Røvær – En perle i havgapet utenfor Haugesund

Befinner du deg i Haugesund og ønsker en litt annerledes opplevelse anbefaler jeg virkelig at du tar turen til Røvær. Dette øysamfunnet ligger en kaffekopp unna (ca. 20 min.) Haugesund sentrum hvis du hopper på Rutebåten som går direkte flere ganger daglig.

På Røvær har du alt du kan drømme om. Museer, strand, turer med ribb båt, volleyballbane, hotell, vandrerhjem, lekeplass, ballbinge og masse flott natur. Det er merket løyper som en kan følge, som tar deg til øyas høyeste punkt eller om du ønsker litt historie og tar turen til Viking tuftene som er en fin gåtur unna. Ellers er det trange flotte kanaler som gjør øya lun og spennende.

I dag bor det i underkant av 100 fastboende, og øy befolkningen ønsker deg hjertelig velkommen hvis du ønsker å bosette deg her. Her på øya har de skole, egen døgnåpen butikk, vakker natur, god atmosfære og ingen bil støy da øyriket er bilfritt.

I dag er havbruk en viktig næring for øysamfunnet. Røvær Fiskefarm startet med kveite i 1997, og i 2002 fikk de konsesjon for oppdrett av laks. De endret da navn til Røvær Fjordbruk. I dag produseres det 4-5000 tonn laks hvert år, og de har 5 ansatte og 1 lærling.

Men er du som oss som kun ønsker  en titt og følelse av å bare være, kan en enkelt dra på en dagstur til øya. Jeg garanterer at du kommer til å stortrives og at dagen går fort.

 

Jeg legger ved noen bilder fra turen vår og håper du liker de.

Så langt tilbake som Steinalderen har det vært bosetting her, og dette vites da det er funnet rester fra boplasser, grav røyser stein legging, rydnings røyser, hellere og offerfunn fra den tiden. I Grønavikjo ble det funnet rester av et forhistorisk fiskevær med 14 hustufter, og de eldste er fra yngre jernalderen. Dette vises også at det har eksistert et organisert sesong fiske langs kysten. Øya har lune viker og er i nærheten av gode fiskeplasser og det er dette som har gjort øya attraktiv for bosetting.

På 1800-tallet, da det var et kraftig økning i folketallet i Norge, var folk stadig på flyttefot og på jakt på det utkomme. Røvær med sin korte vei til fiskeplassene samt en ypperlig havn gjorde at folk slo seg til her, i tiden når det var rikt sildefiske i distriktet.

En dato som gjorde øya kjent landet rundt og som har satt dype spor i befolkningen på øya er 13. oktober 1899. Av øyas da 130 innbyggere, omkom 30 på vei hjem fra en begravelse på Udland kirkegård i Skåre Kommune (nå Haugesund). 12 enker med 36 farløse barn satt igjen. Nesten alle på øya mistet noen av sine.

Befolkningen nådde en topp på 1950, da bodde det ca. 170 på øya. Men når sildefiske minket, ble båter ble solgt og familier flyttet. Nå bor det i underkant av 100 på øya, og flere pendler blant annet til Haugesund daglig på jobb.

 

Trange viker gjør at de største Hurtigbåtene akkurat kommer seg klar gjennom kanalene:

 

Her er det ikke mye å gå på.

Rett frem ser du butikken på øya. Denne er åpen 24-timer i døgnet. Er det ikke betjening, åpnes døren med kortet. Finn det som du skal ha, og betal. Genialt på en slik liten plass.

 

Litt stemningsbilder på øya:

 

Tross om øya er bilfri så har de Røvær Taxi. Genialt for slitne ben:

 

 

 

Øyas Restaurant, og her får du kjøpt øyas Komler. Enten en enkel Komle eller en hel middag. Prøvde meg på den enkle Komlen med Bacon, og kan anbefales:

 

Røvik Havbruks senter er en av øyas hovedattraksjoner. De senere årene har det drevet havbruk på øya, så her får en innblikk i næringen. Her lærer barn og voksne om hvordan Norge har blitt en verdensledende produsent av laks. Det er aktivitets pakker med spill, film og besøk i akvariene. Det hele kan avsluttes med en rib-tur ut til anleggene.

 

 

Vi måtte på en Rib-tur – og anbefaler virkelig å være med på en av turene når du først er her ute. Det er en farts full tur, med et stopp underveis med litt informasjon om øya og Havbruksnæringen.

