Vår følelse i Stavanger

Hei dere.

Tenk at det er lørdag igjen. Jeg har bevilget meg en time eller skal vi si to ekstra på puta i dag. Tror jeg trengte det selv om jeg var tidlig i seng i går.

Kaffen er så klart i koppen og jeg er i grunnen på vei ut for å få meg en liten luftetur rundt sjøen her.

Her i Stavanger har vi hatt et vekslende vær denne uken. Den ene dagen har det nærmest vært rene våren, mens den neste regn og vind. Gradestokken har svingt veldig.

Jeg har benyttet de fine dagene til å få kommet meg ut litt før mørket faller på. Selv om det blir lysere er det ikke lange stundene vi har etter jobb.

Men vi er på full fart på vei til vår dere. Bare tanken får det til å krible.

Jeg legger ved noen bilder fra den ene turen min rundt Hålandsvannet her om dagen og ønsker dere en fantastisk lørdag.

 

 

Rundt vannet ligger det en del robåter.

 

 

Jordbruksområder grenser ned til turstien. Dermed er det mye marker og så treffer du kanskje på dyr som beiter.

 

og ikke minst er det fugleliv:

 

 

Hvis du trenger en liten pust i bakken finner du og en flott stol som står i kanten av turstien.

 

Som jeg nevnte så er det snart vår. Den følelsen når disse fine titter frem:

 

Hålandsvannet er en innsjø i Stavanger og Randaberg kommune. Vannet ligger 8 meter over havet og er 25 meter dypt på det dypeste. Det er opprettet en tursti rundt vannet og den er omlag 7 km lang.

 

 

 

En liten test….

Hei dere.

Jeg skrev et innlegg i går som verken har kommet på fremsiden av blogg.no eller er å vise i Bloggsoft. Derfor må jeg teste om dette kommer opp. Er det noen andre som har hatt dette problemet?

Jeg har tidligere opplevd at det har kommet en dag etter.

 

Jeg legger ved et bilde av den herlige byen min Stavanger og ønsker dere en fin ettermiddag:)

Egon i Stavanger – en aldri så liten anmeldelse

Hei dere.

På søndag var jeg og poden på Egon i Stavanger. Med godt selskap, god mat og fantastisk betjening var det et koselig besøk.

Dette er en av de restaurantene som sønnen min foretrekker å gå på i byen. Og hver gang vi har vært her har vi ikke blitt skuffet.

For noen år siden var vi her på selveste bursdagen hans, og da stilte betjeningen opp med en bukett med ballonger etterfulgt av at en av servitørene sang bursdagssangen for ham. Ja, kan vel si at han smilte fra øre til øre og glemmer aldri den opplevelsen.

Vi ankom restauranten rett etter klokken ett, og var fikk bestilt før selve rushet kom.

Med en kapasitet på i underkant av 400 gjester inne ble det ganske fullt etterhvert.

Tusen takk Egon – igjen god mat og en super service. Vi kommer nok igjen.

Legger ved noen bilder og ønsker dere en flott tirsdag.

 

…… fikk juice/saft i et vinglass. Så det er ikke en drink…..

 

 

Vårfølelse i Stavanger

Hei dere.

I dag har vi hatt en fantastisk dag her i Stavanger distriktet. Det kom jo litt overraskende på meg siden jeg ikke hadde sett værvarslene, men jeg klager ikke når det går den veien.

Sol og blå himmel har preget hele dagen.

I morges bestemte jeg meg for en ting. Tross om jeg hadde en del gjøremål skulle jeg ut en tur. Og ut på tur ble det.

Ikke langt fra der jeg bor har vi en bro som går fra Hafrsfjord over til Tananger som ligger i Sola Kommune. Jeg har jo kjørt på brua utallige ganger, men aldri gått. Så det ble turen min i dag.

Rett over på Tananger siden er det et nytt stort utbyggerfelt, Jåsund, som begynner å ta skikkelig form. Det ligger nydelig til, helt ned til sjøen. Jeg tenkte at jeg skulle gå så langt det var mulig, ved sjøsiden. Det var ikke så langt jeg kom, men det ser ut som de har planene klare. Gravemaskiner og  en aning av en sti var å se, så jeg tror nok at dette blir veldig bra. Kanskje kan vi gå direkte til Sjøbadet i Tananger herfra om ikke så lenge?

Jeg legger ved noen bilder og ønsker dere en flott kveld.

 

Bildet er tatt fra Hafrsfjord siden. Her ser du Tananger brua og Jåsund feltet i bakgrunnen. Det er noe spesielt ved broer….. Jeg vet ikke hva men de er flotte.

