Hei dere.

Håper dere har hatt en flott dag. Våknet, tross litt forsovelse, til et nydelig vær. Sola var nok ikke kommet helt opp, men det er litt slik om dagene at en er spent. Blir det sol, og hva bringer dagen.

Ja det var med kaffekoppen godt plantet i fanget jeg satt og funderte på det.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når jeg ser at været kommer ikke til å skuffe, er det på med klær og ut på tur. Vel, sendte en melding for å spørre om noen ville være med og fikk svar, snakkes om ti minutter eller så. Herlig.

Og tur ble det, og været skuffet absolutt ikke. Målet var Hålandsvannet som lå badet i sol og med et teppe av frost rundt på både trær og marker. Ja det var idyll.

Jeg har gått og fundert på et tema noen dager, fra jeg skrev innlegget mitt om året som har gått. Hva setter jeg pris på når det kommer til mine venner. Alle har ulike roller i livet mitt, og ikke alle jeg forteller alt i detalj til. Men felles er at de alle får meg til å føle meg bra når jeg er med dem. På sine unike måter. Ikke med å løse problemene mine eller utfordringene mine, men at energien deres gir meg mot og pågangsmot. Håper jeg bidrar på samme måte for dem.

Legger med noen bilder av en morgentur her og håper dere liker de:

Hålandsvatnet er en innsjø i Stavanger og Randaberg kommuner i Rogaland fylke. Hålandsvatnet ligger i Madla i Stavanger og Goa/Leikvoll og Goa/Viste hageby grunnkretser i Randaberg. Vannet har et areal på 1,2 km².

Endelig fikk jeg og oppleve eller  klarte å finne Steinansiktet på Vigdel. Jeg har vært i området mange ganger før, men ikke klart å finne den.

Steinansiktet er en stein som ligner på en brysk mann, og det var målet vårt.

En kan ta utgangspunkt i flere plasser men vi valgte å parkere på Vigdelstranden. Dette er en strand som ligger litt sør for Sola stranden i Sola Kommune.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Stranden er liten med finkornet sand. Vi gikk sørover, delvis ved sjøen, nedbeitet kulturlandskap og i noen steinrøyser så var vi der. Det var blå merkinger og kommer til et skilt som sier at du er der. Da er det bare å lete i steinene. Steinen er ikke merket.

Landskapet her rundt minner meg litt om klippene en ser fra Irland.

Jeg legger ved noen bilder og håper dere liker de.

Som kan ses er jeg temmelig fornøyd når denne fyren dukker opp.

For å være helt ærlig overså vi Steinansiktet og suste nedover ura, nærmere bestemt klatrer oss nedover. Var litt overrasket da jeg har hørt dette skulle være en fin tur for barn og voksne.

Tross feilberegning var det interessant å gå nedover. Vi traff på – som vi fant ut etterpå, Den hvite presten som den kalles. Utenom denne hvite ligger den midt mellom mange sorte steiner og fjell. Den stiger opp og minner om marmor.

Den hvite Presten:

Videre nedover røysa får vi øye på denne karen, i større format enn Steinansiktet, men vi trodde jo det var denne:

Litt landskapsbilder fra turen vår.

Og ikke minst. Den herlige Vigdelstranden, og et varmt velkommen til 2021

På årets siste dag vil jeg kommer med noen få refleksjoner over året som har gått. Det har vært et følelsesladet år som har gitt meg mye på både godt og vondt.

Jeg har fått kjenne på redsel, ydmykhet, hjelpeløshet men og takknemlighet og glede. Jeg har “gått på hodet”  flere ganger inn i ukjent farvann, og jeg har tross av redsel kommet meg helskinnet gjennom.

Jeg har gått fra å være ansatt som jeg trodde var en sikker jobb, til å bli delvis permittert, til å si opp jobben og å stå i køen med andre til å søke nye jobber.

Tatt valg som jeg ikke trodde jeg skulle ta og ikke minst forlate en bransje  jeg elsker over alt på jord – Reiselivet.  Bare det i seg selv var vondt, sårt og uvirkelig.

