Da er Frodith i gang igjen. Ny utfordring til oss og denne gangen har hun kalt den VM-utfordring for bjørner i hi. Du kan lese om den HER, så håper jeg at du hiver deg med. Den er åpen for alle.
Som vanlig har vi ikke så mange regler, dermed benytter jeg anledningen til å endre litt på rekkefølgen.
Her i Stavanger har det lavet ned med snø. Først ganske så bløt snø, men det begynner å komme seg nå. På grunnlag av det må jeg benytte anledningen å velge et av snø bildene.
Da kan vi krysse av uke 2 i kalenderen. Føler at vi nettopp planla jul, men det har vel litt med alderen det at tiden går fortere og fortere.
Vi har lagt bak oss en grei og avslappende uke i grunnen. Ikke så mye som har skjedd, men hverdagen må en jo også regne med. Faktisk har det vært helt herlig å bare tatt ting som det kommer.
Vinteren kommer visst ikke for fullt her i Stavanger området i år heller. Vi har ikke sett så mye til den enda. Litt ned på minus har det vært, for så å snu og gitt oss det vanlige høstværet. Jeg klager ikke altså, for det har sin sjarm det også.
Vi har hatt noen koselige kveldsstunder her hjemme. Litt god mat, prat og latter. Elsker disse øyeblikkene når poden har litt tid til meg.
Opplevelse:
Som sagt ikke så mange superopplevelser denne uken men å se at min metode eller tanke fungerte når jeg pusset opp benkeplaten på kjøkken gjorde en del med selvfølelsen. Jeg ble kjempefornøyd, og borte var det gulaktige skjæret som har irritert meg i noen år. Du kan lese og se forvandlingen HER.
Flause:
Av og til er en bare glad for at ingen ser. Det samme var jeg da jeg fornøyd monterte sandpapir på pussemaskinen. Etter 5 min. bruk merker at det er montert på feil vei. Rett og slett ingen effekt. Lo litt for meg selv.
Trening:
Enda en laber uke. Tror nok jeg er litt daff for tiden. En spinningtime og tre rusleturer i nærmiljøet her. Ikke så veldig lange siden det har vært surt og kaldt.
Innkjøp:
Ingen innkjøp. Fantastisk. Da har jeg jo spart penger da…
Et bilde fra fredagens gåtur. Herlig og kaldt, og ikke minst så gjør solen noe med en. Håper på flere slike vinterdager.
I kveld har jeg vært på et foreldremøte på skolen hvor de har snakket om det viktige studievalget poden og alle på trinnet skal ta i nærmeste fremtid. Videregående står for døren, og det er uante muligheter.
De gikk gjennom valga de skal gjennom, og jeg kjente på meg selv at nå, ja nå var jeg klar. Jeg kunne lett satt meg på skolebenken igjen. Vel, det hadde jo vært litt spesielt hvis jeg skulle gjort det i min alder, tross om jeg skulle ønske jeg kunne.
Valga jeg hadde tatt hadde nok vært stikk motsatt av poden, så her må jeg passe på at jeg ikke presser noe på. Han vet retningen han ønsker selv, og de er veldig fornuftige utfra hans egenskaper.
Hvor lett er det ikke for oss foreldre å presse på våre ønsker, eller våre retninger. Kjenner jo at jeg blir veldig ivrig etter mine favoritter, og hadde syntes det hadde vært helt topp at han hadde valgt det. Tror og jeg kunne snakket veldig “selgende” og kanskje fått ham inn på retningen. Men jeg skal la det være. Det er meg og ikke ham.
Når jeg tenker tilbake var jo vi også veldig i tvil. Jeg tror jeg fulgte litt strømmen, men gikk på Handelskolen som det hette i den tiden siden jeg ikke kunne tenkt meg realfag. Jeg tror faktisk det er i den retningen jeg også hadde gått i dag. Media og kommunikasjon.
Men hva visste vi i den tiden? Så og si ingenting, og vi fikk ikke den informasjonen om muligheter som de får i dag.