 

Stemningsbilder:

 

Hva er en øy uten buss stopp?

 

 

 

På vandring til Viking tuftene:

 

Koselig kar vi traff på:

 

 

Takk for oss Røvær. Utrolig koselig tur som jeg anbefaler alle som er i nærheten av Haugesund til å stoppe innom. Husk – det tar kun en 20 minutters båttur.

 

 

 

Sol og palmer på Sola Stranden

Hei.

Håper dere som meg koser dere masse nå når dagene er lange, late og ja rett og slett fri. Det er herlig det og snart helt sommer. Ja jeg vet vi har hatt noen innslag innimellom, men den skikkelig varmen har ikke kommet helt her til Stavanger land enda. Men lever jo i håpet, at snart er vi der.

Mens vi venter, så er jo det mye å finne på. Som vi gjorde i går. En tur på Sola stranden er ikke å forakte. Må innrømme at verken badetøy eller paraply drink var pakket ned, men det å bare å rusle, kjenne strand lukten, en liten sval bris, ja det gjør noe med noen og enhver.

Sola Strand Hotel og Kari Schibevaag, mer kjent som Kite Kari åpnet på lørdag en ny “shop” ved hotellet. Her kan du leie vannsports utsyr av alle slag og er du ikke helt stødig i det du har lyst å prøve ut er det fullt mulig å få kursing også.

Vi måtte jo tusle bort å se, og området som før har virket fint men litt dødt var nå full av aktivitet av både voksne og barn. Solstoler, parasoller, palmer, “foodtruck” og mye annet var det som ventet oss. Så om du ønsker “å ta bølgene” eller bare vil slappe av i god atmosfære så har du valget. Stemningen får du så her er det bare å nyte.

 

 

Skikkelig liv og røre. Herlig stemning:

Sola Strand Hotel ligger meget lett tilgjengelig. Hotellet ligger 15 km. sør for Stavanger og 2 km fra Stavanger Lufthavn på Sola.

Og palmer – det er jo et must.

 

 

Disse i front skal være det siste nye innen vannsport. For meg ser det super vanskelig ut.

 

 

 

Avslutter med et bilde fra selve stranden.

 

Historien til Sola Strandhotell hentet fra Horecanytt.

Det hele startet i 1914 da restauratør Rasmus Christoffersen startet byggingen av Solastranden Nordsjøba

Han tok stedet i bruk som bevertningssted i 1914. Forretningen gikk dårlig de første 10-12 år. I 1927 ble anlegget kjøpt av Ellen og Axel Lund. Etter å ha satt stedet i stand, ble det i 1928 åpnet under navnet Sola Strandhytt

I 1930 ble cruiseskipet Montroyal hugget opp ved Stavanger Skipsopphugging. Axel Lund kjøpte hele røkesalongen fra skipet og bygget den opp nøyaktig som den var om bord, som et tilbygg til Sola Strandhytte. Stedet skiftet samtidig navn til Sola Strand Hotel, og Montroyal-salen ble nå brukt som dansesal ved hotelle

Montroyalsalen er bygget av den originale røkesalongen fra cruiseskipet ved samme navn. Skipet ble opprinnelig kalt Empress of Britain, men ble i 1924 omdøpt til Montroya

Skipet gikk i passasjertrafikk mellom England og Canada, senere også cruisetrafikk og ble også benyttet som troppetransport under 1. verdenskrig. Peisen i salen, blyglasstaket og vinduer som ikke går ut til fri luft, er også originale fra skipet. På begge sider av peisen står gamle illustrerte avisbøker, London News Telegraph og The Graphic helt tilbake til 1840. Salen blir benyttet til lukkede selskaper og som dansesal for selskapsavdelingen. Det kan her dekkes til 80 gjeste

Solasalen blir benyttet som hotellets frokostsal. Dette er hotellets opprinnelige bygg fra 1914 med tårnsuiten og lobbyområdet med peisen. På veggene henger forstørrede fotografier av akvareller malt for ca. 120 år siden av Ellen Lunds bestefar, skipsreder Mons Gabriel Monsen fra Tananger. Originalakvarellene er i dag oppbevart ved Stavanger Museum. I Solasalen kan det dekkes til 50 personer.

