Jeg må ærlig innrømme at jeg trodde at stjerner hadde form som de ser ut på bilder, helt til jeg leste en artikkel i ill. vitenskap.
Der kunne de fortelle at stjernene egentlig burde ligne små prikker, ikke små lysende kors som de ofte gjør.
Grunnen til dette er at astronomene nesten alltid bruker reflekterende teleskoper når de skal fotografere stjernene. Det har noe med måten teleskopet er bygget på.
Teleskopets innmat skaper stråler og hovedspeilet sender lyset frem mot det sekundære speilet. Dette henger midt i røret og vinkler lyset mot kameraet.
Det sekundære speilet monteres typisk med fire avstivere som fester speilet på innsiden av røret.
Det er sporet etter de fire avstiverne som sprer stjernelyset ut i den spesielle korsformen. Astronomer liker ikke disse strålene siden de kan skjule interessante detaljer i bildet.
Ikke all stjernefotografi foregår gjennom et newtonteleskop.
Et vanlig kamera rettet mot nattehimmelen vil vise stjernene som små, lysende prikker. Men noen astronomiske fotografer synes at strålene gjør bildet vakrere, så de legger til denne effekten med vilje.
Det kan de gjøre ved å sette opp et kryss av fiskesnøre eller av tynn ståltråd rett foran kameralinsa. En annen mulighet er å legge på den samme effekten senere i et bildebehandlingsprogram på en datamaskin.
I Gamle Stavanger ligger også Norsk Hermetikkmuseum, rett over kafeen, i en gammel hermetikkfabrikk. Når vi kom dit var museet åpnet, og akkurat denne søndagen var det gratis inngang.
Ideen om hermetikkmuseum i Stavanger ble første gang reist rundt forrige århundreskifte, men det var ikke før i 1982 at ideen ble realisert.
I museet får en et innblikk i hva Stavanger ble bygget på fra slutten av 1800-tallet og til langt inn i 1900-tallet. Her får en skue en levendegjort utstilling og du kan bli kjent med produksjonsgangen ved fremstilling av brislingshermetikk og fiskeboller. Du får også innblikk i hvordan miljøet og arbeidsforholdene på fabrikkene artet seg.
Med hermetikken vokste også den grafiske industrien frem med basis i grafisk utforming og produksjon av etiketter. De såkalte “iddisene”.
I det autentiske fabrikkmiljøet vises produksjonsgangen ved fremstilling av brislinghermetikk og fiskeboller. Produksjonsutstyret og maskinene er godt bevart, og det er grunnen til at det er mulig å vise utstyret som ble brukt fra perioden 1880 – 1925.
Hermetikk var Stavangers viktigste næring fra 1880 – 1960.
Jeg legger ved litt bilder fra vår tur rundt på museet. Under bildene får du mer innblikk i Stavangers historie og hermetikken.
Når en kommer inn på museet møter en rekke av forskjellige typer sardiner. Tror nok ikke de hadde disse smakene før.
I produksjonslokalene:
Her kan du teste hvor lang tid du tar å legge brislingen i boksene. (det er plast fisk)
Litt av kjente varer som har blitt produsert i Stavanger:
Slik var damene kledt:
Liv og røre på kaiområdet i Stavanger. Kjenner du deg igjen?
Iddiser:
En kjent kar. Har du sett ham før?
Tror nok dette og er noe nytt. Sjokolade brisling:
Historien om Stavanger og hermetikken:
Den første hermetikkfabrikken i Norge ble grunnlagt i Drammen i 1841. Der ble det produsert kjøtthermetikk.
Senere spredte hermetikk industrien seg til andre steder i Norge. I Stavanger startet industrien i 1873 da Stavanger Preserving co ble stiftet. Denne fabrikken startet først med produsering av forskjellige middagshermetikker. Denne industrien varte til 1982.
Fra 1890-årene til 1960 var hermetikkproduksjonen Stavangers største næring. Den skapte arbeidsplasser og store inntekter for ulike bedrifter. I disse årene bestod industrien av ca. 350 hermetikkfabrikker.
