Hei og god morgen dere. Vel blåst 1. søndag i advent og jeg håper dere har en fin mandag. Adventstid, hjemmekos og ikke minst julestemning.
Her i Stavanger i dag er det temmelig så grått, men vi har jo blitt vant til et slik vær etter hvert rundt juletiden. Må nevne at jeg husker at vi hadde snø når jeg vokste opp, men om husken er rett, det tør jeg ikke påstå.
I år har jeg faktisk skaffet meg en kort reist adventsstake. Vel, selve staken har jeg hatt noen år, men pynten den er hentet fra Randaberg da jeg og ei venninne var på “nøst” i skogen. Granbar og kongler. Konglene tørket jeg i ovnen på omlag 100 grader til de var tørre og fine og hadde åpnet seg.
Ideen om tørka appelsin, pluss fremgangsmåte fikk jeg av henne, så det måtte jeg prøve. Måtte se om det funket, og det gjorde det jammen meg. Må si at etter en runde med appelsin bitene i ovnen, på et bakepapir i ca. 100 grader, luktet hele huset jul. Så det kan anbefales. Ønsker du mindre biter kan også mandarin brukes, jeg testet og det går helt fint.
Må si at appelsinene og kanel stengene er kjøpt på den lokale butikken, litt kortreist det og.
Så hva synes dere?
På turen gikk vi fra Viste Stranden og utover helt til Vistnes fyret. Det blåste litt, men det var fint med solgløtt innimellom. Etter sankingen, gikk vi til Vistnestunet som hadde juleverksted. Vi var så heldig å få en kopp kaffe før vi gikk tilbake. Legger ved noen bilder og håper du liker de.
Vistnestunet – er en flott bevart gardsanlegg som er fra siste del av 1800-tallet. Jeg har et innlegg om garden som du kan se her med historie og mange flotte bilder.
På søndag var vi på en herlig tur på Randaberg. Jeg er som sagt oppvokst her og har bodd her og år som voksen, men når jeg har en venninne som drar meg med på plasser jeg aldri har gått før, er det spennende. Så i går gikk turen fra Randaberg sentrum via Todnem og ned til Ryggstranden, på en sti ved sjøen og tilbake til Randaberg sentrum via Ryggveien. Turen antar jeg er omkring 8 kilometer.
Og som den vante turgjengeren hun er hadde hun sjekket været, og dette var den beste tiden på dagen. Om morgenen. Fantastisk å gå, høre kirkeklokkene ringe søndagen inn og vel, det var en ren idyll. Til og med solen tittet frem.
Og jeg som er litt redd for å fryse hadde jo kledd meg i ull fra topp til tå. Det ble temmelig varmt etter hvert, tross november.
Jeg legger med noen bilder og håper dere liker de.
Rett forbi Ryggstranden. Natur, utbyggelse med byggegjerde og Oljeplattform i bakgrunnen. Morsom kontrast.
Fra en grå morgen – da er det herlig når solen titter frem. Her på Todnem.
Ryggstranden med småbåthavn. Her har de bygget en del hus og leiligheter de siste årene.
Og denne flotte var et vakkert syn i sjø kanten, eller i sjøen
og en rast..
Og før vi avsluttet turen traff vi på denne kjekke som vi måtte hilse litt på.
Randaberg Kommune ligger Norges minste fastlandskommune og ligger som Jærens nordre spiss. Kommunen har Stavangr som nærmeste nabo, men grenser også til Sola kommune, Rennesøy kommune og Kvitsøy kommune. Ellers ligger kommunen mot Nordsjøen og Boknafjorden. I 1922 ble Randaberg utskilt fra Hetland som egen kommune.
Jeg må si at å få gave i posten, det er digg det. Så her om dagen kom det en konvolutt, og selv om jeg i grunnen visste om den og hva det var, er det som julaften.
For noen dager siden, vel kanskje en uke eller to, var jeg med i en konkurranse hos Frodith – dette innlegget her. Og jeg vant. Så det var gaven som kom.
Og når jeg pakket ut kom dette fargerike nettet. Er det ikke fint vel, så Frodith og så meg. Så nå skal jeg fyke rundt og handle, og siden det er stort får jeg plass til mye her.
Så igjen Frodith. Tusen takk. Dette kommer til å bli brukt. Og lurer du på hvem denne fargerike herlige damen Frodith er så anbefaler jeg deg til å gå inn på bloggen hennes HER.