Nye Solasal er en utvidelse av Solasalen som stod ferdig i 2003. Totalt i de to salene kan vi dekke til 100 personer. Ved å ta i bruk alle fire salene er kapasiteten 300 gjester. Selskapsavdelingen ved hotellet består i dag foruten Den Glade Laks av Sverresalen, Montroyalsalen, Solasalen og Nye Solasalen

Strandbaren

Salenes historie, atmosfære og intimitet gjør dem til noen av Norges mest originale og fineste selskapslokale

Strandbaren med utsikt mot himmelen og sanddynene stod også ferdig i 2003. Strandbaren ble fort et populært sted å ta en kopp kaffe eller en varm skål hjemmelaget fiskesuppe, og måtte derfor utvides ytterligere i 2012

Nordsjøsenter

Nordsjøsenteret med sine seks grupperom og to møterom med panoramautsikt over Solastranden og Nordsjøen sto ferdig i desember 1998. I tilknytning til møterommet Ellens Utsikt i Nordsjøsenteret ligger Stormsalongen. Salongens vegger er fylt med malerier av den lokale marine-maleren Ivan Storm Juliusse

Solasenter

I 2010 åpnet Solasenteret, et treetasjes bygg som binder sammen Strandstuene med resten av hotellet. Solasenteret består av et konferansesenter med fire møterom, 11 soverom og Nordsjøbadet Spa. I Nordsjøbadet Spa tilbys fem behandlingsrom, basseng med motstrøm, tre badstuer, kaldtvannskulp, og herlige avslapningsområde

Grundig renovering

Siden det første spadetaket i 1914 har hotellet gjennomgått store forandringer, men peisen som brenner i den originale bygningen fra 1914 er fremdeles hjertet av hotelle

Alle hotellrom har gjennomgått renovering, siste fase var ferdig i 2012, men på et historisk hotell er renovering en vedvarende proses

I 2012 åpnet Erling Skjalgssonsenteret med et stort konferansesenter som inkluderer fem møterom med en total plenumskapasitet på 300 personer og 56 nye værelse

 

Kverneviks nye attraksjon

Hei og god morgen dere.

 

Når en bor i et område og tror en kjenner til alle attraksjonene som finnes i mils omkrets, og oppdager tilfeldig via sosiale medier at vi har en ekstra, som de færreste av oss kjenner til. Da må en rett og slett sjekke ut.

Denne grotten som ligger helt i sjøkanten noen minutters gåtur fra “Københavnerbukta” som stranden i Kvernevik heter. Når du er på stranden følger du stien som går mot Sunde eller Kiwi om du vil. Du går ned bakken, og kommer da til to naust som har en egen kai. Ser du mot Sunde da ser du rett på klippene. Du må ned steinrøysa, men kan gå tørrskodd til grotten.

Min sønn kunne fortelle meg  at besteforeldrene hadde fortalt om denne grotten som var et skjulested under krigen. Om det er tilfelle vet jeg ikke, men tross om grotten er liten kan det godt hende.

Mens vi var der var det veldig mange som tittet innom, så den ene posten på Instagram har nok gjort sitt til at den har blitt populær.

Jeg legger ved noen bilder jeg og håper du liker de.

 

 

Fra innsiden av grotten, og et og flere bilder er et must:

 

 

Her ser en grotten fra litt avstand. Så er du god i litt stein hopping kommer du deg tørrskodd til attraksjonen:

 

Kvernevik er et delområde i Madla bydel i Stavanger. En kjent attraksjon som ligger her er Aleksander Kjelland-momentet, Brutt lenke, til minne om de omkomne i Alexander L. Kjelland-ulykken i 1980.

En finner også helleristninger som minner om historien fra en svunnen tid, og en har oversiktskart hvor en får en ide om hvor disse kan være når en går turstien.

Bydelen har også en lang historie og det er kjent at det har vært bosteder siden ca år 5000 f.kr., og flere funn er blitt gjort.  En finner også Norges eldste jakthytte her fra steinalderen. Københavnerbukta ble også brukt som mellom havn før de skulle videre til Hafrsfjorden, Stavanger eller nedover Danmark. Under svartedauden ble de fleste gårdene på Nordre-Sunde som det hette på denne tiden lagt øde.

Så er en i området, anbefaler jeg virkelig å gå turen langs sjøen. Her får du fin natur, historie og trim i samme tur.