Stavanger er jo kjent i dag som Norges “Oljehovedstad”, men før oljeeventyret startet var faktisk byen landets “Hermetikkhovedstad”.
Hermetikkindustrien har hatt stor betydning for industrien i byen generelt. Den skapte flere arbeidsplasser, der flere industrigrener vokste frem nettopp på grunn av hermetikken. Blant annet grafisk industri, gummiring industri, mekaniske verksteder og byens infrastruktur som kaianlegg, jernbane, strøm- og gass tilførsel, bygge industri og telefonsystem.
Hermetikken ble etter hvert solgt over hele verden og dette krevde salgsapparat og kjennskap til markeder.
Men eventyret tok slutt, og nedbyggingen startet langsomt fra 1920 åra. Det var mange grunner til det som sterke valutasvingninger og fallende priser, brislingen trakk seg etter hvert nordover på Vestlandet for å nevne noen.
Mange hermetikkfabrikker klarte ikke dette, og gikk dermed konkurs. Noen få klarte seg og bygget nye produksjonsanlegg.
Oi for en uke vi nå legger bak oss. Aktiviteter, hendelser, oppturer og oppturer har preget uken. Herlig med slike uker, og nesten synd at en starter på nytt. Men igjen, det betyr jo flere muligheter……
Her kommer mitt overblikk over uken som har vært:
Høydepunkt:
På torsdag var vi på en kjekk tur innover Lysefjorden. Herlig friskt og lærerikt. Du kan lese om turen HER.
Øyeblikk:
Fine øyeblikk med min sønn. Tross om vi har hatt en travel uke, så har vi klart å få inn noen kosestunder med latter og prat.
Flause:
Tror faktisk jeg har klart meg uten noen flauser denne uken. Igjen er det jo helt fantastisk. Begynner å bli ganske så god til å ikke ha flauser nå.
Trening:
Jeg har vært på to spinningtimer, tur på torsdag og søndag.
Tidligere i dag postet jeg et innlegg fra utfordringen til Kristin om hva jeg forbinder med å være A4. Dere kan lese utfordringen HER og mitt bidrag HER.
I løpet av dagen kom jeg over en artikkel, som snudde litt mitt perspektiv på saken. Ikke det at jeg endrer min oppfatning, men at jeg rett og slett hadde uteglemt noe.
Artikkelen handlet om en liten gutt som ikke hadde det så godt hjemme. Han kunne ikke huske om moren eller faren noen gang hadde gitt ham en klem. På skolen ble han mobbet og utestengt. De synes han var ekkel. Gjennom hele artikkelen ble det igjen og igjen fortalt at han var veldig glad i foreldrene sine, og i de på skolen. Han forsto ikke hva galt han gjorde.
Hans eneste ønske var å ha foreldre som var glad i ham, og å være en del av en familie.
Det må sies at det sto skrevet i slutten av denne artikkelen at de ikke kunne gå god for kilden, men at det var mange som ikke hadde det så bra.
Jeg har tygget litt på denne artikkelen i dag. Her skrev jeg et innlegg hvor jeg absolutt ikke ville være A4, og at jeg på en måte ser på det som litt negativt.
Denne gutten derimot. Hans største ønske er å være A4. Være en del av en vanlig familie, være en del av et vanlig sosialt miljø på skolen. Rett og slett ha en normal oppvekst.
Ting ble satt litt i perspektiv, og jeg endrer min oppfatning. Å være A4 kan være noe positivt, og det kan være noe som noen skulle ønske de var, eller er fornøyd med at de er det.
Jeg hiver meg på Kristin sin utfordring hvor hun ønsket av vi skulle utdype hva en A4 person er. Ønsker du å hjelpe henne slik at hun får din versjon kan du gå inn HER.
Begrepet A4 står for meg som normal, også som trygt.
Å betegne en person som en A4 kan både være positivt og negativt i mine ører. Det har noe med hva setting dette blir fortalt i. I noen tilfeller kan det være kjedelig, en annen helt greit.
Å betegne en person som A4 tror jeg er feil. Alle er unike, med våre særegenheter. Så at en person er A4 på absolutt alle områdene og settinger skal veldig mye til.
