Vinterklær – Frodiths vinterutfordring

Hei dere.

Hvis dere lurer hva jeg holder på med nå er det vår kjære Frodith som har startet en vinter utfordring, og jeg er selvfølgelig med.

Dagens utfordring er Vinterklær, og det kan jo være så mangt. Her i vest kunne regnklær passet fint i disse dager, men jeg tillater meg å ha dukket litt i arkivet mitt og funnet frem et bilde fra et julemarked i fjor. Det er viktig å passe på ørene også, når det er som kaldest.

Du finner utfordringer HER på bloggen til Frodith

 

For dere som ikke har vært inne å kikket er det følgende bildeutfordringer:

  1. 1. Vinterklær
  2. 2. Frost
  3. 3. isdans
  4. 4. snø
  5. 5. vintermoro
  6. 6. Vinterlandskap
  7. 7. Strevsom Vinter

Er du ikke allerede med, regner jeg med at Frodith blir veldig glad for å se ditt bidrag.

Ha en flott lørdag.

Naturens overraskelser

Du vet. De gangene du føler du er på rett sted til rett tid.

Det skjer ikke så ofte, men følelsen det gir er noe en lever lenge på.

I dag var jeg en liten runde på Ullandhaug i Stavanger som er et friluftsområde med flotte turmuligheter. På vei tilbake til bilen ble jeg obs på en masse kvitring. Dette var ikke i selve området siden jeg gikk på en gangsti med trær på den ene siden.

Jeg prøvde å følge lyden, men så ingenting med første øyekast. Men kvitringen fortsatte.

Jeg måtte faktisk stoppe helt opp før jeg så to-tre småfugler som svirret rundt noen småtrær. Siden jeg hadde mobilen tilgjengelig fikk jeg tatt noen bilder, men siden de forflyttet seg hele tiden ble det ikke de beste resultatene.

Er det noen som ser hva slags fugler dette er? De er bitte bitte små og vingene gikk i ett selv når de sto på greinene.

 

 

Treningshysteri eller?

Har du noen ganger tenkt på hva du holder på med? Eller lurer selv på om du helt er med dine fulle fem?

Det gjør jeg titt og ofte. Jeg skal love deg at de fleste gangene humrer jeg bare litt over meg selv, trekker litt på skuldrene og tenker: Aja.

Men innimellom så begynner jo til og med jeg og lure.

Som dere kanskje har fått med dere så trener jeg litt. Ikke mye, men sånn passe. Har i grunnen et ganske avslappet forhold til det. Jeg har jo hatt et lite prosjekt nå hvor jeg har tvunget meg selv til å jogge, og prosjektet holder jeg enda på med. Jeg har kommet der at jeg innimellom nyter disse turene, og at jeg innimellom føler at jeg har lette lange ben som spretter bortover. Om det kun er en følelse vet jeg ikke, men det føles slik. Vel, uten de lange bena da, siden jeg vet at de ikke er så lange.

På lørdag som var startet dagen med en joggetur. Godt og friskt var det. Resten av lørdagen hadde jeg en plan. Det var å vaske og rydde ut julen. Dette ble gjort med et lite avbrekk av et koselig besøk.

Når hun var gått, gjorde jeg de siste øktene, og med disse kom tanken. En joggetur. Det må jeg ta.

Så tenkt så gjort. Antrekket på og avgårde bar det.

Når jeg kom halvveis rundt vannet, altså hadde ca. 4 km. hver vei igjen slo tanken meg. Ups. Jeg hadde jo jogget i dag. Jeg må jo si at jeg ble ganske så overrasket over meg selv. Tenk å glemme ut det slik uten videre.

Så hva skjedde her? Var det jule utryddingen som hadde forvirret meg helt? Begynner jeg og bli glemsom? Eller har jeg et spesielt nyttårsforsett som inneholder ekstremt mye trening?

Jeg har ikke funnet ut av det enda, men jeg har ikke utført dette opplegget flere dager.