 

 

 

Fjøløy Fort

I går etter vårt lille “julemarked” tok vi turen til Fjøløy som ligger kun et steinkast fra Utstein Kloster på Mosterøy og Klosterøy. Fjøløy er i grunnen et nytt friluftsområdet med turstier og minner fra andre verdenskrig. Øya ligger mot Kvitsøyfjorden og en får med seg minner fra norsk krigs- og etterkrigshistorie kombinert med nydelig natur. I grunnen kan en kombinere både tur, fiske, bad, dykke, havkajakk samtidig som du kan studere installasjonene fra den militære perioden. Bunkere, løpegraver og deler av militær hinderløype er det som møter deg. Jeg må ikke glemme at på toppene er det fantastisk utsikt.

En annen attraksjon som og ligger på øya er Fjøløy Fyr som jeg hadde et innlegg om tidligere. Det kan du lese om HER.

Jeg legger ved noen bilder fra turen, og tross om solen tittet frem var det en kald vind, så godt og friskt på toppene.

 

Fantastisk utsikt og ikke minst solgløtt:

Anlegget er Tysk bygget i 1941 og bestod opprinnelig av 3-21 cm mobile/flyttbare kanoner av eldre type. Da krigen sluttet i 1945, overtok det norske forsvaret området på Fjøløy og i 1950 årene ble det hovedfort i Rogaland. Rennesøy Kommune overtok siden driften og omgjorde det til et friareal. Skipsleia mellom Stavanger og Karmøysundet ligger vest for fortsområdet. Det ligger sentralt i forhold til farvannet mellom Tungenes-Kvitsøy og Kvitsøy-Skudenes/Karmøy. Et farvann for skipstrafikk til Ryfylkebassenget inkludert Stavanger og Sandnes.

 

 

Noen stemningsbilder:

 

 

 

 

Turistforreningshytte som ligger flott til på toppen:

 

 

 

 

 

 

Fjøløy Fyr –

Fjøløy fyr ble bygget i 1849, og eies av Kystverket. Det ble automatisert i 1977. Det ligger ved Kvitsøyfjorden og det er utsikt nord til Karmøy, vest til Kvitsøy og sørover til Tungenes og Randaberg.

Det var sildefiskeriene på midten av 1800-tallet som gjorde at folk presset på for å få anlagt fyr. Fyret brant bare om nettene under sildefisket de første årene. Det var en bonde i nærheten som stod for driften. Litt etter litt ble driften utvidet og i 1866 ble det satt bolig for fyrvokteren.

Julestemning i Sandnes

Er du i nærheten av Sandnes og trenger litt julestemning kan jeg absolutt anbefale å ta turen innom byen. Kommer du ikke i julestemning, vel da blir jeg temmelig overrasket.

Her kan du kose deg med pynta julegater og kjøpesenter, Vinterland hvor du kan boltre deg på isen, pariser hjulet eller finne noe fint i en av de utallige bodene. Eller hva med å ta en tur i karusellen?

Dagen i dag har vi tilbragt her, og kan absolutt si at dette var flott. Veldig imponert over byen som har overgått seg selv.

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.

 

Er det ikke flott?

Vinterland i Sandnes kom til da Sandnes Sentrum AS fikk godkjent søknaden til å lage til arrangementet for å bidra til sentrumsutvikling, stimulere lokalt næringsliv og å øke trivselen i byen. Dette arrangementet vil øke attraktiviteten for besøkende og styrke sentrumssatsingen.

Vinterland er plassert på Ruten i Sandnes Sentrum som er byens nye “Festplass”. Fra gammelt av er det den gamle bussholdeplassen og en har og togstasjonen i umiddelbar nærhet.

 

 

Er ikke disse bodene koselige? Minner meg om et gammelt marked:

 

En ekte gammeldags karusell:

 

Mye spennende å titte på og å smake på:

 

 

Bilde er tatt i Langgaten i Sandnes som er byens handlegate. Gaten er om lag 1 kilometer lang.:

 

 

Hest og kjerre preget gaten, og hadde en hatt snø hadde illustrasjonen vært perfekt:

 

En pust i bakken:

 

Takker for titten og opplevelsen og håper flest mulig er innom i disse siste dagene før jul. Kan anbefales på det varmeste. Aktiviteter for både liten og for stor.

 

Vårlivarden – en flott ettermiddagstur

Hei dere.

