Da er det lørdag igjen. Poden har dratt til sin far, og det resulterer i at jeg har bare meg her hjemme.
Når disse helgene kommer tar jeg meg litt fri fra matlagingsreset. Som poden sa her forleden når vi planla ukens middagene. Fisk det kan du ha i helgene hvor jeg er hos pappa. Må jo fortelle det, tross utsagnet så prøver jeg å få til et måltid i uken, slik at han får i seg det og. Så nei – jeg hører ikke alltid på ham.
Utenom det har han veldig rett. Det går mye i fisk. Jeg er veldig glad i fisk, samtidig som det er enkelt å tilberede. Om du ikke ønsker å ta frem gryter og kar, noe som jeg har vanskeligheter med i disse helgene, så fungerer det også fint.
Det kan til og med se ut som et herremåltid, og tar kun ett minutt å lage.
Laks, brød eller tacolefse, litt grønt og det du måtte ha av andre grønnsaker. Jeg har funnet ut at å toppe med litt mango gir en særdeles god smak. Gjerne også med litt fetaos.
Bruker du ruccolasalat får du en herlig litt mer krydret smak.
Lag gjerne en liten marinade av litt olivenolje, hakket chili, salt og pepper for å toppe smaken.
Legger ved et bilde, her med tacolefse. Det ser jo ganske så lekkert ut eller?
Det å kunne tilgi ett annet menneske for små eller store handlinger som er gjort mot en, krever mot. Det er rett og slett beundringsverdig.
Når det er sagt tror jeg også det kan være den beste medisin for en selv. Kjenne på følelsene, stå opp for seg selv for deretter å legge det hele bak seg. Ikke la det bli en verkebyll som bare blir større og større.
I dag har jeg gått rundt og tenkt på akkurat dette. Det å tilgi.
Grunnen er at i går var jeg på et fantastisk foredrag med Silje Marie. Silje Marie ble mobbet og oversett på barne og ungdomskolen. Deretter fulgte det ca. 10 år i psykiatrien hvor hun ble feil diagnosert og feil medisinert. Jeg hadde et innlegg om Silje Marie etter jeg så en dokumentar på TV som gjorde sterkt inntrykk på meg. Innlegget kan du lese om HER.
I løpet av denne tiden var det flere personer som gjorde urett mot Silje Marie. De som mobbet og utestengte, lærere, foreldre og helsepersonell.
Historien hennes er sterk, og jeg kan forsikre dere om at jeg felte en tåre og to under foredraget. Jeg begynte også å lure på disse personene. Hvor og hvordan hadde de det i dag.
Rett før vi skulle gå fikk jeg en liten prat med Silje Marie, og da anledning til å spørre om akkurat det.
Hun bar ingen nag, og hadde et godt og greit forhold til alle i dag. Tidligere klassekamerater, venner, familie og helsepersonell. Hun håpet også at de kunne gå videre med sine liv uten at dette ble en stor byrde for dem. Det viktigste var at hun hadde fått forklart sin historie, og å få forståelse. Og ikke minst at de godtok henne slik hun var. Hun kunne også fortelle at de personene dette gjaldt ikke visste bedre da det skjedde, og ikke selv helt visste hvordan de skulle takle det.
Svaret hennes var så beundringsverdig, men jeg tror også at når en opplever urettferdige ting fra andre er det å ikke bære nag det beste en kan gjøre mot seg selv. Enkelt å si, men verre å gjennomføre. Så hatten av for Silje Marie.
Initiativtageren til foredraget var Elisabeth på Fargeklatten. I tillegg til foredraget var det en kunstutstilling hvor overskuddet av salget går til “Sommerfugleffekten”. Du kan besøke facebooksiden hennes HER og se de flotte kunstverkene hennes. Mangler du et bilde eller to er det fullt mulig å være med på auksjonen som hun holder gående akkurat nå.
Denne buketten var spesielt laget for kvelden. Nydelig med sommerfugler som skulle representere Silje Marie.
Arrangementet ble holdt på Jacobs Brød som holder til i Innovation Dock som ligger i Østre Bydel i Stavanger. Hjemmekoselig lokaler. Vi ble servert en nydelig Rødbetsuppe, godt brød og ikke minst herlig sjokoladekake etterpå.
Silje Marie som holder foredraget. Nydelig og skjønn dame.
Hele vinteren og til nå har som jeg har nevnt tidligere vært ganske så labert på treningsfronten. Det har vært litt i perioder, for deretter slakket skikkelig av. Jeg tror jeg har funnet de unnskyldningene som er å oppdrive for å ikke bevege meg så mye som jeg i grunnen skulle.
Her i uken kom løsningen susene inn i mail boksen min. Arbeidsplassen min skal være med på Dytt, og vi kan jo selvfølgelig være med. Tror nok jeg så mitt håp om at dette kan være det dyttet jeg trenger.
