Nå er det bare noen få timer til jeg forlater Perissa etter noen fantastiske dager. Både plassen og hotellet/leiligheten har vært helt fantastisk.
Bestefar som eier hotellet har sprunget rundt og ikke visst hva godt han kan gjøre for meg. Jeg skal legge ut mer når Internett fungerer bedre. Kanskje på neste hotell?
Håper dere alle har en like fin morgning som meg. Sitter nå på terrassen og nyter en herlig kopp med kaffe, og tenker, og mimrer litt over gårdagens hendelser. Jeg var blandet annet i Oia og fikk med meg solnedgangen. En fantastisk hendelse.
Byen Oia som ligger på klippene på Santorini har en enorm utsikt, og er den som dere ser oftest på postkort eller bilder fra Santorini og de greske øyene.
Den ligger på nordspissen av øya. I følge legendene er byen hjemsøkt og tilholdssted for vampyrer.
Dette er øyas tredje største havneby og var et viktig og velstående kommersielt senter før den ble sterkt skadet i jordskjelvet i 1956. Den er omhyggelig gjenoppbygd etter jordskjelvet med hvite og pastellfargede hus som klynger seg til klippeveggene.
Det er et yrende liv i turist sesongen, og hver kveld oppsøker enorme folkemengder byen for å få med seg solnedgangen.
Byen har også mange brylluper hvert år, og vi fikk øye på en brud som sikker hadde nervene i høyspenn før vielsen.
Legger ved noen bilder og ønsker dere en flott dag:)
Da er jeg på plass i Santorini, rettere sagt Perissa.
Turen ned gikk fint, og som avtalt ventet sjåføren på flyplassen. Han og alle de andre som skulle hente var ganske så overrasket siden flyet var på tiden. Det var ikke så vanlig her nede som han sa.
Leiligheten var slik jeg forventet. Litt større enn jeg trodde, og jeg har tre senger å boltre meg i. Ikke verst. Er vinduet oppe hører jeg bølgeskvulp når jeg ligger i sengen. Herlig.
I går, torsdag gjorde jeg faktisk ingenting utenom å se meg om i området og stranden. Herlig bare å ligge å slappe av. Trenger slike dager innimellom. I følge grekerne er det slik de gjør det. Slapper av og gjør ingenting:)
I dag skal jeg på den etterlengtede båtturen som varer hele dagen. Avsluttes med solnedgang i Oia.
Det var i helgen vi satt og koste oss med kirsebær, da poden plutselig fortalte meg at kirsebær stener var farlige. Han nevnte noe om at en kunne jo ha de i munnen, men det var hvis en tygde hull på stenen at det var farlig. Faktisk så farlig at en kunne dø av det som han sa.
Dette hadde jeg jo ikke hørt om før, og i dag måtte jeg bare inn å Google for å se hva dette var for noe.
Å svelge en kirsebærstein er ikke farlig i seg selv, men det er hvis du tygger på den og det blir hull på skallet at det kan være farlig. Bak det harde skallet byr steinen på cyanonhydriner, noe som i kroppen blir omdannet til den livsfarlige giften cyanid, også kalt blåsyre.
I små mengder kan forgiftningen forårsake hodepine, svimmelhet, forvirring, angst eller oppkast. Hvis vi får i oss større mengder kan man oppleve hjertebank, høyt blodtrykk og nyresvikt som til slutt kan ende med døden.
Synes vel ikke vi skal få panikk og ikke spise kirsebær, men det er greit å være obs på akkurat dette.
Plommer, aprikoser og fersken har stein med samme egenskap, men med mindre mengder gift enn kirsebærsteinen.
Da er dagen kommet. Det er jo litt tidlig enda, og jeg sitter og nyter kaffen min. Har nettopp vekket poden, for han skal avgårde om ikke så lenge.
