Ny dag og nye muligheter. Her er det igjen kaldt, iset og solen kommer nok til å titte frem i dag og. Herlig, men farlig.
De senere dagene har jeg tuslet mye rundt her og der, og det som slår meg er at jeg glemmer meg ut innimellom, og hopper rundt som bare det. Helt til, ja jeg får en liten skli variant. Da kommer kråkegangen i takt. Og jeg fortsetter på den helt til den er glemt.
Vi har ikke snø her, men frost. Så det er vanskelig å se innimellom at det er glatt. Heldigvis, sikkert på grunn av denne gangen min har jeg klart å holde meg på beina.
Og du, har du sett de andre i samme situasjon?
Ønsker deg en flott dag. Gjør den bra, husk. Smil og verden smiler til deg.
Håper dere har hatt en flott dag. Våknet, tross litt forsovelse, til et nydelig vær. Sola var nok ikke kommet helt opp, men det er litt slik om dagene at en er spent. Blir det sol, og hva bringer dagen.
Ja det var med kaffekoppen godt plantet i fanget jeg satt og funderte på det.
Når jeg ser at været kommer ikke til å skuffe, er det på med klær og ut på tur. Vel, sendte en melding for å spørre om noen ville være med og fikk svar, snakkes om ti minutter eller så. Herlig.
Og tur ble det, og været skuffet absolutt ikke. Målet var Hålandsvannet som lå badet i sol og med et teppe av frost rundt på både trær og marker. Ja det var idyll.
Jeg har gått og fundert på et tema noen dager, fra jeg skrev innlegget mitt om året som har gått. Hva setter jeg pris på når det kommer til mine venner. Alle har ulike roller i livet mitt, og ikke alle jeg forteller alt i detalj til. Men felles er at de alle får meg til å føle meg bra når jeg er med dem. På sine unike måter. Ikke med å løse problemene mine eller utfordringene mine, men at energien deres gir meg mot og pågangsmot. Håper jeg bidrar på samme måte for dem.
Legger med noen bilder av en morgentur her og håper dere liker de:
Hålandsvatnet er en innsjø i Stavanger og Randaberg kommuner i Rogaland fylke. Hålandsvatnet ligger i Madla i Stavanger og Goa/Leikvoll og Goa/Viste hageby grunnkretser i Randaberg. Vannet har et areal på 1,2 km².
Endelig fikk jeg og oppleve eller klarte å finne Steinansiktet på Vigdel. Jeg har vært i området mange ganger før, men ikke klart å finne den.
Steinansiktet er en stein som ligner på en brysk mann, og det var målet vårt.
En kan ta utgangspunkt i flere plasser men vi valgte å parkere på Vigdelstranden. Dette er en strand som ligger litt sør for Sola stranden i Sola Kommune.
Stranden er liten med finkornet sand. Vi gikk sørover, delvis ved sjøen, nedbeitet kulturlandskap og i noen steinrøyser så var vi der. Det var blå merkinger og kommer til et skilt som sier at du er der. Da er det bare å lete i steinene. Steinen er ikke merket.
Landskapet her rundt minner meg litt om klippene en ser fra Irland.
Jeg legger ved noen bilder og håper dere liker de.
Som kan ses er jeg temmelig fornøyd når denne fyren dukker opp.
For å være helt ærlig overså vi Steinansiktet og suste nedover ura, nærmere bestemt klatrer oss nedover. Var litt overrasket da jeg har hørt dette skulle være en fin tur for barn og voksne.
Tross feilberegning var det interessant å gå nedover. Vi traff på – som vi fant ut etterpå, Den hvite presten som den kalles. Utenom denne hvite ligger den midt mellom mange sorte steiner og fjell. Den stiger opp og minner om marmor.
Den hvite Presten:
Videre nedover røysa får vi øye på denne karen, i større format enn Steinansiktet, men vi trodde jo det var denne:
Litt landskapsbilder fra turen vår.
Og ikke minst. Den herlige Vigdelstranden, og et varmt velkommen til 2021
