Opplev blant annet klangen av hammer mot ambolt, skrikende krigere, duften av nystekte vikingpølser og tørkede krydderplanter, vakre klesdrakter og fargerike håndarbeider.
Dette markedet har nå blitt en tradisjon den tredje helgen i juni. Jeg synes også at det er spesielt med tanke på at Møllebukten rommer historien om Harald Hårfagre som samlet Norge til et rike i år 872.
Jeg kjørte forbi i dag, og da var det temmelig fullt med telt allerede. Det starter fredag, og da blir det som en levende liten landsby. Veldig spennende for både voksne og barn.
For to år siden var jeg på en etterlengtet ferie på Santorini, helt alene. Jeg laget da et innlegg som beskriver øya ganske godt.
Her er noen tips og anbefalinger hvis du skal til den greske idyllen. Hvis du vil lese mer om turen min finner du flere innlegg under Ferie i Utlandet i arkivet mitt.
Jeg var der litt over en uke, og opplevde masse. Når en reiser slik alene har en to valg. Være med på en del utflukter og utforske øya, eller ha noen rolige dager og bare slappe av. Jeg valgte det første.
Jeg bestilte fly og hoteller hver for seg. Hotellene jeg valgte ble litt tilfeldig, og jeg valgte å bytte plass. 4 dager først i Perissa etter anbefalinger fra ei venninne, deretter 4 dager på et hotell i Firostefani som ligger 5-10 min. gåtur fra Fira hovedbyen. Jeg var veldig heldig med begge hotellene, og fikk oppleve gresk gjestfrihet på det første hotellet, samt litt luksus på det andre hotellet. Hver hadde sin sjarm.
Reiser en alene er det noen utfordringer fant jeg ut. Det å få tatt bilde av seg selv i idyllen må enten gjøres på selfies, med selfiestang eller rett og slett spør tilfeldige om de kan ta et bilde av deg. De fleste er jo villige til det. Her fikk jeg ei herlig fransk dame til å ta et bilde av meg. Hun kunne ikke engelsk, men med peking fikk vi det til.
Er du litt usikker på hvor du skal bo på Santorini, kan du lese under her hvor jeg har en liten oppsummering av plassene. Søker en på hotell får en opp tusener av forslag, og det er ikke så lett å vite hva en skal velge. Bildene kan være fine, men som regel får en ikke helt riktig forståelse på hvordan de er plassert. Det er også litt viktig å tenke på hva type ferie en reiser på. Skal det være rolig, litt mer liv, sentralt, nære strand, være basseng på hotellet og selvfølgelig standard. Du finner alt det nevnte i jungelen, men dog litt vanskelig.
Perissa:
Jeg velger å kalle “byen” en søvnig badeby. Flott lavastrand, hvor det er veldig fint for barnefamilier. En kan få hoteller rett over “veien” for stranden i alle standarder. Stranden er over 10 km. lang, og er utstyrt med det meste. På kveldene stenger de av gaten for trafikk slik at det blir behagelig støynivå og rolig atmosfære. En har i grunnen det en trenger av restauranter, barer og butikker, men ønsker en tur til hovedbyen Fira går bussene direkte inn hvert 15 min. Turen tar om lag 15-20 min. Prisnivået er lavere her enn de fleste steder på øya.
Plasseringen av hotellet jeg bodde på i Perissa. Det heter Ostria Studio Apartments. Kan anbefales, men det har ikke basseng.
Kamari:
Litt lik Perissa, men mer liv og støy. Stranden er litt større rulle stein, som kan gjøre det litt vanskeligere for både barn og voksne å gå ut i vannet. “Byen” har også en direkte bussrute til hovedbyen Fira hvert 10-15 min, og det tar ca. 15-20 min. Prisnivået er hakket over Perissa.
Kamari
Fira (hovedbyen på øya):
Ønsker du å bo nær der det skjer, liv og røre er dette plassen. Trange smug og utallige butikker, restauranter, barer – egentlig det du trenger. Du finner hoteller i alle prisklasser. Byen ligger ikke nær strand som de to over, men en har direkte bussruter til en rekke muligheter. Prisnivået er høyere enn de to over.
