Ja da er vi tilbake til Stavanger etter noen flotte dager i Oslo.
Jeg tror det er lenge siden jeg har vært “turist” i Oslo, men kan absolutt anbefale det. Byen tilbyr et hav av muligheter, både til å slappe av med god mat og drikke, utforske både historie og kunst eller til å være med på aktiviteter av ymse slag.
Poden har aldri vært i byen før, så vi startet ganske fra “skratsj”.
Jeg legger ved noen bilder på fortsettelsen. Jeg laget et lite innlegg som du kan lese HER om første dagen vår.
Vigelandsparken måtte vi innom. På veien hit fikk vi også med oss Bogstadveien. Kjekt å se:
Etter en liten rast med is og kaffe gikk vi tilfeldigvis forbi Bymuseet som vi tok en titt inni. Veldig koselig:
Jeg synes vel også at det er litt offisielt å måtte bare traske i Karl Johan. Så vi gikk fra Slottet (vi bodde rett bak Slottsparken) og gaten til endes. Når vi først var her måtte vi jo bare svinse innom Operaen.
På toppen. Ble litt kult når solen sto rett mot oss:
Poden utfordret meg til å sitte på kanten. Han gjorde det selvfølgelig først, og jeg var i grunnen på vei til å dra ham ned. Var litt herlig når han hadde like mye panikk som meg når jeg satt der. Han unnskylte seg da med at en ikke kan ta bilder mot solen, så det var grunnen. Hvis du lurer på heller kanten innover så det var ikke noe farlig. Men en fikk sug i magen.
I går, torsdag som var reisedagen hjemover fikk vi med oss Nasjonalgalleriet. Veldig kjekt å få med seg.
? og selvfølgelig Skrik
?. med dette sier jeg Tusen Takk Oslo for noen fantastiske dager. Selv om jeg har vært i byen før, har jeg ikke brukt tiden på å utforske den så mye som vi gjorde, og det fikk mersmak.
I tillegg har vi hatt mange koselige stunder og samtaler. Rett og slett også et fantastisk reisefølge.
Vi har tuslet i gatene, vært innom slottet, Aker brygge og fått sett på Akershus festning og con-tiki museet. Innimellom har vi også fått oss god mat og ikke minst en iskrem eller to.
Følelsen vi sitter igjen med etter et døgn i hovedstaden er at vi absolutt ikke befinner oss i Norge. Været viser seg fra sin beste side, og med det kommer jo luktene, varmen og ting som absolutt får oss til å føle at vi er mye lenger syd enn vi er.
Summing av språk fra alle verdenshjørner og de fleste av våre samtaler med andre foregår på engels, ja da blir denne følelsen helt komplett.
Vi har ikke helt startet på dagen enda, for «vi unge» har jo en litt annen døgnrytme. Så du kan vel si at jeg venter litt…. men nå skal vi på nye eventyr….
Legger ved noen bilder tatt i går og ønsker dere en fantastisk dag:)
Dagene går fort når vi har ferie. Nå sitter vi nærmest reiseklar her for vi skal tilbringe noen få dager i Oslo, jeg og poden. Program, nei det har vi ikke og jeg har overlatt til ham å finne ut hva vi skal finne på. Vi har visst god tid til å finne ut det mener han.
Jeg har selvfølgelig kommet med en del hint, så dette kan bli spennende. I grunnen er det slik jeg liker å reise, ta tingene litt slik de kommer. Være litt fri og ikke ha de største tidsplanene. Så bekymret for at vi kun skal sitte på hotellrommet er jeg absolutt ikke.
Morgenstund har gull i munn sies det, og det stemmer så bra. Spesielt når en har ferie.
Jeg tror jeg kunne sittet i timevis og bare ikke gjort noen ting.
Vi har en hjemme ferie i år, utenom at vi skal en liten tur til Oslo noen få dager. Planene var, eller er fortsatt å få gjort en del her hjemme. Men jeg kjenner at lysten til å gjøre disse tingene ikke helt stemmer med planene. De blir rett og slett utsatt dag for dag. Det er så mye andre kjekke ting å fordrive tiden med.
Så statusen er. Inne skulle absolutt vaskekosten vært fremme og det skulle ha vært ryddet i skap og hyller. Ute skulle nok malerkosten ha svingt seg litt mer enn den har gjort i år, og jeg skulle absolutt startet på et gjerde jeg har tenkt på noen år. Plenen den lever sitt eget liv og blir bare brunere og brunere uten at jeg kan gjøre så mye med det.
