stavangerinmyheart

Jeg var innom Stavanger sentrum her om dagen. Sola tittet frem mellom skyene, og det var et sånt øyeblikk der byen gløder litt ekstra. Fargene langs Vågen speilet seg i vannet – og jeg stoppet opp.

Foran meg sto en benk, plassert litt høyere enn vanlig. På den var det et lite metallskilt med store ord:

“Bli med å gjøre Stavanger til en bedre by å bo i”

Først smilte jeg litt – jeg tenkte det var et kreativt og humoristisk stunt fra kommunen, de har jo vært litt slik nå den siste tiden. En høy benk, liksom. Men så leste jeg teksten: Havnivået kan stige med opptil en meter de neste hundre årene.

Da kjente jeg et lite sug i magen.

For selv om benken er laget med et glimt i øyet, ligger det en alvorlig påminnelse der. Om at klimaendringene ikke er et fremtidsscenario, men noe som allerede skjer – og som kan endre selve bybildet vårt.

Samtidig gir det også håp. For midt i denne lille installasjonen ligger en invitasjon til oss alle, til rett og slett bidra, tenke nytt, og ta del i løsningen.

Så ja Stavanger er rigget for fremtiden. Ikke bare med teknologi og vekst, men med bevissthet, humor og handling. Alt det som faktisk kan gjøre byen får til et bedre sted å bo.

Her er det også plassert et par sko. Måtte borti og kjenne på de om de var ekte eller et stunt. Og det var et stunt.

Så Stavanger Kommune minner oss om noe veldig viktig her med korte ord:

I følge FN`s klimarapport forventes havnivået globalt å stige mellom 30 og 100 cm. innen år 2100, avhengig av hvor raskt utslippene reduseres.

For kystbyer som Stavanger betyr det at deler av havneområdene kan bli liggende under vann ved ekstremvær og stormflo. Allerede nå har gjennomsnittstemperaturen i Norge økt med 1,9 grader siden førindustriell tid og nedbørsmengden har økt med nær 20%.

Men gode klimatiltak virker – utslippene i Norge har faktisk gått ned de siste årene og flere byer, deriblant Stavanger, har satt seg mål om å bli klimanøytrale innen 2030.

Tror du vi klarer det?

Kanskje det er nettopp slike små påminnelser som denne benken som er starten på noe større.

Her i Stavanger har vi all verdens ting. Noen ting fester seg, og andre ting – ja de husker en ikke.

Men denne Gnuen og denne rauå, den har satt seg fast i meg. Grunnen er at Gnu Bar har blitt veldig aktiv på LinkedIn, og har en morsom og humoristisk vri på innleggene sine. De har faktisk blitt en av finalistene til Årets Markedsfører her i Stavanger. Det er jo noe eller?

Så nysgjerrige meg – måtte jo innom. Ja jeg vet at tiden, en lørdag ettermiddag ikke representerer baren på sitt høydepunkt, men jeg fikk sett Gnuen og jeg fikk sett Rauå, og jeg fikk snakket med en av de koselige ansatte. Så alt stemmer – og jeg tipper at baren ble full i løpet av kvelden, mens de gamle gikk hjem. Men kommer garantert igjen, litt senere på kvelden da tenker jeg en gang.

Så hvor finner du denne Gnu Bar tenker du? Jo den ligger i Nedre Strandgaten 23, rett ved Vågen i Stavanger. Absolutt en plass jeg anbefaler deg å gå innom om du befinner deg i Stavanger.

Og fra sidene deres reklamerer de med:

Gnu Bar, me selge någe folk faktisk vil ha. Hos oss får du: · Lave skuldre · Eit glass i handa og eit nikk frå ein fremmed Hos oss får du ikkje: · PowerPoint · Buzzwords I bukseseler og sixpence

Midt i Stavanger.

Full av liv, litt støv, og jækla gode folk. Og viss du hørre latter frå bakrommet, så e det bare Gnuen som skriver ein ny post. Kom innom. Me har det du trenge.