Jeg kom over et fint sitat i dag, og har fundert på det kraftfulle ordet lykke. Hva er det og hva tid var jeg lykkelig sist. Var det av lang varighet eller et kort øyeblikk. Og jeg må erindre at det er de små øyeblikkene som jeg kjenner lykke. De små magiske hverdagsgledene. Et fint ord, følelsen av tilhørighet og det å føle seg verdt noe er noe som jeg føler på daglig og som gjør at livet er verdt å leve. Så jeg deler disse fine ordene med dere og håper dere har en fin lørdag.
Hvis du har sett vinterens første store snøfall gjennom et barns øyne, da vet du hva lykke er.
I går hadde jeg endelig en titt i butikken Mette Hagen i Sola Sentrum. Tross om de nå har vært noen år her, har jeg bare tenkt at jeg skal innom. Men av og til blir det med tanken.
Mette Hagen er en spennende butikk som startet i Randaberg Sentrum for ca. 15 år siden. De startet da en livsstil butikk for oss kvinner. Klær, sko, tilbehør og i grunnen alt det en dame kan ønske seg. I tillegg har de alltid klart å lage en veldig god stemning i butikkene med en god atmosfære slik at du føler deg vel og godt ivaretatt når du trør inn dørene.
I dag finner du butikkene i Sola Sentrum og en nylig åpnet butikk på Amfi Madla. I tillegg har de en nettbutikk som du kan besøke HER.
Utvalget i butikken er klær, sko, vesker, tilbehør og det siste tilskuddet er interiør. Så her er noe for enhver . Har du ikke vært innom, er det verdt turen. Hyggelig betjening og utrolig flott utvalg som gjør at kortet kan gå litt varmt.
Når jeg gikk og kikket i reolene var det et spesielt stativ som tok min oppmerksomhet. På en plakat sto det: Second hand til gode priser. På hele dette stativet eller reolen var det klær som de ansatte har brukt i butikken som de solgte. Genialt, og en fin gest til kundene.
Kanskje flere butikker har dette, men jeg har ikke sett det før.
Jeg legger ved noen bilder jeg av butikkene både i Sola og på Amfi. Håper du liker de og jeg regner med at du er hjertelig velkommen hos de blide damene hvis du tar turen innom.
Mette Hagen er opptatt av bærekraft, men ikke bare som en tankegang men også når det kommer til adferd. Det er viktig å tenke kvalitet ovenfor kvantitet.
Her er stativet med Second Hand som jeg nevnte over:
Dette er ikke et reklameinnlegg – bare en observasjon og et besøk.
Når julen står for døren og tankene har begynt å spinne i år igjen på valg av julegaver til dine kjære, tenk litt på tiden vi er inne i. Små aktører, både butikker, restauranter og opplevelses segmentet lokalt har tøffe tider. For å bevare disse, hvorfor ikke benytte din julepresang kvote her?
En opplevelse, en god stund med god mat og drikke eller hva med en av de lokale butikkene? Jeg tipper du har et lite utvalg der du bor. Hvor trist er det ikke at disse forsvinner når vi er ute av denne pandemien?
Er du en bedriftseier og funderer på om det skal være julebord i år eller julepresanger til de ansatte? Hva med å gi ut gavekort til en utvalgt spiseplass eller en lokal bedrift. De ansatte får en hyggelig gest og en støtter lokalsamfunnet. To fluer i et smekk.
Så folkens, tenk lokalt i disse tider, slik at vi klarer å bevare mest mulig av de små og unike aktørene. Husk at sammen er vi sterke, og vi kommer ut av tunellen – en gang.
Hei og god morgen. Ja nå er det snart avgjort hvem kommer til å regjere “over there” . Sitte på tronen i 4 år og få stor innvirkning på USA og hele verden for øvrig.
Hvem jeg håper, skal jeg ikke gå så mye inn på nå, men når jeg ser bilde av de to tenker jeg i første øyekast, er det mulig? En av disse? Og har ikke USA noe bedre alternativ enn dette?
Jeg må ærlig innrømme at jeg har mistet litt tråden i hva de står for, tross om jeg var temmelig hekta på han ene for litt mindre enn 4 år siden. Det kan du lese om HER.
Men om de ikke ser slik ut skal jeg love deg at disse to de kan lage liv og røre rundt seg. Det er sikkert og visst.
Så folkens. Jeg lukker øyne og ører og håper den beste vinner. Og så håper jeg at vinneren tar seg ansvaret bevisst og får verden til å bli en bedre plass å være for absolutt alle.