Alt gjort for å overleve, men igjen på usikkert grunnlag.

Når dette er sagt så har jeg lært mye om meg selv dette året. Hva som er viktig for meg, hvor godt det er å hive seg på utfordringer og ikke minst hvor godt det er å senke skuldrene innimellom og ikke la livet gå i 100. Jeg har skolert meg, testet mine evner på arenaer som jeg ikke hadde drømt om og ikke minst jeg har fått så mange klemmer jeg bare ønsket i desember. Ene og alene for jeg tok sjansen på å bruke desember på å jobbe i en barnehage.

I all dette surret rundt meg og mitt, har jeg nok ikke vært den beste vennen i året som har gått. Men jeg har prøvd så godt jeg kunne. Takk alle dere som har holdt ut med meg. Jeg vet dere vet hvem dere er. Uten deres oppbakking, oppmuntring og tro på meg vet jeg ikke hvor jeg hadde endt. Så jeg er evig takknemlig. Jeg føler meg heldig.

Jeg vet at jeg ikke er alene om å hatt et slikt 2020, og det er mange andre som har hatt det, og har det verre enn meg. Men jeg er nok ydmyk til å si takk 2020. Tross motgang har jeg lært utrolig mye, men jeg håper ikke du kommer igjen.

Det nye året bringer nye spennende utfordringer for meg, og jeg er klar. Let`s Rock.

Og med dette ønsker jeg dere en flott Nyttår og et godt år som kommer. Året som Covic-19 forsvinner.

Takk igjen til alle som har heiet på meg.

Legger med et bilde jeg tok av Scandic Forum i Stavanger. Der det er hjerterom får en litt annen betydning i disse dager.

Her om dagen kom jeg på at jeg faktisk ikke hadde vært i Gamle Stavanger i julen. Det var uvant, så hva måtte til? Jo en liten luftetur og snuse inn inntrykk. Og ja, tross tiden består den herligste bydelen jeg vet om.

Normalt pleier jeg å få med meg Julemarked i Gamle Stavanger, men som dere vet alt har vært litt annerledes i år.

Inntrykk, kos og ja det er bare å nyte øyeblikket.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg legger ved noen bilder jeg og håper dere liker de.

En liten nysgjerrig pus:

En av de mange små og koselige butikkene:

Gamle Stavangers eldste hus i enden, Blindensol som ble oppført på 1700-tallet.

Historien om Gamle Stavanger:

Gamle Stavanger, eller Straen som området også kalles, er Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse. Det er den eldre bebyggelsen i skråningen vest av Vågen i Stavanger, som i dag omfattes av begrepet. I tall utgjør dette 173 vernede og restaurerte trehus som ble oppført på slutten av 1700- og i løpet av 1800-tallet. De fleste husene er hvitmalte, men byr på variasjon i størrelse, stil og utforming. Husene er plassert på tomtene slik husbyggerne og eierne syntes det passet best.

Kjøpmenn og redere holdt hus i Nedre og Øvre Strandgate i området nærmest Vågen og Torget. Utover mot 1840-årene ble tidligere jorder og åpne områder bebygget. Låver ble revet og erstattet av bolighus. På kort tid ble området utover i Øvre og Nedre Strandgate, Sømmegaten, Klausegaten og de andre gatene på Straen befolket av sjøfolk, håndverkere og arbeidere. En deling i samfunnslag viste seg også i utbyggingen av husmassen i Gamle Stavanger: Nærmest de rike kjøpmenn- og rederfamiliene innerst i Vågen bygget de mest velstående skippere, styrmenn og håndverkere. Deres hus var litt større enn matrosenes og håndverkernes, som bygget og bodde i mindre stuer lenger utover i gatene på Straen. Å si at de rikeste bodde innerst i vågen, og at dette i hovedsak var redere og kjøpmenn, og at rikdom og sosial status minket jo lenger vekk fra Vågen man beveget seg, er likevel en kraftig forenkling av bildet. Beboerne fordelte seg på et vell av yrker, det bodde velhavende skippere og styrmenn også langt utover på Straen. Strøket var også preget av småhandlere som brukte kjelleretasjen i huset som utsalgssted for varene sine.