Når det er sagt er det ikke lette valg å ta for dem nå heller, tross informasjon. Så til alle der ute som skal ta et valg. Lytt til hva du vil, hva du liker og ikke la noen ta avgjørelsene for deg. Blir det feil, er det fullt mulig å endre retning. Det er ikke verre enn det.
Jeg legger med mitt favorittsitat og med det ønsker jeg dere en fortsatt fin kveld:
Mandag kveld allerede, og jeg sitter her litt spent. Jeg har nemlig hatt et lite prosjekt gående i helgen.
Vel, jeg må jo innrømme at ofte blir prosjektene skrinlagt på grunn av at jeg har vasking og rydding på tapetet. Det hadde jeg også denne helgen, i tankene vel å merke. Søndag formiddag synes jeg hadde tenkt nok på akkurat det emnet, valgte å skrinlegge det og begynne på min lenge planlagte benkeplate prosjekt. En vasker jo ikke før en gjør slike ting i grunnen, så jeg vet ikke hvorfor jeg ikke begynte før.
Jeg har siden jeg flyttet inn her irritert meg over benkeplaten min. Den er i heltre bøk, og etter min mening litt vel gulaktig.
Jeg har akkurat det samme på vaskerommet og der fungerte det veldig fint å pusse ned og deretter legge over hvit olje. Ble veldig fint.
Vaskerommet var i grunnen prøveprosjektet så jeg var så positiv når jeg tok fatt på kjøkkenet. Her ble resultatet forferdelig. Styrte veldig slik at det ble ok men har aldri vært noe fornøyd.
Rett før jul fikk jeg slipemaskin i hus, og den var jo et selvsagt verktøy. Den og oljer til den store gullmedaljen, ja da var jeg klar. Slipemaskinen hadde kun et blad, men lure meg visste råd. Etter forrige prosjekt hadde jeg pussepapir i lange baner. Klipte disse til, og var veldig fornøyd med den lure ideen min. Billig og bra. Begynte jo å pusse, men ingen støv. Forsto i grunnen ingenting, men måtte jo flire med meg selv da jeg så at i min iver at dette kunne funke hadde jeg satt pussepapiret feil vei. Alle kan jo ta feil, eller?
Jeg valgte å dele opp kjøkkenet, siden benkeplaten er i tre lengder. Dermed kunne jeg teste den ene platen først. Pusset ned, la på et tykt lag med blank olje som jeg lot stå noen timer for å mette. Deretter la jeg på den hvite. La på et litt tykt lag som jeg lot stå å trekke i ca. to timer før jeg gikk over med en klut. Gjentok denne prosessen to ganger.
Lot det stå til i dag for å se det ferdige resultatet og det ble faktisk veldig bra.
Dermed har jeg startet på en lengde til i dag. Jeg legger ved noen bilder slik at dere kan få se en sniktitt. Det ble faktisk mye finere enn på bilde, og gulfargen som jeg nevnte er nærmest helt vekke, tross om det ser mer gulaktig ut her. Jeg vurderer å ta et nytt strøk til oppå, men avventer til alle lengder er ferdig.
Slik var utgangspunktet:
og slik ble resultatet. Det ser litt ujevnt ut på bilde, men det er veldig jevnt og fint. En del lysere også.
Håper helgen har vært fin. Her har vi tatt det helt med ro. Selvfølgelig har poden hatt litt på panelet som kammerater og trening, men i grunnen ganske så rolig. På fredag kom han hjem og nevnte at han hadde sett en del stjerner på himmelen som han ikke kjente til, sammen med de vanlige. Han synes det var veldig spesielt men dvelte ikke så veldig med det.
Tilfeldig kom jeg over en artikkel som beskrev det han hadde sett. Var litt kry når jeg kunne fortelle om det han hadde sett siden han er hakket bedre enn meg på dette.
Stjernehopen Messier 47 er nok det han har sett. Den er bare synlig i Norge midt på vinteren, når det sørlige stjernebildet Akterstavnen viser seg over horisonten i sør. Sett fra Jorden er Messier 47 like stor på himmelen som en fullmåte.
Ved klart vær kan en se dette med det blotte øye, og siden det var helt stjerneklart på fredag var det nok det han så. Datoene som en best får øye på det er mellom 13. – 20. januar. Så får vi noen stjerneklare kvelder så har vi enda litt tid igjen.