Bildet er tatt av meg – men på skjermen vg på nett.
Har dere det fint og er dere klar for årets skumleste dag?
Her i huset blir det nok null feiring og ingen godteri innkjøp til de som kanskje kommer på besøk. Og vet dere, tross om jeg liker de skumle søte som pleier å dukke opp på denne dagen hvert år, så håper jeg ikke det kommer noen i år. Trist og litt vemodig å tenke slik, men jeg håper at folk og foreldre tar hensyn og ikke bare må for at de føler det er en allemannsrett.
Inviter venner, kle dere ut og lag noe skummel og spennende mat, det er mitt råd.
Jeg ser at Folkehelseinstituttet kommer med anbefalinger som du kan lese HER må jeg innrømme at jeg synes at en bør la være å gå.
Ønsker dere en fin og skummel dag. Ta hensyn, oppfør dere fint og vær så skummel som bare du kan.
Nå når helgen igjen står for døren, og helgekosen banker på tenkte jeg at jeg vil dele en link til en artikkel med dere. Den omhandler Corona og en uteglemt gruppe som får liten fokus når samfunnet lukkes ned.
Artikkelen er skrevet av Tom Hugo Hermansen og kan leses HER,
Som Tom omtaler er det noen som har mistet sitt fotfeste, sin identitet og sitt sosiale liv. For de fleste av oss går det greit, men ikke for alle. Noen har mistet seg selv og de har mistet håp.
Så folkens, jeg ber dere å ta dere tid litt innimellom og la tankene fare. Har dere noen som dette kan gjelde for i nærmest familie, vennekrets eller bekjente? For jeg er sikker på at du tenker som meg. Vi har ingen å miste.
Tross tiden vi er inne i er det ingen som kan ta fra oss drømmene, er det? Er du som meg og drømmer om den tiden vi kunne hoppe på et fly som tok oss de herligste plasser? En svunnet tid for øyeblikket, men vi er der snart igjen håper jeg.
For omlag tre år siden hadde jeg en fantastisk tur til Santorini og ønsker å dele tips og litt mimring med dere. Håper dere liker det og at det frister slik at det blir med på listen over plasser å besøke når den tid kommer.
Kanskje mimrer du med meg for du har allerede vært der? Hvis ikke kan jeg virkelig anbefale Santorini.
Denne turen reiste jeg på egenhånd, og det ga virkelig mersmak. Oppholdet varte litt over en uke og jeg opplevde en masse Når en reiser slik alene har en to valg. Være med på en del utflukter og utforske øya, eller ha noen rolige dager og bare slappe av. Jeg valgte det første.
Jeg bestilte fly og hoteller hver for seg. Hotellene jeg valgte ble litt tilfeldig, og jeg valgte å bytte plass. 4 dager først i Perissa etter anbefalinger fra ei venninne, deretter 4 dager på et hotell i Firostefani som ligger 5-10 min. gåtur fra Fira hovedbyen. Jeg var veldig heldig med begge hotellene, og fikk oppleve gresk gjestfrihet på det første hotellet, samt litt luksus på det andre hotellet. Hver hadde sin sjarm.
Reiser en alene er det noen utfordringer fant jeg ut. Det å få tatt bilde av seg selv i idyllen må enten gjøres på selfies, med selfiestang eller rett og slett spør tilfeldige om de kan ta et bilde av deg. De fleste er jo villige til det. Her fikk jeg ei herlig fransk dame til å ta et bilde av meg. Hun kunne ikke engelsk, men med peking fikk vi det til.
Er du litt usikker på hvor du skal bo på Santorini, kan du lese under her hvor jeg har en liten oppsummering av plassene. Søker en på hotell får en opp tusener av forslag, og det er ikke så lett å vite hva en skal velge. Bildene kan være fine, men som regel får en ikke helt riktig forståelse på hvordan de er plassert. Det er også litt viktig å tenke på hva type ferie en reiser på. Skal det være rolig, litt mer liv, sentralt, nære strand, være basseng på hotellet og selvfølgelig standard. Du finner alt det nevnte i jungelen, men dog litt vanskelig.
Perissa:
Jeg velger å kalle “byen” en søvnig badeby. Flott lavastrand, hvor det er veldig fint for barnefamilier. En kan få hoteller rett over “veien” for stranden i alle standarder. Stranden er over 10 km. lang, og er utstyrt med det meste. På kveldene stenger de av gaten for trafikk slik at det blir behagelig støynivå og rolig atmosfære. En har i grunnen det en trenger av restauranter, barer og butikker, men ønsker en tur til hovedbyen Fira går bussene direkte inn hvert 15 min. Turen tar om lag 15-20 min. Prisnivået er lavere her enn de fleste steder på øya.