Firostefani (landsby 5-10 min gåtur langs klippene fra hovedbyen Fira)
Fantastisk utsikt over øya da en bor på klippene. En ser Oia i nord, øyene som tilhører Santorini samt helt til den andre siden av øya til Mesa Pigadia. En får også med seg solnedgangen, så det er en del turister som går i gatene her, tross om det er en rolig plass. Prisnivået er høyere en Fira.
bildet er tatt en litt skoddet dag når jeg satt og spiste frokost. Fantastisk utsikt. Jeg kom over et supertilbud på hotels.com og betalte rundt 1000 kr. natten mot 7-8000 som er normalt. Hotellet heter Vallas Villas & Apartment
Imerovigli
Går en forbi Firostefani kommer en til denne landsbyen. Her er det luksus, og hotellene klynger seg til klippekanten og ligger ca. 20 min. spasertur fra hovedbyen Fira.
Oia
Byen som ligger på nordspissen av øya. Denne byen er berømt for sine praktfulle solnedganger. En flott og idyllisk by, med trange gater og smau. Byen ligger ikke direkte ved strender, men det er ikke lange avstander her på øya. Prisnivået er høyt.
Det finnes selvfølgelig flere plasser å bo, da hotellene ligger over alt. I små landsbyer, små havnebyer, på en av de mange klippene med fantastiske utsikter eller veldig “landlig” med kun noen få hoteller i klynger. Valget er stort, men jeg håper at oversikten over er en grei pekepinn på de mest vanlige plassene.
Bor du på Kamari, Perissa eller i Oia anbefaler jeg virkelig at du tar en liten runde med disse toga. jeg kaller de “Thomas toga”, men de heter Santorini Train Tour. Disse støter du garantert på, og en betaler en sum, og kan hoppe av og på hele dagen. Hvor som helst. Jeg tok dette toget i Perissa, og det tok meg til Havnebyen Vilchada som var endestasjonen. Fra her har du mulighet til å nå flotte strender til fots.
I Kamari har de tre ruter. Disse går til Monolithos, Episkopi Gonias og Ancient Thira.
I Oia tar toget deg til strendene Paradisos, Baksedes og Kolumpos.
Når en reiser en uke er det begrenset hva en kan få med seg. Noen synes det bare er greit å slappe av med basseng og strand, for deretter få seg en god middag på kveldingen.
Ønsker du å se litt av øya, har jeg noen anbefalinger. Jeg valgte en dag å ta en båttur til øyene som tilhører Santorini, bading i “Hot Springs” for deretter ankre opp ved Amoudi Bay som ligger ved fotenden av Oia, gå opp trappene (her har du mulighet til å ta esler opp) og avslutte dagen med solnedgangen i byen. Dette var et opplegg som Kamari Tours arrangerte og de hadde flotte båter som kunne ta opp til 300 personer, gode guider som kunne flere språk og busser som kom og hentet og bragte deg til plassen du bodde etterpå. Turen kostet 35 euro pr. stk.
Denne turen kan også gjøres på mindre båter eller at du leier en båt.
Red og White Beach er også verdt å få med seg. Det er disse to strendene de reklamerer for, men det finnes en de kaller Black Beach også.Den første har du mulighet til å gå til, mens White og Black når du kun med båt. Denne båten kan også ta deg til Red Beach. Den siste stranden som de kaller Black Beach og som er endestoppet var veldig fin, og her tilbragte jeg noen timer. Vannet var krystallklart, og det var litt bølger. Stranden var alla rulle stein og veldig behagelig.
Det arrangeres en del båtturer i alle prisklasser ut til disse strendene. Da ankrer de opp utfor stranden og kanskje en tur innom Hot Springs på vei bort eller tilbake. Båtturene får du i alle prisklasser, det er opp til deg hva du ønsker å betale.
Jeg valgte å ta buss fra Fira, hovedbyen. Bussen stoppet helt ved kaien, så det var ikke lange biten igjen. Ved Akrotiri ligger det også et velkjent forhistorisk museum som er verdt et besøk. Jeg valgte ikke å ta turen innom, men de sa at å gå gjennom her tok cirka en time, og var veldig interessant.
Vinsmaking på Santo Wines:
Hotelleieren på Ostria i Perissa tok meg med en dag for å vise meg Santo Wines. Vi hadde ikke vinsmaking, da vi hadde litt liten tid. Vi tok en sen lunsj, og jeg fikk smake på hvitvinen som kelneren anbefalte.