For å finne Messier 47s stjerner kan du strekke ut armen og se en god håndsbredd til venstre for himmelens klareste stjerne, Sirius. Stjernehopen er i samme høyde over horisonten som Sirius.
“Gamledager” for meg er fra mine foreldres barndom og lenger tilbake.
Du vet. Hest og kjerre, bukseseler, “brylcreem” piperøyking, jenter og damer med skaut. Ja i den tiden. Har du et gammelt fotoalbum er bildene i sort hvit. Noe som gjør det enda mer fascinerende.
Her om dagen kom sønnen i huset med følgende uttalelse: Mamma, du vet. I gamledager…….. Ja du vet jo hva jeg tenkte på da. Hest og kjerre og så videre…. Midt i illusjonene mine fortsetter han. Ja når du var liten……..
Jeg må ha sett litt forskrekket ut, for før spørsmålet som jeg ikke husker nå kom spurte han ganske så forsiktig: Går det greit?
Ja, jeg ble først litt forskrekket for deretter å tenke at han var ganske så frekk. Før jeg landet og begynte å telle litt tilbake….. Vel det ble noen år kan du si. Så kanskje hadde jeg min oppvekst i “Gamledager”. Tross om jeg ikke helt klarer å bli fortrolig med tanken. Kanskje kan en tid der vi hadde sort/hvitt tv, en telefon i hele nabolaget, terylene bukser med firkant sleng og ikke minst at vi lekte mer ute enn inne, virke veldig fascinerende på dagens unge. Akkurat som jeg tenker om mine foreldres barndom.
Senere samme dag var jeg på en biltur. Bare for å forsterke min uvillighet, fikk jeg en ny aha opplevelse. Jeg trykket jeg på kanalen Retro på bilradioen. Tro det eller ei, ut strømmer toner fra en sang fra min ungdom. Måtte jo kikke forsiktig på kanalen, og jo det var kanalen som heter Retro. Så nå kaller de musikken vi hørte på i min ungdom Retromusikk.
To hendelser på samme dag som understreker alderen min. “Gamledager og Retro”.
Men igjen. Jeg klarer ikke helt å bli fortrolig med at barndommen min var i “Gamledager”. Det er jo kun noen få år siden… eller 40-50 for å være litt mer nøyaktig……
Gjennom 2017 og starten på 2018 er det #metoo kampanjen som har vært et stort fokus både her i landet og resten av verden for øvrig. Den ene etter den andre i høyere posisjoner blir regelrett tatt med “buksene nede”.
Jeg er sikker på at det er flere , uansett status, som “skjelver litt i knærne” og går så stille de kan i dørene. Snøballen har bare så vidt begynt å rulle.
Et fellestrekk som forundrer meg er at såpass oppegående personer i høye stillinger opplyser til sitt forsvar at de ikke var bevisst sine egne handlinger. Min første reaksjon er: Tuller du?
Hvis anmeldelsene og uttalelsene er sanne, hvordan har disse personene klart å komme i de posisjonene de har kommet i? Ved å hevde at de ikke var bevisst sine egne handlinger innrømmer de at de ikke kjenner til skikk og bruk reglene i samfunnet vårt. En skal behandle andre mennesker med respekt, uansett kjønn og uansett hvilke posisjon en har.
Denne kampanjen har også dratt meg tilbake to år i tid. Da var jeg på et foreldremøte på skolen til sønnen min. Det var mange saker som ble tatt opp, både i positiv og negativ forstand.
Den ene saken var en opplysning til oss foreldre om at “guttene” våre hadde endret adferd når det gjelder tafsing. Dette var en trend som ikke bare vistes på denne skolen, men som flere skoler hadde reagert på, og det hadde ingenting med nasjonalitet å gjøre.
I samtaler med disse guttene som hadde blitt rapportert forsto de ikke helt omfanget eller hva som var feil med handlingene sine. Selvfølgelig etter samtaler hvor de fikk nærmest illustrert hvorfor det ikke var greit, sank det omsider inn. Men igjen så går det ut på at de ikke var bevisst på egne handlinger.