I dag reiser jeg til Santorini, som dere sikkert har fått med dere. Jeg var litt i tvil når jeg bestilte om hvor jeg ønsket å være, men hadde et utgangspunkt i Santorini. Jeg var inne på tanken å dra videre til andre øyer, men synes valga var ganske så vanskelige. Jeg klarte ikke helt å bestemme meg, siden jeg kunne tenkt meg alle øyene, men da hadde jeg jo vært vekke i månedsvis.
Jeg har vært mange ganger på Santorini før, men brukt øya mer som et nødvendig utgangspunkt for å komme videre i øyverdenen. Har fått med meg litt som Fira, Oia, Perissa og Kamari. Men å sett øya skikkelig, det har jeg til gode. Så derfor ble valget kun Santorini.
Å velge hotell, og å velge hvor på øya jeg ville være er også litt vanskelig. Hvem vil vel ikke bo på klippene med utsikten du bare kan drømme om? Til gjengjeld er ikke disse hotellene nære strand, ei heller er de så veldig sentrale.
Ei venninne av meg som jeg faktisk traff for mange år siden på øyhopping, har besøkt øya utallige ganger, og jeg ser på henne som rene Hellas eksperten. Mitt eget lille reisebyrå kan du si. Jeg har sett at hver gang hun gjester øya ligger hun i Perissa, og bildene har bare vært helt fantastiske. Ikke minst, tror en ikke kommer nærmere stranden. Bildet under er tatt fra rommet, så da kan dere se selv.
Halve oppholdet har jeg bestilt her, mens den andre halvdelen har jeg funnet et hotell nesten i Fira, hovedbyen. Det ligger 5-10 min “ferie gåing” sto det fra selve byen, og ser ut som det ligger på klippene med fantastisk utsikt. Så det gjenstår å se.
Jeg må si at på begge disse hotellene så har jeg følt meg, før jeg har kommet der litt spesiell. Jeg bestilte oppholdene via hotels.com, og tenkte ikke så mye på det. For litt over en måned siden begynte jeg å få mailer. Det var at de ønsket meg velkommen og om jeg ønsket opphenting på flyplassen eller på kaia. Siden dette var ca. midten av mai, måtte jeg innom å se om jeg hadde bestilt feil måned, men neida. Alt var rett.
Det første hotellet fikk jeg endret rom, siden venninna mi anbefalte de beste romma. Så der har det vært litt frem og tilbake. For sikkerhet skyld fikk jeg en oppsummeringsmail i går hvor de spurte om vi hadde forstått hverandre rett, bare for å være på den sikre siden. Altså, fantastisk service før jeg har kommet. Det er litt godt å føle seg litt spesiell innimellom, synes dere ikke?
Jeg har i grunnen ikke lagt de store planene for turen, så det er ganske spennende. Det som jeg kunne tenkt meg er en båt tur for å se øya fra sjøsiden. Vet at de arrangerer en del dagsturer, så jeg finner sikkert en som passer. Ellers har jeg fått tips om en landsby ikke langt fra Fira som er verdt et besøk. Den heter Firostafani.
Så det er planene mine. Ingen planer, men litt tanker.
Helt i bunnen har jeg lagt litt historie om Santorini, og hvorfor øya har blitt som den har blitt:) Tekst hentet fra Wikipedia.
Dette kommer til å være utsikten fra rommet/terrassen min i morgen:
Alltid kjekt å føle seg spesiell:
Santorini eller på gammelgresk og offisielt navn Thera/Thira er en gresk øy i Sør-Egeerhavet, rundt 200 km sørøst for det greske fastlandet. Den er den største øya i en liten, sirkulær øygruppe som har det samme navnet og er levningen av et vulkansk krater. Santorini utgjør det sørligste medlemmet av øygruppen Kykladene med et areal som rundt 73 km² og har ca. 15 550 beboere. Kommunen Santorini består av de befolkede øyene Santorini og Therasia, og de ubefolkede øyene Nea Kameni, Palaia Kameni, Aspronisi, og Khristiana. Det totale landarealet for kommunen er 90,623 km². Santorini er en del av Thiras regionale enheter.