I min iver glemte jeg helt ut nivået mitt for tiden, og allierte meg selvfølgelig med de mest trente på kontoret. Glemte meg litt ut at jeg er absolutt ikke i den gruppen lenger, og har i ettertid blitt grepet av en liten form for panikk. Tror jeg har trøstet meg med at jeg har nå konkurranse instinkt til de grader, så det må jo bare gå på et vis. I tillegg har jeg en uke å forberede meg på.
Jeg skal absolutt ikke være sinken som gjør at laget ikke ligger langt unna toppen.
Lite visste jeg at dagen for å teste ut formen skulle komme raskere enn jeg hadde antatt.
Den dagen kom i går.
Jeg slapp til og med gå ut døren her hjemme. På en time hadde jeg sprunget panisk opp og ned trappene minst ti ganger, løftet opp og ned på sofaen, stoler, kommoder og det som kunne løftes. Ålt meg rundt på gulvet og til tider krabbet. Disse øvelsene pågikk i omtrent en time. Fra begynnelse til slutt foregikk alle disse øvelsene med høy intensitet og høy puls. En skikkelig treningsøkt fikk jeg og superkrefter jeg ikke visste jeg hadde kom frem.
Ønsker du å grave frem de godt gjemte superkreftene dine anbefaler jeg å gjøre som meg.
Mist telefonen din!
Anbefaler at dette skjer hjemme. Klarer du å holde telefonen skjult i omtrent en time kan jeg garantere deg samme effekt som meg. Høy puls og de gjemte superkreftene kommer frem.
Jeg må jo også tilføye at det er skremmende å se hvor avhengig jeg er blitt av den dingsen.
Ja jeg vet at grå hår og å være i midten av livet hører litt sammen. Men jeg klarer allikevel ikke helt å venne meg til tanken.
Det startet vel for omtrent ett år siden. Jeg tror jeg ante at det kunne være ett eller annet grått hår innimellom, men jeg lukket liksom øynene litt for det. Faktisk til jeg plutselig oppdaget midt iblant alt det andre, ett som lyste opp. Jeg kjente nærmest panikken ta meg. Selvfølgelig måtte det fjernes, men det har liksom ikke blitt helt det samme etterpå. Grå hår og kakkelakker har noe felles. Finner du en eller et, vær sikker på at det er en del mer. Sier det bare slik at du vet.
Det stemte nok her også. Innimellom har det dukket opp ett og annet, som selvfølgelig har blitt fjernet. Jeg kan jo ikke holde på slik i det uendelige, for da har jeg plutselig ikke mer oppe på hodet. Må nok snart komme til en enighet med meg selv snart. Grå hår eller ikke hår. Blir nok grå hår kjenner jeg meg rett, eller en farge.
Håper du ikke misforstår meg, for jeg synes at hver alder har sin sjarm, og grått hår kan være fint det og.
Men når en får den brutale sannheten at en ikke er i 20 åra lenger, ja da må en venne seg til tanken. Og ja, jeg holder på med det. En liten tilvenning som til nå har tatt litt over året. Det siger sakte men sikkert inn.
Jeg tror også at jeg er litt preget fra poden var liten. Jeg hadde en litt vel frittalende sønn som hadde sine ideer om ting. Lurte han på noe, ja da spurte man. Det var ikke helt bra alltid.
Han hadde en periode der grått hår var noe som han var opptatt av. Han hadde konkludert med at de med grått hår måtte minst være over hundre, og når han da i tillegg spurte hvor mye over hundre de var. Ja da kan du tenke det at mora holdt på å synke gjennom jorden. Det skjedde kun en gang, for jeg måtte jo fortelle ham noen sannhetens ord da.
Så denne lille historien, eller perioden kommer opp hver gang jeg ser mine grå, uten at jeg tror at jeg er over hundre.
Ja det er mye en må tenke på når en begynner å nærme seg visse aldre…… og igjen… hver alder har sin sjarm…..
Det så ut som at bekymringen var unødvendig. Lokalet var ganske så fullt hele tiden vi var der, og folk kom og gikk.
Kjersti sine bilder skaper undring. Hun har en visjon om at det finnes et indre landskap som enda er uoppdaget. Dette bunner i en ny nysgjerrighet for hennes medmennesker og tiden vi lever i.
Er du i området anbefaler jeg virkelig å ta turen innom. De flotte bildene kommer til å henge her helt til 30. juni.
Jeg legger ved noen bilder av ettermiddagen vår, og håper du koser deg med dem slik som vi gjorde med bildene til Kjersti.
“Relasjonell estetikk”
“En ny verden åpner seg”
Jærlandskaper:
Ønsker du å lese mer om Kjersti Dirdal og hennes verker kan du gå inn på hennes facebookside HER.
En annen hemlighet er at hun går på Kunsthøyskolen her i Stavanger med selveste Morten Abel. Jeg hørte rykter om at han skulle ta turen innom i går, men vi traff ikke på ham.