På begynnelsen av 1800-tallet var det stort sett en familie per bolig i dette strøket. Etterhvert som større hus erstattet de eldre og mindre boligene, ble det vanligere at flere husholdninger bodde i samme hus. Utover fra 1840-årene ble etterspørselen etter husvære enorm. Det resulterte i at all mulig plass måtte nyttegjøres på en måte som ga flest mulig tak over hodet. I et enkelt hus kunne det bo opp mot 25 mennesker. I et hus på mellom 40 og 70 m² kunne det bo 4-5 familier. Da delte gjerne familiene på viktige fasiliteter som kjøkken.

Kilde: Wikipedia

Jeg har hatt en liten oppsummering her de siste dagene siden jeg har sett at jeg stadig får klikk på denne oppskriften på Sursteik til jul. Dette innlegget laget jeg i julen 2017, og det er min mors oppskrift for å nevne det.

I år har jeg hatt over 2800 klikk på denne oppskriften, og jeg håper jo at de som har klikket seg innom og har testet den ut er fornøyd og har kost seg masse med maten. Jeg måtte sjekke med Google også og der ligger jeg som nr. 5 når du søker på Sursteik. Litt imponerende synes jeg.

Så da deler jeg denne med dere igjen og håper dere liker den:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette er en gammel tradisjon her på Vestlandet, og den har nok litt forskjellige varianter i henhold til laken den legges i. Jeg bruker min mors oppskrift og der er det faktisk både øl og kulturmelk.

Fra gammelt av ble sursteik brukt til festmåltider, i dåp, konfirmasjon, bryllup og/eller til julemiddag. Å legge kjøttet i sur melk er en gammel konserveringsmåte for kjøtt og ga en variasjon til saltet og røkt kjøtt.

Jeg velger å dele oppskriften med dere, og jeg kan garantere at dere får en fantastisk mør og god oksestek.

Tidligere har jeg lagt kjøttet i en bolle i kjøleskapet, men denne gangen valgte jeg å bruke en brødpose. Det tar mindre plass i tillegg til at posen passet perfekt i den ene grønnsaks skuffen i kjøleskapet.

Vi skal være 14 personer til bords, dermed ble det to steker på meg. Men jeg fikk alt oppi posen. Det beregnes 200-300 gram pr. person. Gni steiken inn med salt og pepper.

Laken lages slik:

1 kartong med kulturmelk

2 øl (her bruker noen bayerøl, men jeg brukte vanlig øl)

1 dl sukker

1 dl eddik

1 stor rødløk i biter

4 laubærblader

ca. 15 pepperkorn

La det ligge i romtemperatur ca. en time for å få syrningsprosessen i gang. Deretter plasseres det i kjøleskap i 8-14 dager. Vend på posen daglig.

Når prosessen er ferdig tørker du av laken, krydrer den med salt og pepper og bruner den godt i smør i jerngryte eller panne.

Deretter pakkes steiken inn i folie. Hell kraften over. Plasseres nederst i ovnen ved 150 grader til termometeret viser rundt 68 grader.  For en stek på rundt 2 kilo vil det ta ca. 3 timer.

Ta ut steiken og la den hvile i 20 minutter før den skjæres i fine skiver.

Saus: Sil steikekraften over i en kasserolle og kok opp. Spe med fløte og la sausen koke til den tykner. Jevn med event. Maizena . Smak til med salt og pepper.

Tilbehør: Vi bruker kokte melne poteter, blomkål, gulrøtter, waldrofsalat, rosenkål, rødbeter og surkål. Men det er litt opp til hva du liker.

Ønsker du å gjøre mest mulig klart på forhånd kan du ferdigsteike og skjære opp, deretter varme opp i ovnen dagen du skal ha steiken. Da er det viktig at du varmer opp sammen med litt kraft eller smør slik at steiken ikke blir tørr.