Santorini er i all vesentlighet det som gjenstår etter en meget stor vulkansk eksplosjon som utslettet dens tidligste bosetning på en tidligere enkeltstående øy, og samtidig opprettet det nåværende geologiske kratere. En meget stor sentral, rektangulær lagune som måler 12 ganger 7 km er omgitt av 300 meter høye og bratte klipper på tre sider. Hovedøya skråner nedover mot Egeerhavet. På den fjerde siden er lagunen adskilt fra havet av en annen og langt mindre øy ved navn Therasia; lagunen er knyttet til havet på to steder, i nordvest og i sørøst. Dybden på krateret, som er 400 meter, gjør det mulig for alle skip å ankre opp hvor som helst i den beskyttende viken. Øyas hovedhavn er Athinias. Hovedstaden er Fira, som klorer seg fast på toppen av klippen med utsyn over lagunen. Det vulkanske fjellet som i dag gjenstår fra tidligere utbrudd består blant annet av mineraler som olivin og en liten andel av hornblende.
Det er det mest aktive vulkanske sentrum i den søregeiske vulkanske bue, skjønt det som gjenstår i dag hovedsakelig er et vannfylt krater. Den vulkanske buen er bortimot 500 km lang og mellom 20 og 40 km bred. Regionen ble først vulkansk aktiv for rundt 3?4 millioner år siden, men vulkansk aktivitet på Thera begynte for rundt 2 millioner år siden med utstøting av lava fra åpninger rundt Akrotiri. Øya er åstedet for en av de største vulkanske utbruddene i nedtegnet historie, den minoiske erupsjonen (tidvis også kalt Thera-erupsjonen), som skjedde for rundt 3600 år siden da den minoiske kulturen var på sitt høyeste. Utbruddet etterlot seg et stort krater omgitt av vulkansk aske og kan indirekte ha ført til sammenbruddet for den minoiske sivilisasjonen på Kreta, 110 km lenger sør, ved en enorm stor tsunami. En populær, men ikke bekreftet teori er at utbruddet var kilden til legenden om Atlantis.
Ja nå er det kvelden før avreise. Har vel i grunnen ikke pakket så masse, men har funnet frem litt bøker som er en liten nødvendighet for meg.
Det trenger ikke være de tyngste bøkene, kanskje litt kjærlighet, drama, krim eller fortellinger fra virkeligheten.
Normalt går det i Pocket bøker, da det er litt enklere å legge fra seg når en er ferdig, og ikke minst så blir bagasjen lettere etter hvert som dagene går.
Et år jeg og ei venninne var på en øyhoppingstur i Hellas, hadde jeg lest en kjærlighetsbok nesten ferdig. Tror du ikke jeg klarte å glemme boka igjen på en av båtene slik at jeg ikke fikk med meg slutten. Har mang en gang lurt på hvordan den sluttet. Så det er jo en fare med å ta bøkene med på tur. Men regner jo ikke med at dette skjer flere ganger.
Jeg må jo si at jeg grugleder meg litt også. Først skal poden avgårde i morgentimene, og deretter setter jeg meg på flyet på kveldingen. Tenk dagen for min lille alene ferie er nærmest der. Litt sommerfugler, men det er jo litt herlig. Føler at jeg lever litt.
For dere som lurer på det med pakkingen har jeg en liten ro over akkurat den biten. Alt er reint, så det er bare å finne frem og deretter putte i kofferten. Det samme gjelder for poden. Tror han har akkurat den biten fra meg, for det blir aldri noe pakkekaos hos oss. Men vet alle er forskjellige akkurat der.
Nå blir det avslapping resten av kvelden her, og tror nok at tankene mine kommer innimellom til å sveive innom morgendagens hendelser.
God morgen kjære lesere. Tenk i dag er det tirsdag, og ja for meg den siste dagen før jeg skal ha noen herlige feriedager.
Akkurat som jeg er en liten fan av fredager, er det også noe spesielt med dagen før ferien.