Når vi snakker om tafsing her gjaldt det ta jenter på puppene, baken osv.
Dette er ungdommen vår, og når voksne folk ikke kjenner grensene kan vi da forlange at de yngre skal det? Eller har de fått ideene om at dette er greit fra andre steder?
Jeg skal ikke gå inn på om sakene som rullet opp er sanne eller ikke, tross om det er sentrale personer som har blitt fratatt stillinger og verv. Jeg har ikke grunnlag til å vurdere det ene eller andre.
En sak som jeg derimot har syntes er litt spesiell og merkelig er at verdens mektigste mann som også har fått anklager mot seg av ikke mindre enn 20 kvinner. Denne saken har bare blitt dysset ned etter pressekonferansen den 12.desember. Det var noen få utspill etterpå, og dermed har det vært ganske så rolig.
Noen mente jo at han burde fratre sin stilling, men det var det siste som jeg klarer å finne om den saken.
Jeg vet ikke hva som skjer bak lukkede dører i Det Hvite Hus, men jeg funderer på om det har med personlighetstypen å gjøre. Er han for tøff til å felles? Altså. Har du en personlighet som vekker redsel kan du gå fri fra alt? Igjen. Jeg bare lurer.
Kampanjen er kommet for å bli. Det er et flott tiltak, og et tiltak som bør settes på dagsordenen. Jeg vet at det er et vanskelig tema for alle berørte, men igjen vi bør kunne bevege oss rundt og forvente at folk rundt oss godtar et nei for et nei og behandler oss med den respekten vi fortjener.
Vi damer har også et ansvar. Vi må ikke melde inn falske anklager. Det er ikke alt en mann gjør som er trakassering, og det finnes mange flotte menn der ute som vet å oppføre seg. Jeg velger å tro at de er i flertall.
Men jeg håper at de som har begått lovbrudda får som fortjent. President eller ikke.
Teksten under er hentet fra Wikipedia:
Paragraf 8 i Likestillingsloven fra 2013 sier at seksuell trakassering er forbudt i Norge.Ifølge diskrimeneringsloven fra 2005 har arbeidsgivere dessuten plikt til å forhindre trakassering og sexovergrep i forbindelse med arbeidet. #MeToo-kampanjen har ført til økt oppmerksomhet om lederes ansvar for å forebygge problemet og reagere aktivt. I diskusjonen har det blitt lagt vekt på behovet for gode rutiner og systemer, blant annet for hvor folk trygt kan rapportere og varsle om uønskede forhold på jobben. Mange steder har det vært en struktur som ikke har klart å stoppe eller fange opp trakassering og maktovergrep.
Jeg kom over en interessant og morsom artikkel I illustrert vitenskap her om dagen. Den omhandler tyngdekraften og andre planeter og at det er tyngdekraften som styrer vekten din.
Det er himmellegmers masse som bestemmer hvor mye gjenstander veier. Fordi Jordens masse er mye større enn Månens, er Jordens tyngdekraft seks ganger kraftigere. En person på 60 kg vil f.eks bare veie 10 kg. på Månen. Derfor kan man også hoppe høyere og lenger på Månen – og løfte svært mye tyngre gjenstander.
På samme måte vil en planet som Jupiter med enormt stor masse få deg til å veie over dobbelte av på Jorden.
På de forskjellige planetene vil en person på 75 kg veie:
Venus: 68,03 kg
Jorden: 75 kg.
Månen: 12,45 kg.
Mars: 28,28 kg.
Jupiter: 177,3 kg.
Saturn: 79,8 kg.
Uranus: 66,68 kg.
Neptun: 84,38 kg
Pluto: 5,03
Så hvis det går ut på å veie minst mulig anbefaler jeg til å flytte enten til Månen eller Pluto. Her blir vi både lettere og mye sterkere.
Jeg tror jeg foretrekker å forbli på jorden……. og være fornøyd med det baderoms vekten min viser…..
Du vet, når du har gjort noe du ikke skulle og møter personen som du har avlagt løftet mot, det er ikke en god følelse.
Det skjedde meg på mandag.
