: Hva er “LAN”? Det visste jo jeg!
Vel, avgårde dro de, med utstyr og penger til å kjøpe seg litt “digg”.
Tross om jeg vet hvor de er, og at foreldrene i huset har kontroll, etter som jeg kjenner de, var det en merkelig følelse å legge seg uten ham i hus. Egentlig uten å vite om han kommer hjem i løpet av natten. Forstå meg rett, han har tidligere overnattet plasser.
Det er ikke slik at jeg har panikk av noe slag, bare at det er merkelig, og jeg vet jo han klarer seg.
På en annen side er jeg jo veldig glad for at til nå er det slike ting jeg bekymrer meg for. For det kunne vært mye verre. Bank i bordet, for en vet aldri.
De vokser jo til, og jeg vet om ikke lenge så går han mer eller mindre inn og ut som han vil. Men jeg tror allikevel at nr. 1 alltid blir litt mer “passet” på, siden han eller hun må bane vei. Hos oss er det jo bare han, så jeg tror jo han bare må ta til takke med den “hønemoren” jeg er.
Her i Stavanger har solen kommet opp så jeg antar det blir en nydelig dag. Han kommer vel snart hjem, og jeg tror nok at det blir en litt sløvedag for ham. Men jeg må nok komme meg litt ut i finværet……… Ønsker dere en fantastisk søndag.
Psykisk helse er et tema som jeg bestemt mener er det viktigste “faget” på skolen i dag.
Når en har det bra med seg selv, da yter en maksimalt og kan oppnå det en vil i grunnen.
I uken som har vært har skolen til sønnen min hatt “Psykisk Helse uke”. Det vil si at det har vært fokuset, og vanlige fag har blitt byttet ut med aktiviteter rundt dette temaet.
På torsdag gjestet tidligere håndballspiller Anja Edin skolen og var med elevene hele dagen. På ettermiddagen var vi foreldre så heldig å bli invitert til et foredrag med henne. Fantastisk dame som vet hva hun snakker om, da hun i tidlige barneår opplevde å ikke passe inn i rollene som samfunnet har laget. Dette var om hun var gutt eller jente. Som hun sa: jeg var jo jente, ville være jente men jeg likte ikke alle de jentetinga. Hva var jeg da?
På grunn av dette gikk hun i mange år og følte at hun ikke passet inn i disse mønstrene.
Hennes viktigste budskap var: Du passer inn! – akkurat slik du er.
Dette formidlet hun til skole elevene og siden til oss.
Ungdommen hadde også hatt en liten oppgave hvor de hadde skrevet om hva som skulle til for at de hadde det bra på skolen, krøllet lappen sammen og skudd lappene som baller på Anja som sto i et håndballmål. Hun hadde fått lov til å lese opp noen tilfeldige lapper.
På nesten samtlige lapper sto det at å bli akseptert, ha venner og å bli inkludert var det viktigste for at de skulle ha det godt. Vel, utenom en da som det sto at bare han eller hun fikk spille fotball i friminuttene og i alle gym timene så hadde denne personen det bra.
Jeg tror om du er ung eller gammel så er det en liten redsel som ligger i oss. Det å ikke passe inn. Det å ikke bli akseptert. Det å ikke få være en del av felleskapet.
Tross om mange av oss har denne redselen, er det merkelig at vi allikevel kan utestenge og ekskludere de som vi selv ikke mener passer inn. Eller kan det være de eller den vi er misunnelig på? Er det kanskje vårt forsvar?
Så Anja, takk for foredraget. Du er en fantastisk rollefigur for alle, unge som gamle. Jeg tror at både elver og oss foreldre fikk noe å tenke på
Har du ikke planer de neste dagene anbefaler jeg deg virkelig å ta turen til Rogaland og Jærstrendene.
Fra i morgen er nemlig Jærstrendene, eller Borestranden verter for Europamesterskapet i Surfing. Mesterskapet varer helt til 16. oktober.
Her kan du få med deg Europas beste surfere danse på “Jærbølgene”. Det er også første gang dette mesterskapet er avholdt i Skandinavia, så vi er jo ganske så kry.
Åpningen skjer i Stavanger Sentrum i morgen lørdag kl. 17. Landslagene starter da med å gå i parade fra Tollboden til Konserthuset, som etterfølges av konsert med Beacheads og Rub a Dubs.
I går hadde vi en litt uvanlig dag på jobben. I bygget jeg jobber er det 3-4 bedrifter som hadde åpning av nye lokaler.Siden en del av disse opererer innen HMS og helse var dagen også preget av rosa sløyfe aksjonen.
Vi som var av de heldige gjestene fikk litt av alt kan en si. Underholdning som bestod av operasang, taler, “goodiebag” , herlig tapaslunsj og en liten titt i de nye lokalene.
Rød løper var og rullet ut i inngangspartiene til ære for gjestene.
I forbindelse med rosa sløyfe aksjonen “Sjekk deg” var det foredrag om sjekking av brystene fra lege og mulighet til å stille de spørsmålene vi ønsket. Veldig bra.
Det var også muligheter å få seg sjekket av kiropraktor, legesjekk av føflekker, teste øynene og mye annet.
Det er veldig kjekt å ha slike uvanlige dager på jobb. Treffe mange nye folk samtidig å få med seg nyttig informasjon.
En må jo ikke glemme “Goodiebagen”, for jeg blir som en liten unge når det gjelder slike ting. Her var det et flott mykt hånkle, noen godsaker, førstehjelpsting, informasjon om rød sløyfeaksjonen, økologisk te og mye mer. Rene julaften.
Så tusen takk for en flott opplevelse.
En av Opera Sangerene. Fantastisk musikk tross om jeg normalt hører på denne type musikk.
