I dag skulle jeg en tur ned til Stavanger Sentrum på et besøk. Været var fint, så da valgte jeg å parkere i Østre Bydel, nede ved Tau Scene og gå inn til sentrum gjennom bydelen og ved sjøen. Det har jeg aldri gjort før, så det var en fin opplevelse.
Østre Bydel er fra gammelt av Stavangers industriområdet. Helt til for noen år siden var dette en grå og kjedelig bydel med mye tomme bygg. Nå er det bygget en del nye boliger og næringsbygg har blitt pusset opp. Dermed fremstår bydelen som urban og spennende. Her finner du koselige kafeer, matmarked, spesialbutikker og konsertscene. I tillegg er det fine parker og grøntområder rundt omkring den urbane bebyggelsen.
Det fine er at Stavanger sentrum kun er en liten gåtur unna.
Nå gikk jeg litt og kikket og tok turen med ro, men tror ikke jeg brukte mer enn 20 minutter å gå inn.
På veien tilbake valgte jeg å gå Pedersgaten til endes. Dette er også en gate som jeg anser som veldig spennende med sine utallige spiseplasser fra alle verdenshjørner og spesialbutikker. Navnet på gaten kommer fra Petrikirken som ligger i enden.
Jeg legger ved noen bilder og håper dere liker de.
Helt nede ved Tau Scene er det laget parker og en liten badeplass. Bygningene du ser på bilde er leilighetsbygg som har noen kontorlokaler i første etasje. Når jeg ankommer er det en tøffing som kommer opp etter et “kaldt” bad.
Gamle og nye bygg ligger side om side. Det samme med bolighus, boligkomplekser og industri. Det kan virke litt rotet noen plasser, men har sin egen sjarm.
Dette huset måtte jeg bare knipse et bilde av siden det var litt spesielt.
I gamle dager kalte vi denne bydelen “varmen”. Det stammer fra tettheten av fabrikkpiper. Her ble det produsert fersk mat, etiketter, trekasser, støvler, regntøy og dykkerdrakter.
I den tiden bodde det mange forskjellige mennesker her. Folk med god råd og gode jobber bodde side om side med familier med en hard hverdag, dårlig økonomi og alkoholproblemer.
På bilde under kan dere se broen som går over til Engøy og Hundvåg.
Innimellom bebyggelsen finner en flotte parker som er bygget nå i senere tid. Leilighetene du ser rett frem er Verven som ligger helt i sjøkanten.
Sjøkanten av Verven.
Et lite bilde fra bryggekanten:
Pedersgaten:
Når en går i denne bydelen er det en rekke med “grafitti”. Jeg legger ved noen få som jeg knipset på veien:
Var og tuslet litt i Stavanger Sentrum her om dagen. Når jeg går nedover Søregaten oppdager jeg at hele gaten har fått skilter som en så vidt ser. Ser en litt nøye etter har alle en nesten usynlig tekst med forskjellige fraser. Synes det var flott og søtt.
Søregata eller Søregaden som den kalles på Stavangersk går fra Arneageren (hvor kinoen er) til Østervårg. Det er en koselig gammel og smal gate med flotte trehus på hver side som trolig ble bygget etter bybrannen i 1684. I 1801 bodde det 81 personer i gaten og i 1865 var antallet blitt 252. Gaten hadde mange spise- og skjenkesteder. Wettelands brennevinsbrenneri lå nederst i gaten og var lenge tilholdssted for byens lassaroner.
På 1700-tallet var det i stor grad håndverkere, arbeidsfolk og sjøfolk som bodde her.
Gaten er omtalt i flere bysanger. Den ene som jeg tror er den aller mest kjente er:”Anna Malena på kallosjene sprang, ner jønå Søragadå itte an Johan”. Denne sangen danner også grunnlaget for det årlige Anna Malena-løpet som foregår i Stavanger sentrum.
Jeg legger ved bilder av noen av de søte skilta. Noen er på Stavangersk men jeg har oversatt de til bokmål.
