Ja vi som bor i Stavanger, både siddiser og andre folk har det godt. Som dere vet fikk vi gratis buss her for litt siden – selv om den nå med et skifte til Høyre henger i en tynn tråd. Men det med å få støtte til el-sykkel har vi enda mulighet til.
Så bor du i Stavanger, har tenkt å kjøpe deg en el-sykkel og vil spare litt penger? Da må du søke om støtte innen 9. oktober i år. Hvis du får innvilget får du opptil 5000 kr igjen på kjøpet ditt. Ikke nok med det, Kolumbus gir deg i tillegg en høykvalitets sykkellås.
Igjen vil jeg si veldig bra Stavanger, dette kommer godt med i disse tider, vi er på vei inn i en verden av micro mobility som det så fint heter. Grunnen for at kommunen gjør dette er at målet er å redusere antall biler på veiene og å legge til rette for at flere velger sykkelen som transportmiddel. Med å erstatte bilene er dette med på å redusere utslipp av klimagasser i Stavanger. Så hva synes du? Er det et bra tiltak?
Jeg vet at jeg viser ofte frem bydelen Gamle Stavanger, men det er en drøm å tusle rundt og bare være. Drømme litt om svunnet tid, og bare kjenne på atmosfæren. Det er til og med koselig en regnværsdag med de utrolig koselige husa, blomstene og de smale koselige gatene.
I forrige uke var jeg igjen på en liten visitt, og forundret over at det skulle være et foredrag på et møterom i Hermetikkmuseet som også kalles Iddis, ja det var litt spesielt synes jeg. Men det var før jeg oppdaget at de har faktisk bygget ut. Vet de har holdt på med renovering, og at de også var ferdig med det. Men at de bak bygget hadde koblet et nytt bygg til, og til og med hadde en herlig ute cafe, ja det har jeg ikke fått med meg. I tillegg har de også plasser Norsk Grafisk Museum her. Så nå har de Stavangers Industrihistorie på en plass. Lurt, ikke sant?
Den første hermetikkfabrikken i Norge ble grunnlagt i Drammen i 1841. Der ble det produsert kjøtthermetikk.
Senere spredte hermetikk industrien seg til andre steder i Norge. I Stavanger startet industrien i 1873 da Stavanger Pressering co ble stiftet. Denne fabrikken startet først med produsering av forskjellige middagshermetikker. Denne industrien varte til 1982.
Fra 1890-årene til 1960 var hermetikk produksjonen Stavangers største næring. Den skapte arbeidsplasser og store inntekter for ulike bedrifter. I disse årene bestod industrien av ca. 350 hermetikkfabrikker.
Stavanger er jo kjent i dag som Norges “Oljehovedstad”, men før oljeeventyret startet var faktisk byen landets “Hermetikkhovedstad”.
Hermetikkindustrien har hatt stor betydning for industrien i byen generelt. Den skapte flere arbeidsplasser, der flere industrigrener vokste frem nettopp på grunn av hermetikken. Blant annet grafisk industri, gummiring industri, mekaniske verksteder og byens infrastruktur som kaianlegg, jernbane, strøm- og gass tilførsel, bygge industri og telefonsystem.
Hermetikken ble etter hvert solgt over hele verden og dette krevde salgsapparat og kjennskap til markeder.
Men eventyret tok slutt, og nedbyggingen startet langsomt fra 1920 åra. Det var mange grunner til det som sterke valutasvingninger og fallende priser, brislingen trakk seg etter hvert nordover på Vestlandet for å nevne noen.
Mange hermetikkfabrikker klarte ikke dette, og gikk dermed konkurs. Noen få klarte seg og bygget nye produksjonsanlegg.
Ideen om hermetikkmuseum i Stavanger ble første gang reist rundt forrige århundreskifte, men det var ikke før i 1982 at ideen ble realisert.
I museet får en et innblikk i hva Stavanger ble bygget på fra slutten av 1800-tallet og til langt inn i 1900-tallet. Her får en skue en levendegjort utstilling og du kan bli kjent med produksjonsgangen ved fremstilling av brislingshermetikk og fiskeboller. Du får også innblikk i hvordan miljøet og arbeidsforholdene på fabrikkene artet seg.