Vaskekosten må nok frem en gang, men ellers tror jeg at jeg får prøve å komme litt i mål, eller rett og slett utsette det til i morgen, eller overmorgen eller noe slikt.
Det verste av alt er at jeg faktisk er ganske så fortrolig med denne tanken.
Har du det slik også? Eller får du gjort unna det du i grunnen planlegger?
Forrige helg var jeg og ei venninne på en helgetur til Danmark i området Lillebælt. Vi opplevde en hel del på de få dagene vi var der, og til mer vi så til mer glad ble vi i plassen.
Vi beveget oss fra kultur og historie, til opplevelser med sug i magen. Fra velvære til den herligste kokkeleringen du kan tenke deg. Så ja, vi storkoste oss og måtte klype oss flere ganger i armen for å forsikre oss om at dette ikke var en drøm men virkelighet, og at vi var i Danmark.
Reisen startet natt til fredag. Vi kjørte ned til Kristiansand og tok 8 båten med Color Line over til Hirtshals. Fra Hirtshals tok det omlag 3 timer å kjøre ned til Lillebælt området. Lillebælt er sundet som ligger mellom Fyn og Jylland hvor Fredericia ligger på Jylland og Middelfart ligger på Fyn. Det går broer over, dermed er det lett å ta seg over.
Når vi ankommer hotellet Best Western Kryb i Ly Kro er vi både litt slitne og trette. Hva passer vel bedre med en liten massasje. Ja det hadde vi faktisk bestilt, og dette er fullt mulig å få på rommet. En herlig dame fra Dronning Dorotheas Badstue hadde satt inn både massasjebenk og utstyr. Dette passet utmerket etter noen timers bilkjøring.
Dronning Dorothes Badstue holder til i et historisk bygg i Kolding inspirert fra 1500-tallet som vi hadde på listen over å besøke, men vi hadde dessverre ikke tid.
Etter massasjen ble det en liten tur for å utforske hotellet som var en aldeles praktfull og spennende bygning. Her var det mye krinkler og kroker, Den opprinnelige kroen fra 1610 brant ned til grunn i 1973, men ble gjenoppbygd i den opprinnelige stilen. Hvis du har barn med deg regner jeg med at bassenget kommer til å bli en hit.
Vi spiste middag i restauranten på kvelden, og kan bekrefte at vi fikk et fantastisk gourmet måltid. Kokken visste akkurat hva han gjorde.
Det ble en tidlig kveld på oss siden vi hadde mye på programmet på lørdagen.
Lørdag morgen kjørte vi ned til Middelfart og CLAY Keramikkmuseum. Her ble vi møtt av en koselig guide som viste oss rundt og fortalte Keramikkens historie gjennom 235 år. Ønsker du å lese mer om omvisningen kan du gå inn på innlegget mitt HER.
Vi tilbragte noen timer på museet, dermed var det tid for lunsj.
Vi spiste på Kitzchen Food Court, Street Food & Isbar som ligger i Middelfart ikke langt fra den gamle broen. Her kunne vi innta måltidet enten inne i restauranten eller ute på Street Food restauranten. Vi valgte å gå inn.
Vi ble overrasket. Mat av ypperste klasse, og for ikke å glemme det spennende interiøret. Det var helt fantastisk. En restaurant som jeg virkelig kan anbefale både på grunn av maten og atmosfæren.
Når maten var inntatt, og vi var gode og mette kjørte vi litt rundt i området. Vi var innom Hindsgavl Dyrehave og en koselig campingplass nede ved Lillebælt.
Når du først er i dette området er det absolutt å anbefale å få med deg Brigdewalking, 60 meter over havets overflate . Dette har du mulighet til her og 3 andre plasser i verden. Dette måtte vi jo selvfølgelig prøve oss på. Du kan lese mer om denne begivenheten i innlegget mitt HER.
Skulle jo nesten trodd at dagen var over, men når kriblingen i magen hadde gitt seg var vi invitert på en av Danmarks vingårder, MoDaVi. Her møtte et smilende ektepar oss, som med glede og entusiasme fortalte villig om sin drøm. Ønsker du å lese mer om besøket vårt kan du lese om det HER.