Et underlig år er snart forbi, og det er mange der ute som kommer til å være som min fiktive Per. Banke på dører og prøve å komme inn på jobbmarkedet. Driver du liten eller stor virksomhet, kommer du nok til å merke det av de som ønsker å komme inn til nettopp deg og din bedrift.

Så hvordan tar du imot de som banker? Viser du de en kald skulder eller viser du hjertevarme og forståelse?

Det er forståelig at ikke alle kan få jobb hos deg, men visste du hvor god markedsføring det er å behandle disse som banker på med respekt?

Før sommeren i år Hadde jeg en opplevelse med min sønn og tre av hans kompiser. De var alle rett under 18 og klare for sommerens jobbing. Vel, de som hadde fått seg jobb da. Felles for de alle var at de hadde banket på, sendt søknader og til og med levert søknader personlig. Skikkelig stått på alle mann.  Men det var et fåtall som hadde svart, og svara kunne telles på en hånd.

Alle er oppegående gutter som jeg tipper kommer til å nå langt, men hva har de med i bagasjen fra jobbsøking? At det ikke er normalt å få svar. Er ikke det skremmende synes du? Kan det være deg og din bedrift som har glemt å svare noen av disse? Og hvor mange har dere ikke svart?

Jeg spurte hva dette gjorde med dem? Og de svarte som ungdommer flest. Det går fint. Men de hadde gitt opp. De fikk jo ikke jobb likevel.

Vel, nysgjerrig som jeg var så måtte jeg spørre ytterligere. Og her må dere få med dere svaret dere som ikke svarer disse jobbsøkerne. Jeg spurte om de kom til å benytte seg av disse bedriftene fremover? Gå i butikkene? Gjøre handel med de på en eller annen måte. Og svaret var enstemmig. NEI. Finnes det andre alternativer kom de heller til å benytte seg av disse, selv om det kostet mer.

Gjerne Per ikke betyr så mye for dere nå, men han kommer nok til å ha dette i bagasjen resten av livet. Kanskje han sitter på andre siden av forhandlingsbordet en gang dere virkelig ønsker ham som kunde. Tror du at dere har gode kort på hånden da? Eller hvor mange tror du Per kjenner som han forteller om sine opplevelser til, venner, familie og bekjente.

Så kjære dere som ansetter, tenk litt på dette når dere viser de som søker en kald skulder og ikke svarer. For jeg antar at uansett hvor mye markedsføringskroner dere bruker for å få Per til å komme som kunde skal det mye til for at han viser dere interesse. Kun for at dere ikke viste hjertevarme og behandlet ham med respekt når han trengte det.

Jeg må bemerke at det er mange som svarer, men det er en oppfordring til de som ikke gjør det. Om svaret er et avslag er det bedre enn taushet.

Drømmer du som meg om sand mellom tærne, skue et nytt land eller rett og slett fly til ukjente plasser i eget land?

Da passer det jo utmerket at Widerøe kommer med en konkurranse som kun krever noen enkle svar. De ønsker å vite planene dine for i sommer, om du tror vi er til normalen og dine tanker rundt det å reise. Temmelig enkelt  å svare på. Som belønning blir du med i konkurransen om å vinne billetter.

Fristende – ikke sant?

Så hvis du ble like fristet som meg – klikk deg inn her , fortell og drøm i vei – og vips er du med. kanskje blir du vinneren?

Lykke til.

Hei og god morgen dere.

I går ble en skikkelig innedag. Regnet trommet på ruten hele dagen, og tross om vi hadde avtalt en tur ble den utsatt og utsatt, helt til det ble opphold.

Så hvem tok ikke på seg tur klærne og trasket i vei i mørket. Det var oss. Ikke den lengste turen, men friskt og godt var det. Jeg legger ved noen bilder fra Mosvannet turen vår og ønsker dere en fantastisk mandag.

