Natt til torsdag kan du, hvis månen lyser svakt, få med deg årets kraftigste stjernedryss.
Asterioden 3200 Phaeton kommer rekordtett på jorda og bringer med seg meteorregn. Svermen av stjerneskudd når toppen natt til torsdag i et kosmisk lysshow. Det skal være et stjerneskudd i minuttet.
Geminidene er et tilbakevendende fenomen som skyldes at en 5 kilometer bred, mystisk romstein hvert år flyr forbi jorden. Med seg har romsteinen en hale av støvpartikler, og når jorda flyr gjennom den banen, brenner partiklene opp i atmosfæren. Det er dette som vises som en sverm av stjerneskudd.
Jul, det er det som har preget denne uken. Jeg har vært på en del juletilstelninger i forbindelse med jobb med god mat og godt selskap. Når vi i tillegg fikk litt snø nå i helgen kom julestemningen for fullt.
Dagene flyr avgårde, og skulle ønske at vi kunne fått stoppet tiden litt, for det er en herlig tid.
Når jeg følte meg som supermamma. Jeg fikset jakken til sønnen min, og tok i bruk et skult talent som jeg ikke visste jeg hadde. Du kan lese om hendelsen HER.
Øyeblikk:
Kveldsstundene vi har hatt her hjemme, jeg og sønnen min. Levende lys og hatt mange gode samtaler. Disse stundene er gull verdt.
Opplevelse:
Jeg fikk en privat visning på nye hotell Atlantic her i Stavanger. Fantastisk flott. Du kan lese om det HER.
Flause:
Uff – jeg gjorde en virkelig bommert når jeg skulle bake. Skulle egentlig lage serinakaker, men i hodet mitt tenkte jeg sandkaker. Dermed ble det sandkaker med serinakake topp…… Når jeg oppdaget det ble jeg litt forundret, men de smakte nå godt disse også. Min lille vri i år. Ps. ikke si det til noen.
Trening:
Fortsetter på trenden jeg er inni. Veldig labert. En spinningtime og tre rusletur. Det kan jo bare bli bedre.
Innkjøp:
Fire presanger til i boks. Det går jo rette veien dette her.
Beviset på at vi faktisk har litt snø i Stavanger:
Her i Stavanger tror jeg det er mange med meg som sitter bare og nyter denne morgningen. Ser en ut, er det snø! Det har vi ikke hatt så mye av, så her er det bare å nyte.
Det første jeg gjorde i morgen var å kle meg godt og tok meg en tur. Tenkte at jeg var vel tidlig, men glemte jo ut at unger de står jo opp ganske så tidlig. Småbakkene rundt i nabolaget var full av glade unger som hadde dratt frem akebrett og ski. Barnelatter hørte en lang vei.
Ja om jeg har blitt en supermamma er vel kanskje å ta litt sterkt i, men jeg følte det slik i går.
Poden kom hjem med den nye jakken sin som han har kun hatt i ca. to uker, med en diger flenge under armen. Han var ganske så fortvilet og mente selv at dette ikke var mulig å reparere. De hadde hatt litt knuffing på skolen, av den vennskapelige sorten da uhellet skjedde.
Han som hadde vært så uheldig hadde også sagt at han skulle kjøpe helt ny jakke, så jeg hadde virkelig vondt av ham.
Jeg er kanskje ikke den flinkeste med nål og tråd, som med husmor plikter generelt. Men en liten titt på den ser jeg at flengen kun er i sømmen. Dette kan ordnes, hvert fall av de som kan slike ting tenker jeg.
Finner frem nål og tråd, og tror nok det ble liggende en liten stund mens jeg tenker på oppgaven. Tankene mine går også til min mor som hadde fikset dette på null komma niks. Det er jo i grunnen derfor jeg ikke er så flink, siden jeg hadde min egen reparerer til alt mulig.
Når jeg endelig setter i gang, gikk det i grunnen ganske så greit. Jeg kjenner at jeg blir mer og mer tilfreds for hvert sting. Det beste var at når jeg var ferdig så viste det ikke hva som var sydd av meg.
Når poden saumfarer jakken etterpå, og det kan jeg love dere at han gjør, og utbryter: Wow, dette kan en ikke se engang. Han virket litt forundret over at jeg virkelig hadde klart det. Bare det gjorde at jeg var ekstra kry.
Dermed fant jeg ut i går at jeg kan visst sy litt. Jeg vil nok ikke ta på meg de største sy prosjektene, men en flenge i ny og ne kan gå. Når det er sagt så vet jeg jo at poden kommer til å reklamere for mine sy ferdigheter når han viser jakken. Men jeg tror nok det roer seg og ferdighetene gjemmes til neste flenge…..
Men godfølelsen av å mestre noe en i grunnen ikke trodde en kunne… den er god. Så jeg tillater meg til å bevilge meg tittelen som “Supermamma” i dag og, bare for å hedre meg selv litt. Det er jo lov …. eller?