Denne attraksjonen ligger helt på toppen, der en kjører ned til havnen for å ta båtene ut til Hellas videre øyverdenen. Altså Athinios Port. En fantastisk utsikt, og her arrangeres mange brylluper.
Litt generell informasjon:
En har utallige muligheter når en skal ta seg rundt på øya. En kan ta båtturer, leie bil, leie andre motorkjøretøyer, leie sjåfør, kjøre taxi eller ta buss. Jeg synes det er litt sjarm med å ta bussen, tross om det til tider kan være trangt om plassen. Det koster lite, og går veldig raskt.
Jeg var der fra 22.juni til 29.juni. Det var mange turister, men ikke så fullt som det pleier å være i juli og august. På denne tiden er det litt billigere. Prisene skrus opp fra slutten av juni og ut august.
Jeg traff ikke på så mange fra Skandinavia. Det er overtall av kinesere og disse kommer gjerne i store grupper. Ellers var det mange engelskmenn, fra USA og Australia.
Det virket som flere av de som jobbet her nede egentlig kom fra Aten. På grunn av mangel på jobb, jobbet de her i sesongen og reiste hjem de få månedene november – mars. Derfor var det ikke alltid de kunne så mye om øya.
Grekerne er et varmt folkeslag med temperament. Kommer du over en diskusjon de imellom, kan det gå høylytt for seg. De viker ikke og holder på sitt. Skulle ønske innimellom at jeg kunne språket. De er normalt blide og imøtekommende, men kan virke litt avvisende innimellom. Jeg fant ut at dette var når de ikke helt forsto, siden det ikke er alle som er så flinke i engelsk.
Rundt i hovedbyen Fira og på vei ned fra Firostefani traff en på en del tiggere som satt på veien. Noen med barn, andre alene. Jeg fikk fortalt at dette ikke var grekere men personer fra andre land som Romania osv. Litt av det samme som vi har i våre storbyer her i Norge.
På utsiktsplasser kan en se begge ender av øya. Det ser ut som avstandene er små, noe som de er i luftlinje. Skal en kjøre eller gå tar det lenger tid da en kjører en del opp og ned. På grunn av dette kan en bli litt forvirret over avstander og hvor ting er plassert. Veldig lurt å få med seg karta som de leverer ut overalt.
Når du er ute og spiser, anbefaler jeg deg virkelig til å spise som en greker. Mange småretter. Det er fantastisk, og alle de ulike smakene passer som regel godt sammen. I hovedgatene ligger det tavernaer på rekke og rad. Har du mulighet til å gå litt utenom, spise på små tavernaer i de små landsbyene, da får du kanskje husets spesialiteter, og det lille ekstra. Råvarene her kan også være dyrket i landsbyen.
Jeg glemte jo nesten å nevne de nydelige solnedgangene og oppgangene. Spør en greker, og du får eksakt tid, nærmest på sekundet hva tid hendelsen skjer. Anbefaler å være klar med kamera, eller bare nyt magien.
Jeg håper dere likte min lille oversikt, tross om det er sikkert mye informasjon jeg har utelatt. Jeg har ikke lagt ved noe historie, men dere er velkommen til å spør hvis det er noe dere lurer på.
Skal dere til Hellas og en av øyene anbefaler jeg varmt Santorini.
Du vet. Innimellom kan det være noe som bare drar deg tilbake i tid. Du blir ikke varslet eller gjort oppmerksom på denne følelsen, men så er du år tilbake på null komma niks. Det kan være en ting, en lukt eller en lyd.
Dette hendte med meg i dag når jeg var på en herlig tur fra Sola Strandhotell til Ølberg, og tilbake. Når vi ankommer Ølberg er det noen som absolutt måtte benytte toalettet, og når jeg står der og skuer utover campingplassen ser jeg den.
Combicamp i herlig 70-tallsstil. Minnene bare strømmer på.
Når vi fikk denne herligheten var det på grunn av noen teltturer i Norges sommervær. Regn og atter regn. Vi hadde til og med tatt været med oss til Danmark. Far gikk lei, og kom dermed hjem med dette fantastiske stykket.
I den tiden var dette luksus. Alt var over bakken. Når andre måtte grave renner rundt telt eller combicamper av eldre dato. Ja da satt vi stolte i denne. Husker litt denne følelsen.