Når rauå ble avduket slo de på stortrommene her tidligere i år/sensommer – 16. august. Selveste ordføreren sto for avdukingen og Stavanger Symfoniorkester lagde noen fine blåse lyder:

Og her er Rau hisorien, fortalt av selveste Gnu Bar (klippet ut av innlegget på Linkedin – håper jeg får lov):

Om eg kan bare sei en ting: Før helgå ringte det frå et ukjent nummer. Og du vett, når det skjer, det går kaldt nedover ryggen. Ka har eg gjort nå? Tenke eg. Har aviså fonne den videoen fra når eg sang La Det Svinge med Valgerd Svarstad Haugland på Mykonos?

Men nei. Det va nok mye, mye verre for maen i andre enden spør: “E du den nåværende eier av Gnu Bar?” Svetten piple når eg svare med skjelvande stemme: “nå ja, det e ikkje bare meg, kordan kan eg beskriva det? Det e ein slags kollektiv feiltagelse, et spleiselag i promille og affeksjonsverdi.”

Så seie han:
“Eg e barenbarnet te han som skjøt den gnuen som henge over baren.”

Då ante eg ikkje ka eg sko sei. For den gnuen… den har stått der i åravis, med det glassaktige blikket te ein som har sett meir enn Trond Giske sin personlige assistent. En pelskledd legende.

Men så komme bomben:

“Eg har rauå.”

Hæ?
“Jo, eg har rauå te gnuen som henge hos dåkk. Den har vært hos meg i alle år. Nå vil eg at an ska hjem!”

Så, til uka får me rauå levert til vår lille backyard boozer.

, den nevenyttige Irren, ska lage rauprotese og oppheng. Så blir det rau-avdukning. Kanskje Nakne Anders finne någe ass shakers og skrike “NÅ!” når veluren trekkes fra. Liam

Me ska få bukta og begge ender!

Så… kem e med på rau-fest?

Et fint smil fra hun fra baren:

Dette er lokalene i 2. etasje:

… og se denne utsikten:

Og her går du inn:

For meg betyr den røde T-en mye mer enn bare et tegn på en sti. Den står for trygghet, takknemlighet og vissheten om at jeg er på rett vei – både i terrenget og litt i livet. Den minner meg på at noen har gått her før meg, tenkt på oss som skulle komme etter, og brukt tid og krefter på å gjøre naturen tilgjengelig for alle.

Bak hver eneste røde T står det en frivillig, et menneske som bruker fritiden sin på å merke stier, bygge bruer over myrer, sette opp skilt og rydde traser, men gjør det ikke for oppmerksomheten. Men for å bidra.

Og det er ikke småtteri de får til. DNT har i dag over 23 000 kilometer med merkede sommerruter og rundt 6400 kilometer vinterruter over hele landet. Bak dette ligger nær 800 000 frivillige dugnadstimer – hvert eneste år.  Hatten av for dere sier jeg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I DNT beskrives frivilligheten som “ryggraden” i hele organisasjonen, og det er lett å forstå hvorfor. For det er faktisk takket være dem at vi kan gå trygt, finne frem og få de opplevelsene som gjør Norge til et av verdens mest tilgjengelige frilufts land.

I Rogaland alene holder STF hundrevis av kilometer med stier i orden, og mange kjenner nok igjen dugnadsgjengen med røde malingsspann. De gjør en fantastisk jobb.

Jeg husker en gang jeg gikk meg litt bort i fjellheimen, ikke dramatisk, men nok til at jeg ble usikker. Lettelsen når den kjente Tèn plutselig opp er ubeskrivelig. Det var nesten som et lite vink fra noen som ville meg vel.

Så dette er en takk.

Takk til alle dere som maler, rydder, måker eller setter opp skilt. Til dere som gjør stien trygg og turer mulig for alle oss som benytter oss av naturen som dere har lagt tilrette for oss. Hva skulle vi gjort uten dere?