Jeg vet ikke med dere, men med meg begynner det å bli en liten vane med hjemmekontor. De som kimser av at det er mindre jobb og mer husarbeid er det absolutt ikke tilfelle her i huset. Tror ikke huset har sett verre ut enn i denne perioden. For å komme seg vekk fra både kontoret og det som skulle ha blitt gjort, er det ingenting som er bedre enn å ta på seg turklærne og bare være. En trenger det innimellom. Senke skuldrene og gjøre seg klar for helg.  La hjemmekontor, husvask, husrot og det som er være og bare labbe avgårde.

Herlig er det at jeg har venner som drar meg ut av denne hjemmekontor bobla, for den er vanskelig å komme seg ut av, litt som dørstokkmila, ja du kjenner sikker både vanskelighetsgraden og hva jeg snakker om.

I går var det Vårlivarden som ble nevnt, og jeg er ikke vanskelig å be. Jeg har vært der flere ganger, noen med at jeg bare husker at jeg har vært der, mens den mest nylige turen kan du lese om HER.

Dette er en kjent topp i Sandnes Kommune som ligger mellom Lutsivassdraget og Høgsfjorden. På toppen ser en mot Ryfylke og Stavangerhalvøya. Det er ikke den lengste turen, men en er opp og ned på i underkant av 2 timer. Vi valgte denne gangen også rundturen med den bratteste veien opp, mens en litt mer slakkere vei nedover. Antar at turen er omlag 2-3 kilometer.

Det fine med disse Sandnes turene som kan vise til utrolig fine utsiktsposter over fjordene, er at en starter uten noe særlig utsikt. Oppover får en små glimt av fjord, nydelig landskap og litt etter litt åpner utsiktspostene seg at en blir helt stum av beundring. Ja det er nærmest som en må stoppe opp innimellom bare for å beundre, en føler seg heldig at en får oppleve det og rett og slett god følelsen.

På toppen av Vårlivarden ser en mot Lura i Sandnes og inn mot Østre Bydel i Stavanger. I neste vinkel ser en innover mot Ryfylke og skimter Forsand og starten av Lysefjorden.

Når turen blir avrundet med et herlig hyttebesøk i Hommersåk, ja da føler en seg fornøyd. Herlig med helg

Jeg legger med noen bilder og håper du liker de.

 

På toppen av Vårlivarden. Inn mot venstre her er Lysefjorden:

 

Temmelig i starten av løypen på vei opp:

 

 

På vei oppover – litt stigning:

 

 

Nesten oppe og når dette landskapet åpner seg føler en seg heldig:

 

På toppen, og utsikt over veien ned. Her er det flere kulper som virker flotte å bare slenge seg ut i.

 

 

Litt vekster:

 

Synes denne skiltrekken er litt herlig og uryddig på en måte:

 

Flott natur på vei nedover:

 

Når avslutningen på turen avsluttes slik, ja da kan en ikke klage. Se denne flotte utsikten. Dette er på Hommersåk hvor mange Stavanger folk har landsted. Det er ca. 30 minutters kjøretur fra Stavanger, så her kan en bo hele sommeren.

 

Fargerikt I Stavanger

Her i uken så var jeg en tur til byen min. Hvis du tippet Stavanger så har du rett i det. Var litt hit og dit, og hadde en herlig tur i grunnen. Jeg knipser jo litt bilder og når jeg kom hjem så kikket jeg gjennom. Den ene fargeklatten etter den dukket opp. Så da tenker jeg at jeg deler bildene med dere.

Bildene gjør meg så glad på en måte, og det er jo det vi trenger nå. Ikke sant?

 

 

På Nytorget i Stavanger har de dekorert noen hus slik. Det er ikke Graffitti men mer folie tror jeg de har lagt på husene. Men det ga et litt spesielt uttrykk. Dette er et inaktiv fra Kommunen for å pynte på husa som er i Kommunens eie som frem i tid skal bli rehabilitert da de er temmelig forfalne. Denne utsmykkingen ble gjort i mai i år.

Nytorget var i sin tid et heste torg som avlastet Torget nede på Skagenkaien. Det var også salg av grønnsaker og andre varer. Oppbygningen som du ser i dag sto ferdig i 1923. På dette torget har det også startet demonstrasjonstog, misjonsmøter har blitt holdt så det har vært et livlig torg.  Husene i området anslås å ha blitt oppført 1820-1860.

 

Denne finner du i Skagen i Stavanger. I denne gaten finner du flere av byens eldste bygg og flere butikker, utesteder og kontorer, noe som gjør det til en livlig gate.