I dag hørte jeg om en person her i området som hadde tatt selvmord. Jeg vet ikke hvem det er, alder, sivilstand eller årsak, men uansett så er det tragisk.
Det vitner om at livet er skjørt, og hvor viktig det er å ta vare på de rundt oss.
Denne hendelsen fikk meg til å tenke litt. Vi er nå inni førjulstiden, og julen banker på døren. For de fleste av oss handler denne tiden om kos og selskapeligheter med familie og venner. Men ikke for alle.
Noen trekker seg vekk fra disse festlighetene av ulike årsaker, mens andre har mistet sine kjære. Det kan være en tung tid. Det er ikke så enkelt å få øye på disse menneskene, tross om de står oss nær. De er og oppfører seg akkurat som deg og meg.
Jeg vet det er flere som tilbyr en stol i sin egen stue, eller arrangementer for de som er alene i julen. Veldig bra tiltak, men for en del mennesker er ikke dette alternativ siden de selv må ta et initiativ.
Så jeg ber dere. Ta en liten titt på din bekjentskapskrets og familie. Er det noen som kommer til å sitte hjemme alene i julen? Burde du gi de en liten invitasjon? Om de takker ja eller nei, tror jeg at det varmer.
Forrige jul hadde jeg et innlegg om dette på bloggen min. Ikke helt det samme, men følelsen hadde jeg. Du kan lese om det HER. Det var julen sønnen min skulle tilbringe hos faren sin, og i grunnen så følte jeg meg ganske så alene, tross om jeg har gode venner og familie rundt meg.
En av invitasjonene jeg fikk var fra en arbeidskollega. Jeg har aldri truffet familien hennes, men hun spurte hva jeg skulle gjøre siden hun visste at jeg hadde liten familie. Jeg lovet henne at hvis jeg satt hjemme skulle jeg komme til henne. Vet ikke helt om jeg hadde gjort det, men det varmer. Jeg tror også at det kan lette litt på tristheten bare å vite at en har en invitasjon, selv om en takker nei.
Til deg som kanskje skal tilbringe julen alene. Hvis noen spør, vær ærlig og fortell. Det kan kanskje være en åpning til en invitasjon……
Prøv å få dine kjære til å bruke refleks, eller klær som har reflekselementer på!
Jeg vet, det er jammen meg ikke lett. Dere har utstyrt de med reflekser, klær osv. som gjør at de skal være synlige. Men hva gjør de? Tar på seg de mørkeste klærne de kan finne. I tillegg er de så distre at de vimser både i veier og over veier på kryss og tvers.
Jeg hadde et tilfelle i morges i skumringen. Det var mørkt, og ut fra ingenting kommer det en mørk skikkelse springene rett over veien. Hadde jeg fulgt fartsgrensen kunne dette gått veldig gale. Heldigvis låg jeg litt under. Det var sekunder om å gjøre.
I dag tenkte jeg å komme med enda en gladnyhet når det gjelder sjokolade. Når jeg sitter og saumfarer nettet I disse morgentimene, og overskriften lyser mot meg: Derfor bør du spise mer sjokolade….. Morgenen kan vel ikke bli bedre kan du si.
Nå må det jo sies at det er snakk om mørk sjokolade med minst 70% kakao, og noen få biter hver dag. Den skal visstnok være bra både for hjerne og kropp.
– Fin hud – det høye innholde av antioksidanter er bra for huden på flere fronter. Huden blir finere, fuktigere og bedre til å motstå solas UV-stråler slik at du unngår å bli solbrent.
– Sundt hjerte – senker blodtrykket og øker årenes fleksibilitet slik at blodet renner friere og risikoen for åreforkalkning og blodpropper reduseres.
– Effektiviserer treningen – På grunn av kakaoens innhold av antioksidantene katechin og epikatechin forbedrer presentasjonseven. Vi blir mer utholdende.
– Ro I sinnet – Har en avslappende effekt og senker stressnivået.
– Skjerper hjernen – Øker blodsirkulasjonen I hjernen, noe som forbedrer evenen til å fokusere.
Så I disse juletider, med litt godsaker I “dann og vann” tenkte jeg det var greit å vite……..
Tenk jeg har vært på mitt første loppemarked. Det skjedde på lørdag.
Det lokale idrettslaget hadde styrt og samlet inn i mange uker, og siden det ligger kun et steinkast fra der jeg bor tenkte jeg at jeg skulle innom og se.
Jeg var jo ikke først i køen kan du si, men kom dinglende en time etter de åpnet. Det var mye igjen, men det meste og mest interessante var nok forsvunnet.
Men den som leter den finner – er det ikke det de sier?
Jeg følte meg skikkelig heldig da jeg tilfeldig fant jule serviettringer, hele 14 stk. og ubrukte til 20 kr. Fantastisk, og akkurat i en stil jeg liker.