Hva skjer når en jærbu er på bytur til Stavanger og ser noe han liker. Jo han drar det hjem til gårds som det sies. Det er Steinkjerringa, eller “Mor Norge” et bevis på. Midt ute på flate Jæren er denne statuen plassert, mer bestemt Hå Kommune rett ved Vigrestad, fraktet helt fra Stavanger.

Det er en stund siden – omlag 100 år, men som Jærbuer flest, med stahet, vilje og løsningsorientert tankegang får han det til. Ja du kjenner gjerne til noen Jærbuer som Haaland og Arvid Mæland for å nevne noen. De gjør det de liker og får det jammen meg til.  Jeg selv er fra Randaberg som blir omtalt som Nord Jæren, noe jeg er veldig stolt av når det kommer til disse egenskapene.

Det tok 2 år å få fraktet statuen, og klikk gjerne inn på innlegget mitt for hele historien HER. I den tiden var det ikke et helikopter som “poff” plasserte det på plassen, en måtte nok finne andre metoder.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Som du forstår har jeg vært her før, men hvem kan vel unnvære å like fine ting i naturen? Så vi tok turen igjen. Det var en fin tur, litt opp og ned, men på Jæren er det flatt så det er en overkommelig tur for de fleste. Det er fine stier og merkinger hele veien. Statuen ligger omlag 261 meter over havet, og kystlinjen vises flere steder på turen.

Turen fra parkeringsplassen ved Holmavatn Misjonsenter er 3 kilometer lang.

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de:

Statuen fint plassert som speider over horistonten:

Naturen en fin høstdag:

Av og til når du bestiger et fjell eller en topp om du vil føler du deg utrolig heldig. Denne følelsen satt jeg igjen med på toppen av Topphøna. Ikke bare var det en fantastisk utsikt, men tenk å ha en “kvile” stol på toppen for slitne bein og konger?

Topphøna som ligger i Strand Kommune i Ryfylke er absolutt en plass jeg anbefaler deg å besøke hvis du er i området. Det er ikke den lengste turen men den tar deg inn i Ryfylke heiene med fantastisk landskap og ikke minst utsikt. Hvis du tar rundturen som jeg gjorde, fikk med Minnesmerket og Bjødnatona er det ca. 4-5 kilometer langt. (den siste toppen er ikke inkludert i rundturen, men jeg tok en avstikker). Det tok meg i underkant av 3 timer. Du går rundt 311 høydemeter og Topphøna ligger 480 moh.

På denne tiden av året kan det være litt bløtt, og siden vi har hatt litt nedbør nå gikk en litt i bekker som sildret. Så gode sko er et must.  Jeg legger ved noen bilder og veibeskrivelse på hvordan du kommer hit helt nederst.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Se denne utsikten med Kongestolen. Dette er på toppen av Topphøna:

Selv på parkeringsplassen har en utsikt.

Hvordan kommer du deg hit?  Holtaheia som Topphøna ligger i er et populært turområde ovenfor Bjørheimsbygd i Strand Kommune. Fra Stavanger kjører du gjennom Ryfast tunellen og deretter mot Tau.Så tar du av på RV 13 mot Årdal og Hjelmeland. Følg veien til Bjørheimbygd og se etter skilt til Holta. Denne veien kjører du oppover, og når du kommer opp på topp eller det flater ut kommer det et skilt inn til høyre til Holtaheia. Ta inn her og kjør denne til du kommer til en parkeringsplass. Du må gjennom en grind som du må åpne og lukke, samt noen ferister på veien. Vær litt obs for det kan være sauer i veien.

Helt i starten av turen. Som du ser er det mye vann i stien, men en klarer å hoppe over.

Oversiktskart:

Minnesmerket:

Utsikt fra Bjødnatoå – min avstikker:

Er litt usikker på hvor dette er – men synes bilde var litt dramatisk:

Og her dukker Topphøna frem:

Se den utsikten:

Og en liten velkomstkomite når en kommer til parkeringsplassen igjen:

Strand er en kommune i Ryfylke som grenser til Hjelmeland og Sandnes. Kommunen har to hovedsentre, Jørpeland og Tau. Jørpeland fikk bystatus i 1998.