I går var jeg på en litt uvanlig tur til Stavanger Sentrum. Det er i grunnen ikke noe uvanlig at jeg står opp tidlig, men å gå til byen så tidlig, det er ikke noe jeg gjør så ofte. Spesielt ikke på en lørdag.
Jeg hadde time hos frisøren klokken ti, og bestemte meg for å gå litt tidligere slik at jeg fikk tatt meg en morgenrunde. Turen gikk til Gamle Stavanger og så tok jeg veien ved kaien tilbake.
Været var fantastisk. Kaldt, men solen var i ferd med å komme frem. Det var i grunnen ganske så magisk.
Jeg legger ved noen bilder og ønsker dere en fantastisk lørdag.
Nede ved Strandkaien, ved Fisketorget står en av “de rustne mennene” og skuer ut mot havet. Ønsker du å lese historien gå gjerne inn på innlegget mitt HER.
Utsikten fra Gamle Stavanger. I gatene her var det nesten folketomt.
Utsikt fra Lende Parken. Jeg har hatt et innlegg om Lenden som du kan lese om HER. En kjent person fra Stavanger, en riktig fargeklatt som har fått en statue og en park oppkalt etter seg.
Her holder byen på å våkne. Veteranskipa ligger til kai, og om du vil kan du gå inn på innlegget mitt HER og lese litt om Appelsinbåten som kom til Stavanger rundt juletider. Til venstre i bildet ser du Valbergtårnet som du kan lese om HER. Nesten samme hvor du er i Stavanger kan du skimte dette utsiktstårnet.
Torget i Stavanger. I toppen litt til venstre ser du Domkirken. Den hvite bygningsmassen på siden av er Kongsgård som i dag er en videregående skole. Den kan du lese om HER.
Ved Breiavannet. Bygningen til venstre er igjen Kongsgård.
Skiltet til frisøren jeg var hos. Floke hadde en facebook konkurranse rundt juletider som jeg vant. Klipp og en herlig avokado hårkur. I går fikk jeg benyttet timen, og det var en flott opplevelse. Ble veldig fornøyd, og kan virkelig anbefale salongen. Se det kule skiltet de har utenfor.
Johanna og Broremann er en kjent statue for oss som bor i Stavanger. Statuen står i enden av Nygaten. Disse to er noen av hovedpersonene i bøkene “Ajax” som er skrevet av forfatteren Andreas Jacobsen.
I “Ajax” finner en skildringer av hvordan det var å bo i Stavanger på 1930-40 åra.
Jeg husker selv at vi fikk noen av disse bøkene. De ble lest fra perm til perm, da de er skrevet på en måte som en føler at en er med i fortellingen selv.
En av de koselige julefortellingene som omhandler Johanna og Broremann, De små armene, har jeg lagt ved under. (håper dere forstår Stavanger dialekt). Historiene har alltid et litt humoristisk preg som jeg synes fenger. Kanskje litt uvanlig fra den tiden?
De små armene
Det va bare ei vega igjen te julaftå, og ‘u Johanna og ‘an Broremann holdt på å pakk’inn julapresangane. Di sang mens de gjore det, for ingen ting e så godt te pakk’inn itte så ein goe gammale julasang. Ikje noge lage så fine brettar på pappere så “Deilig er jorden”, og aldrig bler sløyfene så flåtte så når du knytta di te tonane fra “Her kommer dine arme små”.
Pakkane va ikje store, og det så va inni di va ikje dyrt, men både ‘u Johanna og ‘an Broremann sang så det sko vera pelskåber og mansjettknappar av gull di pakkte inn.
Han Broremann sang høgast, for ennå e ‘an så liden, at for han e det å synga ein slags mosjon, jamgoe med å løyba rondt nullen elle å hålla tikken med di store guttane. Han sang så det jomte. Der va rå å hørra at ‘an va i fine form.
Pluttseligt stopt’an og så gronnanes på ‘u Johanna, og ‘u Johanna så kjenne blikke, va med ein gong klar øve at ‘u konne forbereda seg på å besvara vanskelige spørsmål.
-Kaffor e det bare di små armane så komme i stall at gå? spørt’an Broremann.