Senere på kvelden, når jeg var benket skikkelig oppi sofaen kommer det inn en melding fra en bekjent. Kan dere tenke dere at noen ønsket mine råd og min struktur på treningen?

Jeg måtte trekke på smilebåndet når jeg tenkte på dagens hendelse. Ikke så mye struktur der i gården om jeg skal si det selv. Måtte jo forhøre meg om meldingen var sendt feil. Neida, det var den ikke.

Uten å trekke inn dagens hendelse måtte jeg jo svare som sant var. Ingen struktur eller plan, litt i hytt å pine.

 

 

 

 

Laks på rugbrød med eplekompott

Heisan.

Håper dere har en fin søndag. Her er huset skinnende rent, og jeg bare koser meg.

Midt oppi vaskingen i går kom en venninne innom. Siden hun sendte melding før hun kom hadde jeg tid til å snu meg litt rundt før hun kom. Tenkte at jeg måtte servere noe, men siden det før handling var det ganske så tomt i skapene.

Jeg hadde noen godsaker, men for å kompensere for det søte laget jeg noen kanapeer på rugbrød med laks og eplekompott.

Enkelt, raskt og virkelig godt.

Oppskriften ligger under bildet.

Du trenger (dette passet til 2 personer)

Jeg brukte 2 skiver rugbrød som jeg delte i fire, 1 eple, 1 ss sukker, 4 ss eplemost, 1/2 ts vaniljesukker (kan også bruke en halv vaniljestang), laks, rømme, rødløk i tynne ringer, persille.

Slik lager du eplekompott: Skjær eple i små terninger. Kok opp med sukker, vaniljesukker og eplemost. Eplene skal bli helt myke og væsken skal kokes inn/fordampes. Vær litt obs på at det ikke svir seg i bunnen. Avkjøles.

Legg litt eplekompott oppå rugbrødene. Deretter laks. En liten klatt rømme. Så topper du med rødløk og persille.

Er du som meg som liker litt ekstra smak putter du litt kvernet sort pepper på toppen.

Ps. retten ble godt mottatt og hver smule ble spist opp.

 

 

 

 

Forvirra kvinnfolk eller mannfolk?

Hei dere.

Håper dere har en fin lørdag så langt. Jeg er jo i grunnen langt nedi vaskebøtta, selv om det går litt treigt.

Jeg kom over en liten morsom, men også sann notis om hvorfor mannfolk blir lett forvirret av oss kvinnfolk.

Smilet mitt kom nok litt frem, for jeg tror nok jeg kjenner meg litt igjen.

7 forvirrede fakta om kvinner:

  • – De liker å spare
  • – De liker å spare, men kjøper dyre klær
  • – De kjøper dyre klær men har aldri noe å ha på seg
  • – De har aldri noe å ha på seg, men ser velkledde og vakre ut
  • – De ser velkledde og vakre ut, men er aldri fornøyd med resultatet
  • – De er aldri fornøyd med resultatet, men forventer komplimenter
  • – De forventer komplimenter, men tror ikke på det når de får det

Etter å ha lest disse orda, som kan stemme for meg innimellom, kanskje også andre, begynner jeg å forstå at det ikke kan være lett å være mann å forholde seg til dette.

Morsomt? Ja i grunnen.

Men å være i denne situasjonen, både for oss kvinner og for menn som skal klare å “lese” oss er ikke lett alltid.

Kanskje vi burde begynne å bli litt mer fornøyd med oss selv? Å se oss selv gjennom andres øyne?

 

Ha en fortsatt fin lørdag.

Da er det over…

Hei dere.

Håper dere har hatt en fin fredag så langt. Ja tenk det er fredag allerede. Hvor herlig er ikke det?

Jeg må innrømme at tross om det i grunnen er den herligste dagen i uken, har jeg grugledet meg litt til helgen. Julen skal nemlig fordufte her i huset. Men ikke før i morgen.

Med jul i hus blir det på en måte lunt og koselig, og dagene etter den er fjernet veldig kaldt. Men det må til.

