Er du en liten morgenfugl har du mulighet til å få med deg synet av Saturn i morgen, lørdag.
Gasskjempen, med sine fantastiske ringer og flere av de i alt 62 månene vises på himmelen i morgen tidlig klokken 5. På denne tiden er avstanden mellom Jorden og Saturn bare 1,2 milliarder kilometer.
Du må vende blikket 10 grader over den sydlige horisonten. Saturns største måne Titan og Tethys ses litt til høyre over planeten. Enceladus, Rhea og Dione ses til venstre.
Har du et lite teleskop kan du få et fint bilde av ringsystemets overside. Har du derimot et større teleskop kan du se at ringene er delt i flere seksjoner. Ringene består av små isklumper som typisk er mellom 0,01 og 10 meter i diameter.
Vi var på en herlig gåtur søndag på Brusand Stranden. Du finner innlegget og bildene HER.
Etter sanddynene, helt mot veien ligger Hitlertennene som stammer fra krigens dager. Det er en rekke av steiner som stikker opp som er lagt som et bredt belte. Spisse steiner.
Grunnen til at disse steinene eller tennene som de kalles har havnet her er under 2.verdenskrig var at de skulle hindre landgang av de allierte. Tyskerne fryktet at de kunne komme lett i land og la ut et minefelt på stranden, etterfulgt av store stein- og betongblogger lenger oppe. Dette skulle stoppe eventuelle tanks og amfibiebiler som kom sjøveien.
Menn ble tvangsutsendt i arbeid for å sette opp disse “tennene”, og mange jobbet sakte for å sabotere tyskernes planer. Et sitat fra krigsåra som er utgitt av Hå Kommune står det: “Selvsagt var vi norske innstilt på å “skynde oss langsomt”, her som ellers når det gjaldt tyskerarbeid. Men et visst tempo var det likevel nødvendig å holde dersom en ville unngå å bli tatt for å sabotere, og kanskje sendt til Grini eller verre steder.
I går var vi på en herlig tur til Vårlivarden som ligger mellom Lutsivassdraget og Høgsfjorden i Sandnes Kommune. Utsikten er imponerende og gir et flott skue over Ryfylke og Stavangerhalvøya.
Vi valgte å ta den bratteste veien opp som medførte litt klatring. For å få mest mulig ut av turen tok vi turen som er litt lengre og ikke så bratt ned.
På toppen som er 387 moh fikk vi en fantastisk utsikt. Vi sto litt på toppen for å orientere oss. Vi klarte å se mot Lura i Sandnes og inn mot Østre Bydel i Stavanger. Ellers var Ryfyke et syn.
Turen opp tok omlag 45 minutter med noen fotoseanser underveis. Nedover kan jeg anta tok omlag en time.
Jeg legger ved noen bilder fra turen og ønsker dere en flott dag.
Dette er fra toppen. Se den fantastiske utsikten. Lengst borte til høyre er fjorden som går inn til Lysefjorden.
Dette er rett før vi kommer til toppen:
Enda litt utsikt fra toppen:
På vei nedover. Sjekk #badestampene med perfekt skue utover:
Jeg sier bare. For en dag vi hadde i går. Håper jo dagen i dag blir likedan.
Det var i grunnen ikke et bevisst mål å ha rumpetrening, men når en planlegger tur til en strand som strekker seg utover, og en trasker timer i sand. Ja da vil jeg absolutt si at vi får rumpetrening på kjøpet.
Vi har vært på Brusand, som er den 2. sørligste av Jærstrendene. Jeg har nok vært der før for lenge siden, men ikke noe jeg husker noe fra.
På denne stranden er det mange fra Stavanger område som har campingvogn. Før sanddynene er det en stor campingplass. Det var en nydelig plass med flotte vogner og hager. Kan tenke meg at det må være en drøm å ha en slik plass nesten på stranden.
Jeg legger ved noen bilder. Kanskje dette er den fineste Jærstranden?
Brusand er en bygd og et tettsted i Hå kommune sør på Jæren.Brusand ligger på en smal sandstripe mellom Bjårvatnet og havet. Her finner man en sandstrand som er 7 kilometer lang.
Håper dere har hatt noen fine dager så langt. Her stråler solen og jeg skal bare pakke siste rest før jeg fyker ut dørene. Jeg skal nemlig til fjells.
I går var jeg på min første grillings i år, hjemme hos ei venninne. Foruten god mat fikk jeg også en titt på de nydelige valpene som nå er 4 uker. Når jeg ser slike vidunder er det rett før jeg begynner å lengte etter å ta de med hjem.
Jeg tror jeg er litt besatt av el-sykler, eller hvertfall litt fasinert. Jeg skrev et innlegg om en morsom opplevelse jeg hadde for omlag ett år. Mor suste forbi en syklist som strevde oppover bakkene. Du kan lese innlegget HER.
I Sverige derimot har de tatt disse syklene til ett annet nivå. Vel, hvertfall en person. Politiet observerte en syklist i en fart på opp mot 100 km/t. Syklisten ble selvfølgelig stoppet, tross om det ble en liten jakt. Jeg kan jo nesten se for meg hvordan han suste avgårde der han var på vei til jobb.
Tanken på jakten gjør jo at jeg trekker litt på smilebåndet, men jeg tenker skrekk og gru hvis det er flere som fikser syklene slik at de suser bortover. Det kan jo være livsfarlig både for syklister, gående og biltrafikken. Jeg synes de kommer overraskende fort allerede.
El-sykler har jo kommet for å bli. Jeg synes personlig det er en fin ting. Den får flere til å ty til sykkelen og å komme seg ut. Altså en genial oppfinnelse hvis det ikke er flere som tukler med farten…… Forhåpentligvis skjer dette bare i Sverige…..
Når jeg tenker tilbake til påsken når jeg var liten kan jeg ikke huske at vi involverte påskeharen noe mer enn en pyntegjenstand eller to. Påske eggene hadde vi, men jeg har aldri forbundet de med påskeharen. Mitt første skikkelige møte med påskeharen var nok når jeg bodde i USA ett år i min ungdom.
På grunn av dette måtte jeg sjekke litte grann opp, for å få sammenhengen med hvor påskeharen hadde sin opprinnelse fra. Så her kommer historien:
Påskeharen dukket første gang opp i Heidelberg i Tyskland på slutten av 1600-tallet. Men harer og kaniner var symboler på fruktbarhet og spirende liv i hedenske vårfester, lenge før kristendommen ble innført. Tyske utvandrere til USA tok med seg tradisjonen, og den fikk stor suksess på midten av 1800- tallet. Etter hvert kom den også med søtsaker til barna, og det å legge egg. Tross om det er en litt uvanlig egenskap for en gnager.
På grunn av at harer og kaniner ble betegnet som skadedyr i Skandinavia kom ikke tradisjonen til oss før i begynnelsen av 1900-tallet. Danmark var første land ut, og deretter så smått til Norge. Det er mer i de senere årene det har blitt mer og mer vanlig her.
Australia har holdt påskeharen litt på avstand siden bestanden er så stor og utgjør en trussel mot økosystemet. Dermed er påskeharen byttet ut med punggrevlingen (easter bilby) som kommer med eggene.
Det blir nok ikke så mye morsomme påske egg her hos meg, men oppigjennom oppveksten til sønnen min har vi hatt en liten tradisjon med å koke påske egga i diverse for å få forskjellige farger. Det er like spennende hver gang. Det beste er jo at det fungerer.
Så ønsker du å få litt farge på egga legger jeg ved dette bildet som jeg fant på nettet. Jeg kan si såpass at jeg vet at løk fungerer, persille, blåbær og kaffe.