Hu Johanna så ikje va rektigt med på nodene, klydde seg på leggen, noge så gjør svert godt på tenkingå. – Bare di små armane? sa ‘u for å vinna ti.
– Ja nettop di små armane. Han Broremann hørtes utålmodige ud. – Me sang jo nettop “Her kommer dine arme små”.
Hu Johanna klydde seg på leggen igjen. Svert lenge denne gongen.
Arm betyr fattige, sa ‘u då kløingå begynde å virka på fantasien.
– Nå lyge du godt. Han Broremann sende na et sint blikk. – Du lyge så det renne or deg. Arm e arm, og hvis du kan få ein arm te vara det sama så fattige, så borde du gje ud ei nye lesebog for folkeskulen.
Der blei ei svere kløing på leggen igjen. Denne gongen så lenge at ‘an Broremann fekk ti te å gå ud på kjykken og finna seg ei sjeva. Det va akkorat det posteromme hu Johanna trengde, for då ‘an Broremann kom inn igjen, va tantasien i fodle beredskap.
– Nå ska du komma og setta deg med siå av meg, sa ‘u Johanna, – for nå vett eg koss det e. Nå ska du få hørra om di små armane.
– Ein arm e alså ikje det sama så fattige? sa ‘an Broremann.
– Kan sjynna ‘an e kje det. Hu Johanna slo ud med hånnå. – Ein arm e ein arm, akkorat så ein fod e ein fod, og di armane så der står om i julasangen e armane te nogen små ongar så eg skal fortella deg om nå.
– Du e vel aldrig ude på lyging igjen? Han Broremann sende na et mistenksomt blikk.
– Hvis eg lyge nå, sa ‘u Johanna, – så ska eg stå på hendene ytterst på tage på det nya hotelle.
– Eg trur deg, sa ‘an Broremann og satte seg godt te rettes.
– For mange hondre å siden, begjynd’u Johanna, – hendte det at der kom et lide barn te verå i ein stall i ein by i Jødelann. Dette barne va komt te verå for å hjelpa di så hadde det vondt, serligt di så hadde tonge ting å slida på. Du veid å slida på tonge ting, røyne på armane, Broremann. Bare prøv å trekk ei håndkjerra elle dra ei rolla. Det e tongt det.
Han Broremann va enige og sa ingen ting.
For at adle di så sleid på tonge ting sko ble glae, fort’satt ‘u Johanna, – kom der nogen englar ner på jorå for å fortella om det litla barne i stallen, det så va komt te jorå for te hjelpa. Kem di møtte fortellde di at nå konne di slutta å slida på tonge ting. Det va’kje nødvendigt lenger. Det litla badne sko greia med di tonge tingå. Di fleste bare lo av englane, serligt di med store og sterke armar. – Et baden, sa di, – koss ska et baden klara det me baske med. Di viste englane musklene sine. – Kjenn på di, sa di. – Det e sånt så må te for å klara tonge ting. Det e noge aent enn et baden i ein stall. Englane kjende på musklene. – Skrøbelige greier, sa di. – badne i stallen e sterkare.
Då blei di med di store og sterke armane sinte og sa at englane konne grava seg opp i himmelen igjen, ellers sko di visa di ka kraftige muskler konne brugast te.
– Føyg englane opp i himmelen igjen? spørt’an Broremann.
– Kan sjynna di gjor’kje det, sa ‘u Johanna. – Englane e kje sånn. Di bler kje fornerma for det om nogen brese seg med svære muskler. Istedenfor å fyga opp te himmelen, gjekk di rondt og vekkte adle di små bådnå i Jødelann, di så hadde tynne og små armar, og sa at nå måtte di kle på seg og gå te Betlehem, for der, i ein stall, va der et lide baden så ville hjelpa di hvis di hadde tonge ting å slida på.
De fleste av bådnå blei glae og begjynde å kle på seg, for ennå di hadde såve lenge, konne di kjenna koss det verkte i armane av ting di hadde balt med mens di lekte om dagen.
Bare fyll sjernå, sa englane, – og ikje ver redde, for me fyge omkring i nerhedå og passe på dokker.