Vår var derimot ikke så fargerik som denne. Den var mørk brun og beige. Føler kanskje det kan ha vært litt Orange også, men så lite at det må ha vært ubetydelig. Så vi var altså litt mer diskre.
Så i en slik en har jeg hatt mange turer i Norge, Danmark, gjennom hele Tyskland og Sverige.
Så mens jeg sto der kom en del minner susene. Jeg må jo bare fortelle at mat og drikke har en egen smak. Plastikk. Altså veldig spesielt.
Ja det er en svunnen tid, dermed er det kjekt å se de som har tatt vare på slike gamle modeller.
Dette er herligheten som gjorde at minnene strømmet på i dag…?..
Ønsker du en litt tøffere tur enn Prekestolen er Kjerag å anbefale. Denne turen er ikke like kjent som Prekestolen, men ligger også i Lysefjorden. Den er kjent for bolten eller steinen som er kilt mellom fjella, som du sikkert har sett bilder fra.
Kjerag er et fjellplatå på sydsiden av Lysefjorden, Ryfylke i Rogaland, og ligger 1110 moh. Dette er den høyeste toppen i Lysefjorden.
Turen er ca. 4,8 km. i varierende terreng en vei. For å komme hit kjører en fra Stavanger – forbi Sirdal og videre mot Øygardstøl. Det er ikke så veldig godt skiltet, så følg med. Kjøreturen beregnes til ca. 3 timer.
Her går du på mye stein eller berg, så gode sko er viktig. Der er en del bratte stigninger. På disse er det satt opp kjetting rekkverk som gjør det enklere både opp og ned.
Det har og blitt mer turister her etter hvert, men ikke i den grad som Prekestolen.
Før du legger ut på turen, sjekk været og hør event. på anbefalinger. Absolutt en tur å anbefale, i varierende terreng.
bildet er hentet fra Google
Før turen begynner møter du dette skiltet:
Som du ser er det varierende terreng.
Litt fotografering må til…? det er flere plasser oppover hvor en kan ta flott bilder.
Når en møter dette skiltet er det ikke langt igjen.
Et lite oversiktsbildet. Helt til høyre ser du bolten, eller steinen som har kilt seg fast:
Er du så vågal at du tørr å lene deg ut over kanten, kan dette være utsikten du får:
Det har jo vært litt rolig angående forbudet i nyhetene nå. Men hvem overtar? Joda reklamen.
Har du lagt merke til radioreklamen? Spesielt rundt middagstider? Og når du er på vei hjem fra jobb?
Da ruller det ene grilltipset etter det andre over kanalene. Er en ikke sulten før, så blir en det garantert på denne turen.
Er en i tillegg så uheldig at en må innom butikken, ja da er det gjort. Det første som møter deg er grilloppskrifter, engangsgrill og grillmat til 50%.
Gni det inn sier jeg. Hvor lett er det ikke å falle for fristelsen?
Kommer du gjennom disse hinderene, og klarer å motså fristelsene som har kommet på din vei. Ja da kan du være trygg. Nesten. Hvis du ikke har en nabo som “smug” griller da.
Nå er det jo slik at i noen kommuner, de som har ansvarlige borgere, de har lov til å grille i egen hage. For oss andre, slik som meg som bor i Stavanger er ikke det tilfelle. Vi må bare drømme om bedre dager.
Bor du i Stavanger eller Sandnes? Har slekt og/eller venner på Jæren? Det kan være at de bor i en av de spesielle kommune. Jeg ville bare nevne det, i tilfelle…
For min del er det i grunnen ikke det store problemet. Jeg synes nå at grill-lukt er godt, og kan innimellom kjenne at jeg blir litt fristet. Men å grille. Det gjør jeg sjeldent. Kanskje en eller to ganger pr. år. Jeg sparer på gassen kan du si, siden jeg både har gass og grill.
Så til dere som sliter. Jeg forstår dere. Dere kan ikke ha det lett i disse tider. Men bare vent. Tiden for grilling kommer nok, det er bare å smøre seg med tålmodighet. Til da håper jeg at de fleste respekterer forbudet, selv om det kan friste……
Jeg tenkte jeg ville dele et koselig bilde med dere som jeg tok når jeg jogget rundt Mosvannet i går. Ja jeg vet vi tar ikke bilder når vi jogger, men av og til klarer jeg bare ikke å holde meg. Da gir jeg meg selv lov….
