Ja slik følte jeg det i går når jeg travet frem og tilbake på Gardemoen. Ikke det at jeg ikke skulle ha vært to dager i Oslo, men kombinasjonen med forsinkelser, trett, sliten og sulten ikke er kombinasjoner som passer så godt til meg. Verken for meg eller de jeg treffer på min vei.
Jeg er vel ikke ufin, tross denne kombinasjonen, men føler at lunten er litt vel kort noen ganger. I tillegg mener jeg bestemt at alle går i veien for meg, siden de går litt sakte.
Fra halv fem tiden til ca. klokken åtte-ni travet jeg frem og tilbake mellom gater hvor det var muligheter å komme seg til Stavanger. For å frustrere meg ekstra, tror jeg da, hadde SAS plassert disse avgangene lengst vekke fra hverandre. Så hvis du lurer er det ganske så lange avstander på Gardemoen. Synes jeg da.
Jeg føyk mellom B utgangene til A utgangene om en annen, med noen mellomstopp ved informasjons skranken hvor det de gangene jeg var der, var mellom 40-50 personer foran meg i køen. En kan rett og slett bli frustrert over mindre.
Hele denne tiden tenkte jeg på at nå skulle jeg etter planen vært hjemme. Det gjorde jo ikke at humøret mitt ble noe bedre.
Tross all denne venting, følte jeg meg ganske så heldig når jeg entret dørene hjemme rundt klokken elleve i går kveld. Jeg tror bare at jeg var glad at jeg kom meg hjem.
Så i dag dere har jeg gjort det jeg skulle gjøre i går kveld. Sittet rett opp ned i sofaen, tittet på tv og gjort absolutt ingenting. Det har vært fantastisk herlig……. og mye bedre enn å tilbringe kvelden på Gardemoen.