– Ler oss ein sang fyst, sa ongane. – Det e lettare å gå når me synge. Det e langt te Betlehem og beinå våres e liga så små så armane.
– Ja, dåkker ska få ein sang, sa englane og smilte. Syng denne:
Her kommer dine arme små,
o Jesus i din stall at gå.
Opplys enhver i sjel og sinn
at finne veien til dig inn.
– Fandt ongane stallen? spørt’an Broremann.
– Adle så har små armar, finne stallen, sa ‘u Johanna.
– Det e bare di så e krye av di store musklene sine så går i totlevase på veien.
Johanna og Broremann. Kjent gjennom fortellingene i Ajax skrevet av Andreas Jacobsen. Forfatteren mottok en rekke priser. Blandt annet Stavanger Kommunes kulturpris i 1983 og Kongens fortjenestemedalje i gull i 1985.
Det er noe eget med tiden før jul. Folk, sikker meg med, virker mer glad, mer avslappet og mer smilende.
Jeg legger ved noen bilder og ønsker dere en fantastisk lørdag.
Alexander Kjellands statue i Stavanger. Han våker over byen og passer på at alt går riktig for seg.Beverly Fun Pub ved Skagen pyntet til jul. Skikkelig julehus som har blitt en tradisjon i Stavanger. Det virker som det blir litt mer for hvert år.Fargegaten
Johanna og Broremann. Kjent gjennom fortellingene i Ajax skrevet av Andreas Jacobsen.
Siden jeg har noen få herremenn i familien kunne jeg endelig entre butikken som jeg har kikket på innimellom. Jeg har vært nysgjerrig og vært på litt “vindustitting” før, men aldri gjort entre.
“Made With Hart” ligger i Kirkegaten i Stavanger, i et historisk hus rett på siden av Bernhard Hansen Gullsmed. Foruten sin egen kolleksjon har du mulighet til å få skreddersøm for alle anledninger. Både til damer og til menn.
De har også studio i Oslo som er mulig å besøke hvis en avtaler tid.
I min uvitenhet trodde jeg det kun var for menn. Så feil kunne jeg ta.
Herrene i butikken tok i mot meg med åpne armer. Jeg fortalte at jeg kikket, og det var helt greit. Mens jeg sto og så på kolleksjonen ble jeg spurt om jeg ville ha en kaffe – “to go” vel og merke siden jeg bare kikket. Takket fint ja, og synes det var en fin gest.
Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men plutselig fikk jeg omvisning i hele lokalet. Jeg som i første øyekast trodde at lokalet kun var det lille jeg så ble plutselig vist til en verden i historie, både i bilder og interiør. Lokalet var mye større enn ved første øyekast.
Jeg følte at jeg gikk inn i en helt ny verden.
På veien fikk jeg fortalt historien til butikken, lokalene og gründerne.
Arbeidsværelse. Her kan du komponere dine egne klær, selvfølgelig med hjelp og veiledning fra ansatte. Jeg kan røpe at det innimellom sto noen glass og karafler, så kanskje får du noe godt i glasset også? De har god kaffe også.
“Made With Hart” ble stiftet av gründerne Mathias Made Wijk og Alexsander Hart Røed i 2008. Målet for de to var å skape produksjon av høy kvalitet.
Service står i høysete, og det kan jeg skrive under på at det kan de. Entrer du butikken føler du deg hjemme. Hyggelige ansatte som ikke bare er smilende, men du føler deg spesiell og de er genuin opptatt av at du har det bra.
Butikken sett utenfra. Er du i Kirkegaten anbefaler jeg virkelig at du tar turen innom. Du vil ikke angre.
Nede i arbeidsrommet og lageret. En av de koselige ansatte. Håper det er greit jeg bruker bilde.
Prøverommet.
Litt av kolleksjonen.
Om det ble noen innkjøp og pakker under treet fra meg herfra vil vise seg. Uansett om du er på utkikk etter en pakke til noen andre, eller ønsker deg noe flott selv anbefaler jeg at du tar turen innom. Jeg tror ikke du kommer til å angre.
Takk for meg og takk for titten. Jeg kommer gjerne innom i døren igjen, dere hadde foruten fantastisk service, flott kolleksjon også veldig god kaffe.