Denne familien har jeg fulgt nærmest en måned. De har vært litt her og der rundt vannet. Alltid de to, slik som svanepar er.
I går var familien blitt litt flere, og mor og far gikk nærmest i ring rundt de søte små. Som dere ser fra bilde kom jeg ganske tett på, og paret viste ingen tegn til aggresjon.
Her har det kommet en inntrenger….. og de prøver å holde ham på avstand…?
Vi er jo litt inni juni nå, og vet du? Hvis du er heldig har du muligheten til å få med deg smaragdgrønne solstråler som glimter over havoverflaten før solen går ned.
Det krever at været er klart og rolig, og at lufta like ved overflaten er delt inn i lag etter temperatur og trykk. Laget like over overflaten må være varmere enn laget over.
Du må plassere deg litt over brytningspunktet for å få med deg dette. Helst 5-10 meter over havet ved en vestkyst der det er fritt utsyn til de siste solstrålene forsvinner. Kanskje en sanddyne eller på en båt?
Det grønne glimtet oppstår først i de aller siste sekundene, så du må følge nøye med. Det er sterkt, så hvis du ser det er du ikke i tvil.
Det er luften som får frem fargene. Brytningslagene fungerer som et forstørrelsesglass og forsterker solas siste synlige rand i noen sekunder, slik at strålene brytes i grønne og røde bølgelengder.
Ønsker dere en fantastisk mandagskveld…? kanskje har dere værforholdene der du er i kveld?
Da kan enda en sommerdag krysses av i kalenderen. Det blir liksom litt for liten tid til å gjøre alt en vil, så disse sommerdagene skulle virkelig hatt litt mer enn 24-timers døgn.
I dag var vi på en koselig tur til Gamle Stavanger, siden bydelen hadde sommermarked.
Vi kom litt sent så jeg håper det er grunnen til at det var litt lite folk. Stemningen var det ingenting å si på. Glade folk traff vi på hvert et hjørne.
Vi tuslet mellom åpne gallerier, kunstbutikker, bruktboder og kafeer. Veldig koselig.
Jeg legger ved litt bilder, tror de sier litt mer enn ord.
Dette huset er nok en av de få fargede husa her i bydelen…?.. her var det loppemarked.
Før jeg legger ved flere bilder av Gamle Stavanger vil jeg fortelle dere om en typisk Stavanger sang fra 1930 åra. Jeg tror nok ikke jeg er den eneste herfra som har nynnet på denne i tide og utide.
Sangen heter “Eg er fydde på straen eg”, og er skrevet av Laurits Torssen som var husdikter på Samvirke. Sangen ble skrevet våren 1933, altså i de harde 30-åra.
Eg har´kje stri og mas – leve så godt.
Heilt uden mynt og fjas har eg det godt.
Sjøl om eg arva har skonå hans far
Om eg har lappar bag, slutta å klag!
Eg e fydde på Straen eg – eg e Strannagutt.
Tregongs-styvlar e nok for meg. Tra-la-la-la-la.
Eg får´kje skjeva med bondesmør. Tra-la-la-la-la.
Om eg mangla kulør, så har eg alltid humør. Tra-la-la-la-la.
Me har´kje springmadrass, halmen e god.
I senga får me plass fint to og to.
Me har´kje grammafon, nix radio.
Me har´kje Chesterfield, slett ingen bil.
Eg e fydde på Straen eg, eg e Strannagutt.
Ei to-hjuls kjerra e nok for meg. Tra-la-la-la-la.
Tenk at me har´kje telefon. Tra-la-la-la-la.
Me har ikkje jo-jo, Men det tar eg med ro. Tra-la-la-la-la.
Me har´kje kjellar med fin akevitt.
Far min han drikk´ikkje aent enn sprit.
Aldri får me i hus bringebærbrus.
Me har´kje syltetøy, men har det gøy.
Eg e fydde på Straen eg, eg e Strannagutt.
Friske sjølokt e nok for meg. Tra-la-la-la-la.
Her ser du Siddis med strage kne. Tra-la-la-la-la.
Mon der finnes någen her Så har gillare kler, Tra-la-la-la-la
Dette er starten på gaten:
Et av de flotte inngangspartiene.