Plasseringen av hotellet jeg bodde på i Perissa. Det heter Ostria Studio Apartments. Kan anbefales, men det har ikke basseng.
Kamari:
Litt lik Perissa, men mer liv og støy. Stranden er litt større rulle stein, som kan gjøre det litt vanskeligere for både barn og voksne å gå ut i vannet. “Byen” har også en direkte bussrute til hovedbyen Fira hvert 10-15 min, og det tar ca. 15-20 min. Prisnivået er hakket over Perissa.
Kamari
Fira (hovedbyen på øya):
Ønsker du å bo nær der det skjer, liv og røre er dette plassen. Trange smug og utallige butikker, restauranter, barer – egentlig det du trenger. Du finner hoteller i alle prisklasser. Byen ligger ikke nær strand som de to over, men en har direkte bussruter til en rekke muligheter. Prisnivået er høyere enn de to over.
Firostefani (landsby 5-10 min gåtur langs klippene fra hovedbyen Fira)
Fantastisk utsikt over øya da en bor på klippene. En ser Oia i nord, øyene som tilhører Santorini samt helt til den andre siden av øya til Mesa Pigadia. En får også med seg solnedgangen, så det er en del turister som går i gatene her, tross om det er en rolig plass. Prisnivået er høyere en Fira.
bildet er tatt en litt skoddet dag når jeg satt og spiste frokost. Fantastisk utsikt. Jeg kom over et supertilbud på hotels.com og betalte rundt 1000 kr. natten mot 7-8000 som er normalt. Hotellet heter Vallas Villas & Apartment
Imerovigli
Går en forbi Firostefani kommer en til denne landsbyen. Her er det luksus, og hotellene klynger seg til klippekanten og ligger ca. 20 min. spasertur fra hovedbyen Fira.
Oia
Byen som ligger på nordspissen av øya. Denne byen er berømt for sine praktfulle solnedganger. En flott og idyllisk by, med trange gater og smau. Byen ligger ikke direkte ved strender, men det er ikke lange avstander her på øya. Prisnivået er høyt.
Det finnes selvfølgelig flere plasser å bo, da hotellene ligger over alt. I små landsbyer, små havnebyer, på en av de mange klippene med fantastiske utsikter eller veldig “landlig” med kun noen få hoteller i klynger. Valget er stort, men jeg håper at oversikten over er en grei pekepinn på de mest vanlige plassene.
Bor du på Kamari, Perissa eller i Oia anbefaler jeg virkelig at du tar en liten runde med disse toga. jeg kaller de “Thomas toga”, men de heter Santorini Train Tour. Disse støter du garantert på, og en betaler en sum, og kan hoppe av og på hele dagen. Hvor som helst. Jeg tok dette toget i Perissa, og det tok meg til Havnebyen Vilchada som var endestasjonen. Fra her har du mulighet til å nå flotte strender til fots.
I Kamari har de tre ruter. Disse går til Monolithos, Episkopi Gonias og Ancient Thira.
I Oia tar toget deg til strendene Paradisos, Baksedes og Kolumpos.
Når en reiser en uke er det begrenset hva en kan få med seg. Noen synes det bare er greit å slappe av med basseng og strand, for deretter få seg en god middag på kveldingen.
Ønsker du å se litt av øya, har jeg noen anbefalinger. Jeg valgte en dag å ta en båttur til øyene som tilhører Santorini, bading i “Hot Springs” for deretter ankre opp ved Amoudi Bay som ligger ved fotenden av Oia, gå opp trappene (her har du mulighet til å ta esler opp) og avslutte dagen med solnedgangen i byen. Dette var et opplegg som Kamari Tours arrangerte og de hadde flotte båter som kunne ta opp til 300 personer, gode guider som kunne flere språk og busser som kom og hentet og bragte deg til plassen du bodde etterpå. Turen kostet 35 euro pr. stk.
Denne turen kan også gjøres på mindre båter eller at du leier en båt.