Jeg kan vel ikke si annet at vi hadde en fantastisk dag og sovnet søtt med et stort smil rundt munnen.
Søndag hadde vi ikke noe spesielt fore, så da bestemte vi oss for å utforske byene Fredericia og Middelfart før vi måtte snu nesen hjemover igjen. Begge byene hadde hver sin sjarm på hver sin måte.
Fredericia
Byen ble grunnlagt i 1650 av Fredrik lll som den er oppkalt etter. I dag bor der i underkant av 50 000 mennesker her og byen er et av Danmarks viktigste knutepunkter.
Byen har en rik historie og det er ved inngangen til byen og nedover mot stranden en voll som en blant annet kan lese om slaget ved Fredericia , eller 3 års krigen som den også heter som startet i 1848. Her er det også noen kanoner og minnesmerker fra tiden.
Følger en gågaten helt til endes, mot sjøen kommer du til en herlig strand. Vi hadde nydelig vær, så vi måtte ta en liten pause og for å få noe forfriskende.
Jeg legger ved noen bilder og håper du liker dem:
Inngangsporten til byen. Dette var kun for gående, men det var en tilsvarende når vi kjørte men litt bredere:
Mellom det historiske området og stranden var det anlagt en park. Dette skiltet sto i skillet og jeg synes det var litt stilig:
Parken hadde satt mange stiger her og der, og oppfordret til klatring:
Byen hadde mange koselige gater og hus så det var koselig å gå rundt å kikke:
Og selvfølgelig. Sist men ikke minst – stranden:
Middelfart:
Byen er litt mindre enn Fredericia med i underkant av 15000 innbyggere og har vært by siden 1300 tallet. I sin historie har det gått hardt utover byen i kriger oppover og på 1600 tallet ble den brent ned. Men i dag fremstår den som en fin og koselig by.
Jeg legger ved noen bilder og håper du liker dem:
Gågaten:
en koselig restaurant:
smågater:
Ved Lillebælt. I bakgrunnen ser du broen som vi gikk over:
Det sto mange og fisket ved brygga. Synes dette skiltet var litt morsomt:
Ved småbåthavnen. Her var det en herlig atmosfære. Stille og rolig…?. men mye folk.
Jeg håper du likte å lese om helgen vår. Vi hadde en fantastisk tur og har lagret mange minner. Vi har nok ikke fått med oss alt vi ville i løpet av en helg, men tror nok at vi kommer igjen.
Den siste tiden har jeg fått en rekke henvendelser fra dere lesere om ting og tips å gjøre i Stavanger Regionen. Både her og på facebooksiden min. Jeg føler meg beæret og blir veldig glad at dere spør, og forteller villig vekk.
Jeg kan dog bli litt ivrig, for regionen har mye å tilby innen flere kategorier som natur, kultur, mat, historie, aktiviteter og severdigheter. Jeg føler vel at vi har alt på en måte.
Av og til, ut fra intet dukker de opp når du trenger det som mest, og du står overfor utfordringer du vet at du ikke klarer å takle på egenhånd. De gir en hjelpende hånd og forventer ingenting tilbake. Like raskt som de kom er de borte.
Har du opplevd det?
Vi hadde en slik opplevelse på vei ned til Kristiansand for en uke siden.
Lufttrykket på dekkene i bilen lyste, så vi kjørte til nærmeste bensinstasjon for å sjekke trykket. Jeg er vel ikke den som er det flinkeste til å håndtere dette, men tenkte vel at vi skulle klare det på et vis.
Kjørte bilen bort til måleren, hoppet ut og sprang bort. Jeg kikket opp og jeg kikket ned. Hm, her var det noe som ikke stemte. En bit av slangen ligge på bakken.
Tar den opp og gransker begge endene, og lurer litt på hva ende skal hvor.
Jeg tror nok vi sto og funderte noen minutter, og jeg tror også at vi så ganske så hjelpeløse ut. Kikket og diskuterte, to damer som ikke visste helt hva vi holdt på med.
Da er han der.
Vi oppdager ham ikke før han sier: Jeg har noe verktøy i bilen, jeg går og henter det. Sagt så gjort. Han er borte et lite øyeblikk, og når han kommer tilbake har han med seg det han trenger for å sette måleren i stand.