Fikk litt følelse av en litt “landlig” idyll her:
Så nærme Stavanger Sentrum, men allikevel et eget lite samfunn:
Den gamle drikkefontenen står fortsatt i hovedgaten:
Gamle Stavanger, eller Straen som området også kalles, er Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse.Det er den eldre bebyggelsen i skråningen vest av Vågen i Stavanger, som i dag omfattes av begrepet. I tall utgjør dette 173 vernede og restaurerte trehus som ble oppført på slutten av 1700- og i løpet av 1800-tallet. De fleste husene er hvitmalte, men byr på variasjon i størrelse, stil og utforming. Husene er plassert på tomtene slik husbyggerne og eierne syntes det passet best.
I dag er bydelen en av Stavangers største turistattraksjoner og et av byens mest attraktive boområder. Bydelen byr også på flere parker, butikker, gallerier og håndverkutsalg, samt hermetikkmuseet hvor man kan oppleve nyrøykt brisling i Hermetikkhovedstaden.
Er du i Stavanger distriktet og besøker Solastranden vil jeg anbefale deg til å ta en tur til Domsteinene.
Domsteinane’ er et fortidsminne. Steinsirkelen, som ble gjenopprettet i 2008, har en diameter på 22,5 m og bestod opprinnelig av 24 stående steiner. De ytterste steinene er 1,0 til 1,2 meter høye og danner et hjul.
I midten av hjulet er en stor flat stein som var et alter.
Det er mye usikkerhet omkring historien til dette stedet, og denne steinsirkelen har forundret arkeologer, historikere og lokalbefolkningen i over 250 år.
Disse er sjeldne og er som regel tolket som gravminner og/eller hellige steder.
Lokalt har steinsirkelen blitt knyttet til Erling Skjalgssons som hans tingsted, men den kan være enda eldre. Helt tilbake til eldre jernalder.
Den rekonstruerte ringen kan du i dag finne like ved Solastranden Golfklubb. Ta av fra Nordsjøvegen inn i
Ølbergskogen mot flyplassen og Golfklubben. Du finner minnesmerket inn til venstre ca. 250 m fra vegkrysset.
Skal du til Stavanger anbefaler jeg deg virkelig til å senke skuldrene og oppleve en liten perle vi har her, eller en kaffekopp unna.
Flor & Fjære har egen båt som går fra Skagenkaien i Stavanger. Det tar ca. 20 minutter over til øya Sør Hidle i Ryfylke hvor familien Bryn har laget et paradis av hager, palmer og eksotiske planter. Her kan du nyte freden, blomstene, god mat, utsikt over sjøen og kanskje en dukkert?
Du blir ønsket velkommen med en omvisning av hagen, og hvor du får råd og inspirasjon. Etter omvisning følger en presentasjon av dagens meny før du blir henvist til restauranten. Her serverer de retter fra alle verdenshjørner laget av de beste lokale råvarene.
For å få en titt i den litt spesielle hagen, må en bestille på forhånd, og en må benytte restauranten.
Er du i Stavanger mellom mai og september, vil jeg absolutt anbefale å ta turen enten på en lunsj, eller til middag. Sjekk gjerne ut hjemmesidene deres HER.
Jeg legger ved en del bilder som dere kan kose dere med. Bildene er tatt en regnværsdag, og til og med da er hagen fantastisk. Tror absolutt at her sier bildene mer enn 1000 ord.
Under legger jeg ved den fantastiske historien om hvordan øya ble til.
Dette er i den nyere delen hvor de har laget en del dammer ut av myr.
Ble dessverre eneste bilde at maten. Herlig fiskesuppe, etterfulgt av buffe og nydelig karamell is.
Historien hentet fra hjemmesiden til Flor & Fjære:
Fra forblåst holme til palmehage på et par tiår. Det hele startet i 1965 da Åsmund og Else Marie Bryn kjøpte husmannsplassen Mangela på Sør-Hidle hvor de bygde en familiehytte.
I 1987 ble Åsmund uføretrygdet og begynte å beplante området for å ha noe å holde på med. Flor & Fjære tok form, og folk strømmet til. Etter hvert ble det behov for bevertning, og i 1995 åpnet sønnen Olav og Siri, kona hans, restauranten. Nå er det tredje generasjon, Endre Bryn, som gjør seg klar til å overta, og planene for nye utvidelser er klare.