Pleier som regel ikke å begynne slik midt i uken, så det er en litt ny vri. Men det har jo i grunnen ikke så mye å si. Ferie er ferie, samme hva dag den starter på. Er du ikke enig?
Dagen kommer nok til å gå fort som bare det. Alltid en del ting som må klargjøres, og ikke minst gjøres ferdig før fridagene kan starte. Men gjett om jeg kommer til å gjøre oppgavene med et stort smil.
Så med disse fine ordene ønsker jeg dere en fantastisk tirsdag:
Kjørte forbi denne herlige boden her om dagen. Den ser jo litt for flott ut til at noen barn kan ha lagt den helt alene, tross om jeg ikke skal undervurdere de. Hvem vet.
Med denne boden, kom jo litt minner opp. Har du noen gang stått ved en veikant, eller dunket på dører for å selge ymse ting?
Vi bodde litt usentralt til, så det å stå med en bod hadde nok ikke generert så mange besøk. Dermed måtte vi dunke på dører. Vi hadde flere varianter, men den jeg husket best var en hel eng med tusenfryd som vi plukket og gikk rundt å solgte. Betalingen var nok litt så som så, litt penger og litt frukt tror jeg det var. Kan hende det vanket en kjeks i ny og ne også.
Tilbake til denne boden, så får jeg bare gode følelser ved den. Tross om det ikke er poden som har dette prosjektet, så føler jeg en liten stolthet over de som “jobber” her. Her har de laget en plan, gjort forberedelser og gjennomført. Forhåpentlig har det gått bra.
Hadde den vært åpen hadde jeg nok måtte stoppet bilen helt og sprunget ut og kjøpt, uansett hva de hadde solgt. Ser dere på skiltet er det gjerne ikke det jeg foretrekker, men rett og slett for å “hedre” initiativet.
Jeg vet noen synes ikke noe om at sine dyrbare springer rundt, eller setter opp boder som her. Kanskje for de føler at de “tigger” penger eller andre ting. Hvem klarer vel å si nei til slike søte små?
Men har dere tenkt på at i dagens samfunn blir vi eksponert for utallige ting som kan fremme kjøpelysten i oss. I butikker, på nett, ja rett og slett over alt. Så jeg har ikke hatt noen betenkeligheter over slike aktiviteter eller initiativ. Har vel mer holdt meg litt i bakgrunnen og fått de til å lage sin egen plan. For det har de som regel.
I tillegg får de andre aktiviteter å tenke på enn gaming og tv. Genialt.
Hva synes dere? Er det søtt, eller er det en uting?
Da har vi lagt en ny uke bak oss, og den har vært fin. Mange fine øyeblikk både i heimen og opplevelser jeg har fått være med på. I grunnen en veldig koselig uke.
Denne uken har jeg hatt mange koselige stunder med venninner. Forening på onsdag, lørdag og søndag på markeder. Disse stundene gir påfyll av energi og gull verdt.
Øyeblikk:
Sønnen i huset disket opp middag en dag i denne uken også. Samme meny som sist uke, men like godt. Satte meg godt plantet på kjøkkenbordet mens han tilberedet måltidet. Koselig stund både under middagslagingen og ved måltidet.
Nedtur:
Ingen nedturer jeg kommer på.
Flause:
Tror faktisk jeg har klart meg uten noen flauser denne uken. Det er jo helt fantastisk.
Hendelse/Personer som har gjort inntrykk på meg:
Min sønn. Han har gått i to uker med en vond tå. Neglerotbetennelse. På fredag var vi til legen, og han var kjempetøff. Hadde veldig vondt av han da når legen holdt på.
Trening:
Ikke den helt store treningsuken, men har fått meg en time med spinning, samt noen få turer. Må ha litt mer fokus her merker jeg.
Innkjøp:
Litt badetøy siden sommeren og ferien står for døren. Veldig fornøyd.
Nyhetsbildet:
Brannene i London og Portugal samt hendelsen på Grønland. Det viser at livet er skjørt, og mine tanker går til de som er rammet av katastrofene.