 

Starten over broa:

På veien tilbake. Hafrsfjord i bakgrunnen:

 

Den gamle broa. Det var mulig å gå ned på stien her……

Dette er rester fra den første broa over sundet. Det var en steinbro med roterende brulegeme slik at seilbåter kunne slippe gjennom. Den ble åpent i 1925 og erstattet da fergeforbindelsen mellom Buseneset og Jåsund. Rester kan en se på begge sider av den nye broa som åpnet i 1967.

 

 

 

Dette er tatt fra broa:

 

Jåsund på Tananger siden. Dette har jeg sett fra veien og regnet med at de hadde kommet lenger enn de hadde på stien langs sjøen. Det som er gjort til nå ser veldig bra ut.:

 

 

Her stoppet stien. Det var ikke mer enn noen få hundre meter fra veien.

En positiv overraskelse

Hei fininger.

Her i Stavanger våknet jeg til sol og blå himmel. Jeg har nok ikke fulgt helt med på værvarselet siden jeg regnet med at det skulle være en grå dag i dag, slik som i går. Så en positiv overraskelse altså.

Jeg merker at det å ha ungdom i hus gjør at døgnrytmen kommer litt i ulage. Ikke det at jeg må være oppe til langt på natt, men når han er ute og springer klarer jeg ikke helt å legge meg før han er i hus. Dermed blir det ekstra sene kvelder, og litt senere morgener. Og jeg som elsker morgningen. Slik er det nå, og jeg velger det jo i grunnen helt selv. Litt ufrivillig lakenskrekk kan du si.

Når en våkner til en slik overraskelse så tenker jeg tur og at jeg må ut. Så det blir det nok i løpet av dagen. Hvor og med hvem det vet jeg ikke, men tur må det bli. Først skal jeg ha en liten treningsøkt for deretter lunsj med poden. Ja tenk han har tid til å spise lunsj med meg på en av byens restauranter. Det gledes.

Jeg er i grunnen bare innom for å ønske dere en flott dag. Håper den blir fin.

 

 

Legger ved et bilde jeg tok en annen solskinnsdag her i Stavanger. Bildet er tatt fra Gamle Stavanger og utover.

 

 

 

Jeg sluttet å drømme

For meg er det å ha en drøm, noe å strekke seg etter eller et mål, fjernt eller nært noe som gjør at jeg holder det gående i det daglige. Det gjør at dagene gir meg mening.

Selv om jeg er veldig obs på å leve nå, gir drømmene mine meg det lille ekstra til å fortsette.

Jeg vet ikke hva tid dette startet at jeg sluttet å drømme, jeg kan bare anta. Jeg tror det var rett før jul.

Dagene mine virket litt tyngre, og de daglige gjøremålene ga liksom ikke den normale gleden. Skal ikke si at jeg slet på noen måte, men ting var ikke like lette. Jeg hadde det godt med gode venner og familie, så det sto ikke på det.

Litt uti januar hadde jeg en samtale med en av mine nære venner. Det var her det kom frem. Ut av det blå kom kommentaren: Sølvi – du har sluttet å drømme.

Jeg var jo ikke enig, og bemerket det der og da. Men hun sto på sitt.

Denne kommentaren gjorde at jeg fikk noe å tenke på. Jeg tenkte frem og tilbake. Om jeg likte det eller ikke. Hun hadde rett. Drømmetankene kom, men ble avsluttet like brått som de dukket opp. Akkurat som om det ikke ga noe mening, kom ikke til å skje, jeg vet ikke hvordan det kan kan forklares. Jeg hadde bare ikke helt tro på drømmetankene mine.

Når oppdagelsen ble gjort gjorde det meg ufattelig trist.

Det som i grunnen holder meg oppe og gjør at utfordringer oppnås var nå helt borte. Hvordan kunne det skje og hvordan kunne jeg komme tilbake til drømmeland igjen. Ikke bare tilbake til drømmen, men også ha tro på de?

Jeg merket også at stille stunder i bilen, treningsøkter, turer, ja i grunnen der hvor jeg til daglig lot tankene flyte, drømmene forme seg, ideer ble laget,  hvor kreativiteten får fritt spillerom, ja disse øyeblikkene som jeg setter utrolig pris på, var nå byttet ut med tomme tanker. Disse stundene var kjedeligere og på en måte uutholdelig i istedenfor inspirerende og lærerike. Jeg var også mer rastløs enn jeg til vanlig er.

Så trist var bare fornavnet.

Jeg ville, og jeg måtte tilbake. Men jeg visste ikke hvordan.

I dag er jeg litt midt mellom. Litt tilbake, og litt ikke. Jeg har merket at treningsøkter og bilturer plutselig har blitt mer givende. Jeg glemmer meg ut og plutselig innser jeg at jeg er litt i mitt lille drømmeland. Og det, det gjør meg glad.

Så kanskje av å oppdage det, og å fokusere kan ha vært løsningen? Eller kanskje trengte jeg den lille “time outen”? Hvem vet….

 

Men jeg elsker å drømme meg bort…… og jeg trenger det…….