Med hermetikken vokste også den grafiske industrien frem med basis i grafisk utforming og produksjon av etiketter. De såkalte “iddisene”.
I det autentiske fabrikkmiljøet vises produksjonsgangen ved fremstilling av brislinghermetikk og fiskeboller. Produksjonsutstyret og maskinene er godt bevart, og det er grunnen til at det er mulig å vise utstyret som ble brukt fra perioden 1880 – 1925.
Hermetikk var Stavangers viktigste næring fra 1880 – 1960.
Norsk Grafisk Museum og Norsk Hermetikkmuseum deler en felles historie med hermetikkindustrien i Stavanger. Det vokste et stort behov for trykksaker, og det var den litografiske metoden som la grunnlaget for den sterke grafiske industrien. I utstillingen kan du blant annet se den tyske dramatikeren Alois Senefelder som oppfant litografier (dette er det de tror).
Historien om Gamle Stavanger:
Gamle Stavanger, eller Straen som området også kalles, er Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse. Det er den eldre bebyggelsen i skråningen vest av Vågen i Stavanger, som i dag omfattes av begrepet. I tall utgjør dette 173 vernede og restaurerte trehus som ble oppført på slutten av 1700- og i løpet av 1800-tallet. De fleste husene er hvitmalte, men byr på variasjon i størrelse, stil og utforming. Husene er plassert på tomtene slik husbyggerne og eierne syntes det passet best.
Kjøpmenn og redere holdt hus i Nedre og Øvre Strandgate i området nærmest Vågen og Torget. Utover mot 1840-årene ble tidligere jorder og åpne områder bebygget. Låver ble revet og erstattet av bolighus. På kort tid ble området utover i Øvre og Nedre Strandgate, Sømmegaten, Klausegaten og de andre gatene på Straen befolket av sjøfolk, håndverkere og arbeidere. En deling i samfunnslag viste seg også i utbyggingen av husmassen i Gamle Stavanger: Nærmest de rike kjøpmenn- og rederfamiliene innerst i Vågen bygget de mest velstående skippere, styrmenn og håndverkere. Deres hus var litt større enn matrosenes og håndverkernes, som bygget og bodde i mindre stuer lenger utover i gatene på Straen. Å si at de rikeste bodde innerst i vågen, og at dette i hovedsak var redere og kjøpmenn, og at rikdom og sosial status minket jo lenger vekk fra Vågen man beveget seg, er likevel en kraftig forenkling av bildet. Beboerne fordelte seg på et vell av yrker, det bodde velhavende skippere og styrmenn også langt utover på Straen. Strøket var også preget av småhandlere som brukte kjelleretasjen i huset som utsalgssted for varene sine.
På begynnelsen av 1800-tallet var det stort sett en familie per bolig i dette strøket. Etterhvert som større hus erstattet de eldre og mindre boligene, ble det vanligere at flere husholdninger bodde i samme hus. Utover fra 1840-årene ble etterspørselen etter husvære enorm. Det resulterte i at all mulig plass måtte nyttegjøres på en måte som ga flest mulig tak over hodet. I et enkelt hus kunne det bo opp mot 25 mennesker. I et hus på mellom 40 og 70 m² kunne det bo 4-5 familier. Da delte gjerne familiene på viktige fasiliteter som kjøkken.
I dag vil jeg dele en herlig og enkel oppskrift med dere. Jeg vil vel egentlig ikke kalle det Sushi, men det er inspirert fra den verdenen som du kan se. Rett og slett en deilig snack oppskrift, om det er til en enkel lunsj, på et tapas bord eller rett og slett kvelds snack
Ja dette var det jeg brukte, men du kan putte i de smakene du liker best. Bruk fantasien og kjær på.
Her er det du trenger – vel utenom soya sausen
Du skjærer opp agurken i lange strimler, legger dem på et tørkepapir for å få ut en del fuktighet. De er veldig våte, så få ut en del ellers blir de veldig vasne.
Deretter legger du agurk skivene utover på et bakepapir, litt oppå hverandre. slik at det ikke er avstand mellom de. Legg så det du ønkser som vist. Her startet jeg først med ris, deretter laks så mangoen.
Så ruller du. Pass på at det er stramt.
Når du har rullet ferdig ser den slik ut. Da kutter du den i biter – og vips er du nesten ferdig.