Skagen 18 er på andre siden av gaten for denne veggen er en av Stavangers eldste og mest kjente bygg.

 

Fargegaten som er blitt en av Stavangers mest livlige gater. Tross tiden vi er inne i er det litt liv.

Historien om Fargegaten, og hvordan den ble til i 2005:

Bare 21 år gammel kom Tom Kjørsvik ene og alene til Stavanger for å starte sin egen frisørsalong, som  vi i dag kjenner som Bob Stylister.

Lokalene fant den unge gründeren i den anonyme gaten Øvre Holmegaten. En gate med hvitmalte hus og grå  asfalt.

Stedet som er så sentrumsnært, var likevel tilsynelatende dødt. Valget av beliggenhet var bevisst, for den unge frisøren ønsket at kundene skulle oppsøke han, i stedet for at det ble en drop-in frisør.

Gaten som han egentlig ville være i fantes ikke, dermed har han laget den i følge ham selv.

Han ønsket et mer koselig miljø i gaten sin, og dermed begynte en ide å vokse. Ideen var at husa i gaten burde males i sterke farger, slik at folk ville komme.

Ideen fikk han allerede i år 2000, men det tok altså 5 år før gaten ble begynnelsen på hva Fargegaten er i dag. En annerkjent bildekunstner ble leid inn for å sette sammen fargene i en logisk rytme – og første helgen i 2005 åpnet den nye gaten.

 

En koselig sykkel vi passerte i Fargegaten:

 

Et bilde fra vinduet til Kjersti Dahl som har galleri her. Jeg hadde et innlegg om åpningen av galleriet som du kan lese HER:

Galleriet ligger i Fargegaten.

 

Geoparken i Stavanger.

Geoparken blir betegnet som en bypark, og en  lekeplass. Den er bygd opp med elementer fra oljeindustrien og designet som et fotavtrykk av formasjonen på Troll-feltet i Nordsjøen. Overflater og installasjoner er bygget av resirkulerte og omformede elementer fra industrien. De er hentet fra nedlagte oljefelt, offshorebaser, utstyrleverandører og skrap plasser.

 

Som en avslutning på runden vår ble også Vågen i Stavanger lagt i farger. Var det ikke flott?

Vinn en Stavanger Tur

Jeg kom over en konkurranse på Facebook i dag hvor du kan vinne en Stavanger tur. Er ikke det flott?

Som dere vet ønsker jeg jo at alle skal komme til byen og området mitt for å oppleve alt den har å tilby, så nå har du sjansen.

Jeg nevner igjen hva vi kan tilby:  Strender du bare kan drømme om, herlig byliv, palmeøy, fjorder og topper om du vil. Dette i kombinasjon med spennende historie og historie plasser, ja da har du alt du kan drømme om mener jeg.

Gevinsten er for to personer og inneholder 2 netter på hotell, Fjordcruise på Lysefjorden og Flørli tur om du vil og en guidet kajakktur.

 

For å delta må du inn på facebook siden til Fjord Tours som du finner  HER. Og så sier jeg bare – håper du vinner:)

 

Dette bilde er tatt fra toppen på Flørli – på vei nedover.

Egenes Kolonihage – spennende vandring

Her en kveld var jeg så heldig å få komme inn og titte litt på de fine hagene i Egenes Kolonihage.

For meg som drømmer om grønne fingre er det helt fantastisk å gå rundt å se på alt det fine som blir laget til.

Ja jeg drømmer, og jeg funderer.

Jeg innrømmer gjerne også at jeg er litt misunnelig, men slår det fort vekk for en kan jo ikke være flink på alt. Jeg har jo sikkert noe jeg og. Tror du ikke?

Så da  bruker jeg heller tiden godt til å gå rundt å beundre og føle meg heldig som får lov til det.

Det var første gang jeg har vært i en kolonihage. Jeg har hørt om det mang en gang, og har en del venner og bekjente som har sin lille flekk. Etter denne turen forstår jeg godt hvorfor de koser seg her.

Når jeg tok bilder kunne jeg ikke ta av hver enkel flekk, selv om det fristet. Følte vel mer at det ble litt for personlig for de som eier hagene.  Men noen oversiktsbilder kan dere få.

Egenes Kolonihage som jeg besøkte er over 100 år, så her har det vært hager lenge. Det ligger fint til på Egenes eller som noen vil kalle det Eiganes. Kjært barn har mange navn. Dette er en bydel i Stavanger som har masse historie og som ligger nært til byen.