En person kan være gjennomsnittlig på en del områder som for eksempel ryddighet, klesstil, tålmodighet, kreativitet, osv., men være pluss eller minus fra normalen på andre områder.
Når jeg tenker på ordet A4 på personer kan det og komme frem at jeg tenker på tryggheten for å ikke stikke seg frem. Er en gjennomsnittlig glir en inn i mengden mer eller mindre, og blir litt usynlig. En blir godtatt, men kanskje litt anonym.
Når en ser på det på denne måten tror jeg at det har noe med hvem en er med. En person kan være en person i en gruppe, for eksempel på jobben, og en helt annen person med vennegjengen. Har dere blitt overrasket over personer som dere treffer i settinger hvor dere normalt ikke møter de?
Jeg tror nok at vi alle ønsker å være spesielle. Om ikke på alle områder, men innen noen områder. Meg selv inkludert.
Jeg hadde et innlegg hvor jeg skrev litt om dette. Det heter “Rar jeg?”, og du kan lese om det HER.
Så kjære Kristin, du fikk nok ikke fasitsvaret av meg her tror jeg, men kjenner jeg deg rett liker du mer å få variasjonene og tankene rundt et tema. Det fikk du:)
Jeg har i grunnen vokst opp med at det er to ting som er viktig å ha kvalitet på. Det er sengen eller madrassen du ligger på, og sko. Dette er så innprenta i meg at jeg har overtatt disse holdningene akkurat som barnetroen.
Tross viktigheten av dette, klarte en selger for noen år siden å få meg til å kjøpe en seng som absolutt ikke passet meg. Det var en myk madrass og jeg foretrekker i grunnen en hardere madrass. Jeg er en person som synes at sengene en får i sydligere strøk er helt fantastiske, så da kan dere tenke dere.
Siden sengen var dyr, beholdt jeg sengen noen år, tross om jeg aldri ble helt fortrolig med den. Jeg tror det er de åra jeg har hatt mest vondt i ryggen.
Min sønn derimot likte sengen veldig godt, så når jeg byttet den ut ble han den lykkelige eieren. Jeg fikk meg en madrass som passet meg, men i følge min sønn er “knallhard”. Jeg har aldri vært så god i ryggen som nå, og mener det absolutt må ha med madrassen å gjøre.
Etter en stund tror jeg at sønnen min og merket at sengen hans var i det mykeste laget, så nå er vi på jakt etter seng til ham. Vi har vært litt frem og tilbake på nettet og kikket litt, og det var da vi kom over sidene til chilli.no. Hvis du går inn HER kan du se utvalget.
Hvis du ser nøye på disse sengene så kan du vel tenke deg hva type han falt for. Men her satte jeg foten ned. Jeg synes at han tilbringer mer enn nok tid i sengen, og med denne typen hadde jeg nok ikke fått han utav i det hele tatt.
Vi har og hatt diskusjoner om harde eller myke senger. Her har vi kommet frem til at en mellom ting passer perfekt for ham. Vi har lest oss litt frem på disse sidene, og hatt dialog med kundeservice her for å hjelpe oss til å finne det vi er på jakt etter. Jeg må bemerke at vi har fått ypperlig service.
Vi har enda ikke bestilt selv om vi har funnet typen seng. Nå diskuterer vi størrelsen. Han synes at han må ha en veldig stor seng siden han har blitt så stor, mens jeg mener at han kan nøye seg med en seng på 1.20 siden rommet hans er litt lite. Derfor tror jeg nok vi må ha en liten stund til å diskutere akkurat det.
Jeg har aldri før bestilt noe så stort på nettet før, så jeg er jo veldig spent. På slike ting har jeg mer gått i vanlige butikker, og prøvd og prøvd. Når jeg har transportert madrassene hjem har det vært et styr uten like. Så jeg ser i grunnen frem til å få alt levert på døra.
Har dere hatt problemer med å finne senger som passer perfekt for dere?
Hører også gjerne fra dere om dere har bestilt møbler på nettet før, og om det har fungert bra.