Jeg elsker å gå i bursdager, men derimot å finne den perfekte gaven, det kan være vanskelig. Spesielt i disse dager hvor alle har alt. Så hva gjør en?
Som jeg har skrevet tidligere så har jeg vært litt aktiv på sylte fronten i år og laget geler av både det ene og det andre. Utrolig mange gode, og så passer de godt til både os og kjekt, kjøtt og mye annet. Fant ut at de som gjerne ikke er mest vanlig kunne jeg gi vekk. Synes selv jeg var veldig kreativ, og siden hun også er en ivrig turgåer får en jo heller ikke nok av pannebånd. Gjør en?
Jeg fant en fin eske jeg hadde liggende, kjøpte litt silkepapir kort og litt bånd, og vips hadde jeg også den perfekte innpakningen.
I går fikk jeg æren å være med på krabbe fiske. Vel, det var nok ikke mer enn å trekke tegner, men for meg er jo det temmelig så eksotisk, for det er jo ikke det jeg gjør hver dag.
Sjøen bugner av krabbe, og det å ha to teiner uti ga veldig godt resultat.
Været var litt ustabilt, men vi klarte å komme oss gjennom tokten uten en dråpe, så vi følte oss veldig heldig.
Legger ved noen bilder og håper du liker de.
Så liker du krabbe?
En av de uheldige:
Vi reiste ut fra Moloen i Viste Hageby i Randaberg Kommune og tegnene var satt rett utenfor Raustein som også ligger i Randaberg Kommune.
I går hadde jeg et blogg post som omhandlet litt av historien til Stavanger med “iddis” og da fikk jeg spørsmålet om det er det som er grunnen til at folk fra Stavanger heter Siddis eller Siddiser som vi sier. Skulle nesten tro det siden det er temmelig like ord, men det er faktisk ikke det selv om noen enda tror det.
Grunnen til at vi her Sør-Vest har fått Siddis navnet er at det faktisk kommer fra det engelske ordet “citizen”. Helt tilbake til 1924 ble også ordet Stavanger-Cittissen brukt i samme betydning som siddis. Ja jeg vet at vi må endre litt da, slik at vi får det inn i den vokale Stavanger vokalen, så det har vi gjort her også.
Det er mange forklaringer på hvorfor, men det sies at ordet ble brukt av sjømenn fra Stavanger blant annet når de var i USA. Dette helt tilbake til 1904. Men det ble ikke vanlig før på 1950 tallet.
Andreas Jacobsen som har skrevet Stavanger bøkene Ajax har en betegnelse på en ekte Siddis: “Ein ekta siddis e den så e med å tjene Stavanger i gavne. Hvis någen blir høye på det, fortjener di ikkje navne.
Når det er sagt så er det visse kriterier for å være en ekte Siddis. Det er en person fra Stavanger Sentrum, altså innenfor bygrensen som var i 1965. Det er seks krav for å kalle seg Siddis. En må være født innenfor den gamle bygrensen, oppholdt seg i Stavanger det meste av livet, finnes i alle samfunnslag, mestre byens dialekt, være usnobbet og liketil og ha hjertelag.
En liten morsom ting er jo det at Stavanger Universitetssykehus der det ligger nå og der det nye sykehuset kommer til å bli plassert ligger utenfor disse gamle grensene, så med andre ord blir nærmest ingen betegnet som Siddis lenger – vel hvis du ikke har hjemmefødsel da.
Siden jeg er fra Randaberg er jeg altså ikke en ekte Siddis, selv om jeg betegner meg som det av og til.
Er du fra Stavanger er jeg nesten sikker på at du vet hva en “iddis” er, enten fra egen erfaring eller at du har hørt om det. Men en “iddis” er et gammelt Stavanger utrykk for etikettene på hermetikkbokser. Det stammer fra den tiden som hermetikk var Stavangers viktigste næring fra 1880 – 1960.
Ordet etikett ble på lokal dialekt til “iddikett” som siden ble forenklet til “iddis”.
På det meste var det over 70 hermetikkfabrikker som produserte flere tusen hermetikkbokser hver dag, og alle boksene var utstyrt med etiketter.