Jeg tror også han så at vi ikke helt visste hva vi holdt på med, for han spør etterpå om han skal sjekke trykket på hjulene. Du kan jo bare tenke hva to glade og takknemlige damer svarte.
Når han hadde gjort det, forsvant han like fort som han kom. Selvfølgelig etter at vi takket og bukket.
Så ja, vi har en del engler i blant oss som gjør hverdagen lettere for oss alle. De er der, hjelper de som trenger det og forventer ingenting tilbake.
Jeg håper inderlig at jeg også er en slik engel innimellom, som gjør hverdagen enklere for noen. Når jeg opplever å motta en slik hjelp selv setter det seg som en liten påminnelse om hvor mye det kan bety for noen.
Så igjen, tusen takk engelen vår for at du reddet dagen, men også for at du ga oss påminnelsen om at verden trenger flere slike personer.
Er du i Lillebælt området anbefaler jeg virkelig turen til Keramikkmuseet CLAY.
CLAY har en av Nord-Europas flotteste samlinger av keramikk med over 55 000 keramiske verker. Porselen, steintøy og fajanse fra den Kongelige Porcelensfabrikk, Bing & Grøndahl og Aluminia.
Vi hadde egen guide som fortalte underveis. Dette anbefales.
Denne keramikk krukken var i lang tid verdens største. For å brenne denne og andre krukker på denne størrelsen ble ovnen bygget etter størrelsen på krukken. Litt spesielt. Det sies nå at det er laget noen større – og omviseren vår fortalte at hun trodde det var Magne Furuholmen som hadde satt rekorden på størrelsen. Ja – en kan jo lure… hva er det med menn og størrelser?
Det gamle bygget er et syn i seg selv. I hagen har de satt keramikk sofa og stol… Hva er vel bedre enn å slenge seg oppi og nyte synet?
Museet består av den gamle delen, men også en ny. De er bundet sammen, men kan ikke ses da det er under jorden. Litt spesielt.
Museet er fra 1990.
Grimmerhus som eiendommen heter ble oppført i 1856-57 og skulle benyttes av eieren av Hindal Slott når de pensjonerte seg. De fikk aldri benyttet eiendommen til dette. Eiendommen har blitt benyttet til forskjellige formål som privatbolig og legeklinikk. Det har også vært pensjonat før det ble overtatt av kommunen. Siden 1994 har det vært museum.
Se det flotte parkområdet. Her tatt fra terrassen utenfor cafeen.
I “det nye bygget” står noen av Magne Furuholmen sine verker.
Skatkammeret – eller det aller helligste inneholder gave fra Den Kongelige Prcelainsfabrik, Aluminia og Bing & Grøndahl.
Det var en seksjon med ny, moderne kunst. Veldig mye flott.
Her er litt av hvert fra forskjellige epoker. Museet rommer kunst gjennom mer enn 235 år. Når en går gjennom gangene kan en se hvordan tidene forandrer seg. Litt spesielt å se igjen gjenstander fra min barndom.
Museet har også en koselig cafe.
Så hva smaker vel ikke bedre enn en kaffe kopp og et herlig stykke kake?
Et besøk på Keramik museet er absolutt å anbefale. Spennende å gå gjennom epokene, se og høre historien gjennom 235 år.
Ønsker du mer informasjon om museet kan du gå inn på web siden dere.
Lørdag fikk vi æren av å gjeste “den smukkeste” Vingården i Danmark, MoDavi som ligger i Kolding. Vinbonden Kim og hans frue Lillian som driver gården var vertskap, og vi fikk en omvisning på plantasjen med innlagt pauser med smaksprøver underveis.
Tema for kvelden var: “Vinbonde for en kveld”.
Selv om Kim ikke lot oss prøve oss i selve produksjonen, forståelig nok, fikk vi en flott omvisning og forklaring på selve prosessene. Veldig spennende og interessant.
Siden MoDavi bruker skrukork i sin produksjon kan disse vinene og boblene lagres både stående og liggende. Genialt synes nå jeg.
Når vi hadde sett hvordan alt fungerer på en vingård fikk vi et herlig tapas måltid bestående av de lekreste pølser, kjøtt og ost. Selvfølgelig med smaksprøver fra Vingården.