I kommunen er det et eldorado for turgåere og Stavanger Turistforening har merket mange kjekke turer her. Så sjekk de ut om du liker deg i naturen.

Reklame | Alvaskin v/Mado AS

Jo eldre vi blir, jo mer setter livet sine spor. Litt rynker her, noen “fine” linjer der – og ja, jeg vet du tenker: det hører jo med når man har levd. Og det er helt sant. Men samtidig, hvem har vel ikke stått foran speilet og ønsket seg et litt mer freshere blikk?

Jeg har selv prøvd det meste – kremer, masker og serum som lover gull og grønne skoger. Noen funker litt, men ofte blir det mer håp enn resultater.

Derfor ble jeg ekstra nysgjerrig da jeg oppdaget Alvaskin@Electra. Dette apparatet som jeg har testet lover klinikk-facelift hjemme, uten kirurgi, uten smerter og uten at man må sette av tid (og penger) på dyre behandlinger.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg må innrømme at jeg var veldig skeptisk først. Men allerede etter noen få behandlinger så jeg små endringer. Kjevelinjen virket fastere, hunden virket strammere og jeg kunne  virkelig se forskjell på mine “sinnarynker” som jeg har fått etter å ha myst litt masse. Når en bruker produktet benytter en også et serum etter eget ønske, og dette blir jobbet godt inn i huden. Kanskje det er kombinasjonen som har gjort at jeg også kjenner at huden er blitt mer elastisk og ikke så tørr?

Det har nok ikke vært et “overnight magic” men nok til at jeg har følt at dette har virket. Jeg ble faktisk overrasket over hvor raskt jeg kunne se små endringer. Kanskje det er kombinasjonen som gjør det at både huden og musklene får jobbe samtidig?

Så hva gjør egentlig Alvaskin@Electra? og hvordan virker det?

Det som gjør denne maskinen annerledes enn vanlig hudpleie rutine, er teknologien bak. Alvaskin@Electra kombinerer mikrostrøm og varmende LED-lys som er to metoder som er klinisk dokumentert til å stimulere huden på en trygg måte.

Mikrostrøm sender små elektriske impulser som “trener” ansikts musklene. Litt som en mini-treningsøkt for ansiktet og akkurat som med resten av kroppen blir musklene fastere og mer løftet når de får stimulans.

Rødt LED-lys trenger ned i hudlaget og stimulerer kollagen produksjonen. Kollagen er det som gir huden spenst og elastisitet – og som vi naturlig mister med alderen. Mer kollagen er lik glattere hud og færre linjer.

Når disse to da kombineres, får du en behandling som både strammer opp, reduserer linjer og gir huden mer glød. Og det beste av alt, det kjennes behagelig ut og helt smertefritt. Genialt eller?

Sjekk gjerne ut tilbudet på Alvaskin@Electra, og kanskje er det nettopp dette du trenger?

Produktet er lite, og det medfølger en liten pose til oppbevaring. Det lades enkelt opp og batteriet varer lenge. Jeg har enda ikke ladet mitt opp. En fører kun produktet enkelt over ansiktet. Husk å rense ansiktet først og så påføre serum.

Jeg vet at vi ikke kan stoppe tiden, men vi kan absolutt hjelpe huden vår litt på veien. Og til dette kan jeg virkelig anbefale Alvaskin@Electra. Rett og slett en positiv opplevelse og en følelse av å kunne “kjøpe seg litt yngre”, men på en trygg og behagelig måte.

Nå føler jeg at jeg har en liten hud klinikk hjemme  og 5 min om dagen er nok. Til og med jeg har tid til det, og bruker det som en fin avslutning på dagen.

Det første bilde er tatt før jeg startet, og det andre 14 dager etter. Jeg føler selv at jeg har fått litt mindre synlige linjer/rynker, og litt mer glød. Jeg er spent på fortsettelsen.

Når du går gatelangs i Stavanger, er litt nysgjerrig som meg kan du dumpe innom det utenkelige. Som jeg gjorde her om dagen. Jeg hadde parkert slik at jeg måtte gjennom Gamle Stavanger på vei til byen.