Et overrasket spørrende blikk var det som møtte meg. Heldigvis for meg var det med en liten latter i øynene. Akkurat som han sier: Jeg er i grunnen ikke så overrasket. På Stavangersk kommer det: Ka?
Jeg og poden har i grunnen blitt enig, eller for å være ærlig jeg har lovet ham at nå har jeg vært med i styre og stell både på skolen og fritidsaktivitetene hans nok. Dette året skulle han i grunnen ha et friår fra meg.
Så hadde det seg slik da at jeg liker jo være med, men har jo klart å ikke ta på meg noe, helt til mandag da vel og merke.
Fotballen hadde et lite møte med foreldre og spillere. Etter informasjonen til spillerne, gikk de ned i garderoben for å skifte. Dahadde vi foreldre et lite møte med noen valg. Trener og oppmann har de jo, så de oppgaven slapp jeg å vurdere. Foreldrekontakt hadde de ikke, og her ser de spørrende rundt. Jeg klarer å senke blikket, gli godt ned i sofaen og var i grunnen ganske så fornøyd.
Personen på siden av meg ble utpekt, og hun var ganske så overrasket. Jeg hadde jo klart meg ganske så bra til nå, hadde til og med ikke fått muligheten til å si verken ja eller nei. Helt til hun dunker meg i siden og sier at vi kan jo ta dette sammen. Jeg klarte jo ikke si nei til det. Må jo påpeke at jeg sa jeg kunne hjelpe henne hvis hun trang hjelp. Tenkte jeg kunne være en anonym hjelpemann, så det skulle gå fint. Lett å kamuflere den hjemme også, så ingen løfter brudd.
Plutselig sier lederen at nå går vi og tar bilder. Ja det må de bare tenkte jeg, og skulle egentlig til å gå.
Hvem tror du ikke måtte være med og troppe ned i garderoben til guttene for å være med på lagbilde. Joda MEG. Jeg skulte så vidt bort på poden, og ser at han ser ganske så forundret ut.
Bildet som ble tatt av spillerne og oss såkalte foreldrekontaktene (selv om jeg bare hjelper til), preger nå idrettslaget og laget sine facebooksider. Så der var den kamuflerte anonyme hjelpemammaen.
Det var etter dette opptrinnet blikket og uttalelsen KA? kom. Noe som jeg skjønner veldig godt.
Så tross om jeg ikke klarte å holde meg tar poden det med et lite smil. Han klarte til og med å si at han var så vant med at jeg var med at det ikke gjorde så mye. Så jeg er tilgitt…..
Har dere det også slik at det er så vanskelig å si nei…. ?
Første uken i 2018 er over. Her hos oss gikk den veldig bra. Uken besto av noen dager i London, etterfulgt av hverdagen. Helgen ble julen ryddet vekk, og her i Stavanger skimtet det til med herlig men kaldt vær på lørdagen. Starten av det nye året har vært bra, så da er det bare å glede seg til resten.
På vår siste dag i London var vi på sønnens sitt favoritt lag Chelsea`s hjemmebane. Bare å se hvor mye dette betydde for ham var nok for at dette ble omgjort til mitt høydepunkt for uken. Du kan lese om vårt besøk HER.
Opplevelse:
Hele turen til London. Vi var hos min bror i litt over en uke og hadde noen fine dager. Det er sjeldent at vi alle tre søsknene er samlet. Mye prat, latter, og ikke minst mange utflukter. En kan leve lenge på slike stunder.
Flause:
Ingen flauser den første uken i 2018. Regner med at denne trenden fortsetter hele året. Vel, hadde vel savnet latteren flausene gir meg…… så noen kan vel gå. Har litt å gå på da….
Trening:
Fortsetter på trenden jeg er inni. Veldig labert. I London var det maraton de to dagene vi var der, og jeg har fått meg en spinningtime. Ellers har jeg hatt to rusleturer i nabolaget.
Innkjøp:
Årets beste kjøp hittil. Poden fikk drakt og en jakke fra turen vår til Chelseas. Han er kjempekry. Ellers har jeg ikke handlet noe annet enn tax free.
Et bilde jeg tok fra en tur i nabolaget på lørdag. Nydelig vær, og her så det ut som stråa står i brann.