“Iddisene” som er et tydelig minne fra hermetikkindustriens glansperiode ble også brukt som samleobjekt av både barn og voksne. Det ble også i 1987 opprettet “Iddisklubben” “Norway Brand” som har hovedmålsetting å innhente og ta vare på informasjon og kunnskap om hermetikkindustrien, “iddisane” og kulturen rundt disse.
Som du sikker forstår så er det sikkert en del som sitter på en del store samlinger. Helt tilbake i 1910 sto det i Stavangeravisen at det var en ærends gutt som var blitt frastjålet 8000 ettertraktede etiketter da han skulle levere etikettene fra et trykkeri til en hermetikkfabrikk. Det kan jo hende at de er i samlingen til en eller annen i dag?
Så er du i Stavanger, hører utrykket så vet du hva det er. Det er også fult mulig å få mer innblikk i både silde historien og “iddiser” hvis du besøker Hermetikkmuseet som ligger i Gamle Stavanger. Sjekk gjerne siden deres HER:
Bjørnebær har nok alltid vært en stor favoritt her i huset, men i år føler jeg at vi har hatt det litt godt og har titt og ofte hatt varme bjørnebær med is. Grunnen er nok at jeg har vært litt observant når jeg har vært på tur og plukket litt med meg, ja nærmest hver dag.
Så er du på tur her i distriktet, kan jeg love deg at sesongen ikke er over enda, så ha med deg en liten boks til bærene hvis du er en like stor fan som meg. De kan selvfølgelig spises med en gang, puttes i frysen til en annen anledning eller lage gele og syltetøy av. Jeg anbefaler alle variantene.
Jeg var her på et besøk hos noen venner og der dukket denne varianten opp. Veldig godt med is, varme bjørnebær og en liten dasj med krem blandet med Bailyes. (sistnevnte var faktisk veldig godt i kremen).
Den siste tiden har det jo som resten av landet vært valg som har stått på agendaen, men innimellom har det gått litt varmt også om de urettferdige strømprisene som vi i Rogaland, Agder, deler av Vestland og deler av Vestfold og Telemark har måtte slite med. Ja det er jo slik at hvis en bor i disse områdene har vi hatt en del høyere priser enn resten av landet.
Her i distriktet har vi litt vanskelig med å forså at siden vi produserer mest i landet skal måtte betale mest. Sant nok, men jeg synes nok at det burde vært likt over hele landet som en standard. Men slik fungerer det nå ikke.
Det burde vært nye kraftlinjer som utjevner prisforskjellene, men for å bygge disse tar det mellom 7-14 år, så kan vi vente så lenge?
Nå må det nevnes at Østlandet og deler av Nord- Vestlandet har for tiden fulle magasiner på grunn av “Hans”, så det er grunnen til at prisene holder seg lave i de områdene av landet. De må rett og slett frigjøre plass til eventuelle store mengder høstregn til magasinene. Men man kan jo liksom ikke håpe på ekstrem vær for å få lave priser på strøm? Det blir jo litt dumt. Synes du ikke?
På grunnlag av dette er vi jo her i Stavanger distriktet bekymret for hva effekten gjør for produksjonsbedriftene her i området, og selvfølgelig på husholdningene. Men litt humor er jo lov, selv om det går litt på bekostning av Oslo. Næringsforeningen laget denne parodien i samarbeid med Preben Jr., og derfor spør jeg også om det er slik at pris og kvalitet henger sammen?
Sjekk ut Stavanger humoren fra Pål Magnor Kvammen HER. Dette er en filmsnutt på Linkedin så jeg håper du får tilgang.
Her har det vært full fart og skikkelig tørn med vaskebøtta i dag. Min andre kopp med kaffe endte med et brak. Tror nok kaffe kolben min sang på siste verset, og det viste seg at den var enig i. så håndtaket ga etter og hele kolben deiset først på kjøkkenbenken og deretter på gulvet. En skikkelig røre en lørdags morgen.
Selv om den nye støvsugeren min kan gjøre mye så var det nok vaskebøtten som måtte til i dag.
Så her sitter jeg med skinnende rent kjøkken, ny kaffe på trakteren og priser meg lykkelig for at jeg hadde en kolbe i reserve. Kan vel bare gå oppover nå tenker jeg. Tror du ikke?