Når jeg går mot byen og har kommet nesten ned til vågen, ser jeg et skilt med Stranden Colonial i gammel stil og med døren åpen. Jeg måtte jo bare innom, og hva møter meg?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jo – jeg trer inn i en helt annen tid og jeg kjenner lukten av kvernet kaffe og får en god følelse. Her kan du få godbiter og nykvernet kaffe og hvis du vil kan du nyte det innkjøpte i den lille te-salongen som de også har.

Stavanger Museum har prøvd å gjenskape en ekte kolonial fra om lag 100 år siden, og det har de jammen klart. På denne tiden importerte Stavanger eksotiske varer fra utlandet som kaffe, te, tobakk, kardemomme, sirup, kanel, sukker og vin ble seilt inn på skip fra fjerne land, veid opp og solgt i butikker i sentrum.

Plasseringen i Nedre Strandgaten, på baksiden av handelsgården som rommer i dag Stavanger Maritime Museum var en av byens travle handels gater med mange kolonialbutikker, forretninger med både lokale og eksotiske varer og det var ofte også møtested hvor folk delte siste nytt.

Så er du i Stavanger i sommersesongen så er det verdt et besøk innom. Sjekk gjerne ut siden her for åpningstider. Den ligger gjerne litt gjemt, men kun et steinkast fra Vågen i Stavanger, på siden med Gamle Stavanger.

Butikken i seg selv er veldig koselig – og super hyggelig betjening:

Utsiden:

Te Salongen. Denne er smykket med møbler fra denne tiden, og det var snakk om at denne gruppen kostet mer enn et vanlig arbeider hus, så det var stor forskjell på fattig og rik – også da.

Så husk denne lille god biten hvis du er i Stavanger. Verdt å få med seg.

Visste du at i Stavanger området har vi flere Sider produsenter som er anerkjent landet over?

Så hva er vel bedre enn å tilbringe fredagskvelden på Siderfest? Det gjorde vi og vi angrer ikke.

Siderfestivalen som var på Veranda i Pedersgata ga oss masse smaksprøver og innsikt i Siderens verden. Lokale produsenter som OmCider, Apal Sideri, Sandalen Gård og Eiane Gård var å treffe og de fortalte villig om gården, sine produkter og det du enn måtte lure på. Veldig innholdsrikt og interessant. Så dukker det opp flere muligheter, hiv deg på.

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.

Arrangementet var i lokalene på toppen, og Veranda kan også tilby plass på den herlige uteplassen hvor en får en fantastisk utsikt over byen.

Som velkomst fikk vi en herlig ispinne eller “Gelato” om du vil fra Jolanta Ulys i samarbeid med lokale siderprodusenter.

Inngangsdøren:

Sandalen Gård som ligger på Randaberg:

OmCider som ligger inne i Ryfylke:

Apal som ligger i Ryfylke:

Eiane Gård som ligger i Ryfylke:

Foredrag om Siderens opprinnelse :

Stemningsbilde når vi gikk:

Pedersgata ligger bare et steinkast fra sentrums kjernen. Jeg må nevne at de senere årene har gaten fått et lite løft, og kan by på sjarmerende restauranter og spiseplasser, koselige butikker med mye rart og ikke minst en avslappet atmosfære.

Gaten har et urbant preg, og en del graffiti  på husvegger og murer. Gaten ble innlemmet byen i 1848 og fikk navnet sitt i 1861. Det er totalt 143 husnummer i gaten,

Husene i gaten er en del av trehus bebyggelsen i byen og er bygget mellom 1820 til 1860 antas det.

Har du vært her?

Det er ikke en hemmelighet at jeg elsker is. Is er sundt året rundt er mitt motto. Enig?