Når vi først var på Jæren i selveste Høyhuset måtte jeg jo ta noen bilder av dette bygget som preger byen. Du kan se det fra alle kanter på Bryne. Venninna mi som kjørte lurte litt på om vi ville finne det uten GPS.
Som dere ser er det ikke så vanskelig å finne , og jeg var temmelig kry av at jeg var litt mer kjent enn henne.
Det slo meg her i går morges da jeg ordnet til frokosten for meg og poden. Vi har jo faktisk påske enda. For å gjøre det ekstra påskete toppet jeg med servietter i samme sjangeren. Så en kan nærmest si at påsken varer helt til julen her i huset……..
Har nå byttet ut de gule blomstene med litt mer vårlig……
Vi fikk en herlig og frisk tur i går også. Vi brukte Viste Strandhotell som utgangspunkt og gikk utover mot Vistnes. Det å gå ved sjøen, med dets ansikter er rene terapien. Bølgene skvulpet innimellom litt opp, men for det meste var sjøen rolig. Jeg har hatt et innlegg om denne turen før med mer historie. Du kan lese om den HER.
Legger ved noen bilder og ønsker dere en fantastisk søndag.
Din egen strand om du vil. Ligger gjemt om sommeren:
Utsikt rett mot Nordsjøen:
Ble litt fasinert av de hjemmesnekra hagemøblene:
Vistnes. Koselig plass som ligner litt på en sørlandsperle:
Så avslutter jeg med dette koselig bildet av fiskebåten. Den var jo bare så søt:
Nå når påsken er over har jeg startet å tenke på sommerferien.
Vi har foreløpig ingen planer, uten om at sønnen skal være med faren 2 uker i sommer. Vi kommer nok ikke til å bevege oss utenlands i år, men en ting er sikkert. Ferien eller feriene skal bli topp og luksus for oss i en travel hverdag.
Vi har snakket litt om fjelltur, siden vi koste oss så masse på turen til Trolltunga i fjor. Hadde vi toppet det skikkelig i år, hadde nok jeg valgt en telt tur på vidda. Men vi får se. Er nok litt uerfaren på det området. Men tanken, den har jeg hatt.
For meg hadde det vært skikkelig luksus. Soloppganger og solnedganger på vidda. Trette ben og fantastisk natur. Tross om det ikke er slik alle forbinder med luksus siden champagneglassene hadde vært byttet ut med vannflasker, så er det luksus for meg.
Som sagt er ingenting i boks enda. Men jeg er sikker på at vi kommer til å finne på noe gøy i år også.
Så har du det som oss. Ikke det helt store feriebudsjettet, kan du reise på luksusferie for det.
Det kan være til hytta, telttur eller besøke slekt og venner. Har du små barn er jeg sikker på at de ikke lider noen nød, bare de har omsorg og kjærlighet rundt seg. Det er luksus i massevis.
Er du en liten morgenfugl har du mulighet til å få med deg synet av Saturn i morgen, lørdag.
Gasskjempen, med sine fantastiske ringer og flere av de i alt 62 månene vises på himmelen i morgen tidlig klokken 5. På denne tiden er avstanden mellom Jorden og Saturn bare 1,2 milliarder kilometer.
Du må vende blikket 10 grader over den sydlige horisonten. Saturns største måne Titan og Tethys ses litt til høyre over planeten. Enceladus, Rhea og Dione ses til venstre.
Har du et lite teleskop kan du få et fint bilde av ringsystemets overside. Har du derimot et større teleskop kan du se at ringene er delt i flere seksjoner. Ringene består av små isklumper som typisk er mellom 0,01 og 10 meter i diameter.
Vi var på en herlig gåtur søndag på Brusand Stranden. Du finner innlegget og bildene HER.
Etter sanddynene, helt mot veien ligger Hitlertennene som stammer fra krigens dager. Det er en rekke av steiner som stikker opp som er lagt som et bredt belte. Spisse steiner.
Grunnen til at disse steinene eller tennene som de kalles har havnet her er under 2.verdenskrig var at de skulle hindre landgang av de allierte. Tyskerne fryktet at de kunne komme lett i land og la ut et minefelt på stranden, etterfulgt av store stein- og betongblogger lenger oppe. Dette skulle stoppe eventuelle tanks og amfibiebiler som kom sjøveien.
Menn ble tvangsutsendt i arbeid for å sette opp disse “tennene”, og mange jobbet sakte for å sabotere tyskernes planer. Et sitat fra krigsåra som er utgitt av Hå Kommune står det: “Selvsagt var vi norske innstilt på å “skynde oss langsomt”, her som ellers når det gjaldt tyskerarbeid. Men et visst tempo var det likevel nødvendig å holde dersom en ville unngå å bli tatt for å sabotere, og kanskje sendt til Grini eller verre steder.