I kveld derimot skal jeg tilbringe med å kose meg foran tv, spise god mat og nyte siste synet av julen som har vært. Skal prøve å ikke tenke så masse på morgendagen som kommer til å bestå av vasking og vekk rydding.

Har dere også planer om å fjerne julen i helgen? Eller har dere allerede gjort det?

Ønsker dere en fantastisk kveld.

 

Magiske øyeblikk

Hei dere.

Vi har så vidt entret et nytt år, og nærmest et helt år har vi foran oss til å fange øyeblikk, lage fantastiske minner og gjøre dette år magisk. På hver vår måte.

Både i går og i dag hadde jeg små magiske hendelser som har gjort at jeg har grublet en del.

Øyeblikkene har vært overraskende, da grå og kalde dager plutselig har fått en sol som har tittet frem fra intet. Dette skjedde i går og i dag.

Timingen for disse øyeblikkene har vært helt perfekt for meg. Akkurat ferdig fra jobb og i starten av mine joggeøkter.

Etter disse hendelsene, to dager på rad har jeg grublet litt på dette. Er det noe eller noen som ønsker å fortelle meg noe? I tilfelle hva?

Jeg velger å tro det.

Så i årets første dager lager jeg meg selv et motto for året:

Magi kan skje når som helst og hvor som helst når du minst venter det. Det trenger ikke være de store tingene som får deg til å føle at du lever.

Øyeblikka mine legger jeg under her. Håper dere liker de.

 

Jeg starter med dagens bilder. Alle bildene er tatt i Møllebukten og utover mot Madlasandnes.

 

Her er helt i slutten av magien i dag. Da begynte det å regne litt igjen. Tilbake til det gråe og triste.

I går var det litt mer blått på himmelen.

 

 

J

 

 

 

Slutten og starten i ull

Hei dere.

Håper dere alle sammen har hatt en flott feiring av det nye året. Nå ligger et helt år foran oss som vi kan fylle med det vi ønsker. Det kan jo bare bli spennende.

Kjenner du som meg at det kribler litt?

Jeg feiret slutten av året og ønsket det nye året velkommen på ei hytte i Sirdalen. Dermed ble nyttårs bekledningen i år rett og slett ull. Vi hadde fin klær med, men valgte å la de ligge. Men feiring ble det med god mat og drikke, fine samtaler, flott skue til et hav av raketter og bare kos.

Må jo nevne at tross litt varierende vær var vi litt ute også. Vi fikk med oss både mildvær og snøvær på de få dagene vi var der.

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.

Ha en fortsatt fin kveld.

 

Som du ser var det litt tungt værmessig, så vi måtte kle oss godt.

Dette koselige paret sto og hilste på oss. Måtte bare knipse et bilde. Tror de venter på rakettene.

På nyttårsaften ruslet vi ned til Sinnes Fjellstue. Tenkte at å få litt bobler her hadde vært en fin start på dagen. Den gang ei. De hadde mistet bevilgningen for en liten periode grunnet påsken i fjor. Etter 9. januar er det altså mulig å få det en vil i glasset igjen. Koselig med en kaffe og …… men tror nok at boblene hadde smakt litt bedre på årets siste dag.

Mat og drikke måtte vi jo ha. Dette er fra søndagskvelden. Nyttårsmenyen var kalkunfile med masse godt tilbehør.

Bobler og peiskos.

Å være i Sirdalen på nyttår betyr et hav av raketter i alle retninger. Vi hadde ikke noen selv, men var ivrige tilskuere både inne og ute. Jeg har tatt bilde med mobilen derfor kvaliteten.

Det å være i fjellet og starte morgenene slik. Fantastisk.

Et lite landskapsbilde:

Når vi kjørte hjem i går var det lange køer på grunn av is føre på veiene. Vi måtte snu og kjøre Tonstad ned igjen. Jeg var litt heldig som ikke var sjåfør. Kjekt å være passasjer også noen ganger. Bilde viser køen før vi snudde.