Innlegget er ikke sponset – det er kun en liten gest fra en fornøyd kunde:)
For de som bor i Stavanger, er fra Stavanger eller har slektninger fra Stavanger kan det hende at dere har hørt om “appelsinbåten”. Et kjært minne for mange. Fra 1918 og i 46 år seilte Stavangerfjord mellom Stavanger og New York med passasjerer, varer og post.
Når Stavangerfjord entret Stavanger rundt juletider var det en nisse om bord som kastet appelsiner til de som sto og ventet på båten. Til stor glede for både store og små. Derav ble den døpt “appelsinbåten”.
Stavangerfjord finnes ikke i dag, men for å “hedre” minnet og gjenskape fortellingen blir MS Rogaland brukt for å fortelle historien. Stavanger Maritime Museum arrangerer visning og fortellingen fra svunnet tid.
Veteranskipet MS Rogaland som i dag blir brukt i forbindelse med å fortelle historien til “Appelsinbåten” ble bygget som et dampskip i 1929. Det første tiåret gikk skipet en ukentlig tur i Kysthurtigruten Sandnes/Stavanger til Oslo samt en tur i nattruten til Bergen.
I krigsårene 1940-45 var dramatiske år for skipet. I 1944 lå skipet i Bergen da et skip lastet med sprengstoff eksploderte med katastrofale følger og byens sentrum og for skipet. Skipet ble kondemnert, men senere kjøpt tilbake av DSD. Det ble gjenoppbygd med redusert passasjerkapasitet og i 1947 satt inn i kystruter mellom Oslo og Bergen til 1964. Da ble det oppkjøpt for bruk som sandblåsingsfartøy i Sandefjord. Nytt navn ble MS Stauper.
Fra 2002 har det vært i eie av Stiftelsen Veteranskibet Rogaland, og skipet ble fredet i 2014. Fartøyet er et av Norges største veteranskip.
Ja tenk det er fredag allerede. Ikke en hvilke som helst fredag heller, men Black Friday som den kalles. Tror nok mang et kort blir varme i dag.
Uken som har gått har vært helt fantastisk. Kaldt og sol. Det har blitt noen fine øyeblikk i naturen, før det har blitt mørkt. For mørkt blir det fort på denne tiden. Kveldene blir lenger og lenger.
Høstkvelder med innekos, stearinlys, en bok eller tv. Ja det er kos det også.
I dag har jeg unnet meg en fridag, og føler meg litt heldig. Fredagsmorgen og kaffe i koppen. Jeg prøver å skyve vekk tanken på husarbeid som jeg burde ha gjort og håper jeg finner gnisten til det etter noen kaffekopper. Det blir spennende å se.
Jeg legger ved noen bilder som jeg har tatt i løpet av uken og håper dere liker de. Samtidig ønsker jeg dere en fantastisk helg.
På ettermiddagen kan en få fantastiske bilder ved Sverd i Fjell. Da står solen og lyser opp sverda. Dette bildet ble tatt på onsdag.
Møtte på denne her. Den sto i vannskorpen og jeg skulle egentlig ta bildet når den sto og prøvde å få tak i steinen som du ser den har i munnen. Plutselig var oppdraget dens utført og den flakset avgårde. Ble et lite uventet blinkskudd synes jeg.
Litt mer bilder fra Sverd i Fjell
På tirsdag var det nydelig rundt Mosvannet i Stavanger.
Fargegaten i Stavanger er de senere årene blitt veldig kjent. Både for oss som bor her og for turister. Den urbane gaten med de fargerike husa, noen restauranter, noen barer og ikke minst noen spennende butikker har vært “åpen” siden høsten 2005. Historien kan du lese om her i dette innlegget mitt HER.
I tillegg til alle stamgjestene er det faktisk noen som bor i gaten også. Løfter en blikket ser en at husa har flere etasjer. Så i tillegg til stamgjestene og oss som besøker gaten, er det og noen sitt hjem.
Om vinteren får gaten et lysteppe over seg som gjør at den fremstår enda mer magisk. Jeg regner med at du har sett noen bilder fra det.