Den siste tiden, la oss kalle det et år eller litt over har jeg testet ut en bestemt type is. Det er denne Pin-up varianten med banansmak. Og hvordan jeg ender og vender på det så blir jeg ikke lei. Den passer utmerket til alt synes jeg, og til alle døgnets tider og sinnsstemninger. Altså morgen, lunsj tider, ettermiddag dag og natt. Det har heller ikke betydning på formen. Er du trett, sliten, sur, lei deg, glad og energisk, så er ingenting et hinder. Så denne anbefaler jeg virkelig.

I sommer kom også en annen favoritt susende. Det var Split med mango trekk. Hele sommer har jeg testet denne også, og den har samme egenskap. En blir ikke lei.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er en ulempe da. Det kan bli fryktelig masse is…..

Så står du i is disken og ikke vet hva du skal kjøpe? Vel, prøv en av disse.

Noen plasser må bare oppleves, og slik er Flørli. Ønsker du å senke skuldrene, bare være og kjenne at hverdagens stress forsvinner er Flørli plassen. Det er grunnen til at jeg aldri blir lei. Atmosfæren gjør noe med meg. Derfor må jeg bare innom innimellom. Mine tidligere innlegg om Flørli, både med overnatting og dagsturer finner du: HER, HER, HER, HER, HER

Vi reiste inn med ferjen fra Lauvik  på torsdag morgen klokken 9.00 og tilbake samme dag klokken 18.30. Vi var inne rett rundt 11.00 og startet trappe vandringen ca. klokken 12.00. Vi tok rundturen og brukte 1 – 1,5 time opp og inkludert lunsj ca. 2,5 time ned igjen. Dette inkluderte også en liten avstikker for å få utsikt over fossefallet.

Flørli er kjent for trappene som har  hele 4444 trappetrinn langs rørgaten opp Troppekosnuten, og  trappa er faktisk verdens lengste tretrapp. Foruten tretrappen er bygda kjent for sin  vasskraft historie helt tilbake til 1918. Det er en egen utstilling på den gamle kraftstasjonen som du har mulighet til å se som anbefales. Eller du kan kjøpe boken som kom ut i fjor HER.

Før kraftstasjonen sies det at det allerede på 1600-tallet var fast bosetting på Flørli. De antar at bygda ble grunnlagt rundt sagen og sagbruket som gikk i Flørliåna. Men et steinras som gikk i 1708 gjorde at bygda lå øde i nesten hundre år, til rundt 1800 da Flørli ble skilt ut fra Kallali gård som egen gård. Gården ble drevet til 1915-1920, nærmest til vasskraften kom. Så bygda er rik på historie.

Flørli har flere turmuligheter som klippevandring, fossvandring og Førneset opp  hvor du får et godt skue over Flørli. Du kan også leie kano eller kajakk og få en herlig dag på fjorden. Og ikke minst er det badestamp.

Fløri har også sin egen nettside som du kan kikke på og booke overnatting hvis du vil – og den finner du HER. Rutetabeller og bestilling av billetter finner du HER. Jeg anbefaler å booke via Kolumbus hvis du ikke ønsker guidet tur siden det er mye billigere. Billetter t/r koster under 100 kroner.

Jeg legger med noen bilder, og håper du liker de.

Her er vi nesten på toppen. Flott? Har du vært her?

Vi venter på ferjen på Lauvik. Som jeg nevnte over så anbefaler jeg ferjene fra Kolumbus til en billig penge og bruk heller litt penger inne på Flørli hos vertskapet:

Her ankommer vi Flørli:

Og trappe traskingen begynner:

Lov med litt pauser innimellom. Det er godt merket på hvor langt en har kommet underveis:

Utsikt samt mulig å ta seg en liten pause:

Utsikten er det ingenting å si på:

Her har vi ankommet trappen med 4444 trinn. Lov å kvile litt da:

På vei nedover:

Og litt å bite i når vi venter på ferjen hjem. Jeg anbefaler fiskesuppen som var utsolgt, men denne var god også.

Som du forstår er jeg veldig glad i Flørli. Utrolig bygd og vertskap, en får testet trappe kunsten og formen, samt herlig natur. Så ønsker du en koselig tur, i trapper eller ei, kjenne roen senke seg og bare være. Ja da er Flørli plassen! Velkommen!