Red og White Beach er også verdt å få med seg. Det er disse to strendene de reklamerer for, men det finnes en de kaller Black Beach også.Den første har du mulighet til å gå til, mens White og Black når du kun med båt. Denne båten kan også ta deg til Red Beach. Den siste stranden som de kaller Black Beach og som er endestoppet var veldig fin, og her tilbragte jeg noen timer. Vannet var krystallklart, og det var litt bølger. Stranden var alla rulle stein og veldig behagelig.
Det arrangeres en del båtturer i alle prisklasser ut til disse strendene. Da ankrer de opp utfor stranden og kanskje en tur innom Hot Springs på vei bort eller tilbake. Båtturene får du i alle prisklasser, det er opp til deg hva du ønsker å betale.
Jeg valgte å ta buss fra Fira, hovedbyen. Bussen stoppet helt ved kaien, så det var ikke lange biten igjen. Ved Akrotiri ligger det også et velkjent forhistorisk museum som er verdt et besøk. Jeg valgte ikke å ta turen innom, men de sa at å gå gjennom her tok cirka en time, og var veldig interessant.
Vinsmaking på Santo Wines:
Hotelleieren på Ostria i Perissa tok meg med en dag for å vise meg Santo Wines. Vi hadde ikke vinsmaking, da vi hadde litt liten tid. Vi tok en sen lunsj, og jeg fikk smake på hvitvinen som kelneren anbefalte.
Denne attraksjonen ligger helt på toppen, der en kjører ned til havnen for å ta båtene ut til Hellas videre øyverdenen. Altså Athinios Port. En fantastisk utsikt, og her arrangeres mange brylluper.
Litt generell informasjon:
En har utallige muligheter når en skal ta seg rundt på øya. En kan ta båtturer, leie bil, leie andre motorkjøretøyer, leie sjåfør, kjøre taxi eller ta buss. Jeg synes det er litt sjarm med å ta bussen, tross om det til tider kan være trangt om plassen. Det koster lite, og går veldig raskt.
Jeg var der fra 22.juni til 29.juni. Det var mange turister, men ikke så fullt som det pleier å være i juli og august. På denne tiden er det litt billigere. Prisene skrus opp fra slutten av juni og ut august.
Jeg traff ikke på så mange fra Skandinavia. Det er overtall av kinesere og disse kommer gjerne i store grupper. Ellers var det mange engelskmenn, fra USA og Australia.
Det virket som flere av de som jobbet her nede egentlig kom fra Aten. På grunn av mangel på jobb, jobbet de her i sesongen og reiste hjem de få månedene november – mars. Derfor var det ikke alltid de kunne så mye om øya.
Grekerne er et varmt folkeslag med temperament. Kommer du over en diskusjon de imellom, kan det gå høylytt for seg. De viker ikke og holder på sitt. Skulle ønske innimellom at jeg kunne språket. De er normalt blide og imøtekommende, men kan virke litt avvisende innimellom. Jeg fant ut at dette var når de ikke helt forsto, siden det ikke er alle som er så flinke i engelsk.
Rundt i hovedbyen Fira og på vei ned fra Firostefani traff en på en del tiggere som satt på veien. Noen med barn, andre alene. Jeg fikk fortalt at dette ikke var grekere men personer fra andre land som Romania osv. Litt av det samme som vi har i våre storbyer her i Norge.
På utsiktsplasser kan en se begge ender av øya. Det ser ut som avstandene er små, noe som de er i luftlinje. Skal en kjøre eller gå tar det lenger tid da en kjører en del opp og ned. På grunn av dette kan en bli litt forvirret over avstander og hvor ting er plassert. Veldig lurt å få med seg karta som de leverer ut overalt.
Når du er ute og spiser, anbefaler jeg deg virkelig til å spise som en greker. Mange småretter. Det er fantastisk, og alle de ulike smakene passer som regel godt sammen. I hovedgatene ligger det tavernaer på rekke og rad. Har du mulighet til å gå litt utenom, spise på små tavernaer i de små landsbyene, da får du kanskje husets spesialiteter, og det lille ekstra. Råvarene her kan også være dyrket i landsbyen.
Jeg glemte jo nesten å nevne de nydelige solnedgangene og oppgangene. Spør en greker, og du får eksakt tid, nærmest på sekundet hva tid hendelsen skjer. Anbefaler å være klar med kamera, eller bare nyt magien.
Jeg håper dere likte min lille oversikt, tross om det er sikkert mye informasjon jeg har utelatt. Jeg har ikke lagt ved noe historie, men dere er velkommen til å spør hvis det er noe dere lurer på.
Skal dere til Hellas og en av øyene anbefaler jeg varmt Santorini.