Jeg tok turen til Fargegaten en dag i november for å se og føle på stemningen og hva befinner seg egentlig i gaten. Til og med på en grå dag som denne er det liv i gaten, og fargene på husa gjør at dagen blir litt lysere.
Som dere ser er det en fargerik og urban gate. Bildet er tatt fra Østervåg siden…
Strikkelyst – koselig strikkebutikk
Finkel – startet opp i begynnelsen av 2018. Det er en fornying av “Det lille hjørnet” som var her før. Her tilbys enkle småretter av gode råvarer og drikke av god kvalitet. På kvelden er det god stemning i baren med funk, soul, jazz, world Music og rolig elektronisk musikk. En koselig plass med fin atmosfære som er verdt et besøk.
Bøker og Børst har holdt hus her i Fargegaten siden desember 2006. Her serverer de økologisk Fair Trade Kaffe og te, byens beste varme sjokolade, stort utvalg håndverksbrygg på tapp og flaske, fersk brødbakst og kaker. De har uteservering, bakgård, brettspill, og brukte og nye bøker til salg. En veldig koselig plass med “hjemmekoselig” atmosfære. Verdt å ta turen innom.
Fri Bar – har en litt morsom beskrivelse av seg selv på Facebook siden sin. “For deg som er snill – men ikke kjedelig”. Plassen ble åpnet i 2015 og her kan du kose deg med gode, hjemmelagde supper, kaker og sandwicher og ferske juicer på dagtid. På kveldstid er stedet speak easy cocktail-bar med mange spennende arrangementer hver ukedag. Konseptet ble startet i den ånd at dette skulle være en plass hvor en kan være seg selv, være fri og glad.
Bernina Sysenter – har vært i gaten siden år 2000.
Hanekam: En uhøytidelig cafe og bar kokt i hop av gatens impulser. Mottoet er å gjøre gjestenes dag best mulig. Hanekam åpnet dørene i 2014. De tilbyr et stort utvalg av drikkevarer. På dagtid har de en bred kaffe meny, mens på kveldene tryller de sammen nydelige cocktails av lokale råvarer, selvfølgelig med kreative innfall. I tillegg er ølutvalget oppdatert med kortreist og langreist øl.
I dette bygget holder også Bob Stylister til. Det er frisøren Tom som i grunnen hadde ideen til gaten, da han åpnet frisørsalongen her i 2000. 5 år etter ble Fargegaten til. Det er også Tom og kona som driver Hanekam.
Circus: Bar som åpnet dørene høsten 2015. Et populært sted som kan friste med et bredt utvalg av øl.
Syvende Himmel: Blir betegnet som verdens fineste kjolebutikk. Beviset er at de er nominert for 4. året på rad til Byas beste sentrumsbutikk. Butikken har holdt til i gaten siden våren 2007. De selger nye og brukte klær.
Dette er et lite utvalg av hva som befinner seg i Stavangers mest urbane gate. Har du noen gang vært her? I tilfelle hvor var du innom?
Innlegget er laget etter en forespørsel fra Atle som driver bloggen AtleLundhaug.no . Atle skriver om livet og utfordringene som oppstår når ens kjæreste og venn i mange år blir rammet av Alzheimer. Jeg anbefaler virkelig at dere går innom bloggen. Så Atle – her er gaten i dagslys. Håper du liker innlegget:)
Jeg har tidligere hatt en del innlegg om Jærstrendene hvor du får sand under tærne og Nordsjøen som står rett inn. Det er disse strendene en forbinder med området vårt, og de lever opp til sitt rykte.
Visste du at Stavanger også har bystrender som jeg ønsker å kalle dem? De ligger riktignok ikke helt i Stavanger sentrum, men en liten gåtur eller busstur unna. Den ene heter Godalen og ligger i Storhaug Bydel, lunt mot Gandsfjorden.
Stranden er en sandstrand. Det er lekeutstyr for barn, stupebrett, griller og kiosk som har åpent på varme dager. Badeplassen ligger i et større friområde som består av plener og skogdekket naturmark.