Vinbonden Kim var en herlig mann, en riktig fargeklatt. Han har en liten forkjærlighet for hatter, så disse ble byttet ut nærmest etter hver smaksprøve. Lurte jo litt på om det var den herlige drikken eller hattene som gjorde at vi følte at det var flere forskjellige personer som serverte oss. Alt fra den franske vinbonden til den mer poetiske personen med stråhatt. En skikkelig artig opplevelse.
Er du i Lillebælt området vil jeg absolutt anbefale en tur til MoDavi Vingård. Foruten fantastisk vin og bobler, er selve besøket preget av at her lever de ut drømmen. Vinen, mottagelsen og engasjementet viser at de herlige dråpene de produserer er laget av ekte KJÆRLIGHET.
Sjekk gjerne ut web siden til MoDAVI eller Facebook siden. Jeg vet at Vinbonden blir glad hvis dere vil besøke ham.
Jeg legger ved noen bilder fra vårt besøk og håper du liker de.
På omvisningen ble det en liten drikkepause. Her er fantastiske Boblen. Smakte friskt og godt.
Ekteparet som driver Vingården MoDavi. Kim og Lillian. Slagordet deres er kvalitet og lidenskap. Vingården er bygget på deres drøm som ble en realitet for 10 år siden.
Når vi var på vei til “druerankene”. Se det flotte området. Fikk en fornemmelse at vi ikke var i Danmark.
Siden det har vært så varmt i år blir druene antageligvis klar til innhøsting ca. en måned før normalen. Til vanlig startet innhøstingen i begynnelsen av oktober. Kim kunne fortelle at i år ventet de et veldig godt år. I fjor derimot, siden det var så vått fikk de kun 40% av normal produksjon.
Her viser Kim sin egenlagde klipper. Snodig sak.
Når vi skulle inn i produksjonslokalene, ble en drueklase tatt med for å vise prosessen. Synes dette var et litt morsomt bilde.
MoDeravi har vunnet en rekke priser og er en anerkjent vinprodusent i Danmark. Kjent for god kvalitet og lidenskap til vinen.
Vi ble servert en herlig tapas tallerken som passet til vinene vi smakte. Aldeles nydelig.
Kim byttet hatter i ett sett, så en kan trygt si at det er mannen med de mange hatter. Vi fikk æren til å velge oss ut hver vår hatt fra samlingen hans utpå kvelden, og synes jo selv at vi ble ganske så “snaisne”.
Håper du likte innlegget. Ønsker du en litt annerledes opplevelse i Danmark, er dette absolutt å anbefale.
Danmark har kanskje ikke de høyeste fjelltopper å bestige, men broer – det har de.
Er du i Lillebælt området, som er sundet mellom Fyn og Jylland, anbefaler jeg deg virkelig til å prøve “Bridgewalking”.
På Den Gamle Lillebæltsbroen kan du nemlig være med på en guidet tur på toppen av broen. Jeg garanterer at det både kiler i magen, og at du får en fantastisk utsikt. Guiden forteller historien om broen, peker ut interessante plasser og kommer med en røverhistorie i ny og ne.
De tar selvfølgelig sikkerhet på alvor. Du er koblet til et sikkerhetssystem hele veien. Alle får utdelt hver sin “kjeledress”, slik at du er i samme farge som selve broen.
Denne attraksjonen er faktisk ganske unik. Det finnes kun 4 plasser i hele verden hvor du kan gå på toppen av broer. Foruten over Lillebælt er det I Brisbane og Sydney i Australia og i Auckland på New Zealand.
Ønsker du å finne ut mer kan du gå inn på web siden deres HER.
Jeg måtte bare ta en “Titanic” når jeg først hadde anledning.
Dette er Den Gamle Lillebæltsbroen. Bildet er tatt fra Middelfart som ligger på Fyn. På andre siden ligger Fredericia.
Broen er 60 meter høy og ble åpnet i 1935, etter 10 år med bygging.
Her er litt av “gjengen” som var med oss på tur. Helt fremst står Bo som var våres guide.
Se denne utsikten. På Lillebælt er det stor aktivitet med båter og seilskuter. Utrolig vakkert.
Her vises en syklist som sykler på selve broen. Det var veldig fascinerende å se da vi var “en etasje opp”.
Igjen litt utsikt:
Når vi skulle snu og gå tilbake gikk vi på andre siden. For å komme over måtte vi helt på toppen av broen.