Ullandhaugstårnet som lyser med julelys i det fjerne. Frem til i år 2001 ble tårnet aldri pyntet til jul. Da tok en 5 års gammel jente affære. Hun skrev et brev til ordføreren i Stavanger som igjen kontaktet Telenor  som tårnet drives av. Hun synes at det burde pyntes opp med lys og helst stjerne i toppen til jul. Slik ble det…… Siden 2001 lyser tårnet opp, og kan ses flere plasser i Stavanger.

Et fint par som koser seg i kveldstimene. De var mer opptatt av seg og sitt enn å bli tatt bilde av og stille seg fint opp.

Mosvatnet er en innsjø  i Stavanger kommune. Det er Stavangers 3 største innsjø. Det er 3,5 meter på det dypeste, og ligger 37 meter over havet.

Mosvatnet var byens drikkevannskilde fra 1863 til 1931.

Mosvatnet er det suverent mest brukte friluftsområdet i Stavanger. Utvalgstellingene som ble foretatt i 1995 viste at anslagsvis 560 000 personer brukte turstien rundt Mosvatnet. Voksne turgåere var de ivrigste brukerne. Syklister og joggere utgjorde også en stor brukergruppe. Stien rundt vatnet (korteste vei) er kontrollmålt til 3070 m.

Vannet og området rundt har et rikt fugleliv. Stokkand, toppand, hettemåke, knoppsvane og sothøne hekker her. I bøkeskogen finnes blant annet bokfink, gråtrost, rødvingetrost, løvsanger, kjøttmeis og rødstrupe. Området er derfor beskrevet som et eldorado for ornitologer.

Ja da var julen over for denne gang, eller vi er vel i romjulen nå så noen dager er nok igjen. Håper dere alle har hatt det fint med godt selskap, god mat og forhåpentligvis en Corona fri jul.

I disse dager ruller de første Covid-19 vaksinene ut, og forhåpentligvis gjør dette at vi kan se lysere på det nye året som banker på døren. Men med disse vaksinene leste jeg her på Dagbladet at en bør være obs på falske vaksiner som er og kommer nok til å florere på nettet. Er det mulig tenkte jeg, men det er nok det.

Så folkens, tross hvor flott det høres ut så ikke tenk på raske løsninger når det kommer til vaksinene. Er det for godt til å være sant, så er det nok det. Vent heller på din tur i køen, om den enn høres eller føles uendelig lang.

Disse vaksinene som er falske er muligens ikke noe nytte i og kan inneholde stoffer som enten ikke hjelper eller er farlige. Refererer her til tidligere falske medikamenter som har florert den siste tiden og som har vært oppe i media.

En liten men viktig oppfordring fra meg på slutten av julen.

Ha en flott søndag og romjul.

Miljødepartementet tildelte både Preikestolen og Kjerag som ligger i Lysefjorden tittelen som en av Norges Nasjonale Turstiene i november. Dette er en populær tittel å ha med seg og bevitner at de har stor attraksjonskraft, bærekraftig, svært mange besøkende og en stor andel av internasjonale gjester.

Kombinasjon med at stiene skal tåle det høye besøkstallet skal det og legge til rette for bred lokal verdiskapning og utvikling av lokalsamfunnet. Den høye ferdselen skal dermed ikke forringe kvaliteten eller sikkerheten på stedene.

Det som også er en glede er at disse nasjonale turstiene også får en tilskuddsordning som skal gå til å forberede naturperlene og ivareta sikkerheten med innkjøp av redningsutstyr, fjellvakt tjenester og lignende.

Så jeg  vil gratulere begge naturperlene. Det er vel fortjent.

Vil du lese mer gå gjerne inn på siden til Miljødirektoratet HER.

Jeg har tidligere hatt innlegg om Preikestolen og Kjerag. Besøk de gjerne.

Preikestolen er et kjent populært internasjonalt reisemål og har over 300 000 besøkende hvert år. Det er en 8 km lang tur tur/retur, men den har noen bratte partier.

Kjerag er mer krevende, en tur på 11 kilometer tur – retur med en stigning på 780 meter.