 

 

Egenes Kolonihage startet helt tilbake i 1916 (jeg ser at det står 1917 på grinden inn til hagen), og dette er en av de første hagene som ble anlagt. Hagen har 180 parseller og de er ca. 250 kvm hver. Før hagen ble anlagt sto det to gårdsbruk på dette området.

Når dette startet var det status å eie en parsell, og de kalte det etter hvert landsted. Her dyrket de sin egen avling og i krigsårene ga det et bidrag til husholdningen.

Det er nok endret i dag og er nå kanskje mer rekreasjon og glede som skaper engasjementet.

På søndager er hagen åpen og da kan en rusle rundt og nyte de forskjellige hagene. Dette anbefales, og der er også en kafe som en kan få litt å bite i. Sikkert kaffe også.

Er du i området en søndag, lyst på en liten titt og kanskje en kaffekopp er det virkelig verdt et besøk. Sjekk gjerne ut siden HER.

 

 

For å bli eier av en slik flekk sender en inn en søknad, betaler et gebyr på kr. 250,- og står på en venteliste. En kan velge om en ønsker med eller uten hytte. All informasjon om det finner du på siden deres HER.

Selv om det ser veldig fristende ut, så må jeg nok nøye meg med å se inntil jeg klarer å holde min egen flekk slik noenlunde. Så kan jeg kanskje tenke i de baner etterpå. Men det er jo kjekt å se også.

 

Min dose av “Gamle Stavanger”

Hei i kvelden.

 

Nå er det jammen meg helg igjen. Været sier sommer og det er jo helt fantastisk.

I dag var jeg en liten tur til Stavanger, og for å få min trengende dose av Gamle Stavanger parkerer jeg ofte slik at jeg må gjennom bydelen for å komme til sentrum. I dag som de fleste dager var det bare helt nydelig å gå rundt og drømme seg vekk.

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.

 

 

 

Denne gamle drikkefontenen er så fin synes jeg:

 

 

Historien om Gamle Stavanger:

Gamle Stavanger, eller Straen som området også kalles, er Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse. Det er den eldre bebyggelsen i skråningen vest av Vågen i Stavanger, som i dag omfattes av begrepet. I tall utgjør dette 173 vernede og restaurerte trehus som ble oppført på slutten av 1700- og i løpet av 1800-tallet. De fleste husene er hvitmalte, men byr på variasjon i størrelse, stil og utforming. Husene er plassert på tomtene slik husbyggerne og eierne syntes det passet best.

Kjøpmenn og redere holdt hus i Nedre og Øvre Strandgate i området nærmest Vågen og Torget. Utover mot 1840-årene ble tidligere jorder og åpne områder bebygget. Låver ble revet og erstattet av bolighus. På kort tid ble området utover i Øvre og Nedre Strandgate, Sømmegaten, Klausegaten og de andre gatene på Straen befolket av sjøfolk, håndverkere og arbeidere. En deling i samfunnslag viste seg også i utbyggingen av husmassen i Gamle Stavanger: Nærmest de rike kjøpmenn- og rederfamiliene innerst i Vågen bygget de mest velstående skippere, styrmenn og håndverkere. Deres hus var litt større enn matrosenes og håndverkernes, som bygget og bodde i mindre stuer lenger utover i gatene på Straen. Å si at de rikeste bodde innerst i vågen, og at dette i hovedsak var redere og kjøpmenn, og at rikdom og sosial status minket jo lenger vekk fra Vågen man beveget seg, er likevel en kraftig forenkling av bildet. Beboerne fordelte seg på et vell av yrker, det bodde velhavende skippere og styrmenn også langt utover på Straen. Strøket var også preget av småhandlere som brukte kjelleretasjen i huset som utsalgssted for varene sine.

På begynnelsen av 1800-tallet var det stort sett en familie per bolig i dette strøket. Etterhvert som større hus erstattet de eldre og mindre boligene, ble det vanligere at flere husholdninger bodde i samme hus. Utover fra 1840-årene ble etterspørselen etter husvære enorm. Det resulterte i at all mulig plass måtte nyttegjøres på en måte som ga flest mulig tak over hodet. I et enkelt hus kunne det bo opp mot 25 mennesker. I et hus på mellom 40 og 70 m² kunne det bo 4-5 familier. Da delte gjerne familiene på viktige fasiliteter som kjøkken.

Kilde: Wikipedia